Arkiv for september, 2016

AA
4Hasle Løchen

Hasle Løchen30. september 2016Legg igjen en kommentar

Livgivende resignasjon – felleskapets betydning i å gi livet en ny retning

Jeg har møtt en del mennesker i ulike sammenhenger, som har vist meg at livet er et krevende prosjekt hvor det meste ikke læres på friundervisningen, men i selve livet. Mennesker som har vist mot til å erkjenne at livet har stoppet opp eller gått i stå, og som våger å be om hjelp og støtte i håp om å gi livet en ny retning. Det står det respekt av!

 

Selvhjelpsbevegelsen Anonyme Alkoholikere

En selvhjelpsbevegelse som aldri slutter å imponere meg er Anonyme Alkoholikere (AA). Et felleskapstilbud til mennesker som sliter med rusavhengighet og hvor selverkjennelsen er et vesentlig premiss for å tilkjempe seg et verdig liv. Rusfrihet oppnås bl.a. ved å dele erfaringer, styrke og håp under mottoet «vi kan, der jeg ikke kunne». I erkjennelsen av at en ikke makter å mestre livet uten rus, søker en sammen med likesinnede som har erfart at det er i overgivelsen – ved å «slippe kontrollen», at en faktisk kan gjenvinne den. Siddhartha skal ha uttrykt noe av det samme på følgende måte: «den ytterste form for kontroll er overgivelse». Når en prøver å kontrollere det en er maktesløs overfor, mister en også kontrollen over det en tidligere kunne kontrollere. Den jeg var ruset seg og den jeg var vil ruse seg igjen.

Veien ut av dette dilemmaet er ikke innsikt, men en erkjennelse av at hybris må vike for ydmykhet. Denne forandringen blir en ny måte å forandre seg på. Avhengighetslidelsen ligger først og fremst på et emosjonelt plan, der en forveksler intimitet med intensitet, og tror det er intimitet. Dette er en illusjon.

 

AA`s grunnlegger

Bill Wilson, AA`s grunnlegger, befinner seg i Akron, hvor han skal gjøre noen aksjespekulasjoner. Han har fått jobben tilbake etter utallige rehabiliteringsforsøk. Han har nå vært rusfri en tid og håper at han endelig kan gi sin kone, Lois, et helt annet liv etter mange slitsomme år. Aksjespekulasjonene mislykkes og Bill vandrer hvileløst omkring i foajeen og hører lystig latter og klirring i glass inne fra baren. Han kjenner et sterkt sug til å drikke og får panikk. Intuitivt skjønner Bill W. at den eneste redningen i denne kritiske situasjonen er en samtale med en annen alkoholiker. Han stormer til telefonen hvor han tidligere har sett at det er en liste over byens prester. Etter ni avslag får han napp og blir satt i forbindelse med Henrietta Seiberling. Henrietta har fått vite at Dr. Bob, som er kirurg og en nær venn av familien, har levd med et alvorlig alkoholproblem i hemmelighet over mange år.

 

Bill møter Bob

Bill W. treffer dr. Bob hjemme hos Henrietta, neste dag. Dr. Bob rister i hele kroppen og forteller allerede i døren at han kan avsette 15 minutter. Dr. Bob sier at han har fått all verdens hjelp av de beste terapeuter og at han heller ikke tror Bill W. kan hjelpe han. Bill ser på han og sier at han ikke er der for å hjelpe noen andre enn seg selv. Bill forteller da sin egen historie med fornedring, maktesløshet og hvordan han hadde fått hjelp når han selv, og de fleste rundt han, hadde mistet håpet. For første gang i sitt liv kjenner Dr.Bob  at det finnes noen som vet – både fakta om alkoholisme og hvordan det føles. Denne ukjente mannen fra New York hadde vært der, i skammens og dødsskyggens land. Tomas Tranströmer beskriver noe av dette når han sier: Det finns mitt i skogen en oväntad glänta som bara kan hittas av den som gått vilse» Og her starter en helt ny historie. Denne dagen i 1935 regnes som startpunktet for AA- bevegelsen . Hverken Bill eller Bob drakk etter denne dagen. Når en rusavhengig snakker med en annen rusavhengig, da oppstår det en identifikasjon som ikke kan erstattes av noen annen kompetanse. I følge Wikepedia eksisterer det i dag over 100.000 AA-grupper spredt verden over.

 

Vi er avhengige av mening

Den eksistensielle dimensjonen er viktig i denne sammenhengen. Rusavhengigheten er både kompulsiv og eksistensiell. Vi er alle avhengig av mening. Det er arts-typisk for mennesket, ifølge Einar Øverenget. Rus kan fungere som en meningserstatter, men da blir det ofte som å besvare ens åndelige rop ved å gå til feil adresse. Ingeborg Refling Hagen har sagt følgende: «materielle verdier er alt som det blir mindre av ved å dele. Åndelige verdier er det det blir mer av ved å dele (vennskap, felleskap, ømhet, kjærlighet, humor, glede, håp etc)».

 

Livsassistanse

Noen og enhver har vel i noen grad opplevd at livet er blitt et nummer for stort i en gitt sammenheng. Da er det viktig å ha en eller flere som kan støtte og utfordre en. Noen som kan gi livsassistanse i en vanskelig situasjon.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
venn som drikker for mye
15Hans Ole Berg

Hans Ole Berg25. september 2016Legg igjen en kommentar

Hva kan jeg egentlig si, når det er en venn i min egen omgangskrets som drikker for mye?

Det er ikke snakk om alkoholproblemer. Det handler om at han drikker godt over hva vi kan kalle grensen for å drikke på rødt i henhold til de vanlige anbefalinger.  Når jeg kan uttale meg om forbruket hans så er det ut ifra hans egen beskrivelse, hva hans familie forteller, og hva jeg selv observerer når vi er sammen i selskapelig sammenheng. Men han er alltid snill og grei, og selv om han har drukket en del så er han bare hyggelig i selskaper. Han er en kjernekar, og han er alltid forsiktig med ikke å drikke for sent på kvelden hvis han skal på jobb eller kjøre bil dagen etter.  Ingen i familien har egentlig noe å utsette på ham – kun at de synes han drikker mye, og det sier de så ofte at han nok blir lei av å høre det!  Det er som at ved å innrømme at det blir for mye, så kan forbruket bare fortsette – det er bare «hyggelig» sosial drikking så da er det greit. Ikke drikking i smug.

Som Akan-rådgiver er jeg vant til å anbefale telling av alkoholenheter, minst tre hvite dager i uken, samt å holde seg til «lykkepromille» når man drikker alkohol.  Likevel blir det litt rart for meg å ta en samtale med en av mine nære venner hvor jeg anbefaler dette sånn direkte.  Jeg har liksom ingen innfallsport for å begynne å snakke om det. Når vi snakker om alkoholbruk generelt så blir det gjerne at vi er heldige som kan kose oss med ett glass vin – ute i kveldssolen nå når det er så fint vær – eller inne foran peisen når det er høst – at det kanskje kan bli litt mye hvis man legger det sammen, men man må jo hygge seg også, og det plager jo ingen!

Hva skal jeg egentlig si – det er så mye lettere å komme med anbefalinger når det gjelder generelt som et rusforebyggende tiltak på arbeidsplassen. Men når det gjelder en i egen omgangskrets så blir det annerledes. Jeg har jo ikke lyst til å få rollen som overvåkeren «Mr. Akan» som holder oppsyn med mine venner! Uansett hva jeg har fortalt om hva jeg egentlig jobber med i Akan, så tenker jo også mine venner at det er rusproblemer vi jobber med, og at det er forebygging av problemer vi har fokus på. Vårt helsefremmende fokus om sunnere alkoholvaner, til ettertanke for alle oss som bruker alkohol, er ikke så lett å få folk til å ta inn.  Jeg får uansett alltid spørsmålet: Ja, er det mange som har problemer da? Eller hjelper det noe, det dere gjør?

Tenk om min kamerats arbeidsplass kunne sette fokus på rusforebygging! Tenk om de satset på å tilby Balance-programmet til alle sine ansatte! Det kan jo hende at hvis «alle andre» på jobben tok en selvtest på alkoholforbruk, så ville han også gjort det. Det kunne også hende at tilbakemeldingen han fikk ble en tankevekker? Kanskje han til og med i smug ville gått til del to av Balance-programmet og tenkt litt mer. Han kunne jo i hvert fall ikke føle seg uthengt, stigmatisert eller bli provosert, hvis dette var noe alle på jobb deltok i? Synd han jobber i en bedrift der de har en alkoholkultur som er alt annet enn forebyggende slik jeg oppfatter seminarene, reisene og festene deres.

Jeg føler at det litt feigt av meg å skylle på at andre (bedriften) burde gjort noe. Jeg skal love at jeg ikke skal slutte å lete etter den gylne anledning til å snakke med ham, men jeg vil ikke at det skal bli feil og ødelegge forholdet vårt. Som sagt, jeg tenker ikke at han har problemer – det er den tidlige forebyggingstanken jeg er ute etter. Rart at det skal være så mye enklere med teori, enn det å gjøre noe i virkeligheten!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
forhindre en sprekk
6Nina Ellioth Kvamsdahl

Nina Ellioth Kvamsdahl19. september 2016Legg igjen en kommentar

Først i ferskvaredisken

Visste du at de sier 90 prosent av jobben til en som har et rusproblem er når personen kommer ut av behandlingen?  Som en med egenerfaring var jeg sikker på at dette bare var tull, men det viste seg å være harde fakta! Skal man i tillegg tilbake til en arbeidsplass har man litt av en tid foran seg.

I behandling fjernes rusen fra kroppen og forhåpentligvis selvmedlidenhet og selvhat fra sjelen. Tilbake sitter vi med følelser vi kanskje ikke har kjent på mange, mange år. Plutselig skal man klare å ikke ruse bort stress, sorg, angst og alt vi alle sliter med. Det kan være en skjør ansatt du får tilbake fra behandling. En Akan- avtale etter behandlingen kan være til enorm støtte for den det gjelder og kan gjøre samarbeidet med arbeidsgiver så mye lettere.

I selvhjelpsgrupper lærer vi å tenke dag for dag. «Bare for i dag skal jeg holde meg rusfri» – er et mantra vi ofte sier til oss selv før dagen har startet. Den første tiden kan det være snakk om minutt for minutt. Vi omtaler ofte tilfriskningen som ferskvare: vi må daglig fylle på med motivasjon for å holde oss rusfri og for mange er det slik livet ut. Dette kan være viktig å vite når du som arbeidsgiver får tilbake en ansatt fra behandling. Jeg får ofte spørsmål om jeg ikke kan ta en øl nå som det har gått flere år, men sannheten er at jeg vil ikke ha ÈN øl ..jeg vil ha tjuetre. Så nei -jeg må fortsatt være først i ferskvaredisken hver dag.

Hva trenger en rusavhengig for ikke å sprekke? Gode nok grunner, konsekvenser og motivasjon for ikke å strekke seg mot flaska. Vi må vite at et slikt valg har fatale følger. Miste jobben er en utrolig traumatisk opplevelse og kan raskt sende deg ned i kjelleren: rusavhengig eller ikke. En Akan- avtale kan forhindre tap av jobb: den handler om samarbeid.

Jeg avslutter med en skildring av hvordan en Akan-avtale kan forhindre en sprekk:

Min Akan-avtale var i A4 format, men på vei hjem fra en dårlig dag på jobb var den to meter høy og en meter bred. Den stod der og blokkerte døra inn til lokalpuben og minte meg på konsekvensene av å miste jobben, mens den hvisket, «bare for i dag». Jeg snudde og gikk hjem med ferskvaren min <3

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren9. september 2016Legg igjen en kommentar

Derfor bør Akan inn i IA-arbeidet

Rus og avhengighet gir redusert funksjonsevne og frafall fra arbeidslivet. Forebygging av dette bygger direkte opp under IA-avtalens overordnede mål: «Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.» Her følger syv grunner til å integrere Akan i IA-arbeidet (partssamarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv).

1. Tidlig samtale ved endringer i fravær, arbeidsutførelse og/eller atferd forebygger problemutvikling. Samtalen er noe av kjernen i både Akan- og IA-arbeidet (se Akans ‘Den nødvendige samtalen’ og NAVs ‘En samtale om arbeidsmuligheter’). Trening i å ta denne samtalen fører til flere samtaler.

Normalt går det år fra et problem oppstår til denne samtalen tas. De observerbare endringene er synlige, men oftest vet man ikke hva det dreier seg om. «Vet du hva det dreier seg om er du for sent ute».

2. Forebygging av rus og avhengighet er samtidig forebygging av psykiske lidelser. Forebygging av psykiske lidelser står sentralt i IA-arbeidet.

Hva som kommer først av psykiske lidelser og rus og avhengighet skal ligge, men sikkert er det at påvirkningen er negativ i begge retninger. Inntil halvparten av oss vil i løpet av livet slite psykisk (kilde: FHI). Psykiske lidelser blant unge øker. Tidlig frafall er fallitt for velferdsstaten. Tema for årets Akan-dager er for øvrig nettopp psykisk helse, rus og avhengighet.

3. Partssamarbeid (arbeidsgiver og arbeidstaker) bidrar til inkludering. Akan-arbeid forutsetter at begge parters interesser alltid ivaretas, og gir slik styrket kultur for samarbeid.

Akan (stiftet i 1963) stod modell for IA om partsforankring. I IA-avtalen beskrives at det skal arbeides for «… forbedret samhandling mellom ulike aktører på arbeidsplassen …».

4. Akan-arbeid bidrar til sterkt ledelsesengasjement. Sterkt ledelsesengasjement er vektlagt i IA-avtalen.

Det er leder som skal ta den nødvendige samtalen, og som er ansvarlig for at kjøreregler/rusmiddelpolicy er kjent for alle ansatte. Arbeidstakers plikt til å følge rusmiddelpolicyen har mye til felles med arbeidstakers medvirkningsplikt i IA.

5. Akan-arbeid gir økt kunnskap om nærvær og inkludering.

I tråd med IA-avtalens formuleringer bidrar Akan-arbeid til «… bedre samlet grep om forståelsen for drivkreftene bak utvikling i sykefraværet og frafall og manglende inkludering i arbeidslivet.»

6. Akan-arbeid er stadig aktuelt. Alkoholforbruket har økt med 40 prosent på 20 år. 90000 barn lever med rusmisbruk i hjemmet (kilde: FHI). I tillegg ser vi en urovekkende økning i spillproblematikk. Arbeidsplassen er en i særstilling kraftfull arena for endring.

Minst 20 prosent av alkoholen konsumeres i situasjoner som kan knyttes til arbeidet. Alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet er noen av de dokumenterte konsekvensene av alkoholbruk for arbeidslivet (kilde: FHI).

7. Å slå sammen Akan- og IA-arbeidet vil også være tidsbesparende.

Praksis i arbeidslivet i dag er å jobbe atskilt med Akan og IA. Virksomheten ISS med 9000 ansatte har integrert Akan i sykefraværsoppfølgingen, tar Akan inn i sine IA-dager, og mottar dessuten forebyggings- og tilretteleggingstilskudd fra NAV (IA) til ‘Verksted for den nødvendige samtalen’ for sine ledere. Også SAS Ground Handling har mottatt tiIskudd fra NAV til Akan-arbeid – til utvikling av dilemmafilmer om rus og avhengighet, og ikke minst spillproblematikk (også på mobiltelefoner). For dette og mer mottok de i 2015 Akan-prisen, nominert av NAV Arbeidslivssenter Akershus. Sist, men ikke minst; i NAV Arbeidslivssenter Hedmark er nå ‘Ta praten – den gode samtalen og Akan’ fast del av kurstilbudet.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter