Arkiv for juni, 2015

Sommerferie
2Are Tomasgard

Are Tomasgard26. juni 2015Legg igjen en kommentar

For en del kan det være vanskelig å komme tilbake på jobb etter ferien

Økt alkoholbruk kan skape utfordringer for mange i sommer. For en del kan det være vanskelig å komme tilbake på jobb etter ferien. Det er behov for refleksjon på arbeidsplassene om alkoholkultur og ulike former for avhengighet.

Går utover jobben
Rusmiddelbruk på fritiden er en sak for arbeidsgiverne når det får negative konsekvenser for jobbhverdagen. Akan har utviklet såkalte dilemmaverktøy med tanke på å få opp diskusjonene omkring bruk av alkohol i arbeidslivet. Disse bør virksomheter ta i bruk, da en er tjent med en åpenhet om både skrevne og uskrevne spilleregler på arbeidsplassen.

Dilemmaverktøyet består av filmer, diskusjonstemaer, tips og råd om alkoholbruk og bakrus knyttet til jobben. Målet er å få til refleksjon rundt alkoholkultur, hva som er greit og hva man kan gjøre for å hindre uønskede situasjoner.

Ferien er en tid hvor alkoholforbruket definitivt går opp for de fleste av oss. For de aller fleste byr det ikke på problemer. Selv om prosentandelen som får problemer med alkohol i ferien er liten, er antallet mennesker det handler om likevel veldig stort. Mange rammes indirekte, som barn og ektefeller eller andre som står nært.

Ungdomsfyll
Det kan også være snakk om ungdom som har fått feriepenger for første gang og drar på heisatur med venner. Ungdommer på fylla i utlandet kan gjøre ting de verken har ønske om i edru tilstand eller kontroll over i beruset tilstand. I ytterste konsekvens gjør noen handlinger de må leve med resten av livet.

Refleksjon
Selv om ferien er velfortjent fritid som en disponerer fullt og helt selv, så er det likevel slik at vi skal tilbake i arbeidslivet etter ferien. Da kan det være forskjell mellom de som har brukt ferien til å «lade opp batteriene» gjennom bevisste valg med både opplevelser, stabilitet og hvile – og de som har ruset seg gjennom en ferie som stort sett ikke har handlet om noe annet. Hvilket arbeidsmiljø bidrar vi til og hvordan har vi det selv?

Det er tid for refleksjon og for å ta noen valg i forhold til hvilken sommerferie vi ønsker for oss selv og våre aller nærmeste. Håper denne bloggen har bidratt til refleksjoner.

Med dette ønsker jeg alle en riktig god sommerferie.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
alkoholrelatert sykefravær
1Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen19. juni 2015Legg igjen en kommentar

Bra for bunnlinja

Anslag fra ekspertene tilsier at 30 prosent av korttidssykefraværet skyldes alkoholbruk. Altså bakfyll og dagen-derpå-form som gjør at folk velger å droppe jobben den dagen. De blir heller hjemme og pleier et tungt hode og dårlig form. Netflix, cola og sofa virker mer forlokkende enn tunge tak og møte med kollegaer.

For litt siden snakket jeg med en som jobber for et bemanningsbyrå. Han fortalte at de særlig slet med å få tak i medarbeiderne på mandager – på grunn av fuktige helger. For de yngre var også torsdagen vrien, fordi også onsdag er blitt en festdag.

Ofte snakker vi om viktigheten av å jobbe med gode holdninger når vi snakker om rus. Men på dette området er det ikke så mye å hente på holdninger. Når det gjelder å være borte fra jobb er holdningene upåklagelige. Over lag 97 prosent svarte  at det ikke var akseptabelt å være borte fra jobb på grunn av bakfyll i en spørreundersøkelse Actis utførte sammen med Akan og Av og til i fjor sommer.

graf

 

Fra holdning til handling

Det er altså handlingene som er problemet, ikke holdningene. Hos ansatte som tillater seg å la festen gå utover jobben, og hos sjefen som lar det skje. I bemanningsbyrået hadde de begynt å stikke innom dem som sa de var syke mandag morgen, det vil si der byrået hadde mistanke om at det kunne være andre grunner enn influensa og omgangssyke. Det hadde gitt god effekt på fraværet. En venninne av meg som er leder, ringer alltid og etterlyser ”sine” når de er på seminar og noen ikke dukker opp fra møtestart dag to. Det skal ikke så mange slike telefoner til før folk begynner å ta en litt roligere kveld og faktisk kommer seg på jobb – eller seminar – neste dag.

Selvsagt handler det også om å markere en standard for hva som er akseptabelt. Men først og fremst handler det om bunnlinja. Sykefravær koster. Beregninger fra SINTEF (2011) viser en dagspris på 2600 kroner per dag.  Fraværet betyr enten redusert produksjon eller økt press på de som faktisk er på jobb. Ingen av delene er ønskelig fra et lønnsomhetsperspektiv.

 

Sykenærvær

Det er også en utfordring med dem som kommer på jobb på tross av et stort konsum dagen før. De svekker produksjonen,  de svekker kvaliteten og de kan også være en fare for sikkerheten. Nordmenn drikker ikke i arbeidstiden, men kan komme på jobb i redusert tilstand på grunn av alkoholbruk.

Nær én av tre ansatte har opplevd at rusmiddelbruk har ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet. I en undersøkelse gjennomført av MMI blant 2000 norske arbeidstakere i 2006, svarte 40 prosent at de hadde hatt problemer med å fungere på jobben fordi de var i bakrus.

Nedsatt yteevne på jobb viste seg, i likhet med alkoholrelatert sykefravær, i denne undersøkelsen å være mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Og yngre (20-29-åringer) meldte oftere om redusert arbeidsevne, enn eldre arbeidstakere. I en undersøkelse med 526 respondenter oppga nær én av fire (24,3 prosent) at de hadde vært ineffektive på jobb grunnet alkoholbruk de siste 12 månedene. På samme måte som fravær rammer økonomien i en virksomhet, påvirkes den av ansatte med redusert effektivitet.

Arbeid1

Illustrasjon: Actis

Sjef, ikke sosialarbeider

I Belgia har de siden 2010 hatt en klar politikk for å få redusert alkoholbruken i arbeidslivet.  Et regnestykke fra EU viser at 47 prosent av utgiftene ved alkoholbruk bæres av arbeidsplassene. For å redusere utfordringene knyttet til alkohol og arbeidsliv, har Belgia laget en lov som stiller krav om retningslinjer for alkoholbruk i alle private virksomheter. Effekten av dette er ikke blitt evaluert ennå, men opplevelsen er at det har blitt økt bevissthet om alkoholbruk og lavere terskel for å ta opp temaet. En viktig endring er at arbeidsgiverne ikke lenger snakker om alkoholbruk som en helseutfordring, men tar det perspektivet som er deres ansvar, nemlig ansattes evne til å gjøre jobben sin. I møtet med den ansatte, er arbeidsevnen fokus. ”Sjefen må være sjef, ikke sosialarbeider”, sier Marie-Claire Lambrechts, forsker og ansatt hos VAD, Actis flamske søsterorganisasjon.

Både Akan og Actis jobber med å få aktørene i arbeidslivet til å øke innsatsen for å redusere problemene med alkohol i arbeidslivet – den som drikkes i sosiale jobbsammenhenger og den som drikkes privat, men som påvirker arbeidslivet. Dette er viktig av hensyn til den det gjelder og de som er rundt, enten det er venner, kollegaer eller familie. Men kanskje bør vi lære av Belgia når vi møter arbeidsgiverne, og få fram enda tydeligere at økt innsats for forebygging mot alkoholproblemer er en investering i virksomheten. Det lønner seg rett og slett på bunnlinja.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Mental helse
13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren12. juni 2015Legg igjen en kommentar

Halvparten av oss får psykiske plager

Halvparten av oss vil i følge Folkehelseinstituttet oppleve symptomer på psykiske helseplager i løpet av livet. Ivaretakende og ikke-unnvikende opptreden overfor en kollega som sliter kan både forebygge og dempe – også påfølgende selvmedisinering i form av alkohol-/rusmisbruk.

Tenk deg at en ellers kvikk og lettbent kollega en dag kommer på jobb på krykker; ville du kommentert det? Tenk deg så at den samme kvikke og lettbente kollegaen i stedet kommer på jobb stadig mer nedstemt og tilbaketrukket; ville du kommentert det, og i tilfelle på hvilken måte?

De fleste av oss har forstått betydningen av å bli sett. Men hva når det mest synlige ved oss er det man normalt ikke snakker om, som egne psykiske helseplager eller egne rus- og avhengighetsproblemer?

‘Hvordan ville du selv ønsket å bli møtt?’
Setningen er fra en Akan-presentasjon om den nødvendige samtalen. Det kan innvendes at det ikke er mulig å vite hvordan en ville ønsket å bli møtt i en situasjon en kanskje ikke har vært i – men spørsmålet kan uansett åpne for refleksjon. Og for å være helt eksplisitt; det kunne vært meg, eller deg – om for eksempel samlivsbruddet tilfeldigvis hadde inntruffet samtidig med dødsfall i nær familie, eller kanskje hadde det ikke vært noen åpenbar grunn i det hele tatt.

Ja, hvordan ville jeg selv ønsket å bli møtt hvis jeg var eksempelvis deprimert? Hvilke forandringer ville vært synlige? Kanskje ville jeg trukket meg unna sosiale situasjoner, lukket kontordøren oftere enn jeg pleier, sett uuthvilt ut, snakket mindre i møter og tatt færre initiativ. Mine kolleger ville lagt merke til forandringene – men hva skulle de sagt om det i møte med meg?

Jeg er sikker på at jeg ikke ville likt å få høre at jeg ser sliten og uuthvilt ut. Men at noen hadde satt ord på det faktum at jeg trekker meg mer tilbake fra sosiale situasjoner som for eksempel morgenkaffepraten enn tidligere, det ville nok fungert (særlig hvis vedkommende samtidig på troverdig vis kunne sagt at han savnet meg). Forutsatt at det hadde vært tid og rom for at jeg kanskje kunne sagt noe om hvordan jeg har det. Kanskje kunne det kommet noen tårer, kanskje ville jeg ikke sagt så mye om hva som plager meg, men uansett ville jeg opplevd å bli lyttet til. Og nettopp det siste skal ikke undervurderes; det ligger mye kur i å bli lyttet oppmerksomt til, spesielt hvis opplevelsen av empati også er til stede. Kanskje får jeg også høre at det er helt greit om jeg ikke ønsker å snakke om hva som plager meg – men at kollegaen er tilgjengelig dersom jeg ønsker det; det ville jeg likt.

Ofte er vi nok som kolleger til større hjelp enn noen psykolog eller behandler, for det er noe eget med den naturlige, ikke-betalte relasjonen. Så skal vi bare være oss bevisst det å ikke behandle eller stille diagnose. Og, ‘den nødvendige samtalen’ skal gjennomføres av leder, det vet vi.

Se meg! Og ‘elsk meg mest når jeg fortjener det minst’. Kanskje gjør mine psykiske helseplager meg ganske så utrivelig og vanskelig å være sammen med. Da kan det være til hjelp å tenke at dette er en kollega som sliter, og som nettopp nå trenger deg og din raushet. Gi for din egen del – også med tanke på at du selv en dag kan bli den med behov for å motta.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Festdekket bord
10Einar Nilsen

Einar Nilsen4. juni 20152 Comments

Godt vertskap – et hyggelig måltid for alle!

Mat er noe alle må ha for å leve, dyr som mennesker. Men vi mennesker har etter hvert utviklet oss litt lenger. Et måltid man deler med andre er ikke bare en nødvendighet, vi knytter ritualer til det og det gir oss en følelse av fellesskap. Mat og drikke er kultur med stor K.

George Bernard Shaw sa en gang så klokt at «Det er ingen kjærlighet mer oppriktig, enn kjærligheten til mat». Man skal ikke ha kjent meg spesielt lenge for å forstå at jeg som Shaw er en håpløs matelsker. Og vi matelskere, vi liker å invitere venner og bekjente hjem til middag nettopp for å gjennomgå alle disse ritualene, og for å oppnå dette fellesskapet, som et virkelig godt måltid med tilhørende drikke gir. Måltidet skal gjøre at gjesten føler seg velkommen, satt pris på og inkludert i «det gode selskap» som det heter.

Men hva om gjesten plutselig av en eller annen grunn ikke ønsker å delta i alle ritualene? Ved for eksempel å takke nei til den gode vinen som er kjøpt inn for anledningen? Hva slags rolle får han eller hun i fellesskapet da? Vil vedkommende fortsatt føle at hans eller hennes tilstedeværelse blir satt pris på rundt bordet? Faren for at vedkommende blir tilskuer snarere enn deltaker er absolutt til stede. Kanskje blir gjesten også nærmest oppfordret til å forklare seg om hvorfor han eller hun velger å ikke drikke.

Vertens rolle er å sørge for at alle som sitter rundt bordet skal føle seg verdsatt og inkludert. Da er det en dårlig idé å bli snurt, for så å løpe i kjelleren for å finne en støvete og lunken flaske eplemost som gikk ut på dato for flere år siden. Eller enda verre, bare fylle det lille Farrisglasset og la det store stå tomt.

En god vert tar høyde for at noen av gjestene vil avstå fra alkohol, selv om man har brukt tid og krefter på å sette sammen den gode vinpakka til maten. At vedkommende ikke ønsker å drikke alkohol, betyr ikke at han eller hun ikke ønsker å delta i festen og heller ønsker å være et helt annet sted. Vedkommende har antakelig en veldig god grunn til å velge å avstå, men vedkommende burde få slippe å måtte komme med en «gyldig» forklaring.

Gjør heller som vert, et poeng av å ha forutsett at noen ikke kom til å drikke og ha noen snadrete alkoholfrie og likeverdige alternativer på lur. Og nei, brus og vann med bobler i er ikke noe jevnbyrdig alternativ. I dag finnes det en masse gode alkoholfrie alternativer som passer til forskjellige typer mat. Bruk fantasien! Er du usikker på hva som passer til hva, har helsenorge.no laget en oversikt over en del av alternativene.

Legger ved en oppskrift på en virgin mojito, så har dere et alternativ til drinkene etter middagen også.

God fest!

 

Virgin Mojito

  • 15 mintblader
  • 1 ts brunt sukker
  • 0,3 dl limejuice
  • 1 ss sterk sukkerlake/sirup
  • Isbiter
  • 1,2 dl kaldt ingefærøl

 

  1. Knus mynten, sukkeret, limejuicen og sirupen sammen i et glass.
  2. Ha i isbiter.
  3. Topp opp med ingefærøl og pynt med et mintblad og en limebåt.
Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter