Arkiv for september, 2014

Ethos - Troverdighet
20Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen25. september 2014Legg igjen en kommentar

Hvordan bygge troverdighet, leder?

Forrige uke skrev min kollega Trygve Myhren et glimrende blogginnlegg om hvordan man kan håndtere ansattes alkoholbruk før krisen blir et faktum. Denne uken tar jeg utgangspunkt i retorikken for å se nærmere på hvordan troverdighet bygges.

Ethos – Troverdighet
Ordet ethos kommer fra gresk og handler om personens etikk. Retorikeren Kjell Terje Ringdal skriver i sin bok «Kunsten å overbevise – en håndbok» at når vi stoler på noen er det fordi denne personen fremstår som forstandig, oppleves som moralsk og ser ut til å ville sine omgivelser vel. Og dette kan vel sies å være essensen i det rusforebyggende arbeidet. Innad i virksomheten ønsker vi hverandre vel og lederen har en unik rolle i nettopp dette arbeidet. En påstand vil derfor være at leder bør sette rusforebygging på dagsordenen for å styrke sin egen troverdighet i lederrollen.

Troverdighet har en formel
Ethos er viktig for å få folk til å lytte, eller for å kunne overbevise. Kort fortalt er man ofte selv sitt beste argument. Mer presist innebærer dette at troverdighet som en helhet består av tre komponenter. Disse er moralsk karakter, velvilje overfor tilhørerne og kompetanse. Scorer du positivt på disse hos dine medarbeidere, ja da er sannsynligheten høy for at de både liker deg og er villige til å lytte og akseptere hva du har å si. Ofte sier vi at lederen er en signalgiver med tanke på hvilken arbeidskultur man har.

Men hva har dette med rusforebygging å gjøre?
Det å jobbe rusforebyggende handler ikke om å ville festlighetene til livs. Derimot handler det om å lage noen enkle kjøreregler for hvordan man vil ha det sammen, både på jobb og i jobbrelaterte situasjoner. Lederen har mulighet til å gå foran som et godt eksempel i slike tilfeller. Derfor er velvilje overfor tilhørerne, eller medarbeidere i denne konteksten, og øke kompetanse viktige faktorer som en leder bør søke å styrke. Kjøreregler vil være et viktig signal fra leder at hun tar arbeidsmiljøet og trivselen på jobb på alvor, noe som kommuniserer leders velvilje. Som en leder bør du også ha kompetansen til å handle dersom en av dine medarbeidere trenger oppfølging eller hjelp, som for eksempel den nødvendige samtalen. Vi hjelper til med å trygge deg i slike situasjoner.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Hva hindrer deg, leder?
13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren18. september 2014Legg igjen en kommentar

Hva hindrer deg, leder?

30 prosent av korttidsfraværet er alkoholrelatert, alkoholbruk koster arbeidslivet 11 milliarder i året, og det er de mange som drikker moderat og ikke de få som drikker mye som er hovedproblemet*. Likevel forholder mange ledere seg ikke til ansattes alkoholbruk annet enn når krisen er et faktum. Forklaringen er nok dels mange lederes forhold til det å være rollemodell også når det gjelder alkoholbruk. Men myter kan også spille en rolle. Her vil noen av dem bli forsøkt avlivet.

Myte: Leder som ved bekymring tar den nødvendige samtalen med ansatte blir dårlig likt.
Fakta: Erfarne tillitsvalgte er samstemte i at ledere som tar tak ved bekymring er de som blir best likt. Og ikke sjelden blir de i ettertid takket av ansatte for det som virkelig ga støtet til endring.

Myte: Leder som ordlegger seg feil i den nødvendige samtalen risikerer å gjøre ubotelig skade på relasjoner.
Fakta: Den nødvendige samtalen vil følges av flere samtaler, og mulige feil kan beklages og rettes opp. En leder som gjør feil og kan beklage dette vil styrke snarere en svekke relasjoner. Alle ledere kan lære basisrepertoaret for samtalen, og gode hjelpere er nærmere enn mange tror, både i bedriftshelsetjenesten og ikke minst på Akans veiledningstelefon.

Myte: Leder må være sikker på at det dreier seg om rus eller spillavhengighet for å kunne ta den nødvendige samtalen.
Fakta: Hvis leder tar samtalen først når han er sikker – er han oftest sent ute. Ofte vet leder ikke hva det dreier seg om, det kan være psykiske plager eller problemer i privatlivet, men erfaring viser at ledere sjelden tar feil ved bekymring. Bekymring knyttet til faktiske observerbare endringer, og kanskje også bekymringsmeldinger fra kolleger, er tilstrekkelig utgangspunkt. Samtalen vil uansett sette i gang en prosess hos den ansatte – og, kan i seg selv være tilstrekkelig til at endring skjer.

Myte: Leder må få en innrømmelse i den nødvendige samtalen.
Fakta: Innrømmelse av et rusproblem kommer ofte ikke engang etter lang tid i behandling. Regelen er at innrømmelse ikke kommer. Men leder skal fastholde sin bekymring inntil det observerbare som var utgangspunktet for samtalen eventuelt forsvinner.

Myte: Leder som ikke ser gjennom fingrene med fyll på julebordet bidrar til å skape en lite attraktiv arbeidsplass.
Fakta: De aller fleste av oss liker ikke fulle folk. Grenser skaper trygghet, også for voksne. Igjen; ledere som tar tak er de som blir best likt.

Myte: Ledere som tar den nødvendige diskusjonen med alle ansatte om alkoholbruk i gråsoner blir sett på festbremser.
Fakta: Alle virksomheter er avhengige av omdømme, kvalitet og riktig håndtering av sensitiv informasjon – for å nevne noen av forholdene som tas opp i den nødvendige diskusjonen, også kalt ‘dialogverkstedet’. Alle ønsker vi oss god ledelse. Det må ikke forveksles med festbremsing.

Myte: Akan-arbeid handler om avhold.
Fakta: Allerede ved stiftelsen i 1963 satte Akans eiere, NHO (den gang NAF) og LO, som betingelse for igangsetting at Akan ikke skulle være en avholdsorganisasjon.

 

Lykke til! Og nøl ikke med å ta kontakt, gjerne anonymt om du ønsker det.

 

* Gjelsvik (2004) og Nesvåg (2005)

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
14Ine Weum

Ine Weum11. september 2014Legg igjen en kommentar

Felles innsats i små og mellomstore bedrifter!

Vi skal styrke det rus- og spillforebyggende arbeidet i 50.000 små og mellomstore virksomheter rundt omkring i hele landet, og ser at et godt samarbeid med landets godkjente bedriftshelsetjenester er en forutsetning for å lykkes.

Rusmiddelbruk og bruk av spill er en naturlig del av det psykososiale arbeidsmiljøarbeidet. Akan kompetansesenter utvikler enkle verktøy, tilpasset mindre virksomheter, som lett kan implementeres i internkontrollen for HMS og virksomhetens øvrige IA arbeid.

Daglig får Akan kompetansesenter henvendelser fra fortvilte ledere eller kollegaer, som har en medarbeider eller kollega med et rusmiddel- eller spilleproblem. Et problem som gjerne har fått utvikle seg i stillhet en stund. Henvendelser etter julebord eller firmafester som tok litt av, er heller ikke uvanlig. Hverken leder eller medarbeider er forberedt på at noe slikt kan skje, men opplever et ansvar og et ønske om å bistå, og unngå at liknende skjer igjen. Når skaden allerede har skjedd, er det tidkrevende og kostbart å rette opp. Liknende henvendelser får også bedriftshelsetjenestene.

Å skape en god bedriftskultur med fornøyde medarbeidere, fornøyde kunder og et godt omdømme krever ikke mye ekstraarbeid, selv for en travel leder av en mindre virksomhet. Utarbeidelse av klare kjøreregler for rusmiddelbruk og spilling, forankret gjennom dialog i virksomheten, trygghet til å si fra ved bekymring, og kjennskap til hvor man kan få veiledning og råd, er mye av det som skal til.

Fra nå i høst og videre utover våren 2015, tilbyr vi tre timers bedriftsinternt kurs for alle godkjente bedriftshelsetjenester, helt gratis!

Kursinnhold:

  • Rusmiddelpolicy og kjøreregler
  • Bedriftskultur «Dialogverksted» som metode
  • Tidlig intervensjon «Den nødvendige samtalen»
  • BHT’s rolle rundt en individuell Akan-avtale

Læringsmål:

  • Kjenne til de viktigste rus- og spillforebyggende tiltak i dagens arbeidsliv, og få med seg ideer rundt hvordan disse kan implementeres og gi positive effekter i små og mellomstore virksomheter
  • Ny kunnskap og nye ideer om hvordan bistå og være en ressurs i individuelle Akan-avtaler

Målgruppe:

  • Alle HMS rådgivere i din bedriftshelsetjeneste

Ta kontakt med min kollega Hilde Rikter Svendsen (22 40 28 00), og finn en dato og tid som passer dere. Vi ser frem til et godt samarbeid!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
15Hans Ole Berg

Hans Ole Berg4. september 2014Legg igjen en kommentar

Sommerferien er over for denne gang…

 

Godt i gang med jobb igjen er det bare å konstatere at ferietid har lett for å medføre noe annerledes alkoholvaner enn det en har resten av året. Og fint vær med sene middager ute i friluft kan man også konstatere har en innvirkning på hvor mye som konsumeres. Avisene i sommer har som vanlig hatt en dose med Tell alkoholenheter!, og vi fikk også se at avhengighetsproblematikk har noe å gjøre med hvilken personlighetstype man tilhører!

Uten at jeg synes jeg kommer med altfor store private bekjennelser må jeg bare innrømme at selv om jeg er Akan-rådgiver med en del års fartstid, så endres mine alkoholvaner også når det er ferie. Det ble faktisk mer regelen enn unntaket at det var vin til middag nesten hver dag! Man kan si mye om papp-vin men den betyr også at det går an å ta ett glass vin – eller kanskje to – uten at vi «likegodt skal dele det som er igjen i flaska». Det var vel VG som kom med det velkjente trafikklyset med alkoholenheter i sommer, og når jeg som dreven Akan-mann begynte å regne etter, så jeg så vidt det gule lyset der faktisk. Det var for meg noe til ettertanke. Hvor greit er det med gult lys? Er gult lys et problem? Må jeg redusere? Skal jeg ha dårlig samvittighet?

Ferien varer jo ikke evig, og plutselig er det jobb igjen. Tilbake til gamle vaner med middag klokken fem og ikke klokken åtte. Selvfølgelig vann på bordet og ikke vin. Og alt er som før. Ser ut som det er tidspunktet for når jeg spiser middag som er mest avgjørende for mitt alkoholforbruk.

Du som fortsatt leser denne bloggen har kanskje lurt på hvor jeg vil med dette. Du har nå lest i drøyt ett minutt og hørt noe om mine alkoholvaner. Har du kanskje også vært innom og tenkt på hvordan ditt eget alkoholforbruk var i sommer? Ble det sene middager på deg også?

Det er vel nettopp dette som er at av poengene ved forebygging – at jeg tenker over hvor jeg selv står – og hva jeg selv lar meg påvirke av. Nå skal det vel mer enn noen alkoholenheter i sommerferien til for å få problemer, men skal vi ha et folkehelseperspektiv på vår forebygging så er jo alkoholens påvirkning på alle kroppens celler noe å tenke på i enhver sammenheng. Og dette gjelder oss alle.

 

Så… Når den en gang kommer, neste sommer….

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter