Arkiv for januar, 2014

21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen30. januar 2014Legg igjen en kommentar

Studentene løftes frem

Den 13. februar inviterer Akan studentaktiviteter til nasjonal konferanse på Bjørvika konferansesenter i Oslo. 100 plasser er fylt opp, og programmet er fastsatt. Temaet i år er fadderuken. På denne konferansen fokuserer vi på å løfte frem arbeidet til studentene selv når det gjelder å jobbe rusforebyggende.

Høsten 2013 ble det klart at vi ønsket å gjennomføre en ny nasjonal konferanse for studenter og ansatte innen sektoren. Tilbakemeldingene fra fjorårets konferanse i Bergen har vært utelukkende positive. Vi gikk bredt ut med invitasjoner i desember, noe som førte til at konferansen ble fylt opp innen en måned. Dette tyder på at engasjementet og interessen for temaet er stort. Pågangen har vært stor og vi beklager til de som ønsket å delta, men ikke fikk plass. Trøsten til dere er at vi håper å gjennomføre en nasjonal studentkonferanse også neste år.

Årets konferanse byr på eksempler på «best practice» i forbindelse med gjennomføring av fadderuker, slik at andre kan lære av gode tiltak og ta med innspill tilbake til sine studiesteder.

Vi gjennomfører også en liten workshop på konferansen for å sørge for at deltagerne ikke kun blir passive tilskuere, men aktive deltagere. Vi ønsker at denne konferansen skal være en arena hvor kunnskap deles og en arena hvor kunnskap skapes.

Rusforebygging er nok ikke det letteste feltet å jobbe innenfor. I mange tilfeller vil man også kunne møte på litt motstand fordi alkohol fortsatt er tabu å prate om. Dette er vi i stand til å endre på. Konferanser slik som denne vil bidra til mer åpenhet rundt temaet, og kanskje bidra til å endre oppfatning om at alkohol ikke er noe vi kan prate om. I den anledning vil jeg gjerne avslutte med et sitat av George Bernard Shaw, nobelprisvinner i litteratur:

”Those who cannot change their minds cannot change anything”.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
5Oda Sjøvoll

Oda Sjøvoll24. januar 20142 Comments

En påført avhengighet

Veldig mange fikk nok med seg høstens Brennpunkt-program om medikamentavhengighet. Gjennom de nære historiene til enkeltmennesker fikk vi innblikk i hvilke fatale konsekvenser en slik avhengighet kan få for dem det gjelder og for deres nærmeste. Programmet gjorde sterkt inntrykk på meg, og viste veldig tydelig viktigheten av både mer kunnskap og mer handling.

800 000 nordmenn får årlig utlevert resepter på vanedannende legemidler, og en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning i 2010 fant spor av sløvende legemidler hos 5,1 prosent av ansatte i fire norske bedrifter. Hvordan kan vi fange opp, møte og hjelpe kolleger eller andre mennesker som står oss nære med et medikamentproblem?

I utgangspunktet er det som regel gode grunner til at man får utskrevet disse medikamentene av legen sin, om det er sterke smerter eller psykiske påkjenninger. Problemet oppstår når man fortsetter å få disse medisinene, over lang tid, og dermed står i fare for å utvikle både økt toleranse og store bivirkninger. En toleranseutvikling innebærer at dosen må økes for å få den samme effekten som tidligere, og den kan komme etter kun få ukers bruk. Dersom man slutter å innta dosen som kroppen har vent seg til, kan en oppleve sterke, og for mange uutholdelige, plager. Ofte er det bivirkningene og abstinensplagene hos medikamentavhengige som viser seg på jobb, heller enn selve virkningene av medikamentene.

Personer oppsøker svært sjelden vanedannende legemidler fordi de ønsker en opplevelse av rus, men heller for å fungere normalt i hverdagen. Det handler i stor grad om å mestre det dagligdagse, som å stå i en jobb og ivareta familien, på tross av fysiske eller psykiske hindringer. Det er viktig å ha i bakhodet både når vi snakker om, og nærmer oss, problematikken – om det er på jobb, hjemme eller i samfunnsdebatten.

Undersøkelser gjort i våre naboland Sverige og Danmark viser at mange av dem som faller ut av arbeidslivet, og som prøver seg på nytt uten å lykkes, er mennesker med problemer som «løses» med store mengder medikamenter. I Brennpunkt-programmet «Bare en pille til» møter vi Kenneth, som strever med etterdønningene av et langvarig pillemisbruk. Kenneth er fast bestemt på å komme seg ut i arbeidslivet igjen, og prøver seg i en jobb, men må gi opp grunnet plagene. Han er en av mange mennesker som har fått, og får, livene sine ødelagt av leger som skriver ut sterke medisiner over lang tid heller enn å tilby nedtrapping og annen hjelp.

Vi vet lite om medikamentavhengighet generelt, og i arbeidslivet spesielt. Derfor har Akan igangsatt et prosjekt som skal ta for seg nettopp denne problematikken. Tanken er at vi skal få mer kunnskap som kan gjøre arbeidslivet bedre i stand til å ta tak i problematikken og å hjelpe mennesker med medikamentproblemer. Som oftest er det snakk om mennesker som har blitt påført en avhengighet, og dermed trenger støtte og hjelp til å komme ut av det.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
17Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng16. januar 2014Legg igjen en kommentar

Trening og alkohol

«Hei Camilla! I vår bedrift er vi opptatt av helsefremmende arbeidsmiljø. Mange av oss trener sammen i arbeidstiden. Arbeidsgiver sponser medlemskap på treningssenter og Birken på sykkel og ski er målet for flere. Men så har vi en del representasjonsmiddager hvor vi drikker alkohol sammen, for noen av oss blir det ganske ofte! Hva skjer med treningseffekten da?»

Ja hva skjer med kroppen dersom vi drikker alkohol rett etter en god treningsøkt? For det første er det viktig for restitusjonen å tilføre kroppen næring etter trening. Jo raskere kroppen får næring, jo raskere restitusjon. Væsketapet under trening må erstattes, hvis ikke blir kroppen slapp og hodepinen kommer. Alkohol er ikke et alternativ da. Alkohol i seg selv påvirker hormoner i kroppen som gjør at man skiller ut mer urin enn når man ikke drikker alkohol. Dette øker risikoen for dehydrering. Når vi har alkohol i kroppen vil første prioritet for kroppen være å skille ut alkohol, og jobber på spreng for å kvitte seg med alkoholens skadestoffer og forbrenner kun alkohol. Det betyr at nedbrytning av karbohydrater og fett blir satt på vent. Resultatet er at restitusjonsfasen forlenges og treningseffekten reduseres.

Men hva med trening dagen derpå da? Flere forhold spiller inn her. Matinntak og væskeinntak i løpet av kvelden før, samt eventuell mangel på søvn og hvile påvirker kroppen vår og prestasjonsevne. Kroppen vil fortsatt prioritere å forbrenne alkoholen. I tillegg til at redusert prestasjon, settes gjerne konsentrasjonen ned og kan føre til at vi trener feil, mindre fokus på teknikk og større risiko for skader. Sannsynligheten for redusert treningseffekt er tilstede.

Hva har dette med Akan å gjøre? Ikke annet enn at det kan være en aktuell og ny måte å jobbe forebyggende på, ved å bruke helseperspektivet, treningsbølgen og «bli-kvitt-ribbefett» måneden.

God trening!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
29Elisabeth Ege

Elisabeth Ege7. januar 2014Legg igjen en kommentar

Bekymret for en medarbeider/kollega?
– 3 tips for hvordan gjennomføre den nødvendige samtalen

I Akan kompetansesenter mottar vi daglig henvendelser til vår veiledningstelefon. En stor andel av disse er ledere eller andre som ringer inn fordi de er bekymret for en medarbeider eller kollega. De mistenker rus eller avhengighetsproblematikk, men vet ikke hvordan de skal håndtere situasjonen. Vi erfarer at det er mange som bruker mye tid på å bekymre seg. Veien til handling blir ofte for lang.


Det er viktig å reagere når man er bekymret

Rus og spilleproblematikk er tabubelagte områder. Vi er redde for å bryte inn i privatlivets fred, og vi er redd for reaksjonen vi får når vi tar dette opp. Det er menneskelig å være usikker i slike situasjoner. Men den dagen en medarbeiders/kollegas atferd går ut over arbeidet, er det grunn til å reagere fordi

  • det kan handle om sikkerhet på jobben, arbeidsmiljøet og bedriftens omdømme
  • ved å vente vil problemet bare vokse seg større
  • det dreier seg om livskvaliteten til den det gjelder og dennes pårørende

I bunn og grunn handler dette også om å se sine medarbeidere og kolleger.


3 tips for å gjennomføre den nødvendige samtalen

1. Forbered deg

  • Sett deg et mål for samtalen, f.eks. å formidle en bekymring (ikke forvent noen form for innrømmelse!)
  • Tenk gjennom årsaken til hvorfor du er bekymret? Hva har du konkret observert?
  • Tenk på hva du vil si, og hva du ikke vil si
  • Bestem deg for hvordan du vil invitere til samtalen og hvor den skal gjennomføres. Ofte er det lurt å velge et sted hvor dere ikke kan bli forstyrret

2. Gjennomfør samtalen

  • Fortell hva saken gjelder. Hold deg til fakta og egne observasjoner (så sant det er mulig)
  • Bruk jeg, ikke vi
  • Skap trygghet. Lytt! Still åpne spørsmål, unngå påstander
  • Ikke still diagnose! Ikke bli terapeut. Sett grenser dersom samtalen blir for privat
  • Avslutt samtalen dersom den låser seg
  • Avtal alltid nytt tidspunkt for samtale

Vær forberedt på at mange samtaler må til før du får en erkjennelse av hva dette konkret gjelder. Uansett utfall av den første samtalen, vil den sette i gang en prosess hos den det gjelder.

3. Vær tilgjengelig etter samtalen
Det er ikke uvanlig at den du har snakket med ønsker en prat etter å ha tenkt seg om litt. Da er det viktig at du er tilgjengelig.


Leder har ansvar

Det er viktig å bygge en bedriftskultur hvor man ser på det å gi bekymringsmelding som ivaretakelse. Da legger man grunnlag for raskere reaksjoner. Vi har mange eksempler på arbeidstakere som i ettertid sier de er glad de endelig «ble sett» og ble gitt mulighet for endring. Selve samtalen er det leder som har ansvar for å gjennomføre.


Rus og avhengighet i arbeidslivet

  • Én av fire har opplevd en situasjon hvor en kollega har hatt problemer knyttet til rus eller spill siste år. Dette kom fram i en undersøkelse vi i Akan kompetansesenter gjennomførte på forsommeren blant 1200 virksomheter. Undersøkelsen viser at problemer med rus og avhengighet forekommer i alle sektorer i arbeidslivet.
  • Folkehelseinstituttet og Sirus fant i 2009 at 24 % sier de har vært sløve på jobb pga bakrus én eller flere ganger siste år
  • Skutle, Buvik og Iversen fant i 2009 at 1 av 4 synes det drikkes for mye i jobbsammenheng

http://akan.no/den-nodvendige-samtalen/ kan du finne mer informasjon om samtalen og du typiske tegn du kan se etter.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter