Arkiv for desember, 2014

29Elisabeth Ege

Elisabeth Ege19. desember 2014Legg igjen en kommentar

Akan kompetansesenter 2014 – historiske begivenheter og høy aktivitet

Vi skriver siste halvdel av desember, og jeg benytter anledningen til å gjøre opp status for året som er i ferd med å ebbe ut. Status for forebygging av rus og avhengighet i norsk arbeidsliv og Akan kompetansesenter.

 

2014 – et historisk år

Det er ikke grunnlovsjubileet jeg her tenker på. Men et par viktige begivenheter som innebærer noe nytt for rus- og avhengighetsforebygging i arbeidslivet og Akan kompetansesenter.

1) Akan- prisen ble for første gang delt ut til en liten bedrift. De som deltok på Akan- dagene fikk høre en reflektert leder i ABC bakken barnehage i Kristiansund holde et flott innlegg om hvordan de jobber, og hvorfor forebygging av rus og avhengighet er like viktig for små bedrifter som for store.

2) En solrik augustdag ble forebygging av rus og avhengighet i arbeidslivet satt på den politiske agendaen. Ikke bare én, men to statsråder, besøkte tidligere Akan- prisvinner Veidekke. De fikk høre hva Veidekke gjør for å hindre problematisk rusmiddelbruk og spill, og ivareta de som får et problem. Et godt beste-praksis eksempel. Deretter dro helseminister Høie og arbeids- og sosialminister Eriksson til Helsedirektoratet. Her møtte de NHO, LO, Virke, YS, STAMI, Arbeidstilsynet og NAV. Forsker Inger Synnøve Moan fra SIRUS, Mina Gerhardsen fra Actis og undertegnede holdt innlegg. Temaet for møtet var Styrket innsats for rusforebygging i arbeidslivet. På møtet var det blant annet enighet om å bruke de virkemidlene som finnes med større intensitet. Akan er et slikt virkemiddel. Både det lokale Akan-arbeidet som skjer ute i den enkelte virksomhet, Akan-modellen og tilbudet som eksisterer gjennom oss i Akan kompetansesenter.

Vi var med på begge møtene. Temaet fikk god pressedekning, inklusive et lengre innslag i NRK Dagsrevyen og TV 2 Nyhetskanalen.

 

2014 – nok et år med stor aktivitet

Vi har jobbet jevnt og trutt i tråd med vår strategi; synlighet, samarbeidspartnere, internt samspill og kompetanseutvikling, og to av våre hovedmålsetninger: a) Arbeidslivet skal kjenne til, bruke og oppleve verdi av våre tjenester, b) Vi skal være synlige og sette agendaen innenfor feltet rus og avhengighet i arbeidslivet.

I 2014 ligger vi an til å nå rekordmange virksomheter, inkl flere virksomheter som tidligere ikke har vært i kontakt med oss.

Vi har lansert 2 nye brosjyrer og 3 nye kurs. Ett av kursene er beregnet på ledere i små og mellomstore virksomheter. Det andre kurset omhandler hvordan du kan utforme og forankre en policy for rusmiddelbruk og spill. Det siste er et lederkurs som omhandler hvordan gjennomføre en samtale på bakgrunn av bekymring.

En gruppe på fire rådgivere, ledet av Hilde Rikter- Svendsen, har arbeidet målbevisst for at vi skal nå flere små og mellomstore bedrifter. Kunnskapsutvikling hos bedriftshelsetjenesterer er en av hovedaktivitetene. Det er derfor gledelig at vi i år har vært ute hos flere bedriftshelsetjenester enn på lenge. Arbeidet er i god gang, og vi har i den sammenheng et godt samarbeid med STAMI. Samarbeid med bransjeforeninger, næringsforeninger og regionale verneombud er andre viktige aktiviteter. Dette arbeidet fortsetter inn i 2015.

Vi har hatt 135 saker i media, vel og merke saker vi har fanget opp. Antagelig er det flere. Resultatet er en sterk økning fra tidligere år, og et resultat av prioritering og langsiktig arbeid.

Vi når også flere gjennom sosiale medier, og antall lesere på bloggen vår er nå i overkant av 3.600, nesten dobling fra august i år. Så takk for at du leser. Spre gjerne bloggen videre i ditt eget nettverk.
De to siste årene har vi opplevde en tredobling i antall henvendelser knyttet til spillproblematikk. Det er ledere og kolleger som ringer inn og er bekymret for enkeltpersoner. I år har vi også for første gang opplevd at det har vært like stor interesse for spillproblematikk som for alkohol i våre bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. Som et resultat av dette, og fordi det skjer mye i spillmarkedet, har vi etablert en gruppe på tre rådgivere som arbeider med spillproblematikk spesielt. Gruppen ledes av Jarle Wangen.

 

Nyheter 2015 

I løpet av første kvartal vil vi lansere et nytt verktøy dilemmaverktøy og en revidert og forkortet utgave av metodepermen. Følg med!

Avslutningsvis en liten påminnelse: sett av 16. og 17. november 2015 til Akan-dagene!

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som er ved veis ende, og ønsker gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Pengespill
21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen11. desember 2014Legg igjen en kommentar

Sette jobben på spill

Et spill, en splittet familie, en ødelagt økonomi, en tragedie. Utenlandske spilleaktører markedsfører aggressivt for å tiltrekke seg flere spillere. For mange er et spill nok for å ødelegge fremtiden, noe som vi kunne lese om i helgens utgave av VG.

 

Spill og folkehelse

Utenlandske spillaktører skriker etter innpass for å tiltrekke seg norske kunder. På vår veiledningstelefon har vi vært vitne til en tredobling i antall henvendelser som gjelder spillproblematikk i arbeidslivet fra 2012 til 2013.

I 2013 estimerte Universitet i Bergen, i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Lotteritilsynet, at det i Norge finnes omtrent 22 000 problemspillere, 90 000 risikospillere og 289 000 lavrisikospillere. Alle disse gruppene kan by på utfordringer for arbeidslivet. Ett av funnene i denne rapporten avdekker at reklame for spill fungerer på antatt svakere grupper, det vil si yngre personer og de med pengespillproblemer.

Med en liberalisering av spill, og økt markedsføring fra utenlandske aktører, er det grunner til å anta at disse tallene vil øke, noe som potensielt vil få store følger for enkeltpersoner, familier og arbeidsplasser. De som utvikler spillproblemer får ofte en psykisk belastning som gir utslag som depresjon, lav selvfølelse, søvnmangel og selvmordstanker.

 

En utfordring for arbeidsmiljøet

Det er ikke slik at det eksisterer et ansikt som lyser spillavhengighet. Derimot bør leder være observant når det gjelder noen signaler. Slike signaler kan være hvorvidt folk fungerer på jobb, er ukonsentrerte, irritable eller kanskje ofte spør om forskudd på lønn. I mange tilfeller spiller gjerne de som lider av spilleavhengighet for å ta igjen det tapte, noe som ytterligere forsterker en ond sirkel som kan være vanskelig å komme seg ut av. Hvis man for eksempel kommer på jobb dagen etter man har tapt 100 000 på nettspill, så er det ganske sannsynlig at hodet ikke konsentrerer seg om de arbeidsoppgavene man er satt til å løse.

Kort fortalt kan spilleavhengighet utvikle seg til å bli en svært alvorlig tilstand som raskt kan medføre manglende arbeidsmestring, kriminell atferd, tap av arbeid og noen ganger et livslangt økonomisk problem for den det gjelder.

 

Arbeidsplassens muligheter

Lenge har spillavhengighet blitt sett på som en slags «idiotlidelse», fordi den generelle oppfatningen har vært at spill bare er noe man lett kan slutte med. Dette har muligens også bidratt til at det er mer tabubelagt og vanskelig å snakke om sitt problematiske forhold til spill, dels fordi spilleren kanskje føler seg «dum» fordi han/hun har rotet seg opp i store problemer.

Våre erfaringer er imidlertid at det ligger stor gevinst i å ta tak i slike problemer før de har blitt for store. Som nevnt ligger mye av problemet i at man spiller for å ta igjen det tapte. Dette innebærer ofte at man ender opp med å tape enda mer. Arbeidslivet er en unik arena for å forebygge rus og avhengighetsproblemer. Leder kan ta en bekymringssamtale og gi konkrete tilbakemeldinger når for eksempel spill har begynt å gå ut over arbeidet. Dette vil hjelpe den det gjelder, arbeidsmiljøet rundt og ikke minst de der hjemme hvor terskelen for å ta opp slike ting ligger høyt.

Akan kompetansesenter hjelper til med kunnskap til ledere og kollegaer, slik at de kan vite hva de egentlig ser og hvordan de kan gjøre noe med det.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Adventslys
17Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng5. desember 2014Legg igjen en kommentar

Ett lys for arbeidsglede

Sist søndag tente vi det første adventslyset. «Det tennes for glede, mamma» sa mine to håpefulle, idet de skjønte at jeg hadde glemt adventsverset.

Det nærmer seg jul og avslutning av 2014, som for min del har vært det mest hektiske, arbeidskrevende, utfordrende og spennende året noen gang. Idet fyrstikken tok fyr, og det første adventslyset ble tent, tenkte jeg at jeg aldri må glemme gleden ved jobben min, selv i de mest intense periodene. Arbeidsglede altså. Og med arbeidsglede tenker jeg på hva som gjør at jeg hver dag gleder meg til å gå på jobb, og på mine verdier for jobben jeg gjør som rådgiver i Akan kompetansesenter.

I går holdt jeg kurs for en liten eksklusiv gjeng med ledere et sted på Vestlandet. Jeg lot deltakerne bestemme agendaen, og de ønsket blant annet å lære mer om spillproblematikk. I det jeg snakker om dataspill understreker jeg at de kanskje ikke har kolleger som spiller så mye dataspill at det påvirker jobben, men at de høyst sannsynlig har noen kolleger som er foreldre til barn som spiller så mye dataspill at det påvirker familierelasjonen og skolearbeid.

Ørene spisses, øynene er store og jeg forstår at temaet interesserer. Godt ut i et resonnement heves en arm og mannen foran meg forteller at han vil dele noe med oss. «Jeg har vært i denne situasjonen» sier han med en ro og trygghet i stemmen, som om det var det mest naturlige i verden. «Min sønn ble så oppslukt i World of Warcraft da han var 16 år at det gikk utover vår familie og jobben min. Jeg ble sykemeldt tilslutt, jeg» sier han. «Husker dere ikke det da?» Det gikk et lite gisp gjennom forsamlingen, og han la til: «Dagene var preget av krangel og mas. Mellom oss som foreldre og han, og mellom meg og konen min. Vi visste til slutt ikke hva vi skulle gjøre så vi kontaktet de vi trodde kunne hjelpe oss; familieterapeut, psykiatrisk ungdomsteam og skolehelsetjeneste. Etter mange samtaler og nesten to år med spill som det eneste vi snakket om kom redningen» sier han. «Han fikk jobb. Da falt alt på plass for han og for oss.»

Deltakerne kjente hverandre godt. De har jobbet sammen lenge. Men dette var nytt for de fleste i rommet. De roser han for åpenheten. For å dele sine erfaringer med oss. De klemmer og tar vare på hverandre. Og jeg takker han spesielt fordi slike historier gir tyngde og troverdighet til min kunnskap og jobb.

Så hvor er sammenhengen her? Og hvordan kan jeg gjøre andres sårbarhet til min arbeidsglede,  tenker du sikkert nå? Vi må tilbake til verdiene. Hvis det vi gjør med Akan-arbeidet bidrar til å øke forståelse, kompetanse og åpenhet om medarbeideres rus- og spillproblematikk, og ikke minst når det gjelder pårørende, er det verdt å være sliten når året går mot slutten og juleferien nærmer seg. Hvis noen får støtte og hjelp fordi Akan-arbeidet i virksomheten bidrar til åpenhet og kompetanse, berører det meg og gjør meg glad.

Det nærmer seg andre søndag i advent. Da skal jeg tenne to lys. To lys for håp og glede

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter