Arkiv for november, 2016

alkohol og kreft
1Anne Lise Ryel

Anne Lise Ryel27. november 2016Legg igjen en kommentar

Vi predikerer ikke null, men noen glass mindre

Dersom alle kutter noen glass, ville vi sett det på kreftstatistikken, skriver generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

I Norge har vi relativt liberale holdninger til alkohol i jobbsammenheng. Det er hyggelig å dele noen glass vin med kollegaer etter jobb, på julebordet eller i middag med gode kunder. Og det er mange som gjør det.  9 av 10 har muligheten til å drikke alkohol i jobbregi, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Men like mange ønsker også retningslinjer for alkoholbruk. Det kan være mange grunner til. De fleste vet at alkohol er avhengighetsskapende, og at det ikke er særlig bra for helsen. Noen har kanskje også hatt negative opplevelser når noen har drukket for mye. Men de færreste vet at dersom alle drakk litt mindre ville vi sett det på kreftstatistikken.

At et relativt stort alkoholforbruk gir økt risiko for kreft har vært kjent i forskningsmiljøene i flere tiår. Etter en grundig gjennomgang av nyere forskning, kan imidlertid flere kreftformer også relateres til et moderat alkoholforbruk.  Det gjelder særlig for brystkreft og tykk- og endetarmskreft. Og dette skjer i en tid hvor vi nyter stadig flere store og gode glass. Alkoholforbruket har faktisk økt med 40 prosent de siste 20 årene, og vinforbruket har tredoblet seg. Alkohol har blitt en naturlig del av mange sosiale begivenheter, og flere av disse kan naturlig nok knyttes til arbeidslivet.

I Kreftforeningen har vi tatt konsekvensene av ny kunnskap. Vi jobber for å forebygge kreft, og mener sammenhengen mellom alkohol og kreft er underkommunisert. Derfor har vi kampanjer for å øke forståelsen i befolkningen. Det betyr ikke at vi retter pekefinger og ber alle droppe alkoholen i hyggelige lag, men kanskje fører kunnskapen til at flere bytter ut noen av vinglassene med noe friskt og alkoholfritt. Og kanskje blir flere arbeidsgivere flinkere til å servere gode alternativer.

Vi i Kreftforeningen er opptatt av å leve som vi predikerer. Dette gjør vi blant annet ved å ha tydelige kjøreregler i tråd med våre holdninger. Vi har selvsagt sosiale samlinger med de ansatte, men alkohol blir aldri da betalt av Kreftforeningen. Konsekvensen er at flere drikker litt mindre. Likevel er det ingenting som tyder på at vi har det mindre hyggelig eller moro, tvert imot. Vi mener at disse grepene bidrar til en god bedriftskultur.

Så alle arbeidsgivere der ute; det er ikke mange grepene som skal til for at vi alle drikker litt mindre – for helsens skyld.

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
narkotika
16Hans Ole Berg

Hans Ole Berg20. november 2016Legg igjen en kommentar

Noen ganger går det bra, også når det handler om narkotika!

Det er ofte alkoholproblemer som er grunnlaget for at ansatte går inn i en Akan-avtale. De senere årene har vi også sett en økning av spillproblemer, og medikamentavhengighet er også representert. Kanskje overraskende for noen, er det også en ikke ubetydelig andel av de som inngår en Akan-avtale som har narkotikaproblemer. For et drøyt tiår siden gikk det fortsatt an å innhente årsrapporter fra norsk arbeidsliv, rapporter som sa noe om Akan-aktiviteten i foregående år. Der dreide hver tiende «Akan-sak» seg om narkotika! Svarprosenten på rapportene ble etter hvert så lav at dataene ikke lenger kunne sies å være representative, i dag kan vi derfor ikke si så mye om andelen narkotikasaker. Til neste år setter Akan kompetansesenter i gang et prosjekt for å systematisere noen av de erfaringene som finnes med narkotikaproblematikk og Akan-avtaler.

 

Arbeidsplassen har en betydning

For ikke lenge siden hørte jeg om en vellykket Akan- avtale som omhandlet en mann i 40årene. Det var amfetaminbruk som var problemet. Det hadde gått fint i ett år nå, etter et tilbakefall. Jeg blir imponert over hvor mye arbeidsplassen (les: leder, akan-kontakter og kollegaer) stiller opp og engasjerer seg, og er villig til å gi en kollega en ny sjanse. Og ikke sjelden enda en sjanse.

Jeg er selvfølgelig også imponert over hvor mye vedkommende selv klarer å stable på bena av viljestyrke og stå-på-vilje, og alt det som trengs for å komme ut av en tøff situasjon. Det å kunne berge jobben ser ut til å være en utrolig god motivasjonsfaktor. Når man i tillegg klarer å etablere nødvendig hjelp rundt vedkommende, er oddsene gode.  Dessverre har jeg også støtt på situasjoner der det ikke har gått bra, der det å komme seg bort fra aktiv rusing har vært for vanskelig. Det viser seg at så lenge narkotikaproblematikk og arbeidsliv er et teoretisk spørsmål, så er det nok mange som tenker «dette kan vi ikke ha i vår virksomhet» og «her må det bare være rett ut!». Det ser likevel ut til at når det kommer til et konkret medmenneske som har problemer, så er omsorgstanken i mange tilfeller med, og det er godt å se.

 

Hasj eller alkohol

Det er for tiden en pågående samfunnsdebatt som omhandler mer eller mindre avkriminalisering eller legalisering av narkotikabruk. Hvis det er sånn at dagens lovverk og håndhevelse er til hinder for at personer får den hjelpen de trenger, så er selvfølgelig ikke det bra, og det burde vi som samfunn finne løsninger på.

Diskusjonen kommer ofte inn på sammenligning av hasj og alkohol, men for å sitere professor Fred Nyberg, Uppsala Universitet, så er det sånn at 98 % av de som røyker hasj, også drikker alkohol! De unge som har røkt hasj mer enn 20 ganger det siste året, drikker 13 liter alkohol pr år. De unge som ikke røyker hasj derimot, drikker «kun» 3 liter alkohol pr år. Så hvor interessant er det å sette de to rusmidlene opp mot hverandre, når spørsmålet egentlig burde være å sammenligne alkohol med hasj + alkohol? Å sammenligne avhengighetspotensiale i ulike preparater er kanskje heller ikke så interessant, når det egentlig ofte er en avhengighet til rusen som er det mest avgjørende.

Hasj kan gi nedsatt innlæringsevne og oppmerksomhet i ett til to døgn etter en rus. Jeg har hørt mange forskere bekrefte dette. Uten å gå inn på andre skadevirkninger ved gjentatt eller langvarig bruk, så er nedsatt årvåkenhet «her og nå» alvorlig nok i arbeidslivet.

 

Hva sier policyen om narkotika?

Vi har stor tro på at en klar ruspolicy i virksomheten er viktig som et forebyggende tiltak. En arbeidsplass trenger klare retningslinjer for hva som er akseptabelt og ikke. Det er ingen tegn som tyder på at vi står overfor en liberalisering i arbeidslivet på dette punktet. Også i de få sakene som har havnet i rettsapparatet, der det har dreid seg om narkotika og arbeidsliv, må man nok si at retten har hatt en relativt konservativ holdning.

Vi tenker vel at arbeidsplassen reflekterer det samfunnet vi lever i, så vi får følge samfunnsdebatten nøye. Kanskje blir det en del Arbeidsmiljøutvalg som i framtiden må ta opp diskusjonen om hva som skal gjelde vedrørende narkotika i egen virksomhet. Mange virksomheter har allerede i dag en policy som sier noe om holdning til bruk av narkotika, også fritidsbruk. Her har det gjerne vært sikkerhetsargumentet som har vært avgjørende; sikkerhet både overfor eventuelle virkninger og ettervirkninger av rus, og også sikkerhetsaspektet ved at narkotikabruk betyr en kriminell handling og alt hva det kan innebære.  Må vi tenke nytt om dette?

Vi får følge debatten!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
avholds
7Nina Ellioth Kvamsdahl

Nina Ellioth Kvamsdahl13. november 2016Legg igjen en kommentar

Bebis, bil eller bare avholds …?

«Ikke én øl engang?»

Daten min ser på meg med skuffelse og skjønte tydeligvis ikke helt hva jeg mente med avholds på profilen min. Jeg har ikke lyst på én øl… jeg har lyst på tjuetre. Jeg har vært nykter i flere år og selv ikke en kjekk mann kan forandre på det. Å være avholds i en verden av vinkvelder krever ofte en forklaring, noe som strengt tatt ikke burde vært nødvendig

Synes jeg alle rundt meg burde være avholds også? Absolutt ikke! Jeg misunner de som kan kose seg med et par glass vin eller ha det gøy på byen med spennende drinker. Men for meg er det ikke mulig bare å kose seg eller ha det gøy med alkohol – jeg vet det vil ende i katastrofe.

Så nei – jeg forventer ikke at andre skal være avholds. Ikke ser jeg ned på deg heller om du drikker, blir beruset, danser på bordene eller synes en date uten drinker er kjedelig.

Min arbeidsplass tok kontakt med behandlingsplassen jeg var på da jeg kom tilbake til jobb. De ville vite om de kunne fortsette å drikke foran meg, og hvordan de skulle ta tak i situasjoner der både jeg og alkohol skulle være tilstede. Svaret de fikk? Fortsett akkurat som før! Med en Akan-avtale fikk jeg støtten jeg trengte på jobb, men til syvende og sist er det mitt ansvar å holde meg rusfri. En som sier ja til en Akan-avtale velger å forandre seg selv, ikke alt rundt seg eller de andre på jobben.

Til tider har jeg lurt på om jeg skal komme til sosiale sammenkomster med bilnøkkel i hånden eller en pute under magen; de to gyldige grunnene for å be om alkoholfritt. Men jeg har verken bebis eller bil, og velger heller å forklare hvorfor jeg ikke tar en drink, og understreker at jeg synes du skal nyte din. Jeg har tatt mitt valg, også får andre ta sitt.

MEN: Sitter du ved siden av meg på julebordet er det klart du får mine drikkebonger. Våkner du tidlig på en søndag er det bare å ringe, jeg er våken. Inviterer du meg på middag kommer jeg med en spennende gave og ikke en vinflaske. Sender jeg deg en sms sent en fredag er det fordi jeg tenker på deg og ikke fordi promillen ga meg mot til det.

Så, å kjenne en «avholds» kan ha sine fordeler!

Hjertelig hilsen en nykterist <3

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen6. november 2016Legg igjen en kommentar

Det er din jobb som leder å ta praten når du er bekymret for en ansatt!

Du er leder og du er bekymret for at en ansatt har problemer knyttet til alkohol. Du har lagt merke til noen endringer på jobb. I tillegg er det noe som ikke er helt som det skal være i sosiale sammenkomster. Skal du gjøre noe? Eller tenker du at det sikkert går over?

 

Alkohol – en privatsak?

En undersøkelse gjennomført av Sentio i mars, på vegne av Akan kompetansesenter, viste at 1 av 4 ledere var usikre på hva de skulle gjøre i situasjoner lignende de beskrevet over, og derfor endte opp med å ikke gjøre noen ting. For deg som er i tvil; i det øyeblikket ansattes alkoholbruk får konsekvenser for de arbeidsoppgavene de er satt til å gjøre, er ikke lenger alkoholbruk et privat anliggende, men din jobb som leder å ta tak i.

Det er muligens i dette krysningspunktet mellom hva som oppleves som privat og hva som er jobbens ansvarsområde, at vegringen for å handle oppstår. Det å skulle mene noe om andres alkoholbruk kan virke skremmende, og mange ledere vet ikke hvordan de skal gå frem for å formidle sin bekymring. Mange er kanskje redde for hvordan den ansatte kommer til å reagere når man tar samtalen. Da kan vi imidlertid informere om at undersøkelsen fra i vår viste at 1 av 2 ansatte reagerte med takknemlighet for å bli sett.  Med andre ord bør ikke du som leder være bekymret for å ta praten. Du gjør faktisk din ansatt en bjørnetjeneste dersom du ikke gjør det.

 

Bygg ned terskelen for å snakke sammen

Mange virksomheter er opptatt av et godt arbeidsmiljø. Vi tilbringer tross alt mange timer sammen på jobb og det er viktig at vi trives i lag med hverandre. På en annen side er det også viktig at det skapes et arbeidsmiljø hvor terskelen er lav med tanke på både å formidle en bekymring, sett fra leders ståsted, men også at ansatte opplever at det er rom for å si ifra selv dersom de har utfordringer i livet.

Det er verdt å merke seg at det er mye en arbeidsplass kan gjøre før problemer oppstår, hvis de overhodet gjør det.  Det å jobbe med Akan er ikke ensbetydende med problemer, misbruk og brannslukking. Det aller viktigste er å jobbe med kulturen på arbeidsplassen og å snakke sammen. Mange arbeidsplasser er svært forskjellige. Noen er nøkterne hva gjelder alkohol. Andre steder er kanskje mer fuktige. Men hva så?

Vi anbefaler virksomheter først og fremst å sette ord på hvordan de vil ha det hos seg. Hva tenker dere er greit, og hva er ikke greit, med tanke på alkohol i sosiale sammenkomster slik som kurs, konferanser og lønningspils? Vi får mange henvendelser på vår veiledningstelefon fra ledere og medarbeidere på bakgrunn av at slike sammenkomster ikke helt har gått etter planen. Men hvordan kan man vite hva «planen» er dersom man ikke har snakket sammen på forkant?

 

Hvis ikke deg, hvem da?

En bekymring kan eksempelvis bunne i endringer i humør, atferd, sykefravær eller jobbprestasjoner. Slike endringer kan skyldes mange andre ting enn problemer knyttet til alkohol, spill eller andre rusmidler. Nettopp derfor er det gunstig å ta en prat så tidlig som mulig, slik at man kan hjelpe/unngå misforståelser/komme tidlig inn…. Som sagt, mange reagerte med takknemlighet når leder tok praten. Hvis ikke du tar praten, hvem gjør det da?

Her kan du få noen nyttige tips til hvordan du kan gjennomføre en slik samtale.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter