AA
4Hasle Løchen

Hasle Løchen30. september 2016Legg igjen en kommentar

Livgivende resignasjon – felleskapets betydning i å gi livet en ny retning

Jeg har møtt en del mennesker i ulike sammenhenger, som har vist meg at livet er et krevende prosjekt hvor det meste ikke læres på friundervisningen, men i selve livet. Mennesker som har vist mot til å erkjenne at livet har stoppet opp eller gått i stå, og som våger å be om hjelp og støtte i håp om å gi livet en ny retning. Det står det respekt av!

 

Selvhjelpsbevegelsen Anonyme Alkoholikere

En selvhjelpsbevegelse som aldri slutter å imponere meg er Anonyme Alkoholikere (AA). Et felleskapstilbud til mennesker som sliter med rusavhengighet og hvor selverkjennelsen er et vesentlig premiss for å tilkjempe seg et verdig liv. Rusfrihet oppnås bl.a. ved å dele erfaringer, styrke og håp under mottoet «vi kan, der jeg ikke kunne». I erkjennelsen av at en ikke makter å mestre livet uten rus, søker en sammen med likesinnede som har erfart at det er i overgivelsen – ved å «slippe kontrollen», at en faktisk kan gjenvinne den. Siddhartha skal ha uttrykt noe av det samme på følgende måte: «den ytterste form for kontroll er overgivelse». Når en prøver å kontrollere det en er maktesløs overfor, mister en også kontrollen over det en tidligere kunne kontrollere. Den jeg var ruset seg og den jeg var vil ruse seg igjen.

Veien ut av dette dilemmaet er ikke innsikt, men en erkjennelse av at hybris må vike for ydmykhet. Denne forandringen blir en ny måte å forandre seg på. Avhengighetslidelsen ligger først og fremst på et emosjonelt plan, der en forveksler intimitet med intensitet, og tror det er intimitet. Dette er en illusjon.

 

AA`s grunnlegger

Bill Wilson, AA`s grunnlegger, befinner seg i Akron, hvor han skal gjøre noen aksjespekulasjoner. Han har fått jobben tilbake etter utallige rehabiliteringsforsøk. Han har nå vært rusfri en tid og håper at han endelig kan gi sin kone, Lois, et helt annet liv etter mange slitsomme år. Aksjespekulasjonene mislykkes og Bill vandrer hvileløst omkring i foajeen og hører lystig latter og klirring i glass inne fra baren. Han kjenner et sterkt sug til å drikke og får panikk. Intuitivt skjønner Bill W. at den eneste redningen i denne kritiske situasjonen er en samtale med en annen alkoholiker. Han stormer til telefonen hvor han tidligere har sett at det er en liste over byens prester. Etter ni avslag får han napp og blir satt i forbindelse med Henrietta Seiberling. Henrietta har fått vite at Dr. Bob, som er kirurg og en nær venn av familien, har levd med et alvorlig alkoholproblem i hemmelighet over mange år.

 

Bill møter Bob

Bill W. treffer dr. Bob hjemme hos Henrietta, neste dag. Dr. Bob rister i hele kroppen og forteller allerede i døren at han kan avsette 15 minutter. Dr. Bob sier at han har fått all verdens hjelp av de beste terapeuter og at han heller ikke tror Bill W. kan hjelpe han. Bill ser på han og sier at han ikke er der for å hjelpe noen andre enn seg selv. Bill forteller da sin egen historie med fornedring, maktesløshet og hvordan han hadde fått hjelp når han selv, og de fleste rundt han, hadde mistet håpet. For første gang i sitt liv kjenner Dr.Bob  at det finnes noen som vet – både fakta om alkoholisme og hvordan det føles. Denne ukjente mannen fra New York hadde vært der, i skammens og dødsskyggens land. Tomas Tranströmer beskriver noe av dette når han sier: Det finns mitt i skogen en oväntad glänta som bara kan hittas av den som gått vilse» Og her starter en helt ny historie. Denne dagen i 1935 regnes som startpunktet for AA- bevegelsen . Hverken Bill eller Bob drakk etter denne dagen. Når en rusavhengig snakker med en annen rusavhengig, da oppstår det en identifikasjon som ikke kan erstattes av noen annen kompetanse. I følge Wikepedia eksisterer det i dag over 100.000 AA-grupper spredt verden over.

 

Vi er avhengige av mening

Den eksistensielle dimensjonen er viktig i denne sammenhengen. Rusavhengigheten er både kompulsiv og eksistensiell. Vi er alle avhengig av mening. Det er arts-typisk for mennesket, ifølge Einar Øverenget. Rus kan fungere som en meningserstatter, men da blir det ofte som å besvare ens åndelige rop ved å gå til feil adresse. Ingeborg Refling Hagen har sagt følgende: «materielle verdier er alt som det blir mindre av ved å dele. Åndelige verdier er det det blir mer av ved å dele (vennskap, felleskap, ømhet, kjærlighet, humor, glede, håp etc)».

 

Livsassistanse

Noen og enhver har vel i noen grad opplevd at livet er blitt et nummer for stort i en gitt sammenheng. Da er det viktig å ha en eller flere som kan støtte og utfordre en. Noen som kan gi livsassistanse i en vanskelig situasjon.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
venn som drikker for mye
13Hans Ole Berg

Hans Ole Berg25. september 2016Legg igjen en kommentar

Hva kan jeg egentlig si, når det er en venn i min egen omgangskrets som drikker for mye?

Det er ikke snakk om alkoholproblemer. Det handler om at han drikker godt over hva vi kan kalle grensen for å drikke på rødt i henhold til de vanlige anbefalinger.  Når jeg kan uttale meg om forbruket hans så er det ut ifra hans egen beskrivelse, hva hans familie forteller, og hva jeg selv observerer når vi er sammen i selskapelig sammenheng. Men han er alltid snill og grei, og selv om han har drukket en del så er han bare hyggelig i selskaper. Han er en kjernekar, og han er alltid forsiktig med ikke å drikke for sent på kvelden hvis han skal på jobb eller kjøre bil dagen etter.  Ingen i familien har egentlig noe å utsette på ham – kun at de synes han drikker mye, og det sier de så ofte at han nok blir lei av å høre det!  Det er som at ved å innrømme at det blir for mye, så kan forbruket bare fortsette – det er bare «hyggelig» sosial drikking så da er det greit. Ikke drikking i smug.

Som Akan-rådgiver er jeg vant til å anbefale telling av alkoholenheter, minst tre hvite dager i uken, samt å holde seg til «lykkepromille» når man drikker alkohol.  Likevel blir det litt rart for meg å ta en samtale med en av mine nære venner hvor jeg anbefaler dette sånn direkte.  Jeg har liksom ingen innfallsport for å begynne å snakke om det. Når vi snakker om alkoholbruk generelt så blir det gjerne at vi er heldige som kan kose oss med ett glass vin – ute i kveldssolen nå når det er så fint vær – eller inne foran peisen når det er høst – at det kanskje kan bli litt mye hvis man legger det sammen, men man må jo hygge seg også, og det plager jo ingen!

Hva skal jeg egentlig si – det er så mye lettere å komme med anbefalinger når det gjelder generelt som et rusforebyggende tiltak på arbeidsplassen. Men når det gjelder en i egen omgangskrets så blir det annerledes. Jeg har jo ikke lyst til å få rollen som overvåkeren «Mr. Akan» som holder oppsyn med mine venner! Uansett hva jeg har fortalt om hva jeg egentlig jobber med i Akan, så tenker jo også mine venner at det er rusproblemer vi jobber med, og at det er forebygging av problemer vi har fokus på. Vårt helsefremmende fokus om sunnere alkoholvaner, til ettertanke for alle oss som bruker alkohol, er ikke så lett å få folk til å ta inn.  Jeg får uansett alltid spørsmålet: Ja, er det mange som har problemer da? Eller hjelper det noe, det dere gjør?

Tenk om min kamerats arbeidsplass kunne sette fokus på rusforebygging! Tenk om de satset på å tilby Balance-programmet til alle sine ansatte! Det kan jo hende at hvis «alle andre» på jobben tok en selvtest på alkoholforbruk, så ville han også gjort det. Det kunne også hende at tilbakemeldingen han fikk ble en tankevekker? Kanskje han til og med i smug ville gått til del to av Balance-programmet og tenkt litt mer. Han kunne jo i hvert fall ikke føle seg uthengt, stigmatisert eller bli provosert, hvis dette var noe alle på jobb deltok i? Synd han jobber i en bedrift der de har en alkoholkultur som er alt annet enn forebyggende slik jeg oppfatter seminarene, reisene og festene deres.

Jeg føler at det litt feigt av meg å skylle på at andre (bedriften) burde gjort noe. Jeg skal love at jeg ikke skal slutte å lete etter den gylne anledning til å snakke med ham, men jeg vil ikke at det skal bli feil og ødelegge forholdet vårt. Som sagt, jeg tenker ikke at han har problemer – det er den tidlige forebyggingstanken jeg er ute etter. Rart at det skal være så mye enklere med teori, enn det å gjøre noe i virkeligheten!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
forhindre en sprekk
3Nina

Nina19. september 2016Legg igjen en kommentar

Først i ferskvaredisken

Visste du at de sier 90 prosent av jobben til en som har et rusproblem er når personen kommer ut av behandlingen?  Som en med egenerfaring var jeg sikker på at dette bare var tull, men det viste seg å være harde fakta! Skal man i tillegg tilbake til en arbeidsplass har man litt av en tid foran seg.

I behandling fjernes rusen fra kroppen og forhåpentligvis selvmedlidenhet og selvhat fra sjelen. Tilbake sitter vi med følelser vi kanskje ikke har kjent på mange, mange år. Plutselig skal man klare å ikke ruse bort stress, sorg, angst og alt vi alle sliter med. Det kan være en skjør ansatt du får tilbake fra behandling. En Akan- avtale etter behandlingen kan være til enorm støtte for den det gjelder og kan gjøre samarbeidet med arbeidsgiver så mye lettere.

I selvhjelpsgrupper lærer vi å tenke dag for dag. «Bare for i dag skal jeg holde meg rusfri» – er et mantra vi ofte sier til oss selv før dagen har startet. Den første tiden kan det være snakk om minutt for minutt. Vi omtaler ofte tilfriskningen som ferskvare: vi må daglig fylle på med motivasjon for å holde oss rusfri og for mange er det slik livet ut. Dette kan være viktig å vite når du som arbeidsgiver får tilbake en ansatt fra behandling. Jeg får ofte spørsmål om jeg ikke kan ta en øl nå som det har gått flere år, men sannheten er at jeg vil ikke ha ÈN øl ..jeg vil ha tjuetre. Så nei -jeg må fortsatt være først i ferskvaredisken hver dag.

Hva trenger en rusavhengig for ikke å sprekke? Gode nok grunner, konsekvenser og motivasjon for ikke å strekke seg mot flaska. Vi må vite at et slikt valg har fatale følger. Miste jobben er en utrolig traumatisk opplevelse og kan raskt sende deg ned i kjelleren: rusavhengig eller ikke. En Akan- avtale kan forhindre tap av jobb: den handler om samarbeid.

Jeg avslutter med en skildring av hvordan en Akan-avtale kan forhindre en sprekk:

Min Akan-avtale var i A4 format, men på vei hjem fra en dårlig dag på jobb var den to meter høy og en meter bred. Den stod der og blokkerte døra inn til lokalpuben og minte meg på konsekvensene av å miste jobben, mens den hvisket, «bare for i dag». Jeg snudde og gikk hjem med ferskvaren min <3

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
ia
12Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren9. september 2016Legg igjen en kommentar

Derfor bør Akan inn i IA-arbeidet

Rus og avhengighet gir redusert funksjonsevne og frafall fra arbeidslivet. Forebygging av dette bygger direkte opp under IA-avtalens overordnede mål: «Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.» Her følger syv grunner til å integrere Akan i IA-arbeidet (partssamarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv).

1. Tidlig samtale ved endringer i fravær, arbeidsutførelse og/eller atferd forebygger problemutvikling. Samtalen er noe av kjernen i både Akan- og IA-arbeidet (se Akans ‘Den nødvendige samtalen’ og NAVs ‘En samtale om arbeidsmuligheter’). Trening i å ta denne samtalen fører til flere samtaler.

Normalt går det år fra et problem oppstår til denne samtalen tas. De observerbare endringene er synlige, men oftest vet man ikke hva det dreier seg om. «Vet du hva det dreier seg om er du for sent ute».

2. Forebygging av rus og avhengighet er samtidig forebygging av psykiske lidelser. Forebygging av psykiske lidelser står sentralt i IA-arbeidet.

Hva som kommer først av psykiske lidelser og rus og avhengighet skal ligge, men sikkert er det at påvirkningen er negativ i begge retninger. Inntil halvparten av oss vil i løpet av livet slite psykisk (kilde: FHI). Psykiske lidelser blant unge øker. Tidlig frafall er fallitt for velferdsstaten. Tema for årets Akan-dager er for øvrig nettopp psykisk helse, rus og avhengighet.

3. Partssamarbeid (arbeidsgiver og arbeidstaker) bidrar til inkludering. Akan-arbeid forutsetter at begge parters interesser alltid ivaretas, og gir slik styrket kultur for samarbeid.

Akan (stiftet i 1963) stod modell for IA om partsforankring. I IA-avtalen beskrives at det skal arbeides for «… forbedret samhandling mellom ulike aktører på arbeidsplassen …».

4. Akan-arbeid bidrar til sterkt ledelsesengasjement. Sterkt ledelsesengasjement er vektlagt i IA-avtalen.

Det er leder som skal ta den nødvendige samtalen, og som er ansvarlig for at kjøreregler/rusmiddelpolicy er kjent for alle ansatte. Arbeidstakers plikt til å følge rusmiddelpolicyen har mye til felles med arbeidstakers medvirkningsplikt i IA.

5. Akan-arbeid gir økt kunnskap om nærvær og inkludering.

I tråd med IA-avtalens formuleringer bidrar Akan-arbeid til «… bedre samlet grep om forståelsen for drivkreftene bak utvikling i sykefraværet og frafall og manglende inkludering i arbeidslivet.»

6. Akan-arbeid er stadig aktuelt. Alkoholforbruket har økt med 40 prosent på 20 år. 90000 barn lever med rusmisbruk i hjemmet (kilde: FHI). I tillegg ser vi en urovekkende økning i spillproblematikk. Arbeidsplassen er en i særstilling kraftfull arena for endring.

Minst 20 prosent av alkoholen konsumeres i situasjoner som kan knyttes til arbeidet. Alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet er noen av de dokumenterte konsekvensene av alkoholbruk for arbeidslivet (kilde: FHI).

7. Å slå sammen Akan- og IA-arbeidet vil også være tidsbesparende.

Praksis i arbeidslivet i dag er å jobbe atskilt med Akan og IA. Virksomheten ISS med 9000 ansatte har integrert Akan i sykefraværsoppfølgingen, tar Akan inn i sine IA-dager, og mottar dessuten forebyggings- og tilretteleggingstilskudd fra NAV (IA) til ‘Verksted for den nødvendige samtalen’ for sine ledere. Også SAS Ground Handling har mottatt tiIskudd fra NAV til Akan-arbeid – til utvikling av dilemmafilmer om rus og avhengighet, og ikke minst spillproblematikk (også på mobiltelefoner). For dette og mer mottok de i 2015 Akan-prisen, nominert av NAV Arbeidslivssenter Akershus. Sist, men ikke minst; i NAV Arbeidslivssenter Hedmark er nå ‘Ta praten – den gode samtalen og Akan’ fast del av kurstilbudet.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
God kollega
4Hasle Løchen

Hasle Løchen26. august 2016Legg igjen en kommentar

Misforstått kollegialitet

Norstat gjorde en undersøkelse hvor de så på hvilke faktorer som var viktigst for trivsel på jobb. Den viktigste faktoren viste seg å være det å ha en god kollega.

Hva vil det si å være en god kollega? Det vil naturligvis være svært individuelt. Rent generelt tenker jeg at det er en person jeg er trygg på og som våger å gi meg et korrektiv i en gitt situasjon. «Den som har en god venn, trenger ikke speil». I et HMS perspektiv tenker vi at en god kollega, er en person som våger å si i fra dersom noen bryter gjeldende kjøreregler på arbeidsplassen. I forhold til rus- og spillproblematikk settes ofte kollegialiteten på prøve. Det oppleves ofte ubehagelig å ta opp en bekymring i forhold til dette temaet selv om en skulle kjenne lukt, observere en endret atferd eller at arbeidsoppgaver ikke blir tilfredsstillende utført.

Later jeg som jeg ikke ser problemet eller dekker over for vedkommende? Gjør jeg jobben for vedkommende, skjuler vedkommende eller snakker med kollegaer uten at noe mer blir gjort? Unnlater jeg å melde ifra til leder, eller verneombud og bagatelliserer problemet og sier det ikke angår meg, så kan det bidra til å mildne konsekvensene slik at vedkommende slipper å ta tak i sitt eventuelle rusproblem eller spillproblem. Dette vil, etter vårt syn, være misforstått lojalitet og misforstått kollegialitet, både av hensyn til den aktuelle medarbeideren, men også i forholdet til andre kolleger, arbeidsmiljøet som sådan, samt virksomhetens omdømme.

Jeg vil tro at grunnen til at mange av oss opplever det som ubehagelig å gi utrykk for slike bekymringer eller påpeke uregelmessigheter, er frykten for å ta feil, legge sten til byrden eller at vedkommende i verste fall mister jobben. Frykten for å virke moraliserende spiller nok også inn. Men dersom vi kjøper premisset om at det å dekke over problemet er en form for misforstått kollegialitet, og samtidig har en intensjon om å komme i en posisjon hvor det å bry seg, er det samme som å bry seg om, da blir det viktig å ha en bedriftskultur som stimulerer til åpenhet og direkthet i en forvissning om at det gis et tilbud om hjelp og støtte.

Ikke sjeldent vil en tidlig reaksjon fra en kollega eller leder vær nok til at en adferd endres. Andre ganger vil det være behov for støttetiltak i form av en individuell Akan-avtale.

At virksomheten har noen kjøreregler, som sier noe om hva som er greit og hva som ikke er greit, samt retningslinjer for hva det forventes at ledere og medarbeidere bør gjøre dersom kjørereglene brytes, vil sannsynligvis gjøre det lettere å bry seg (om). Det er viktig å forankre dette hos medarbeiderne og i ledelsen og stimulere til en bevisstgjøring rundt temaet rus- og spillforebygging.

Det er lettere å si fra som kollega, og det er lettere som leder å stille krav til den ansatte dersom det samtidig finnes et tilbud om hjelp og støtte.

Les mer om hva du kan gjøre dersom du er bekymret for en kollega

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Arendalsuka2
12Ine Weum

Ine Weum20. august 2016Legg igjen en kommentar

Arbeidsliv, Akan og Arendalsuka – engasjement og inspirasjon!

Når det gjelder helsefremmende tiltak i arbeidsmiljøarbeidet, henger tiltak som skaper engasjement i jobben høyt, sies det.  Engasjerte medarbeidere yter bedre og trives godt.  Akan-arbeid er en del av arbeidsmiljøarbeidet, og det å hente ideer og selv la seg inspirere bidrar til engasjement og derved helsegevinst og et godt arbeidsmiljø.

Mandag tidligere i uka, fylte flere av mine kollegaer bilen full med utstyr for tur til Arendal og Arendalsuka. Engasjementet rundt vårt arbeid i samarbeid med flere samfunnsaktører er stort både i forberedelsene og gjennomføringen av disse dagene. Viktig tenker jeg! Inspirere og bli inspirert! Faget og temaene vi jobber med sees i sammenheng med samfunnet i sin helhet.

Jeg satser på å møte mine kollegaer på mandag – slitne, ja – men også fulle av nye ideer og med utvidet kontaktnett. 597 arrangementer i løpet av uken, der noe alltid vil være interessant. Akan kompetansesenter, Virke, Actis, LO og NHO inviterte blant annet torsdag til frokostmøte; «Dagen derpå – lederskap på prøve», der tema for møtet var konsekvensene av alkoholbruk i jobbsammenheng og ledernes ansvar. Ledere fra Telenor, Virke, Veidekke og Norsk Industri var invitert til sofaprat, med Terje Svabø som møteleder. Skulle gjerne vært der! Skulle gjerne vært på seminaret om «Hvordan snu en krise til en mulighet» ved Geelmuyden Kiese også…

Akan-dagene i november og løpende Alor samlinger fylkesvis gjennom hele året, er også viktige arenaer for deling av erfaring og kunnskap, og til inspirasjon i eget arbeid. Jeg tenker på de mange Akan-utvalg der ute i arbeidslivet, som gjennom året skal planlegge, organisere og vedlikeholde det rus- og spillforebyggende arbeidet i egen organisasjon og virksomhet. Representanter i utvalget og virksomhetens nøkkelroller som trenger input for å holde arbeidet levende. Sett av tid til å delta. Mange gjør det, og det gir resultater!

Det viser seg nemlig at engasjement smitter.. Engasjement er helsefremmende, og engasjerte medarbeidere trives og yter best!

Jeg ser frem til mandag og nytt fra Arendalsuka!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
ensomhet
23Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. juli 2016Legg igjen en kommentar

Endelig var det en som så meg!

Uttalelsen kom fra en medarbeider med lang og tro tjeneste i offentlig sektor. Han hadde jobbet ulike steder. Hatt mange ledere og mange kolleger. Men det var konen som ga han «advarslene» da alkoholen etter hvert tok en større og større plass i livet.  Selv om han i flere år alltid var den som drakk seg mest full på sosiale arrangement i jobbsammenheng, var det ingen på jobben som viste interesse for hvordan han egentlig hadde det.  Det var heller ingen som sa noe da sykefraværet knyttet til helger økte og humøret ble mer lunefullt.

Først da han morgenen etter en seminarmiddag møtte i påvirket tilstand til arbeidsøkten dagen etter, satte leder foten ned.

Jeg traff han i et middagsselskap.  Hva skjedde, spurte jeg. Han fortalte at lederen hadde bedt han om å gå på hotellrommet og sove ut rusen, og møte på kontoret til samtale så snart de var tilbake fra turen. Der og da var jeg glad for å kunne få sove videre, fortsatte han. Men jeg var ikke så høy i hatten da jeg vandret til kontoret for å treffe lederen. Jeg var flau, men samtidig veldig glad for å endelig bli sett. Han fortalte at samtalen ble vanskelig, men også god.  Han fikk fortalt at han slet med psyken og at han i økende grad hadde begynt å bruke alkohol som selvmedisinering, ja, faktisk holdt på med dette noen år.  Det var godt å få det fortalt.

Han fortalte videre at flere kolleger i ettertid har fortalt at de lurte på hvordan han egentlig hadde det. Hvorfor sa ikke kollegene mine noe, eller lederne mine, undret han.

Det viser seg at mange vegrer seg for å ta denne nødvendige samtalen.  I en undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av oss i Akan kompetansesenter i februar i år, svarte 2 av 5 ledere at de hadde vært bekymret for at én eller flere medarbeidere drikker for mye alkohol. Av de som hadde vært bekymret svarte hele 40 % at de hadde tatt en prat med vedkommende.  Dessverre svarte hele 1 av 4 at de ikke gjorde noe med det, fordi de ikke visste hva de skulle gjøre. Nesten 1 av 5 svarte at de ikke gjorde noe fordi de synes det er en privatsak.

I samme undersøkelse kom det fram at halvparten av de som opplevde at leder tok en prat reagerte med takknemlighet for å bli sett. Det var også en relativt høy andel som forsøkte å ufarliggjøre situasjonen og som ble skamfulle. Et fåtall reagerte med sinne. Av de som opplevde at en kollega tok en prat svarte nesten 1 av 3 at de ble takknemlige for å bli sett. Halvparten forsøkte å ufarliggjøre situasjonen.

Vi hører mange fortelle at de opplever praten som mislykket fordi de ikke får en innrømmelse fra vedkommende. Men hvorfor skal vi få en innrømmelse? Poenget må være at vi får formidlet vår bekymring, og forteller hva som konkret gjør oss bekymret.  I eksempelet jeg viser til, formidlet leder at det ikke er greit å komme i påvirket tilstand på seminar. Indirekte fortalte han også at seminar er jobb.  Endring i sykefraværet og humørsvingningene kunne lederen tatt opp med medarbeideren på et mye tidligere tidspunkt. Lederen ville neppe fått noen innrømmelse, men han ville gitt tydelige signaler om at han ser sin medarbeider. En prat vil uansett sette i gang tanker hos medarbeideren.

Vår erfaring er at dette i stor grad handler om jobbkultur. I hvilken grad kulturen preges av åpenhet og ledere som har kunnskap og er trygge nok til å ta praten.

I midten av juni presenterte Folkehelseinstituttet en ny undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant norske arbeidstakere.  Undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om regulering av jobbrelatert alkoholbruk, i og utenfor arbeidstiden. I tillegg mente hele 83 % at man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer. Vi tolker dette som en overveldende tilslutning til Akan-modellen som består av kjøreregler som spesifiserer hva som er greit og ikke greit når det gjelder alkoholbruk, ledere som tar praten så tidlig som mulig og et tilbud om hjelp.

Tilbake til medarbeideren i offentlig sektor. Nå er det gått 5 år siden seminaret. Han fortalte meg at han ble tilbudt individuell Akan-avtale. Strukturen i avtalen sammen med rusbehandling og psykologhjelp gjorde nytten for han. Han fortalte meg at han fortsatt går til psykolog, men at alkohol ikke lenger er en del av «behandlingen».  Kona mener vi aldri har hatt det bedre.  Hun tenker nok først og fremst på alkoholen som har mistet sin plass i livet vårt. Men hun er nok ganske fornøyd med at jeg også har gått ned mange kilo, fortalte han med glimt i øyet.

Selv tenker jeg hvor mye usikkerhet, frustrasjon, sorg og sinne både mannen selv, konen og ikke minst barna ville ha vært spart for dersom noen på jobben hadde tatt en prat med han på et mye tidligere tidspunkt. Gevinsten ligger i åpenheten.

Film, tips og råd om hvordan ta praten

Skal du delta på Arendalsuka? Kom og hør sofaprat med Arne Giske konsernsjef i Veidekke, Berit Svendsen adm. dir. i Telenor Norge, Stein Lier-Hansen adm. dir i Norsk Industri og Inger Lise Blyverket direktør i Virke  og delta på vårt miniseminar #TaPraten 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Helt om kvelden, helt om dagen
15Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng30. juni 2016Legg igjen en kommentar

Helt om kvelden, helt om dagen!

Det alkoholrelaterte fraværet er lavt, men effektiviteten dagen-derpå er redusert. Mange er bekymret for kollegers alkoholbruk, og majoriteten mener at arbeidsgiver har et ansvar for at det ikke skjenkes for mye i sosiale jobbsituasjoner. Funnene i den nye befolkningsundersøkelsen er rett og slett en gavepakke!

I en nylig lansert befolkningsundersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet er den norske holdningen ganske tydelig på at vi ikke drikker alkohol i arbeidstiden, men at det er helt greit å drikke litt i jobbrelaterte sammenhenger utenom arbeidstid, som på sommerfester, seminarmiddager, jobbreiser, lønningspils, representasjon m.m. Det som er interessant er hvordan vi definerer arbeidstid? Når jeg holder kurs eller innlegg ute i bedrifter hender det ikke sjelden at arbeidstid er litt uklart. Er middagen etter seminaret arbeids- eller fritid? Hva med reisen hjem etter et møte i London? Her er det ofte ulike oppfatninger og forventninger som skaper usikkerhet blant ansatte, og også ledere. Mellom 30-40 % mener at alkohol bidrar til å styrke arbeidsmiljøet, og at de opplever å få et bedre forhold til sine kolleger pga. alkoholbruk. 28 % svarte at alkohol bidro til at de kunne slappe av og dempe jobbrelatert stress. So far, so good!

25 % sier det er greit å bli full på sosiale arrangement med jobben, og 31 % sier de har vært tydelig beruset en eller flere ganger siste år i jobbrelaterte sosiale situasjoner. 30 % svarer at de har vært plaget av kollegers drikking, og 10 % har følt seg utenfor eller uteblitt pga. drikking. 7 % svarte at sensitiv informasjon var gitt til folk som ikke burde hatt den pga. alkoholbruk. Dette kan få alvorlige negative konsekvenser for en bedrift, og bør tas på alvor. Alkoholatferd påvirker de rundt oss, og arbeidsplassen skal være en arena hvor man skal føle seg trygg og inkludert. I det øyeblikket alkoholbruken påvirker arbeidsmiljøet, sikkerheten eller omdømmet negativt er det ikke lenger en privatsak.

En måte å skape mer trygghet på er å snakke sammen om hvordan man ønsker å ha det i disse «gråsonene», og beskrive det i en policy. Å være tydelig på hvor grensen går i den enkelte bedrift er et effektivt forebyggende og helsefremmende arbeid. Hele 95 % svarte at de ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, og 66 % ønsker retningslinjer for alkoholbruk utenom arbeidstiden.

20 % svarte at de hadde vært bekymret for kollegers alkoholbruk en eller flere ganger siste år. Vi lurer veldig på hva de har gjort med denne bekymringen. Har de snakket med vedkommende eller har de ikke gjort noen ting? I en representativ undersøkelse YouGov gjorde for oss i februar svarte 1 av 4 ledere at de var usikre på hva de skulle gjøre, derfor gjorde de ingenting. Videre svarer 83 % at de mener arbeidsplassen bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer knyttet til alkoholbruk.

Rapporten oppleves for vår del som en solid bekreftelse på at Akan-modellen har sin berettige eksistens i dagens arbeidsliv. De tre elementene i Akan-modellen som policy, ledere som kan ta «den nødvendige samtalen» og et tilbud om hjelp ser ut til å svare til norske arbeidstakeres ønsker og forventninger. Vårt fokus fremover er å nå ut til enda flere arbeidsgivere og –takere. I år deltar vi på Arendalsuka 2016 for å treffe flere næringslivsledere og politikere. Du treffer oss på frokostseminar torsdag 18.08 med påfølgende samtalekurs, og på stand hele uken. Link til frokostseminaret finner du her. Og her finner du det påfølgende seminaret.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spillnett
1Pål Fylling Helland

Pål Fylling Helland22. juni 2016Legg igjen en kommentar

Han ber deg om et lån slik at han kan betale gjelden

Se for deg følgende: Du våkner i morgen og ser at din 28 år gamle sønn har sendt deg en epost og forteller deg at han har spilt bort sin unge families penger. Egenkapitalen til leiligheten de ser etter med et ekstra soverom til minstemann er borte. Han ber deg om et lån slik at han kan betale gjelden før hans kone merker noe, hvis ikke tror han at de blir skilt. Bakgrunnen er at han har spilt på nettkasino, men han har nå skjønt hvor destruktivt dette er og har sluttet. Hva skal du gjøre?

Slike dilemmaer kommer inn med jevne mellomrom på min epost på Blå Kors Poliklinikk. Hvordan være i familie med en spiller er ikke akkurat noe vi har lært på skolen, kanskje har man aldri tenkt over at noe slikt kunne skje i det hele tatt. I tillegg til at dette er ukjent farvann, er det sterke følelser involvert som kan gjøre det vanskelig å holde hodet kaldt og ta noen fornuftige valg. Man føler seg ofte sveket, trist, sint, redd og ikke minst kjenner mange på en sterk mistillit. Spilleren kan i sin desperasjon utøve et press på pårørende for å få hjelp til å ordne opp. Mange vegrer seg for å be andre om råd. Spilleproblemer er fortsatt forbundet med mye skam, og det er nesten som denne skammen er ”smittsom” slik at også de rundt spilleren vil holde problemet skjult.

Blå Kors har med støtte fra ExtraStiftelsen utviklet et online selvhjelpsprogram for pårørende til personer med pengespillproblemer. Noe av bakgrunnen for det er at vi så at det var pårørende mer enn spillerne selv som søkte hjelp og informasjon på våre nettsider. I klinikken vår ser vi ikke sjelden at de pårørende har det verre enn spilleren selv, i hvert fall i den første tiden. For spilleren er det ikke sjelden at avsløringen av et spilleproblem oppleves som en lettelse. Man har båret på en vond hemmelighet i lang tid og brukt mye krefter på å skjule problemet. Det å endelig fortelle om det til noen oppleves derfor som noe godt og gjør ofte at man får hjelp og støtte, selv om det selvsagt også betyr at man må møte de negative konsekvensene av spillingen. For pårørende er prosessen nesten motsatt, man aner fred og ingen fare og så kommer avsløringen som et sjokk. Noen har hatt en vag følelse av at noe er galt, man kan ha lurt på om ektefellen er deprimert eller kanskje utro. Prosessen med å bearbeide det som har skjedd begynner i det spilleproblemet blir avslørt, mens for spilleren så har denne prosessen ofte pågått over en tid.

Pårørende til spillere tar ofte på seg mye ansvar, de tar opp gjeld eller bruker sparepengene for å dekke opp kredittlån og hjelper med å styre økonomien til spilleren. Det er naturlig at man stiller opp for å hjelpe sine nærmeste. Men noen ganger kan hjelpen virke mot sin hensikt, når krisen løses minsker også spillerens motivasjon til å ta tak i problemet. Hvis jeg skal gi ett råd så er det å være forsiktig med å løse ting for raskt. Tål å stå i ubehaget med at ting er usikkert en stund, ikke bli stresset av betalingsanmerkninger eller kredittrenter som løper.  Betalingsanmerkninger hindrer spilleren i å ta opp mer gjeld, og kredittrentene er småpenger sammenlignet med hva det faktisk vil koste på lang sikt om spilleren ikke klarer å ta tak i problemet.

Råd til pårørende av spillere har lett for å bli litt moralistiske, og er kanskje preget av en tenkning om at spilleren må ”nå bunnen” og selv innse problemet uten at pårørende kan påvirke denne prosessen. Vårt selvhjelpsprogram prøver å finne en middelvei, og vise hvordan pårørende kan legge til rette for endring ved å ta vare på seg selv, og la spilleren ta ansvar for naturlige konsekvenser av spilleproblemet. Vi prøver også å gi verktøy for å kunne kommunisere når kommunikasjonen har gått i vranglås. Vi har ikke noen oppskrift på hva som er riktig å gjøre, alle situasjoner er til en viss grad unike. Vi prøver å gi noen generelle verktøy som de pårørende kan bruke i sin spesifikke situasjon.

Selvhjelpsprogrammet er ikke åpent lansert ennå, men du kan melde deg på her og få tilgang til en tidlig versjon!

Om online selvhjelp ikke er din greie, kan det være fint å vite at pårørende kan også søke hjelp og behandling på spesialisthelsetjenesten uavhengig av om spilleren selv er i behandling. Besøk oss på blåkorspoliklinikk.no eller sjekk hjelpelinjen.no/behandling.

 

Dersom du ønsker å lære mer om pengespillproblemer har Akan kurs om temaet. Du finner kursene her.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
player
17Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen10. juni 2016Legg igjen en kommentar

How to be a player

Sommeren er her for fullt. Lettkledde mennesker i parken, på strendene og i gatene. Spørsmålet som alle lurer på er selvsagt: «How to be a player»? Om du hittil trodde denne bloggen skulle handle om grisete sjekketriks tar du inderlig feil. Vi lanserte nemlig verktøyet www.jegspiller.no i forrige uke.

Få vil kunne motsi at det å ha oversikt over sine egne spillvaner er særdeles attraktivt. Vårt nye verktøy hjelper deg med nettopp dette. Enten om du er veldig aktiv på nettspill, eller om du sitter foran din stasjonære pc, helt oppslukt i en fantasiverden bedre kjent som World of Warcraft.

Kort fortalt er www.jegspiller.no et verktøy for å lære mer om spillproblematikk, gi indikasjon på om arbeidstakeren selv har spillproblemer, samt informasjon og veiledning om hvordan dette kan håndteres.

Når det gjelder å være en player tenker du kanskje at det er vrient å sjonglere flere ting på en gang. Tvil ikke, mange har en hektisk hverdag og dette bidrar ikke til å gjøre det mer hektisk. Dette verktøyet er helt gratis, og alt du trenger å gjøre er å sende ut lenken www.jegspiller.no til alle dine ansatte, så kan de gå inn helt på egenhånd og selvsagt helt anonymt.

Men er det ikke risikabelt å ha flere jern i ilden på samme tid? Neida, Jegspiller.no kan enkelt brukes alene eller i tillegg til virksomhetens øvrige rusforebyggende tiltak. I løpet av de siste årene har Akan kompetansesenter utviklet flere lavterskeltilbud som enkelt kan brukes om hverandre. Begynner bedriften helt på scratch, kan eksempelvis dilemmaverktøyet brukes, noe som kan resultere i at dere lager noen enkle kjøreregler for rus- og spill. Balance kan brukes om dere ønsker å tilby en sjekk av de ansattes alkoholvaner og oppfølging til de som måtte trenge det. Jegspiller.no føyer seg godt inn i rekken av konkrete verktøy som enkelt, og kostnadsfritt, kan brukes av virksomheter i alle bransjer.

Så hva venter du på? Klikk deg inn på www.jegspiller.no i dag!!!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter