Arkiv for februar, 2015

9Jarle Wangen

Jarle Wangen27. februar 2015Legg igjen en kommentar

Jeg, en drikkepresser!

Så satt vi der, da. En god kollega og jeg. Som har fått et ‘Pompel og Pilt’-forhold grunnet mange og lange reiser sammen rundt i det norske arbeidsliv. Men denne gangen skulle vi på kombinert fagtur og sosial tur til det store utland.

Vi skulle til Berlin. Noe jeg hadde sett frem til, siden det er en av de mest spennende byene jeg vet om. Jeg var i delemodus. Ville vise frem steder og gi gode opplevelser. Min kollega hadde ikke vært der like mye som meg. Én av tingene jeg gledet meg til var å introdusere noen spennende smaksopplevelser for henne. Vi hadde diskutert øl og vin tidligere, både på godt og vondt. Hadde til og med prøvd noen ølsorter og litt vin på våre turer (Akan er ingen avholdsorganisasjon, dette bare som en liten påminnelse). Jeg hadde noen helt klare tanker om hva jeg ville introdusere; spennende hveteøl. Eller hva med Berlin-spesialiteten øl med fruktsaft. Alkoholsvakt og godt. Mye bedre en det høres ut som, tro meg.

Det interessante skjedde i det jeg lanserte noen av mine planer på flyet. Hun var blid og interessert og imøtekommende, som alltid, men det var et lite ‘men’ her. Eller et ganske stort et, egentlig. Det var at hun som et sosialt eksperiment hadde bestemt seg for og ikke å drikke alkohol dette året.  «Hææ, men vi skal jo, hva med turen? Tenk hva du går glipp av!»

Jeg må innrømme at jeg kjente på en forbausende skuffelse, men hvorfor?

Plutselig var jeg en drikkepresser – og så meg, som har snakket om drikkepress som sosialt fenomen på Akankurs i mer enn ti år! Snakk om å tråkke ut i det med begge beina. Det hjalp ikke akkurat at hun lo, men hun så litt lei seg ut også, selv om det kanskje kun var noe jeg innbilte meg.

Drikkepress, noe så negativt, tenk å utøve drikkepress overfor noen jeg setter pris på og har et flott arbeidsfellesskap med. Hvor lett var det ikke å gå i denne fellen? En veldig nyttig opplevelse, egentlig. Sett i kontekst, men også oppklarende knyttet til alkoholens ubevisste plass hos meg. Meg, liksom!

Drikkepress er interessant. Men det å velge å ikke drikke alkohol i vår kultur er også interessant. Faktisk er det å velge å ikke drikke alkohol utenfor normalen. Andelen som ikke drikker alkohol er om lag ti prosent av dem over 18 år. Den organiserte avholdbevegelen er i sterk tilbakegang, og medlemsmassen har en høy snittalder. Flere av organisasjonene har også endret fokus i retning av livsstil og måtehold. Drikkepress har nok ofte sammenheng med ritualer, skal du ikke være med i ritualet?  Det er få ting som er så rituelt som alkoholbruk. Riktig glass, riktig mat, tid og sted. Som en med annen kulturbakgrunn sa i en av våre studier: «Det var ikke så lett å sitte og skåle med tekoppen. Mens de andre klirret med glassene over hodet på meg.» Og det er jo så godt; kjenner du ikke den fantastiske smaken, eller som Aftenpostens vinguru Geir Salvesen skriver i en anmeldelse. «Det smaker som et dampende harem i heten.»  (Fekjær, 2008).  Eller andre smaksbeskrivelser som svidd lær eller en touch av hønsemøkk. Flott, ikke sant? «Skål», «så svinger vi på seidelen igjen». Men kjenner vi forskjell på smak? For eksempel på øl med og uten alkohol? Lederen for Folkeaksjonen for pilsen gjorde ikke det på en blindtest på riksdekkende radio. Prøv selv. For det er vel smaken vi er ute etter?

Noe jeg synes er både spennende og pussig er hvorfor man må redegjøre for hvorfor man velger å ikke drikke. Fortell meg om andre ting man må redegjøre for hvorfor man velger å ikke gjøre. Blir denne annerledesheten truende, er man en moralist bedre enn andre, eller blir denne deltakelsen i felleskapsritualene beviset for at du virkelig er en av oss.  Jeg har møtt avholdsfolk som ikke drikker fordi de ikke liker smaken. Punktum. Andre har helsemessige begrunnelser. Eller religiøse eller politiske motiver for ikke å bruke alkohol. Selv er jeg svak for noen av gamlekara som sier de er politiske avholdsfolk. De valgte å ikke drikke fordi alkohol virker undertrykkende og hemmende på folks liv og atferd. Realt standpunkt, spør du meg.  Og selvfølgelig møter jeg folk som tidligere har hatt et alkoholproblem. Men her ser jeg også en rask krysskobling. Å ikke drikke tolkes lett som at man tidligere har hatt et problem. Vi trenger lit mental opprydding her.

Hvordan gikk det så med turen vår? Det ble en liten sport å jakte på gode alkoholfrie alternativer. Her har tyskerne kommet langt. Noen skuffelser ble det. Noe ikke bare luktet landbruksavfall, men smakte det også. Men noe var helt fantastisk. Alkoholfri hveteøl fra noen av de kjente bryggeriene; helt topp.

Satte det en demper på stemningen eller forringet turen?  Nei.

Er vi like gode venner? Nja ….

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Slik unngår du festbremsfella
13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren20. februar 2015Legg igjen en kommentar

Slik unngår du festbremsfella

Akan kan lett forbindes med livløs nøkternhet, utidig innblanding og ‘party killing’. For å sitere hva en leder ble møtt med da han fortalte kolleger at han skulle på Akan-kurs: «Ja-ja, nå er det altså slutt på teambuildinga.»

Følgende er tips til hvordan du kan sette Akan-arbeidet på dagsordenen slik at ingen skal mistenke deg for å ville hyggen og moroa til livs.

Ikke legg deg opp i hva eller hvor mye folk drikker – det er konsekvensene og brudd på kjøreregler/rusmiddelpolicy som eventuelt skal tas tak i. Vær soleklar om at Akan ikke handler om avhold
Legg følgende definisjon av rus-/avhengighetsproblem til grunn: «Når bruk virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas, når følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres, og når rusen/avhengigheten får helsemessige konsekvenser.»

Vær bevisst at Akan-arbeid ikke handler om å være skeptisk til alkoholbruk i sin alminnelighet
90 prosent av voksne nordmenn drikker alkohol. For de aller fleste av dem er det forbundet med hygge og glede. De skal ha seg frabedt at bruken deres anses som et problem.

Vit når du ikke skal bry deg
At en kollega drikker seg full i helga er i utgangspunktet noe du ikke har noe med. Først når bruk utenfor arbeidstid er brudd på kjøreregler/rusmiddelpolicy, eksempelvis skader virksomhetens omdømme, er det grunnlag for å bry seg.

Fremhev det positive ved Akan-arbeidet – det at noen bryr seg (tidlig!) kan være redningen for den det gjelder, og ikke minst barn og pårørende
Arbeidsplassen er en i særstilling kraftfull arena for endring av risikofylt rusmiddelbruk og spill. Tidlig intervensjon åpner for muligheter. Sen intervensjon – da er det ofte for sent. Tren på å gi tolkningsfrie tilbakemeldinger om endringer i arbeidsutførelse og atferd. Vær bevisst det hule i begrepet bekymring brukt overfor noen du verken kjenner eller liker. Merk relasjonsledelseekspert Jan Spurkelands ord: Kjenn dine medarbeidere!

Vær sikker på at rusmiddelpolicyen/kjørereglene er kjent og akseptert av alle – og gjelder for alle, også direktøren
Tydelighet og likebehandling er sterke og sympatifremkallende virkemidler.

Hvis du selv ikke drikker – fremhev ikke fordelene ved det
Du skal verken oppmuntre til drikking eller ikke-drikking – vær tolerant og behandle folk likt. Og igjen; det er konsekvensene som er fokus, ikke rusmiddelet, vel å merke så lenge det er legalt.

Vis kulturkompetanse
Forstå hvilken sentral plass alkoholen har i mange sammenhenger i vår kultur. (Lek med tanken å oppgradere alle sider ved julebordet – mot å gjøre det alkoholfritt. Hvordan ville dine medarbeidere reagert på det?) Kompetanse og toleranse gir tyngden du trenger for tidlig å ta tak når det gjelder – for det er jo det Akan-arbeidet i stor grad handler om.

 

Blogginnlegget kan med fordel sees i sammenheng med mitt tidligere innlegg ‘Hva hindrer deg, leder?’.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Akans veiledningstelefon på 22 40 28 00
10Einar Nilsen

Einar Nilsen13. februar 2015Legg igjen en kommentar

20 år med veiledningstelefonen – En finger i jorda….

Akan kompetansesenter har i mange år drevet veiledningstjeneste for norske virksomheter, og en stor del av dette foregår gjennom veiledningstelefonen vår. Hvert år mottar vi flere hundre telefoner, nå ønsker vi å vite om vår servicegrad er god nok.

I løpet av de ca 20 årene veiledningstelefonen har eksistert, har den for lengst rukket å bli et godt etablert tilbud. Oppskriften har vært den samme siden oppstarten. Det skal alltid være minst én rådgiver tilgjengelig for å hjelpe de som ringer, og betjening av veiledningstelefonen går på rundgang blant rådgiverne.

I 2014 gjennomførte vi  i overkant av 750 veiledningssamtaler. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er mange hvis du tar antallet rådgivere og samtalenes lengde med i betraktingen. 75 prosent av de som tar kontakt på veiledningstelefonen søker hjelp med å håndtere en bekymring, mistanke eller et konkret problem. Det omhandler ofte om vanskelige saker, mange samtaler varer derfor i over 30 minutter, ca 10 % over én time.

Vi ønsker å holde en servicegrad og en kvalitet som tilfredsstiller arbeidslivets behov. Alle dere som ringer veiledningstelefonen vil derfor i en periode framover bli oppfordret til å delta i en brukerundersøkelse, som det tar i underkant av to minutter å svare på. Dette håper vi at dere tar dere tid til.

Dersom det skulle vise seg at dere er svært fornøyde med tjenesten er det ingen ting vi blir mer glade for, dersom det skulle vise seg at skoen trykker skal vi gjøre hva vi kan for å bli bedre.  Uansett, man har alltid et forbedringspotensiale.

For å si det som Oliver Cromwell (Engelsk millitær og politisk leder): Den dagen du slutter å bli bedre, den dagen slutter du å være god!

Vi takk på forhånd og er svært spente på tilbakemeldingene deres 🙂

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Det nærmer seg Birkebeinerrittet og vinterens høydepunkt for mange
14Ine Weum

Ine Weum5. februar 2015Legg igjen en kommentar

Birken nærmer seg! Tid for en helsesjekk med Balance?

Det nærmer seg Birkebeinerrennet og vinterens høydepunkt for mange. Skiutstyr og formkurve sjekkes. Kollegaer trener sammen mot felles mål, mens svetten renner under skilua. En snakkis på jobben. Til glede for noen, og irritasjon for andre.

Å ha et felles treningsmål, eller å trene sammen med kollegaer kan være gøy, sunt og sosialt. Det behøver ikke bety først og best, men i skiløypa merker vi fort om vi er i form eller ikke. Om vi blir hengende etter de andre, kan vi fort miste motivasjonen. Eller tvert i mot, bli motivert til å gjøre noen grep. Hvis du i det hele tatt liker å trene. Ikke alle synes ski er gøy. Men er du en av dem som liker det, kan du få mange fine treningsturer med Birken som mål. Vi er forskjellige, og hvordan vi blir motivert til å delta i ulike aktiviteter varierer naturlig nok. Birken eller andre idrettsprestasjoner er selvfølgelig ikke eneste saliggjørende for å fremme trivsel og helse på jobben.  Men å stimulere til et helsefremmende arbeidsmiljø er et felles ansvar.

Bedriftshelsetjenesten og Akan ressurspersoner er bidragsytere både i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i virksomhetene.  At ledere og ansatte får kunnskap om rusmiddelbruk og spill bidrar til å øke bevisstheten. Både relatert til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Å diskutere og dele erfaringer, uten moralisering, viser seg å skape åpenhet om et tema som ofte problematiseres.  Når vi snakker om trening og prestasjon er det like naturlig å snakke om rus- og spillvaner, som å snakke om kosthold og skiutstyr. For hva vi spiser og drikker, og hvordan vi balanserer aktivitet og hvile har betydning for våre prestasjoner, enten det er i skiløypa eller på jobben.

Ok – det kan være irriterende når kollegaer snakker om beste smøretips, skiutstyr og briljerer med beste tid. Men nå under forberedelsene til Birken, kan det kanskje være et passende tidspunkt å lansere et helsefremmende tilbud til alle ansatte? Helt gratis! Helt anonymt!

Balance er et internett-basert helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke og eventuelt justere sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholkonsum, samt bidrar til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Balance gir også råd om hvordan å takle stress og ha det bedre i hverdagen. Balance er lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser og tilgang til internett. Les mer om Balance her

Forebyggende og helsefremmende arbeid. Ja takk, begge deler!

God trening og tur over fjellet til alle birkebeinere!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter