Arkiv for januar, 2017

Dataspill
9Jarle Wangen

Jarle Wangen29. januar 2017Legg igjen en kommentar

Han har bare fått kjeft for dataspilling. Nå skal jeg gi han ros!

Utrolig, men sant – det gikk ganske bra. Nå er de på vei inn i pensjonistenes rekker alle sammen. Ganske kule er de fremdeles.  Det kommer til å bli spilt mye bra musikk på sykehjem og eldreboliger i de kommende årene – vi snakker om Beatles og Rolling Stones. Tror det det kan bli ganske høyt også.

Hvem hadde trodd dette? Foreldregenerasjonen var livredd. Samfunnet kom til å gå i opp i sømmene. Gutta hadde hår som rakk til nedfor øyenbrynene – en styggedom som viste vei inn i moralsk oppløsning av samfunnet.  Mange ble til og med politisk aktive og ønsket noe annet enn det de oppfattet at den stivbeinte etterkrigsgenerasjonen sto for. Peace and love. Flower power.

Uansett, normoppløsning var det, dette kom ikke til å gå bra. Utgangspunktet var sannsynligvis frykten for det nye og ukjente.

Hvorfor denne assosiasjonen?   Jo, fordi jeg synes jeg ser noe av det samme i forhold til et fenomen i dagens oppvoksende slekt.  De er jo bare opptatt av facebook, sosiale medier, nettbruk og dataspill. De snakker jo ikke sammen, sender bare meldinger og oppdateringer med bilder. Hvordan i all verden skal dette gå?(hørt den før) Eller det verste av alt, de bruker tid, mye tid, på dataspill. Huff og dobbelthuff, noe så fælt! Drap og skyting og nei takke meg til en bok av Jo Nesbø (bestialitetens mester? neida, høykultur!).

Noen av oss «gamliser» sliter rett og slett med å forstå dagens unge, det også være seg unge arbeidstakere.

En bedrift jeg nylig besøkte beskrev sin kultur på følgende måte: Halve bedriften er godt voksne på vei inn i pensjonistenes rekker. De har jobbet der i mesteparten av sitt yrkesliv. Den ander halvparten er unge nyansatte som fyller opp. «Vi sliter med å forstå hverandre», var et utsagn.  Sterkt overdrevent, mente jeg, fordi det handler vel strengt tatt om å snakke sammen på en nysgjerrig, ikke- fordømmende, måte. Snakke om forskjellene – noe som kanskje til og med kan føre til noe gøy.

I dag er dataspill blitt verdens kanskje mest voksende idrett, vi kan se det på TV, det spilles turneringer og det er høy aktivitet i sosiale medier. Et stort teleselskap er hovedsponsor for norsk turneringsspill. Mange av de unge jeg treffer er temmelig lei av de såkalte voksnes fordømmelse av aktiviteten. Det har faktisk gått så langt at de har fått piggene ut bare noen utenfor kulturen deres nevner ordet dataspill som problematisk. «Dere aner ikke hva dere snakker om!», er kvedet.

Dessverre har det gått så langt at vi i Akan har fått litt kjeft av aktive unge spillere fordi vi tilbyr forebyggende verktøy, der vi prøver å fange opp de som av en eller annen grunn har fått et usunt forhold til spill. De føler at dette er med på og øke den allerede stigmatiserende diskursen de opplever foregår.  Et både spennende og frustrerende utsagn for oss som jobber med dette.

Det vi i hvert fall vet er at en dyktig konkurransespiller bruker hundrevis av timer på å opparbeide de ferdighetene som skal til – strategisk tenking, kommunikasjon, beherske teknologien osv. Det var derfor ganske gripende å høre en far fortelle om sine to sønner under en kveldsaktivitet som Akanutvalget i en bedrift hadde invitert til. Dette var en forelesning om nettopp dataspill, generasjonskløfter og hvordan en famille bør forholde seg til dette. Foreleseren var en dyktig terapeut som jobber med dette til daglig. Etter å ha blitt fortalt hvor dedikert og dyktig en dataspiller kan være, og hvilken ressurs han eller hun kan bli for arbeidslivet, kom faren med sin historie:

«Min ene sønn har alltid vært flink til å spille fotball, han har alltid fått støtte og ros. Min andre sønn er en ivrig dataspiller, han har bare fått kjeft… Nå skal jeg hjem og gi ham ros».

En ganske emosjonell opplevelse fra en tydelig preget far.

Det var ikke alle fra Beatles-generasjonen som klarte seg bra. Noen begynte å eksperimentere med rusmidler og mistet grepet på livet. Likevel var det heldigvis ikke så mange. Vi i samfunnet har prøvd å hjelpe og støtte de som faller utenfor, en viktig verdi for oss.  Det er klart at noen ikke klarer den nye elektroniske hverdagen, den kan bli et surrogat for andre ting. Dataspill kan være selvmedisinering for enkelte – en flukt i fra en virkelighet som ikke alltid fungerer.  Vi skal være der og prøve å fange opp, hjelpe og forstå.

Vi må ikke la frykten for det ukjente legge all historisk erfaring og fornuft i skuffen.

Utrolig, men sant – det kommer til å gå bra.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
HR og Akan
17Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng22. januar 2017Legg igjen en kommentar

HR + Akan = sant

Det knitrer under skoene, det glitrer i snøkrystaller, Lillehammer er kledd i vinterfrakk og minusgradene stikker i nesa. Inne på Lillehammer Hotel spraker det i peisen, lukter kaffe og det slår en varme i mot meg – ikke bare fra peisen, men fra nærmere 500 HR-rådgivere og ledere.

Her møter jeg blide, varme, engasjerte, kompetente mennesker som vil det beste for virksomheten sin og menneskene som jobber der. Og jeg tar av meg hatten for jobben dere gjør, for maken til utfordrende og varierte arbeidsoppgaver skal man lete lenge etter. Lederopplæring, lederutvikling, rekruttering, lønn, sykefravær, målstyring, rapportering, personalhåndtering, lederstøtte, strategioppfølging, organisasjonsutvikling, kulturbygging, kulturetterlevelse for å nevne noe.

Det sentrale i alle disse oppgavene er mennesker. Med alle de utfordringer det betyr å være menneske. Og med alle de ulike måtene vi mennesker håndterer det å være menneske. Her kan vi i Akan kompetansesenter bidra med mye tenker jeg. Som en diskusjonspartner, rådgiver, støtte kan vi bistå HR med vår kompetanse og erfaring med både forebygging, kulturdiskusjoner, systemer og håndtering av enkeltindivider.

 

«Vi er 4 ressurser på 1300 medarbeidere.»

Tid er blitt en knapphetsfaktor i arbeidslivet. Alt som kan digitaliseres skal digitaliseres for å effektivisere. Og alt det andre skal uansett utføres effektivt. Da kommer ofte forebyggende arbeid langt ned på listen, så håndterer vi situasjonene når de oppstår. Men, det er for sent å tegne forsikring når huset brenner. Ved å integrere temaet rus og avhengighet i virksomhetens øvrige systematiske omdømmearbeid, HMS-arbeid og lederutviklingsprogrammer sikres kompetanseheving og rolleavklaringer. For når det brenner er det greit å vite hvem som gjør hva, og hvordan man gjør det. Det er faktisk tidsbesparende.

Ved å øke generell kompetanse og bevissthet om rus- og avhengighetsproblematikk, samt og trygge ledere i å håndtere bekymringer og mistanker så tidlig som mulig, klarer vi ofte å reversere utvikling av problemer. Vi kan unngå konflikter og vanskelige personalsaker. Styrken ved Akan-modellen er forebyggende tiltak og hjelpetilbud satt i system som over tid kan være tidsbesparende for virksomheten.

 

«Sånn gjør vi det hos oss».

HR kan være en viktig brikke i å gjøre policy om til kultur. Det handler om å skape trygghet og åpenhet gjennom dialog for å skape en felles forståelse og praksis av virksomhetens policy for rusmiddelbruk og spill. Ledere trenger støtte og kompetanse i å reagere og til å håndtere konkrete situasjoner knyttet til rus- og spillproblematikk. Men ved å integrere temaet i virksomhetens verdier og kultur, senkes ofte terskelen for håndtering av konkrete situasjoner.

Er en av verdiene deres å være modig kan man utfordre innholdet med å diskutere situasjoner hvor en medarbeider er i ferd med, eller har utviklet et rusproblem.  Og dersom en verdi er å vise omsorg, kan diskusjoner knyttet til hvordan man ivaretar den samme medarbeideren idet det han eller hun skammer seg mest over er i ferd med å bli avslørt, og jobben står i fare.

Slike diskusjoner og dilemmaøvelser er mange HR-avdelinger knallgode på. Men vit at vi kan bistå dere både med verktøy og fasilitering, råd og veiledning dersom det er behov. Ofte er det greit å få inn en ekstern aktør som kan sette ting på spissen, for så å føre dialogen internt etterpå.

Vi skal sørge for å videreutvikle og tilpasse våre tjenester slik at de oppleves tilgjengelige og effektive til enhver tid. Vi ønsker å knytte tettere dialog med flere med HR-kompetanse slik at vi sikrer nettopp dette. Og etter tre dager med gode, utfordrende og engasjerte samtaler med nærmer 500 HR-rådgivere og ledere tenker jeg at vi er på god vei, samtidig som vi skal bli bedre.

HR handler om mennesker. Akan-arbeid handler om mennesker. Som rådgiver i Akan kompetansesenter består en stor del av jobben min i å veilede, støtte og oppmuntre ledere til å ta samtaler og til å håndtere utfordrende situasjoner. Videre handler jobben om å inspirere, motivere og bistå virksomheter til å inkludere temaet rus- og avhengighet i sitt strategiske HR-arbeid, systematiske HMS-arbeid og ivaretakende personalpolitikk. Av den grunn mener jeg at HR og Akan har mye til felles, og at vi kan gjøre hverandre knallgode!

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
nytt år
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege15. januar 2017Legg igjen en kommentar

Nytt år, nye muligheter!

Julen er over og vi er allerede to uker inn i det nye året. Det er på tide å gjøre opp status for fjoråret og starte gjennomføringen av årets planer. Som kjent byr et nytt år på nye muligheter.

For oss i Akan kompetansesenter var fjoråret nok et år hvor vi har møtt og snakket med mange hundre arbeidsplasser gjennom veiledningstelefonen, bedriftsbesøk, nettverk, kurs og konferanser. Denne daglige dialogen er viktig for å få spredt kunnskap og handlingskompetanse om rus- og avhengighetsforebygging. I tillegg er dialogen en viktig forutsetning for at vi skal kunne holde oss oppdatert på arbeidslivets utvikling og behov.

 

Nyheter 2017

I løpet av første kvartal vil Dilemmaverktøy  bli utvidet med tre nye dilemmaer. Ett knyttet til medikamentbruk, ett til pengespillproblematikk og ett til narkotika. Produksjonen er ferdig, kun siste finpuss gjenstår. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon.

E-læring

Sammen med relevante samarbeidspartnere starter vi snart utviklingen av et e-læringskurs for bedriftshelsetjenester. Jeg kan med sikkerhet si at det også vil komme flere digitale kurs og verktøy fra oss i årene som kommer.

 

Ny kunnskap

Vi skal i løpet av første halvår i gang med å innhente kunnskap innenfor enkelte områder. Det gjelder blant annet narkotikabruk og individuelle Akan-avtaler. Vi håper dere som blir kontaktet stiller dere positive til å bidra med viktig informasjon.

 

Evaluering av Akan

For ett år siden informerte jeg om at Akan kompetansesenter skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Arbeidet med evalueringen er nå startet, og vi ser fram til resultatet som skal foreligge i månedsskiftet mai-juni. Resultatet blir et viktig grunnlag for våre veivalg framover.

 

Med ønske om et fremgangsrikt nytt år!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter