Leder
9Jarle Wangen

Jarle Wangen20. februar 2017Legg igjen en kommentar

Ingen av mine ansatte skal få et rus- eller spilleproblem!

I så fall har vi sviktet som kollegaer og ledere…

Noen ganger tror man nesten ikke det man hører. Utgangspunktet denne gangen var et AMU- møte, der Akan-arbeid eller erfaring med Akan-arbeid, var tema. Undertegnede var invitert med som gjest.

Dette gjaldt ingen marginal aktør i det norske arbeidsliv, egentlig en svært kjent bedrift med et betydelig samfunnsoppdrag. De forteller med stolthet at de har vært med på Akan-samarbeidet siden 60-tallet. Det har vært harde tak og diskusjoner om hvordan ting skal organiseres og løses. Fagforeningene har betydelig innflytelse. De har vært en pådriver som ofte synes ting kan løses bedre. De synes ikke alltid ord og handling samsvarer. Ledelsen, derimot, har som oppfatning at de er veldig bevisst og at Akan-opplæring er obligatorisk for alle ledere og verneombud. Dette er viktig for oss hører jeg ofte de si. For meg fremstår de som en solid enhet, litt som en familie med kranglene som hører til.

Egentlig så tenker jeg de har en fin dynamikk, med en utålmodig fagforening som pådriver.

Holdningsarbeidet er det ingen ting i veien med. Når innføringen av Balance kom på banen så var svaret kjapt og kontant etter en fem minutters presentasjon av opplegget. Direktøren skar igjennom og sa som følger. Hvis en av mine medarbeidere får et bedre liv av dette så er det verdt det. Vi er med!  Neste sak er om osv.…(ganske herlig eller hva?)

Men så var dette AMU- møtet da…

Innledningen ble holdt av en erfaren og engasjert leder med betydelig interesse for fagfeltet. Han hadde jobbet i bedriften siden slutten av 70-tallet, og hadde god oversikt over historikken.

Det er tre ting som historisk kjennetegner våre Akan-saker, sa han. Det er:

  1. Sakene hadde fått god tid til å utvikle seg (dette hadde foregått lenge).
  2. Veldig mange visste om det (eller var bekymret).
  3. Det ble ikke tatt tak i (eller det ble opplevd som at det ikke ble tatt tak i).

Reaksjonen fra direktøren når han hørte dette var egentlig ganske fornøyelig, men seriøs. Han sa: «Dette er jo bare tull. Vi må sørge for at vi aldri hører slike historier igjen».

Tenk hvor mye informasjon som ligger i et slikt utsagn. Hvordan vet vi dette? Hvordan vet vi at dette har tatt tid, eller at dette er kjent for mange. Er det den berømte tilskuereffekten? Alle ser, men ingen gjør noe, eller så håper de på at noen andre skal gjøre noe. Tenk hvor mye energi som er brukt på bekymring og samtaler om, og ikke med, vedkommende det gjelder!

Nå skal det i rettferdighetens navn fortelles at denne bedriften har tatt skikkelig tak i mange saker. Diskusjonen ble likevel interessant, fordi noe av målet deres var å revidere policyen eller regelverket for oppnå et mer tidsriktig og enkelt forståelig dokument.

Om de fikk det? Gjett om.

Basert på denne erkjennelsen og erfaringen uttaler de:

«Ingen av våre medarbeidere skal få et problem med rus eller spill. I så fall har vi sviktet som kollegaer og leder».

Naivt? Mulig. Visjonært? Veldig oppnåelig? Hvorfor ikke?

You may say I’m a dreamer
But I’m not the only one

(John Lennon- «Imagine»)

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
elsk meg
5Nina

Nina14. februar 2017Legg igjen en kommentar

Elsk meg! Elsk meg! Elsk meg!

Litt om kjærlighet, ærlighet og rus….

Som rusfri i et par år, og stolt av det, får jeg ofte henvendelser fra privatpersoner som vil ha hjelp og råd. Dette blogginnlegget ble inspirert av en herre som er nyforelsket i en flott kvinne, men (det er vel alltid et men) hun er alkoholiker. Så han ville vite hvordan han kunne hjelpe henne best mulig, slik at de kan ri sammen inn i solnedgangen, slik man ofte visualiserer i den fasen. Sånn det er nå kommer de seg vel ikke opp på hesten engang, og det er ikke sikkert de noen gang kommer til å gjøre det.

Når jeg selv var i aktiv rus, var jeg alltid på jakt etter en redningsmann. En som kunne dempe angsten, si jeg var pen selv om jeg så ut som et takras, ikke fortelle meg alt dumt jeg gjorde i blackout, overse alt drama, ikke være flau over meg og elske meg. Det var veldig viktig at han elsket meg, siden jeg hatet meg selv så sterkt. Hvem han var betydde heller ikke så mye. Syntes han synd på meg i tillegg, var han jo perfekt. Det er en drittsituasjon for begge parter, for å si det mildt, og det er falsk kjærlighet. Rus og romantikk hører ikke alltid sammen.

Herren som tok kontakt skal ha ros for sin medmenneskelighet og skryt for at han prøver å finne en løsning. Likevel, det er en grunn til at vi har så mange behandlingsplasser – man trenger ofte profesjonell hjelp, og det skal ikke falle på din siste flamme.  Å falle for en som har et rusproblem ender som oftest med det fagfolket kaller medavhengighet, og sånn i praksis blir du totalt utslitt. Vi fortjener alle å bli elsket ja, men det er som det sies – vi må elske oss selv først.

Jeg sier ikke at et par ikke kan komme seg gjennom et rusmisbruk, for det er det mange som har gjort, men det krever tålmodighet, samarbeid og forståelse. I mange tilfeller går den ene på AA- møter mens den andre går på møter for pårørende – begge møter like viktige å delta på. Det er forandringer for begge parter og det tar tid. En jeg kjenner til hadde kona involvert i sin Akan-avtale. Det er verken vanlig eller noe Akan anbefaler, men det reddet ekteskapet deres. Det er ingen fasit, men man må vite hva man begir seg inn i om man elsker en som elsker rus mer.

Jeg fikk anbefalt i behandling å vente med det å involvere seg med det motsatte kjønn i to år. Siden jeg er flink pike ventet jeg tre år og glad for det. Jeg trengte flere år for å bli kjent med meg selv som rusfri. Har fyll og tull vært en del av hvem du er i så mange år, så må man finne ut av hvem man er uten dette. Ikke minst var det viktig for meg med hjelp av en Akan- avtale for å mestre jobben min. Tre år senere trengte jeg ingen redningsmann, og det jeg var tiltrukket av før er ikke det jeg finner tiltrekkende nå (i mine glansdager var det et fullt barskap eller tilgang til reseptblokk som var hot!) Jeg er ikke lenger sykelig opptatt av om en annen person liker meg for enhver pris, fordi jeg liker meg selv igjen. Det var rart å være den som nå gjør det slutt, istedenfor å være den som alltid blir forlatt fordi den andre ikke orker mer. Det er en frihet jeg unner alle som sliter.

Jeg har ikke et riktig svar å gi til henvendelsen jeg fikk, jeg kan bare dele mine egne erfaringer og tanker, så får paret det gjelder finne ut selv om de er klare for å ta denne utfordringen sammen. Jeg håper jo på det beste, fordi jeg heier på kjærligheten og at de som sliter med avhengighet skal få hjelp – Akan kan være en veldig bra start.

Hjertelig hilsen meg  <3

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Fem tips
10Einar Nilsen

Einar Nilsen12. februar 2017Legg igjen en kommentar

Fem gode tips til årets helsefremmende arbeid

Stadig møter jeg Akan ressurspersoner som føler seg litt alene i bedriftens rusforebyggende arbeid, de vet ikke helt hva de skal finne på. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og antall rus- og avhengighetsforebyggende aktiviteter blir et fåtall. Er du en av dem som trenger inspirasjon? Her får du fem konkrete, kostnadsfrie tips til hva du kan sette på årets agenda.

 

Dilemmaverktøy

Dilemmaverktøy består av filmer og diskusjonstemaer, samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholkultur og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte med å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Om ikke lenge utvider vi verktøyet til å omhandle spill og medikamentbruk også, så følg med!

Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang refleksjoner og diskusjon.

 

Dialogverksted

Dialogverksted er en måte å diskutere virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømmeperspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir først enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen vil vise seg som et fargekart, hvor fargene indikerer hvordan de ansatte opplever alkoholkulturen, og gir innspill til eventuelle behov for justeringer.  Tanken bak Dialogverksted er at bedriftens sosiale situasjoner skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

 

Balance

Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholinntak, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er OK, tilbyr Balance også et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Her finnes det med andre ord noe for enhver smak. Balance-programmet har dokumentert effekt.

Balance er kostnadsfritt, lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser, tilgang til internett og at virksomheten du jobber i inngår en avtale med Akan kompetansesenter om bruk av programmet.  Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte på din arbeidsplass.

 

Jeg Spiller

Jegspiller.no er et digitalt program som gir brukeren mulighet til å teste seg selv og sitt forhold til data- og pengespill. Dersom brukeren ønsker det, vil programmet også kunne gi masse nyttig informasjon om data- og pengespill og brukeren får mulighet til å følge med på egen spilling over tid.

Før lansering testet vi programmet på ansatte i en stor bedrift, og fikk strålende tilbakemeldinger.

Verktøyet er utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Vår målsetning med programmet er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved å gjøre relevant informasjon tilgjengelig.

 

Web-appen «Akan på 1-2-3»

Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Web-appen skal gi konkrete svar om/når en leder står midt i en vanskelig situasjon, f.eks. en påvirket ansatt på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan man kan følge opp enkeltpersoner til endring.

Web-appen gir også gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Vår web-app lastes ned på mobil via www.akanapp.no , og egner seg ypperlig for alle typer bransjer, små og store bedrifter.

Thats it!  Fem helt konkrete og kostnadsfrie forslag til aktiviteter for året. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene. Nå er det kanskje tid for at virksomheten du jobber i tar i bruk ett eller flere av dem? Ring oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
student
14Ine Weum

Ine Weum5. februar 2017Legg igjen en kommentar

«For meg handler jo Akan-arbeid om ledelse»

Utsagnet kom fra en student, etter endt forelesning om Akan-arbeid. En undervisning der tema var arbeidsliv, rus og spillproblematikk, og formålet var økt kunnskap om Akan som del av virksomhetenes HMS- og IA-arbeid. Det kom vel mer som et sukk, etter en dag der hodet var fylt til randen av kunnskap, erfaringsutveksling og ulike dilemmaer på vårt tema. En refleksjon underveis fra en annen av studentene var «Ja, dette kjenner jeg igjen. Akan-arbeidet sammenfaller med det vi har i vårt pensum – det gjelder å se muligheter når livet i blant blir for stort». Emnet vi hadde undervisningen i var arbeid og helse, der rus- og avhengighetsproblematikk har en naturlig plass. Studentene studerer Arbeids- og velferdsfag og skal snart ut i arbeidslivet, og både min kollega og jeg gledet oss over å møte stort engasjement omkring vårt tema.

Som rådgiver i Akan kompetansesenter er jeg mye ute i virksomheter, og møter mangfoldet av ledere, HR- og HMS-medarbeidere. Mennesker som innehar ulike nøkkelfunksjoner, og med ulik kompetanse og ulike holdninger til rus- avhengighetsproblematikk. Det gjelder også kunnskap og holdning til Akan og Akan-arbeid.  Jeg opplever både motstand og engasjement i dette komplekse temaet rus- og spill ute i virksomhetene. I motstanden ligger ofte frykten for at forebyggende arbeid er tidkrevende, og at Akan handler om pekefinger og avhold. I engasjementet derimot, ligger evnen til å se på rus- og spill som almene fenomener i et mer kulturelt perspektiv. En aksept for at rusmidler og spill har en plass i vår kultur, og at vi har ulike forhold til det, enten vi selv bruker det eller ikke. Våre holdninger formes av kunnskapen vi har og de erfaringene vi gjør oss. Så for å oppnå felles gode holdninger og en ivaretakende virksomhetskultur, trenger vi verdibaserte diskusjoner. Hvordan bruker vi rusmidlene, medikamentene og spillene, og hvordan innvirker bruken på både prestasjonene, arbeidsmiljøet og virksomhetens omdømme? Hva er greit og ikke greit, og hvordan ivaretar vi både hverandre og virksomheten? Kunsten er å skape engasjementet fremfor frykt og det gjør vi ved og la Akan-arbeidet være en naturlig del av arbeidsmiljøarbeidet og virksomhetens personalarbeid.

Studentene og deres engasjement er med på å forme et tidsriktig Akan-arbeid i norsk arbeidsliv. De er en viktig ressurs som vi i Akan kompetansesenter er glad for å møte i relevante studier. Vi stiller opp med vår kompetanse, og deler av kunnskapen og våre erfaringer innen arbeidsliv, rus- og avhengighetsproblematikk. Å skape kontakt og engasjement hos de unge, i dette komplekse, men også ganske almene temaet, gjør at det gode Akan-arbeidet forhåpentligvis lever videre i fremtidig HMS- og IA-arbeid. I en travel hverdag trenger vi ledere og ansatte med kunnskap, språk og mot som både kan bidra til verdibaserte diskusjoner, og som ser muligheter når livet i blant blir et nummer for stort.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Dataspill
9Jarle Wangen

Jarle Wangen29. januar 2017Legg igjen en kommentar

Han har bare fått kjeft for dataspilling. Nå skal jeg gi han ros!

Utrolig, men sant – det gikk ganske bra. Nå er de på vei inn i pensjonistenes rekker alle sammen. Ganske kule er de fremdeles.  Det kommer til å bli spilt mye bra musikk på sykehjem og eldreboliger i de kommende årene – vi snakker om Beatles og Rolling Stones. Tror det det kan bli ganske høyt også.

Hvem hadde trodd dette? Foreldregenerasjonen var livredd. Samfunnet kom til å gå i opp i sømmene. Gutta hadde hår som rakk til nedfor øyenbrynene – en styggedom som viste vei inn i moralsk oppløsning av samfunnet.  Mange ble til og med politisk aktive og ønsket noe annet enn det de oppfattet at den stivbeinte etterkrigsgenerasjonen sto for. Peace and love. Flower power.

Uansett, normoppløsning var det, dette kom ikke til å gå bra. Utgangspunktet var sannsynligvis frykten for det nye og ukjente.

Hvorfor denne assosiasjonen?   Jo, fordi jeg synes jeg ser noe av det samme i forhold til et fenomen i dagens oppvoksende slekt.  De er jo bare opptatt av facebook, sosiale medier, nettbruk og dataspill. De snakker jo ikke sammen, sender bare meldinger og oppdateringer med bilder. Hvordan i all verden skal dette gå?(hørt den før) Eller det verste av alt, de bruker tid, mye tid, på dataspill. Huff og dobbelthuff, noe så fælt! Drap og skyting og nei takke meg til en bok av Jo Nesbø (bestialitetens mester? neida, høykultur!).

Noen av oss «gamliser» sliter rett og slett med å forstå dagens unge, det også være seg unge arbeidstakere.

En bedrift jeg nylig besøkte beskrev sin kultur på følgende måte: Halve bedriften er godt voksne på vei inn i pensjonistenes rekker. De har jobbet der i mesteparten av sitt yrkesliv. Den ander halvparten er unge nyansatte som fyller opp. «Vi sliter med å forstå hverandre», var et utsagn.  Sterkt overdrevent, mente jeg, fordi det handler vel strengt tatt om å snakke sammen på en nysgjerrig, ikke- fordømmende, måte. Snakke om forskjellene – noe som kanskje til og med kan føre til noe gøy.

I dag er dataspill blitt verdens kanskje mest voksende idrett, vi kan se det på TV, det spilles turneringer og det er høy aktivitet i sosiale medier. Et stort teleselskap er hovedsponsor for norsk turneringsspill. Mange av de unge jeg treffer er temmelig lei av de såkalte voksnes fordømmelse av aktiviteten. Det har faktisk gått så langt at de har fått piggene ut bare noen utenfor kulturen deres nevner ordet dataspill som problematisk. «Dere aner ikke hva dere snakker om!», er kvedet.

Dessverre har det gått så langt at vi i Akan har fått litt kjeft av aktive unge spillere fordi vi tilbyr forebyggende verktøy, der vi prøver å fange opp de som av en eller annen grunn har fått et usunt forhold til spill. De føler at dette er med på og øke den allerede stigmatiserende diskursen de opplever foregår.  Et både spennende og frustrerende utsagn for oss som jobber med dette.

Det vi i hvert fall vet er at en dyktig konkurransespiller bruker hundrevis av timer på å opparbeide de ferdighetene som skal til – strategisk tenking, kommunikasjon, beherske teknologien osv. Det var derfor ganske gripende å høre en far fortelle om sine to sønner under en kveldsaktivitet som Akanutvalget i en bedrift hadde invitert til. Dette var en forelesning om nettopp dataspill, generasjonskløfter og hvordan en famille bør forholde seg til dette. Foreleseren var en dyktig terapeut som jobber med dette til daglig. Etter å ha blitt fortalt hvor dedikert og dyktig en dataspiller kan være, og hvilken ressurs han eller hun kan bli for arbeidslivet, kom faren med sin historie:

«Min ene sønn har alltid vært flink til å spille fotball, han har alltid fått støtte og ros. Min andre sønn er en ivrig dataspiller, han har bare fått kjeft… Nå skal jeg hjem og gi ham ros».

En ganske emosjonell opplevelse fra en tydelig preget far.

Det var ikke alle fra Beatles-generasjonen som klarte seg bra. Noen begynte å eksperimentere med rusmidler og mistet grepet på livet. Likevel var det heldigvis ikke så mange. Vi i samfunnet har prøvd å hjelpe og støtte de som faller utenfor, en viktig verdi for oss.  Det er klart at noen ikke klarer den nye elektroniske hverdagen, den kan bli et surrogat for andre ting. Dataspill kan være selvmedisinering for enkelte – en flukt i fra en virkelighet som ikke alltid fungerer.  Vi skal være der og prøve å fange opp, hjelpe og forstå.

Vi må ikke la frykten for det ukjente legge all historisk erfaring og fornuft i skuffen.

Utrolig, men sant – det kommer til å gå bra.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
HR og Akan
17Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng22. januar 2017Legg igjen en kommentar

HR + Akan = sant

Det knitrer under skoene, det glitrer i snøkrystaller, Lillehammer er kledd i vinterfrakk og minusgradene stikker i nesa. Inne på Lillehammer Hotel spraker det i peisen, lukter kaffe og det slår en varme i mot meg – ikke bare fra peisen, men fra nærmere 500 HR-rådgivere og ledere.

Her møter jeg blide, varme, engasjerte, kompetente mennesker som vil det beste for virksomheten sin og menneskene som jobber der. Og jeg tar av meg hatten for jobben dere gjør, for maken til utfordrende og varierte arbeidsoppgaver skal man lete lenge etter. Lederopplæring, lederutvikling, rekruttering, lønn, sykefravær, målstyring, rapportering, personalhåndtering, lederstøtte, strategioppfølging, organisasjonsutvikling, kulturbygging, kulturetterlevelse for å nevne noe.

Det sentrale i alle disse oppgavene er mennesker. Med alle de utfordringer det betyr å være menneske. Og med alle de ulike måtene vi mennesker håndterer det å være menneske. Her kan vi i Akan kompetansesenter bidra med mye tenker jeg. Som en diskusjonspartner, rådgiver, støtte kan vi bistå HR med vår kompetanse og erfaring med både forebygging, kulturdiskusjoner, systemer og håndtering av enkeltindivider.

 

«Vi er 4 ressurser på 1300 medarbeidere.»

Tid er blitt en knapphetsfaktor i arbeidslivet. Alt som kan digitaliseres skal digitaliseres for å effektivisere. Og alt det andre skal uansett utføres effektivt. Da kommer ofte forebyggende arbeid langt ned på listen, så håndterer vi situasjonene når de oppstår. Men, det er for sent å tegne forsikring når huset brenner. Ved å integrere temaet rus og avhengighet i virksomhetens øvrige systematiske omdømmearbeid, HMS-arbeid og lederutviklingsprogrammer sikres kompetanseheving og rolleavklaringer. For når det brenner er det greit å vite hvem som gjør hva, og hvordan man gjør det. Det er faktisk tidsbesparende.

Ved å øke generell kompetanse og bevissthet om rus- og avhengighetsproblematikk, samt og trygge ledere i å håndtere bekymringer og mistanker så tidlig som mulig, klarer vi ofte å reversere utvikling av problemer. Vi kan unngå konflikter og vanskelige personalsaker. Styrken ved Akan-modellen er forebyggende tiltak og hjelpetilbud satt i system som over tid kan være tidsbesparende for virksomheten.

 

«Sånn gjør vi det hos oss».

HR kan være en viktig brikke i å gjøre policy om til kultur. Det handler om å skape trygghet og åpenhet gjennom dialog for å skape en felles forståelse og praksis av virksomhetens policy for rusmiddelbruk og spill. Ledere trenger støtte og kompetanse i å reagere og til å håndtere konkrete situasjoner knyttet til rus- og spillproblematikk. Men ved å integrere temaet i virksomhetens verdier og kultur, senkes ofte terskelen for håndtering av konkrete situasjoner.

Er en av verdiene deres å være modig kan man utfordre innholdet med å diskutere situasjoner hvor en medarbeider er i ferd med, eller har utviklet et rusproblem.  Og dersom en verdi er å vise omsorg, kan diskusjoner knyttet til hvordan man ivaretar den samme medarbeideren idet det han eller hun skammer seg mest over er i ferd med å bli avslørt, og jobben står i fare.

Slike diskusjoner og dilemmaøvelser er mange HR-avdelinger knallgode på. Men vit at vi kan bistå dere både med verktøy og fasilitering, råd og veiledning dersom det er behov. Ofte er det greit å få inn en ekstern aktør som kan sette ting på spissen, for så å føre dialogen internt etterpå.

Vi skal sørge for å videreutvikle og tilpasse våre tjenester slik at de oppleves tilgjengelige og effektive til enhver tid. Vi ønsker å knytte tettere dialog med flere med HR-kompetanse slik at vi sikrer nettopp dette. Og etter tre dager med gode, utfordrende og engasjerte samtaler med nærmer 500 HR-rådgivere og ledere tenker jeg at vi er på god vei, samtidig som vi skal bli bedre.

HR handler om mennesker. Akan-arbeid handler om mennesker. Som rådgiver i Akan kompetansesenter består en stor del av jobben min i å veilede, støtte og oppmuntre ledere til å ta samtaler og til å håndtere utfordrende situasjoner. Videre handler jobben om å inspirere, motivere og bistå virksomheter til å inkludere temaet rus- og avhengighet i sitt strategiske HR-arbeid, systematiske HMS-arbeid og ivaretakende personalpolitikk. Av den grunn mener jeg at HR og Akan har mye til felles, og at vi kan gjøre hverandre knallgode!

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
nytt år
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege15. januar 2017Legg igjen en kommentar

Nytt år, nye muligheter!

Julen er over og vi er allerede to uker inn i det nye året. Det er på tide å gjøre opp status for fjoråret og starte gjennomføringen av årets planer. Som kjent byr et nytt år på nye muligheter.

For oss i Akan kompetansesenter var fjoråret nok et år hvor vi har møtt og snakket med mange hundre arbeidsplasser gjennom veiledningstelefonen, bedriftsbesøk, nettverk, kurs og konferanser. Denne daglige dialogen er viktig for å få spredt kunnskap og handlingskompetanse om rus- og avhengighetsforebygging. I tillegg er dialogen en viktig forutsetning for at vi skal kunne holde oss oppdatert på arbeidslivets utvikling og behov.

 

Nyheter 2017

I løpet av første kvartal vil Dilemmaverktøy  bli utvidet med tre nye dilemmaer. Ett knyttet til medikamentbruk, ett til pengespillproblematikk og ett til narkotika. Produksjonen er ferdig, kun siste finpuss gjenstår. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon.

E-læring

Sammen med relevante samarbeidspartnere starter vi snart utviklingen av et e-læringskurs for bedriftshelsetjenester. Jeg kan med sikkerhet si at det også vil komme flere digitale kurs og verktøy fra oss i årene som kommer.

 

Ny kunnskap

Vi skal i løpet av første halvår i gang med å innhente kunnskap innenfor enkelte områder. Det gjelder blant annet narkotikabruk og individuelle Akan-avtaler. Vi håper dere som blir kontaktet stiller dere positive til å bidra med viktig informasjon.

 

Evaluering av Akan

For ett år siden informerte jeg om at Akan kompetansesenter skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Arbeidet med evalueringen er nå startet, og vi ser fram til resultatet som skal foreligge i månedsskiftet mai-juni. Resultatet blir et viktig grunnlag for våre veivalg framover.

 

Med ønske om et fremgangsrikt nytt år!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spill
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
ildsjel
9Jarle Wangen

Jarle Wangen19. desember 2016Legg igjen en kommentar

Hvem er alle disse menneskene?

De burde da ha noe bedre å drive med

Først en liten innrømmelse: jeg har i lang tid hatt et litt vanskelig forhold til begrepet ildsjel. Jeg har noen ganger oppfattet dem som «nyttige idioter», som er med på ansvarsfraskrivelse hos bedrifter eller ledere i forhold til å sette ting i system.  Uttalelser som «den hyggelige fru Hansen er en klippe hos oss, hun tar tak i ting, hun er selveste Akan», har blitt hørt mer enn én gang. En dag er plutselig ikke Fru Hansen der lengre. Hun tok ut AFP og sparepengene sine og sitter på en strandstol utenfor Nice.

Fillern, akkurat nå som vi har så behov for henne!

Jeg har gjentatt til det kjedsommelige at ting må settes i system. Å gjøre seg avhengig av ildsjeler gjør systemet mildest talt sårbart. Som en tidligere kollega av meg pleide å si, med referanse til en samtale med en bedrift: «Akan, nei… hun slutta til påske».

Jeg mener fremdeles at ting må knyttes sammen i et system, men det har utviklet seg en fornyet beundring, eller respekt, hos meg for disse menneskene – ildsjelene. De som frivillig tar på seg en oppgave som mange kvier seg for, gjerne år etter år.  Hvem er disse menneskene som ulønnet tar den tunge, ansvarsfulle oppgaven som tillitsvalgt, verneombud, Akan- kontakt?  Hva er det de vil? Dreier det seg om personlig popularitet? Neppe. De står ofte mellom barken og veden. Pliktfølelse? Kanskje noe. Kan det rett og slett være et engasjement, et livssyn og samfunnssyn som sier at de må delta og vise at de bryr seg?

La meg snu det på hodet – hva hvis ingen var villig til å gjøre det lille, eller store, ekstra? Hva ville det føre til? Ville vi få en verneombudsautomat?  Hva slags arbeidsliv ville vi hatt?

Vi er heldigvis noen raringer i Norge, det å delta ligger visst i folkesjela. Det er spennende å lese statistikk fra Frivillighetnorge.no, der de viser til at 61 prosent av befolkningen bidrar med frivillig arbeid. Dette er høyest i verden, og det er snakk om 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner. Da Røde Kors og VG kjørte en kampanje for å oppmuntre familier til å åpne dørene sine for folk som skulle feire jul alene, var responsen så stor at man manglet folk som trengte en «julefamilie».  I disse dager annonserer unge mennesker på Finn.no, der de tilbyr seg å åpne hjemmene sine for andre unge mennesker som ikke har noen å feire jul og nyttår med.

Hva hadde Akan vært i norsk arbeidsliv dersom ingen engasjerte seg?  Det kanskje hyggeligste og beste med min jobb som rådgiver i Akan, er å treffe nettopp dere som er engasjerte, som vil noe og som gjør det lille ekstra – det kan få stor betydning for noen.

Dere er slettes ingen nyttige idioter.

Men husk! Ting må også settes i system.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
web-app
5Hilde Rikter-Svendsen

Hilde Rikter-Svendsen14. desember 2016Legg igjen en kommentar

Akan på 1-2-3, er det mulig?

Ja, det er det! Se selv gjennom å laste ned vår nyproduserte web-app «Akan på 1-2-3», via www.akanapp.no. Web-appen egner seg ypperlig for alle bransjer, små og store bedrifter, og er et komplement til vår veiledningstelefon 22 40 28 00.

Akan kompetansesenter skal bistå hele det norske arbeidsliv med å forebygge rus -og avhengighetsproblematikk. For å nå ut til flere har vi med støtte fra, og i dialog med, flere aktører innenfor bygg & anlegg produsert en web-app. Denne er først og fremst et lederverktøy som skal gi konkrete råd når en leder står i en vanskelig situasjon, for eksempel dersom en ansatt er påvirket på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan leder kan følge opp enkeltpersoner til endring, slik at vedkommende har mulighet til å beholde jobben. Appen gir dessuten gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Et supplement til kompetansesenterets veiledningstelefon

Men, tenker nok noen – hvordan er det mulig å gi god veiledning i så komplekse situasjoner via en app? Eller, for å sitere George Orwell: «Pass dere for mennesker som reduserer verden til fraser». Dette er gode innspill som inspirerer til litt ettertanke.

Dagens teknologi skaper fantastiske muligheter for å innhente informasjon uansett hva det måtte handle om og hvor du befinner deg når du behøver den. Dette gjelder selvfølgelig også arbeidsrelaterte spørsmål. Jeg leste nylig en artikkel i en svensk avis som hadde som tema «Ny teknologi tilgjengelig for helsepersonell». Her var det beskrevet hvordan leger i dag kan beskrive symptomer og kjapt få oppslag på mulige diagnoser via en database. En lege som ble intervjuet i artikkelen, beskrev at det nylig hadde kommet inn en ung pasient med helt blå legger. Et søk i databasen listet opp mulige diagnoser, de fleste ganske alvorlige. Heldigvis tok legen en prat med pasienten. I dialogen fant man i fellesskap «diagnosen». Det kom frem at pasienten hadde kjøpt seg et par nye jeans som hun hadde hatt på seg hele helgen. Leggene var helt enkelt misfarget av nyinnkjøpte jeans.

Nesten for banalt til å være sant, tenker jeg. Samtidig setter hendelsen fokus på noe helt sentralt – en kortfattet informativ tekst i all ære, men denne skal vel ikke fortrenge erfarings- basert kunnskap og dialog med involverte personer? Nei, det er absolutt ikke vår tanke og intensjon med vårt nye verktøy.

Kjære leser, bruk vår app med fornuft. Dersom informasjonen den gir «skurrer» mot den aktuelle situasjonen og din egen erfaring, ring oss på vår veiledningstelefon, så tar vi en prat!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter