Arkiv for november, 2014

Sølvi Dahle, daglig leder ved Barnehagen mottar prisen sammen med verneombud Åse Kummervold. Prisen ble i år utdelt av statssekretær i HOD, Cecilie Brein-Karlsen.
10Einar Nilsen

Einar Nilsen28. november 2014Legg igjen en kommentar

Endelig gikk Akanprisen til en liten bedrift!

Vi er akkurat ferdige med Akandagene 2014 og vi sitter nok alle litt småslitne, men absolutt fornøyde med avviklingen og det faglige utbyttet. I går var vi faktisk vitne til at det ble skrevet litt historie i Akan, for første gang ble Akanprisen delt ut til en liten bedrift. Og de var på alle måter en verdig vinner!

Bildet: Sølvi Dahle, daglig leder ved ABC Bakken barnehage mottar prisen sammen med verneombud Åse Kummervold. Prisen ble i år utdelt av statssekretær i HOD, Cecilie Brein-Karlsen.

Noe av det som gjør det ekstra spennende at en liten bedrift vant Akanprisen, er at Akan kompetansesenter i disse dager har spesielt fokus på å nå ut til små- og mellomstore bedrifter. Vi jobber aktivt ut mot bedrifter, organisasjoner og forbund med budskapet «Rus-og spillforebyggende arbeid lønner seg og kan gjøres enkelt».

De små og mellomstore bedriftene utgjør nemlig en stor del av norsk næringsliv. Faktisk har vi ca. 50 000 bedrifter med mellom 5-50 ansatte. De er mange, og de kan være vanskelige å nå ut til. Likevel er det svært viktig at vi finner kanaler der vi treffer dem. Vi vet jo at det også for små og mellomstore virksomheter lønner seg å integrere rusforebygging i det øvrige HMS-arbeidet. Ikke krever det mye ekstraarbeid heller.  Akan-modellen er fleksibel og passer like godt i små og mellomstore bedrifter som i store virksomheter. En god bedriftskultur gir fornøyde medarbeidere, godt omdømme og påvirker bedriftens økonomiske resultat.

Årets vinner av Akanprisen er et veldig godt eksempel på hvordan man kan gjøre det! ABC Bakken Barnehage i Kristiansund er en privat barnehage med 20 ansatte. De har gjennomført en rekke rusforebyggende tiltak internt i virksomheten. Barnehagen har for eksempel utarbeidet kjøreregler. Disse er implementert i personalgruppa gjennom diskusjoner og samtaler om hva som er greit og ikke greit, både i praktisk hverdag i barnehagen og på personalseminarer og studieturer. Hensikten er å redusere drikkepress og ikke minst verne om barnehagens omdømme. Kjørereglene gås igjennom med alle nyansatte.

ABC Bakken barnehage har også gode rutiner for hva som skal skje dersom man fatter mistanke om rus. I denne sammenheng tenker man først og fremst sikkerhet for barna.

Vi ønsker selvfølgelig at alle små og mellomstore bedrifter skal fokusere på rusforebyggende arbeid slik ABC Bakken Barnehage gjør. Som en del av vår satsning på små og mellomstore bedrifter, har vi skreddersydd et ekstra tilbud til disse. Så dersom du som leser er leder av en liten eller en mellomstor bedrift, her er vårt tilbud til deg:

Veiledningstelefonen:
På vår veiledningstelefon, 22 40 28 00, møter du alltid en rådgiver som er klar for en dialog rundt små og store dilemmaer innenfor vårt fagfelt rus og arbeidsliv.

Skreddersydd informasjon:
Små og mellomstore bedrifter har nå fått en egen fane på vår hjemmeside. I nær dialog med representanter fra ulike virksomheter og bransjer, har vi skreddersydd Akan-informasjon for denne målgruppen. Dette finner du her.

Informasjonen fokuserer fremst på veiledning og konkrete tips rundt «Den nødvendige samtalen» og «Kjøreregler».

Vi har også utarbeidet en ny brosjyre «Noen gode råd til deg som er leder i en mindre bedrift». Bestill den fra oss eller last den ned fra vår hjemmeside.

Skreddersydd kursvirksomhet:
I år har vi gjennomført to dager med tre kursomganger: «To timer om rus- og spilleforebyggende arbeid i små og mellomstore bedrifter!». Ny kursomgang kommer 4. februar og 6. mai 2015.

Vi ser et godt samarbeid med landets godkjente bedriftshelsetjenester (BHT) som en forutsetning for og lykkes med å nå flere små- og mellomstore bedrifter så vel kvalitativt som kvantitativt. Akan tilbyr et 3 timers kurs med mulighet for oppdatering og fordypning i Akan-modellen. Vi kommer kostnadsfritt til din BHT med ambisjon om å oppdatere hele virksomhetens kunnskap om rus- og spillforebyggende arbeid mot små og mellomstore bedrifter.

Støtte og veiledning over tid:
Vi har avsatt ekstra personalressurser for satsningsområdet små -og mellomstore bedrifter. Ta kontakt med Akan kompetansesenter for en samtale rundt hvordan vi kan bistå din bedrift. I dialog finner vi ut av hvordan dere kan sette i gang men også følge opp et rus- og spillforebyggende arbeid. Vi vet at det lønner seg!

 

Kanskje blir det din bedrift som vinner Akanprisen neste gang?

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
15Hans Ole Berg

Hans Ole Berg21. november 2014Legg igjen en kommentar

Å ha en god bedriftskultur er ikke et vedtak!

«En bedriftskultur er summen av de verdier, holdninger og normer man finner blant alle de ansatte i et selskap». Dette er en av de over 7000 svar jeg fikk når jeg googlet ordet bedriftskultur. Det er en definisjon jeg synes stemmer bra. Men er det denne definisjonen vi bruker når vi skal utforme en ruspolicy? Har vi kartlagt gjeldende verdier og holdninger blant de ansatte? Eller blir vi mer opptatt av å vedta hva de ansatte burde/må mene?

Vi rådgiverne i Akan kompetansesenter deltar ikke så sjelden i møter i Akan-utvalg eller Arbeidsmiljøutvalg i forskjellige virksomheter. Ofte vil de at vi skal bidra med kompetanse når de skal utarbeide en ny rusmiddelpolicy og retningslinjer. Slike utvalg er alltid korrekt sammensatt av representanter fra både ledelse og ansatte, og bedriftshelsetjenesten er gjerne også med. Og en ny ruspolicy blir det, som nå for tiden ofte også har med et punkt om spillproblemer. Det man kan spørre seg om er hvorvidt den nye rusmiddelpolicyen kommer til å få større gjennomslagskraft enn den forrige som står der i hylla?

En skriftlig ruspolicy er et dokument, og det må inneholde en visjon om hvordan vi ønsker å tilstrebe å ha det i vår virksomhet. I tillegg skal policyen si noe om hvor grensene går, så alle skal vite hva som gjelder og hvilke konsekvenser som inntreffer ved brudd på normene. I noen virksomheter kan nok forholdene være nærmest ideelle allerede, men det er også mange steder en tar fatt i Akan fordi man ønsker en endring av det man oppfatter som gjeldende kultur. Ressursgruppa (Akan-utvalget) setter seg ned og tenker. Kanskje blir det en redusert servering på julebordet som resultat – fra 3 til 2 alkoholenheter – som et forebyggingssignal? Eller kanskje blir det en innstramming i antall advarsler i retningslinjene – fordi vi må vise fasthet overfor misbruk?

Når jeg møter folk i kurssammenheng, og vi diskuterer hva en ville gjøre dersom man oppdaget alkohollukt hos en kollega, så er det ikke så sjelden svaret blir at det avhenger av hvem det er, om det er første gangen, eller har skjedd ofte, et par ganger i året er vel ikke så farlig! Holdningen er altså at Ruspolicyen bruker vi bare i spesielle tilfeller.

Vi har kanskje begynt i feil ende noen ganger? En diskusjon blant alle ansatte kunne være en god start på endringsarbeidet. En diskusjon der alle får være med på å diskutere hvor grensen burde gå i de sosiale situasjonene der vi drikker alkohol sammen. Fra undersøkelser vet vi at nesten hver fjerde ansatt mener det drikkes for mye i jobbsammenheng. Ved å involvere alle får vi tema på dagsorden, bidrar til bevisstgjøring om konsekvenser ved alkoholbruk og vi kan forhåpentligvis få til en større forståelse for policyen når den presenteres. Policyen vil bygge på de ansattes holdninger og får et bedre utgangspunkt for å bli etterlevd.  Mange av dere kjenner sikkert allerede til Akans Dialogverksted som er et «program» for å jobbe med vår eksisterende alkoholkultur. Dialogverksted engasjerer der en prøver det, og det gir en god mulighet til å få høre hva folk mener.

Ved systematisk arbeid – der vi også tenker litt taktisk – kan det godt hende at vi får til en endring i vår bedriftskultur på området rus og arbeidsliv. Noen ganger kan vi kanskje ha brukt for mye av energien på å formulere de korrekte setningene så dokumentet blir fint, og så har vi glemt bort å ta tempen på hvilke spørsmål folk er opptatt av.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege14. november 2014Legg igjen en kommentar

5 tips til et hyggelig julebord

Sesongen for julebord nærmer seg med stormskritt. Førjulstiden er hyggelig, og på mange arbeidsplasser er julebordet et viktig sosialt treffpunkt. Arrangementskomitéen har mye å ta stilling til; Hvor skal vi være? Tradisjonell norsk julemat? Underholdning? Taler? Hva skal vi drikke?

 

La oss stoppe ved dette siste spørsmålet. Hva slags drikkevarer skal vi tilby? Musserende eller gløgg som velkomstdrink? Hvitvin og rødvin eller øl og akevitt til hovedretten? Kaffe med eller uten avec til desserten? Og hvor mye drikke skal arbeidsgiver spandere? Hva med alkoholfrie alternativer?

I Akan kompetansesenter oppfordrer vi bedrifter til å prate om hvordan man ønsker å ha det sammen på julebord og andre sosiale situasjoner. Hva er greit? Hva er ikke greit? Vi kaller dette «den nødvendige diskusjonen». Det er mye hygge ved å ta seg et glass vin med kolleger. Men det er også slik at vi årlig får flere telefoner fra ledere og andre som har opplevd uheldige situasjoner i forbindelse med julebordet/sommerfesten… De ønsker veiledning på hvordan de skal unngå tilsvarende i framtiden.

«Den nødvendige diskusjonen» kan være et grunnlag for å utarbeide kjøreregler (ofte kalt rusmiddelpolicy) og for å kartlegge bedriftens/avdelingens reelle alkoholkultur. Den kan også være en egnet måte å gjøre eksisterende rusmiddelpolicy kjent på. Dialogverksted, er et verktøy som ufarliggjør denne diskusjonen. Les om dialogverksted her

Fordelen er økt forutsigbarhet for både medarbeidere og ledere. Leder får også et grunnlag for å reagere dersom noen bryter reglene. Det er også en gylden mulighet til å tenke på hva som skal til for at alle medarbeidere skal føle seg inkludert, også de som av ulike årsaker ikke drikker alkohol.

Selv har vi i Akan kompetansesenter julebord eller nyttårsfest i tillegg til andre sosiale treffpunkter. Da har vi et viktig prinsipp. Det skal presenteres gode alkoholfrie alternativ i tillegg til de alkoholholdige alternativene. Da tenker vi ikke på Solo eller Farris! Vi tenker på de mange gode alkoholfrie fruktdrikkene som nå finnes, servert i de samme flotte glassene som alkoholvariantene serveres i. Skal dere være på en restaurant eller et hotell. Still krav til dette!

I sin nye praktbok «Tørst», som Frelsesarmeen lanserer i disse dager, er det oppskrifter på alkoholfrie drikker til hverdags og fest. Boken er delikat med flotte bilder, interessante portretter og innbydende oppskrifter. Så når jeg skal invitere kollegene mine til hytta neste gang, så vet jeg hvor jeg skal hente inspirasjon til de alkoholfrie variantene!

5 råd for et hyggelig julebord (uten flau ettersmak):

  1. Snakk på forhånd om hvordan dere vil ha det. Hva er OK, hva er ikke OK
  2. Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like lett tilgjengelig (og kvalitetsmessig like bra) som alkoholholdig drikke
  3. Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol, gi heller et kompliment
  4. La andre ting enn drikke være i fokus, f.eks. mat med god kvalitet
  5. Dans mer, drikk mindre

 

Med ønske om et hyggelig julebord!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren7. november 2014Legg igjen en kommentar

Akan-arbeid og samfunnsansvar – også overfor barn

Årets Akan-dager skal handle om samfunnsansvar, nærmere bestemt de sosiale konsekvensene av rus og avhengighet. For å holde oss til alkohol; alle kan vi forstå de sosiale konsekvensene av stordrikking. Men kan vi, og vil vi, forstå de sosiale konsekvensene av din og min drikking?

Forebyggingsparadokset ble i Akan-sammenheng introdusert av arbeidslivs- og rusforsker Sverre Nesvåg. Det handler kort fortalt om at den samlede skadevirkningen for virksomhetene i større grad kan tilskrives dem som drikker moderat enn dem som drikker mye, rett og slett fordi disse er langt flere. Jeg tenker, uten forskningsmessig belegg, at tilsvarende gjelder sosiale konsekvenser og skadevirkninger.

Utgangspunktet for dette blogginnlegget var at jeg ønsket å skrive om en underkommunisert side ved hvordan barn opplever foreldres alkoholbruk, og da spesielt bruken til de mange som drikker moderat. Har så dette noe med Akan-arbeid å gjøre? Ja, indirekte, og i disse dager direkte når vi nå fokuserer de sosiale konsekvensene av det vi jobber med å bevisstgjøre i virksomhetene.

Tilbake til forebyggingsparadokset, og dem (de som drikker mye) og oss (vi som drikker moderat). Ofte har jeg lest og hørt om utryggheten barn kan oppleve sammen med foreldre som forandrer seg mye når de drikker – eller som i ekstreme tilfeller forlater barna sine alene på hotellrommet i syden mens de selv er ute og fester. Men hvor ofte har jeg lest eller hørt om barns utrygghet over angsten og glefsingen dagen derpå hos foreldre, inkludert meg selv, som med største selvfølge og uten problemer der og da drikker sammen med barna sine? Med forbehold om at jeg hverken er spesielt belest eller har bakgrunn fra rusfeltet; aldri.

Altså: for de fleste av oss tenker jeg at problemet ikke er at drikkingen skaper utrygghet for barna der og da – selv blir jeg stort sett bare litt mer jovial – derimot er det samværet med barna dagen derpå som blir skadelidende. Og det skal ikke nødvendigvis så mye alkohol til; alkoholbruk etterfølges jo gjerne av for lite søvn.

90 prosent av oss drikker alkohol. Det mest interessante med Akan-arbeidet er at det handler om alle, ikke bare de få. Kunnskap om sammenhenger og bevissthet om egne vaner kan gi støtet til bedre selvregulering. Hvis dette også kan gagne det aller mest dyrebare vi har – barna våre – er det en sterk tilleggsmotivasjon for å fortsette å stå på.

 

Fortsatt lykke til i Akan-arbeidet! Og velkommen til Akan-dagene 2014!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter