Arkiv for juni, 2014

13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren24. juni 2014Legg igjen en kommentar

Omdømme, sensitiv informasjon – og promille

«Når vi drikker alkohol sammen er det nesten alltid noen som har noe de skulle ha sagt om saker som hører hjemme på møterommet og ikke på et utested. Og så hiver folk seg på, gjerne mer frittalende, høylytte og spissformulerte enn ellers. Å være festbremsen som sier at vi kanskje ikke burde snakke om dette her og nå vil åpenbart ingen.»

Uttalelsen kommer fra en deltaker på Akan-kurs under gjennomføring av Dialogverkstedet («Den nødvendige diskusjonen»), der nettopp hva som er greit og ikke greit når kolleger drikker alkohol sammen er tema. Bedriftens omdømme, og sikkerhet og sensitiv informasjon, er blant det som diskuteres – i tillegg til alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, kvalitet på arbeidet dagen derpå, og familie og fritid.

Alkohol er i moderate mengder et stimulerende rusmiddel. Mange, meg selv inkludert, er kjent med det boblende engasjementet og ytringslysten som kan oppstå i såkalt lykkepromille. Folk åpner seg ofte mer, og deler i den opplevde atmosfæren av kreativitet og forsterket samhold kanskje også tanker og meninger som ellers holdes tilbake. Og, sammen med kolleger er sannsynligheten stor for at det snakkes jobb. Du verden så fristende det kan være å få tilgang til hva den ellers så tause, men intelligente, kollegaen egentlig mener om omorganiseringen, fusjonsplanene, klienten/brukeren eller kunden. For ikke å snakke om vår felles kollega, eller sjefen!

Men hvor er vi, og hvem andre enn oss selv kan se og høre oss? Fortsetter samtalene om sensitive temaer blant dem som røyker når de er ute, tett på andre gjester? Hvor bevisste er vi, også på stemmenivå i musikkpauser? Alkohol påvirker blant annet dømmekraft og reaksjonsevne – så der og da er spørsmålet kanskje ikke helt lett å besvare? Og, er alt helt greit om vi er for oss selv og utenforstående verken kan se eller høre oss når vi drikker alkohol sammen? Til det siste er ett av svarene at omdømme i stor grad også bygges internt; tenk deg at du vurderer å søke jobb i en annen virksomhet – hvem er mer troverdige om hvordan virksomheten er å jobbe i enn dem som allerede jobber der?

Hvordan påvirkes forresten relasjonen til kollegene som ikke var med på festen – den som i ettertid kanskje ubevisst omtales som en milepæl av en idéutviklingsseanse i virksomheten historie?

Feiring og morsomme fester kan naturligvis også virke rekrutterende og bidra til å styrke en virksomhets omdømme – og feiring og fest er i vår kultur svært ofte ensbetydende med at det også serveres alkohol. (Glem bare ikke de reelle, gode alkoholfrie alternativene – det vil virke ytterligere omdømmebyggende.) Sørg for å ha tatt diskusjonen om hva som er greit og ikke før dere starter. Nedfell det dere er blitt enige om som enkle kjøreregler, eller i rusmiddelpolicyen. Dialogverkstedet kan gratis lastes ned fra Akans nettsider.

Å gjennomføre Dialogverkstedet er festforedling; mer av det dere liker, mindre av det dere ikke liker.

Ha det moro!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
14Ine Weum

Ine Weum18. juni 2014Legg igjen en kommentar

«Gi drømmen en sjanse»

Det høres så forlokkende ut. Jeg kjøper et skrapelodd og kjenner et aldri så lite håp om at nå er det min tur til å vinne. Men nei, ikke denne gang heller. Jeg gir drømmen en sjanse til, men nei. Neste gang er det min tur …!

Omsetningen til Norsk Tipping i fjor forteller meg at mange gir drømmen en sjanse. 31 milliarder kroner er en svimlende sum. Men det er ikke nok, for spillebransjen konkurrerer om å gi akkurat meg muligheten til å få mine drømmer oppfylt. Utfordringen er at jeg er kvinne, og kvinner spiller jo ikke spill? Tradisjonelt spiller i hvert fall menn mer enn kvinner.  Spillbransjen ser et stort potensiale i å lokke flere kvinner til å spille. De ser et voksende kvinnelig marked, spesielt innen nettbasert bingo, men også kasinospill og poker på nett. Det utvikles og markedsføres derfor nye nettspill, spesielt tilpasset ulike kvinner. Utviklingen og markedsføring av denne type spill skjer i dag gjennom både utenlandske spillselskaper og Norsk Tipping. Spillbransjen kjenner kundene sine godt, og de vet hvilke behov som dekkes uten at vi alltid er klar over det selv. Mens det sies at gutta gambler for spenningen, for å føle et rush og for selve handlingen, gambler vi jentene oftere for å rømme vekk og takle stress eller utilfredshet i livet.

Rundt 400.000 personer i Norge hadde i 2013 en varierende grad av risikofylt spillemønster. Tallet har en viss grad av usikkerhet, for det er nemlig ikke så lett å svare på forskernes henvendelser, om man har virkelig store spilleproblemer. Å ha et spilleproblem er forbundet med så stort tabu at det snakker vi helst ikke om. Skam og tabu som igjen kan bli en barriere for å søke hjelp.

Arbeidslivet er en viktig forebyggende arena for problematisk spilleadferd, og åpenhet er en viktig faktor for tidlig intervensjon. Spillebransjen utvikler stadig nye spill, både for kvinner og menn. I virksomhetens arbeidsmiljøarbeid lønner det seg å dele kunnskap, gjøre seg kjent med risikofaktorer, og lære seg å se medarbeidere og kollegaer som viser endring i adferd og arbeidskapasitet. For enkelte medarbeidere og deres pårørende, handler det ikke lenger om å gi drømmen en sjanse, men å overleve et mareritt.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
16Hans Ole Berg

Hans Ole Berg11. juni 2014Legg igjen en kommentar

Har vi noe å lære av andres erfaringer?

Hvis du som jeg svarer ja på dette spørsmålet er alor-nettverk noe for deg! Alor står for arbeidsliv og rus. På nettverkssamlingene møtes folk som er engasjert i russpørsmål relatert til arbeidslivet, til erfaringsutveksling og faglig påfyll en til to ganger i året.

Alor-nettverkene arrangerer samlinger på fylkesnivå. Driftingen av nettverkene står KoRus for, de regionale kompetansenterne på rusfeltet, i samarbeid med lokale behandlingssteder og Akan Kompetansesenter. I ett fylke er NAV Arbeidslivssenter også med i arrangørgruppen. Nettverkene er fortsatt ikke landsdekkende men utvidelser vil komme. Hvor ditt nærmeste alor-nettverk holder til kan du finne mer informasjon om på www.alor.no .

Som Akan-rådgiver blir vi ofte invitert til å komme til virksomheter for å bidra til «Å blåse nytt liv i Akan-arbeidet», og det er selvfølgelig noe vi gjerne fortsetter å gjøre. Det er jo helt naturlig at man trenger litt ny input en gang i blant. Det er nettopp dette alor-nettverkene også kan bidra til:  inspirasjon, erfaringer fra andre virksomheter, litt faglig påfyll og ikke minst det å være del av et fellesskap der også andre har en del samme tanker som en selv.

Deltakerne på alor-samlingene har så langt bestått av alt fra 25 til 100 personer. Det er gjerne Akan-kontakter, HR- Personalmedarbeidere, Bedriftshelsetjenester, ledere og tillitsvalgte og verneombud som møter. Noen kommer hver gang, men det er selvfølgelig helt fritt å komme de gangene det passer, helt uten forpliktelser.

Tema for de enkelte samlingene er det fellesskapet som bestemmer. Program settes opp god tid i forveien, så en har gode muligheter til å vurdere om det er av interesse denne gangen. Det kommer gjerne opp spørsmål om konkrete faglige tema kjent fra diverse akan-kurs, som rusmiddeltesting, rusmiddellære – tegn og symptomer, den nødvendige samtalen, og så videre. Dessuten legges det stor vekt på at deltakerne selv kan komme med erfaringer fra egen virksomhet – tiltak de har gjort – hvordan de har klart å engasjere ledelse og ansatte osv. Det hender også at noen har en mer personlig historie å fortelle.

Det er deltakernes behov som står i fokus på alor-samlingene. Det settes av godt med tid til diskusjoner og erfaringsutveksling rund de aktuelle tema både i grupper og plenum, så her får alle slippe til. Dessuten så deltar alltid fler fagfolk både på rusforebyggende arbeid og spesialister på behandling. Så det er ressurssterke nettverk som er samlet!

Du er kanskje blant oss som har oppdaget at en aldri blir ferdig utlært på dette feltet. Da er alor-nettverk midt i blinken for deg! Får du ikke invitasjon til samlingen i dag så står du ikke på invitasjonslistene – ta kontakt via www.alor.no eller med oss i Akan Kompetansesenter akan@akan.no.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
29Elisabeth Ege

Elisabeth Ege6. juni 2014Legg igjen en kommentar

Viktig å bry seg!

Alkohol er ikke en privatsak når det går ut over jobben, da har leder en plikt til å bry seg. I Akan er vi derfor glade for at årets Rusfri dag 8. juni, i regi av Frelsesarmeen, setter fokus på arbeidsliv og rus.

 

Hva er alternativet?
Gjennom livets ulike faser vil de fleste av oss komme borti situasjoner som krever samtaler vi gruer oss til. Det gjelder både i privatlivet og i jobbsammenheng.
Stilt overfor en medarbeider som viser bekymringsfull endring i atferd, og kanskje også prestasjoner, hvilke alternativer har jeg som leder?
Jeg kan be om en prat med medarbeideren og signalisere at jeg er bekymret basert på de konkrete endringene som har skapt bekymringen. Eller jeg kan la være å gjøre noe og håpe at det går over av seg selv.

Men hva signaliserer jeg om jeg ikke gjør noe?

Overfor den det gjelder:
Jeg ser deg ikke. Ditt bidrag på bunnlinjen og til arbeidsmiljøet er uansett ikke så viktig.

Overfor resten av organisasjonen:
Her feier vi vanskelige ting under teppet. Vi snakker ikke om det.

Jeg mener derfor at vi ledere ikke har noe annet alternativ enn å bry oss. Kanskje er det rusproblematikk? Kanskje noe annet. Heldigvis er det ikke min plikt som leder å stille diagnose, det må gjøres av medisinsk kompetanse. Men det er min plikt som leder å se medarbeiderne mine og reagere dersom ting tyder på at noe er galt.

 

Bedriftskulturen er viktig
Vi erfarer at bedrifter som klarer å utvikle en kultur med større åpenhet rundt tema rus- og avhengighet, lykkes i å fange opp medarbeidere på et tidligere tidspunkt og dermed stoppe en uheldig utvikling. Også fra forskning vet vi at normene på arbeidsplassen har betydning for arbeidsrelatert rusmiddelbruk.

Dette er noe av grunnen til at vi i Akan kompetansesenter daglig jobber for at arbeidsplasser skal implementere kjøreregler (rusmiddelpolicy) som beskriver bedriftens holdning til rusmiddelbruk. Vår anbefaling er at reglene vedtas i fellesskap mellom ledelse og medarbeidere. Dersom man også beskriver hva som vil skje hvis noen bryter kjørereglene, bidrar de til å skape forutsigbarhet og trygghet for både ledere og ansatte.
Men kjøreregler alene hjelper ikke. De må gjøres kjent og bli retningsgivende i det daglige arbeidet. En effektiv måte å gjøre reglene kjent på er å snakke om dem, for eksempel avdelingsvis, eller på personalmøtet i mindre bedrifter. Det øker både kunnskap og bevissthet.

Mange virksomheter har også positiv erfaring med å diskutere sin reelle alkoholkultur. Stemmer den med det vi beskriver i retningslinjene våre? Vårt verktøy, Dialogverksted, forenkler en slik diskusjon, og mange ledere har fått seg en a-ha opplevelse når de har sett resultatene. Oppstod det virkelig en kritisk situasjon på lageret dagen etter julebordet? Var det så mange som opplevde at sommerfesten gikk utover familien?
Er det avvik mellom «kart og terreng», får man vurdere om ambisjonene i kjørereglene skal justeres, eller om man heller vil iverksette tiltak for å justere kulturen. Skjer dette i et samarbeid mellom ledelse og medarbeidere, er det håp om å få til ønsket endring.

Det er lønnsomt å forebygge rusproblematikk på arbeidsplassen. Det handler om å ta vare på medarbeidere, trygghet på arbeidsplassen, bedriftens økonomi og omdømme. Ha en strålende Rusfri dag 8.juni.

Tips og råd knyttet til:

 

Dette er Rusfri dag 8. juni:

  • Setter søkelys på hva rusmidler gjør med oss og oppfordrer folk til å avstå fra rus denne dagen.
  • En dag for solidaritet og ansvar.
  • Markeres i hele landet, der de ulike stedene Frelsesarmeen og samarbeidsorganisasjoner holder til. Pluss i alle Fretex-butikker.
  • Markeringen skjer på ulikt vis – noen har konserter og lokalkjente på stands. Felles for alle er at det serveres alkoholfri drikke og at informasjon deles ut.
  • Samarbeidsorganisasjoner: Actis, AV-OG-TIL, Blå Kors, Retretten, IOGT, Juvente, DNT og Virke.
  • Ambassadører: Arne Johannessen, ordfører i Moss Tage Pettersen, Lars Kittelsen, barneombud Anne Lindboe, Sven Nordin, Line Verndal, Ingebrigt Steen Jensen, Julie Maria Dahl og Åge Aleksandersen.
  • Nytt tema hvert år. I år er tema arbeidsliv og rus.

Les mer om Rusfri dag på Frelsesarmeens nettsider

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
17Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng4. juni 2014Legg igjen en kommentar

En hilsen fra Paris!

I bloggende stund nytes en espresso på en fortauskafé i Paris. Tirsdag møtes en liten arbeidsgruppe i regi av Europarådet, hvor målet er jobbe fram en manual for rusforebyggende arbeid i europeisk arbeidsliv som skal presenteres i Strasbourg høsten 2014. Og Akans kompetanse om rusforebygging i arbeidslivet oppfattes som verdifull og til og med banebrytende i europeiske øyne.

Gruppen møttes første gang i mars. Helt ærlig gruet jeg meg til å møte disse Doktor «Ditt» og Professor «Datt» fra Frankrike, Portugal, Luxembourg og Kroatia. Titler er høyt verdsatt i slike fora. Så jeg gjorde et tappert forsøk på å heve seniorrådgiver-tittelen med en formell, blå blazer. Den eldste av Doktorene i mørk dress og hatt gikk ikke på blazer-trikset. Tvert i mot så han på meg med et skeptisk smil når jeg delte av våre erfaringer som ikke nødvendigvis kan begrunnes med empirisk forskning.

I 50 år har NHO, LO og Staten stått sammen om at arbeidslivet er en unik arena å forbygge rus- og avhengighetsproblematikk, samt å tilby hjelp til de som har behov for det. Vi tilbringer mer tid med kolleger enn med ektefeller. Vi kjenner hverandre godt, kan fange opp endringer hos hverandre tidlig, og følge opp daglig. Arbeidsreglement, lovverk, normer og bedriftskultur påvirker oss og vår atferd. Vi har en unik evne til å tilpasse oss kulturer og normer. Forskning viser for eksempel at jo fuktigere bedriftskultur, jo flere drikker med risiko. Og en tørr kultur virker motsatt. Og det arbeidsgiver er opptatt av og har fokus på, påvirker organisasjonen og menneskene der.

At vi i Norge har tradisjon på at arbeidsgiver og ansatte snakker sammen styrker absolutt dette arbeidet. Og det er kanskje der den store forskjellen ligger når den franske Doktoren og jeg ikke er helt på nett. Den norske arbeidslivsmodellen som bygger på dialog mellom partene kan forklares og forstås av våre europeiske venner, men ikke overføres. Derimot er det bred enighet om at ivaretakende bedriftskultur og helse-, miljø og sikkerhetsarbeid er knagger å henge det rusforebyggende arbeidet på. På dette området er vi mer like enn jeg ante, og våre erfaringer og verktøy anerkjennes og lyttes til når manualen skrives.

Dere som bruker våre tjenester, deler deres utfordringer og suksesser på våre kurs eller veiledningstelefon, er nøkkelen til at vi bidrar konstruktivt i denne gruppen, og får anledning til å påvirke europeisk arbeidsliv. Så et stort og rungende MERCI er på sin plass til dere der ute i norsk arbeidsliv som gir oss rådgivere i Akan inspirasjon og uvurderlig praktisk kunnskap som setter selv franske Doktorer på plass.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter