Arkiv for november, 2013

Den nødvendige samtalen
14Ine Weum

Ine Weum28. november 2013Legg igjen en kommentar

«Gevinsten ligger i åpenheten»

Helt sentralt fra Akans første år var at det skulle skapes åpenhet og tillit på arbeidsplassen. Det er fortsatt like aktuelt, nå 50 år senere. Men hvordan får vi det til?

Akan, IA, HMS – forkortelser og samlebetegnelser på forebyggende og helsefremmende arbeid i virksomhetene. Leder, medarbeider, VO, TV, Akan kontakt, HR, BHT – Ord og forkortelser på roller som fyller viktige funksjoner i virksomheten.

Vi leser, går på kurs og skaffer oss nødvendig kunnskap for å lære oss systemene, og fylle våre roller. Men alle opplever vi kompleksiteten i møte med mennesket. I situasjoner som oppleves som uventet, ukjent og fremmed, og som ofte tåkelegges av nedarvede fordommer og tabu. Vi gjør så godt vi kan, men har all kunnskapen gjort oss gode nok? Har kunnskapen gjort oss nysgjerrige, undrende og ydmyke i møte med mennesket? Disse skapningene som beveger seg rundt med så uendelig mye forskjellig i bagasjen. Gir vi gjennom vår rolle, trygghet og tillit til at mennesket i seg selv er ekspert i eget liv? Og støtter og motiverer vi til endring i komplekse situasjoner?

Som sykepleier har jeg møtt mange mennesker, syke og friske, der min rolle nettopp har vært å skulle innfri denne forventningen. Som nyutdannet var jeg fylt til randen av kunnskap, men manglet erfaringen som ga den nødvendige kompetansen. Jeg måtte kombinere kunnskap og erfaring med oppriktig å ville den andre vel. Grunnmuren i enhver relasjon ble trygghet, tillit og dialog.

Som nybakt mor for 24 år siden, lå jeg alene og redd på barselavdeling. Vår nyfødte, lille sønn var syk og lå i kuvøse på barneavdelingen. En brå og uventet situasjon i et ellers så godt svangerskap frem til fødselen. En kritisk situasjon, der jeg mistet kontroll. Vi var på landets beste sykehus, omgitt av profesjonell hjelp i verdens beste land. Det hjalp ikke, jeg var livredd! Mange flotte, profesjonelle yrkesutøvere gjorde en fantastisk jobb, og vår lille sønn ble frisk og sunn. Men den jeg husker aller best, er hjelpepleieren med de lange røde neglene (som jeg tenkte i mitt stille sinn at hun burde klippe). Hun kom inn om morgenen. Kastet et blikk på mine røde øyne, og maskararestene som avtrykk etter tårer på puten. Jeg smilte tappert og gjorde mitt for å virke sterk. Hun så meg inn i øynene, la armene rundt meg og sa «Dette går bra. Vær sterk. Husk alltid at du er eksperten i forhold til barnet ditt. Vi er her for å hjelpe dere». Med sin medmenneskelighet, kombinert med sin kompetanse, ga hun meg akkurat det jeg trengte. Jeg ble sett og forstått. Jeg ble trygget, det oppsto gjensidig tillit. Jeg var eksperten, og gjenvant nok kontroll der og da, til å ivareta morsrollen for vår nyfødte baby. Hun så også meg, og visste hvilken viktig rolle jeg hadde i forhold til min nyfødte sønn.

Hvordan skaper vi trygghet og tillit i virksomheten? Og hvordan lykkes vi med å skape en åpenhet, når vi ser at det ligger en gevinst i nettopp dette?

I Akan snakker vi om «den nødvendige diskusjonen», og har utviklet «Dialogverksted» som metode. Som rådgiver i Akan tror jeg trygghet og tillit skapes gjennom åpen dialog. Og at vi med våre systemer og i våre roller må ta oss tid til å se og høre på hverandre.

Vil du vite mer om hvordan du kan bidra til å skape en åpen dialog på din arbeidsplass, les mer om kjøreregler her og om dialogverksted her.

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
20Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen22. november 2013Legg igjen en kommentar

Fyll, fest og akademisk dannelse

Det å jobbe med rusforebygging mot studentmålgruppen handler ikke kun om å velge mellom å drikke eller ikke drikke. Det kan også handle om hvordan vi kan øke de positive sidene ved alkohol og på samme tid redusere de negative. Det handler også om hvilken kultur vi ønsker å skape i fellesskap. Alkohol er såpass vanlig at vi burde bli flinkere til å snakke om hvordan vi ønsker at den skal inngå i vårt fellesskap. Torsdag 13. februar. 2014 inviterer vi igjen til konferanse og erfaringsutveksling. Denne gangen i Oslo.

Fadderukene er ofte det første møtet med lærestedet og andre studenter

For de aller fleste studentene er fadderukene det første møtet med lærestedet og medelever. Dette er en tid som forbindes med mye moro, sosial omgang og nye venner. For andre kan det imidlertid oppfattes som ekskluderende og i overkant fuktig. Tilbudene til studentene i disse ukene bør balanseres bedre slik at man inkluderer alle. Studentene selv etterspør faktisk flere alkoholfrie tiltak.

Før jeg begynte i jobben min som prosjektleder i Akan kompetansesenter hadde jeg nødvendigvis ikke tenkt så mye over alkoholen og dens rolle i sosiale settinger. Den er liksom bare en slags selvskreven gjest og førstemann på gjestelisten. I mange tilfeller er det altfor lett å følge strømmen, og ikke tenke for mye på hvorfor ting er som de er. Fadderukene skal liksom være fylla i to uker. Ferdig snakka. Det er en bred oppfatning at alkohol er det som samler folk så fort man skal ha det moro. Det kjenner man også igjen fra arbeidslivet, hvor alkoholen gjerne kommer på bordet før snacksen når man skal gjøre noe ekstra for sine ansatte. Julebord, sommerfest og kick-offs er typiske eksempler hvor alkoholen til tider er en selvfølge. Helt greit det altså, men vi må også tenke på den større helheten.

Jeg er ingen avholdsmann og Akan kompetansesenter er ingen avholdsorganisasjon. Næringslivet blir stadig mer internasjonalt og preges av større kulturelle forskjeller, spesielt med tanke på alkoholbruk, noe som øker viktigheten av å få på plass kjøreregler og diskusjoner om alkoholbruk. Det samme behovet ser man i studentmiljøene. Ikke alle drikker som flertallet, ikke alle ønsker det, og det burde også finnes aktiviteter hvor vi kan bli bedre kjent med hverandre uten øl-brillene på. Dette kjenner mange studenter seg igjen i, og ønsker å gjøre noe med.  For grunntanken er jo at vi ønsker å skape en studiehverdag hvor det er rom for alle og et studiemiljø der alle føler seg inkludert. Dette får vi også gjenhør for.

For tiden har jeg gleden av å jobbe sammen med Tine og Mari Greta i henholdsvis SiB og SiT. Vi jobber hardt med å ferdigstille programmet til vår nasjonale konferanse i Oslo 13. februar. Vi mener at studenter og ansatte som jobber med studenter bør gis en arena for erfaringsutveksling, slik at vi sammen kan jobbe bedre rusforebyggende. Derfor kommer vi også til å gi ordet til studentene selv på konferansen i februar. Og jeg er ganske sikker på at det vil komme frem en rekke knallgode ideer til hvordan vi kan jobbe rusforebyggende i årene som kommer der ute blant studenter.

Vi sees i Oslo!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
10Einar Nilsen

Einar Nilsen14. november 2013Legg igjen en kommentar

Balance virker!

Balance virker!Akan tilbyr et webbasert program for test og justering av alkoholvaner som får anerkjennelse i en norsk studie. Resultatene av studien vekker internasjonal oppmerksomhet når de nå er publisert i det velrenommerte fagtidsskriftet Addiction.

Det unike med Balance, som skiller programmet fra de fleste andre alkoholforbrukstester, er at Balance også tilbyr en intensiv selvhjelpsmodul til dem som ønsker å redusere alkoholkonsumet.
Balance er et gratis lavterskeltilbud, og et svært nyttig verktøy for bedrifter som tar rusproblematikk i arbeidslivet på alvor. Å distribuere Balance til ansatte krever svært lite av en virksomhet, samtidig som man når mange med hjelp før det er for sent.

Vi lanserte Balance i 2009. Så langt har omtrent 40 000 arbeidstakere sjekket og reflektert over sitt alkoholforbruk, og over 2 000 mennesker har benyttet seg av tilbudet om hjelp til å justere alkoholvanene sine.  Nye virksomheter og arbeidstakere kommer til hele tiden. Versjon tre av programmet er nylig lansert, og er mer tilgjengelig enn noen gang ettersom det nå også kan brukes på nettbrett og telefon.

Forsker Håvar Brendryen ved SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, har gjennomført en studie som evaluerer effekten av selvhjelpsmodulen i Balanceprogrammet. Resultatene av studien ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Addiction under tittelen: «Balance – a pragmatic randomized controlled trial of an online intensive self-help alcohol intervention.» i slutten av oktober. Håvar Brendryen har skrevet artikkelen i samarbeid med Ingunn Olea Lund, Ayna Johansen, Marianne Riksheim, Sverre Nesvåg og Fanny Duckert.

I korte trekk konkluderer artikkelen med at en gjennomgående tendens er at de som har fått tilbud om intensiv selvhjelp etter hurtigtesten har redusert alkoholkonsumet mer enn gruppen som ikke har fått dette tilbudet. Forskjellen var statistisk signifikant for de fleste sammenligningene, men riktignok ikke for alle.

Studien viser også at noen av dem som fikk tilbud om selvhjelp ikke valgte å ta denne i bruk, eller brukte det så lite at man ikke kunne forvente noen effekt. Dette tolkes som at tilbudet i sin nåværende form ikke passer alle i målgruppen. Jeg tror det er viktig å ha i bakhodet at internettbaserte terapiformer ikke passer for alle, men slik vil det kanskje være med alle former for hjelp eller behandling? Noe passer for enkelte, mens andre finner god hjelp i helt andre tilbud. Heldigvis finnes det flere veier til målet.

Studien viser også noe annet som er svært interessant. Når man sammenligner tallene fra studien med tall fra Akan kompetansesenter, viser det seg at nesten dobbelt så mange velger å fullføre selvhjelpsmodulen når programmet tilbys gjennom arbeidsgiver enn når enkeltpersoner tar i bruk programmet på egen hånd. Dette er etter min mening et svært godt argument for at norske virksomheter skal tilby dette som en del av HMS-tilbudet til sine ansatte, snarere enn å overlate til de ansatte å finne ut av det selv.

En ting er i alle fall sikkert: Balance er et unikt tilbud til arbeidslivet som bidrar til gevinst, Prøv det du også!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
4Oda Sjøvoll

Oda Sjøvoll7. november 2013Legg igjen en kommentar

Akan – en femtiåring med jevngamle venner?

Unge arbeidstakere ønsker tydelige grenser og bevisste holdninger fra arbeidsgiver«Hvor jobber du da?» er vanlig å bli spurt når man treffer på perifere bekjente eller stifter nye bekjentskap, enten det er på fest eller i forbifarta. Stort sett rekker det ikke å si «jeg jobber i Akan» når jeg skal svare, med mindre det er til folk som er en del eldre enn meg. Jeg må som regel også forklare hva Akan er og driver med.

Det er nå litt mer enn et halvår siden jeg, som nyutdannet sosiolog, begynte å jobbe i Akan kompetansesenter. Da jeg søkte jobb her kjente jeg ikke til hva Akan er eller hvordan Akan jobber. (Noen advarte meg om at det kunne være en avholdsbevegelse jeg var i ferd med å bevege meg inn i, men denne «noen» tok altså feil.) Da jeg så fortalte folk i min omgangskrets hvor jeg hadde fått jobb, ble jeg stort sett møtt med spørrende blikk. Men når jeg forteller hvor jeg jobber til mine venners foreldre, eller til andre i denne aldersgruppa, oppstår det derimot ingen behov for ytterligere forklaring. Hva kan det komme av?

Akan har i nøyaktig femti år jobbet med rusforebygging i arbeidslivet, og kan dermed sies å være en godt etablert aktør i samfunnet. Er det nettopp det at vi er så godt etablert som bidrar til at vi ikke er kjent blant yngre arbeidstakere? Har vi, som så mange andre femtiåringer, nesten bare jevngamle venner? Nå skal det sies at jeg ikke har innhentet omfattende empiri på dette, og at antakelsene mine utelukkende er basert på egne observasjoner og opplevelser. Jeg tar meg likevel friheten å reflektere litt rundt det.

Vi fikk gjentatte ganger under årets Akan-dager høre at Akan viser en formidabel evne til å fornye seg. De nye nettsidene og denne bloggen er gode eksempler på akkurat det. Og det er etter min mening en veldig god plattform å nå ut til flere, og dermed utvide «vennekretsen» vår, på. Men det holder ikke å ta i bruk kanaler som «ungdommen» kommuniserer gjennom hvis rusmiddelbruk og rusforebygging ikke er et tema blant unge arbeidstakere.

For noen år siden gjennomførte Akan kompetansesenter en egen satsing overfor virksomheter med mange unge arbeidstakere. Da erfarte vi at unge arbeidstakere ønsker tydelige grenser og bevisste holdninger fra arbeidsgiver, også når det gjelder rusmiddelbruk. De unge etterspør tydelige ledere som reagerer på regelbrudd og er gode rollemodeller. Unge arbeidstakere bekrefter med andre ord et behov for en ansvarlig rusmiddelpolitikk ute i bedriftene, men også at det først og fremst er lederne Akan må nå frem til. Kanskje er det helt naturlig at Akan har ganske så jevngamle venner?

En fordel med at yngre mennesker ikke har et like klart bilde av hva Akan er som de litt eldre, er at spennet i vår kompetanse vil være en tydeligere del av bildet de unge etter hvert danner seg av oss. Vi jobber nemlig med mer enn alkoholproblematikk, men det er det ikke alle som har fått med seg. Dette vil vi kunne nå ut med, og vise, gjennom nye kanaler og nye bekjentskaper – samtidig som vi fokuserer på at klare kjøreregler for rusmiddelbruk er ledernes ansvar.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter