Einar Nilsen

Einar Nilsen

Seniorrådgiver innen informasjon, kommunikasjon og teknologi ved Akan kompetansesenter. Utdannet innen journalistikk, foto, web og mediekunnskap. Brenner for kommunikasjonsfaget, web og visuelle medier. Fritiden min bruker jeg først og fremst på datteren min, men også på foto, bøker, musikk, film og sportsfiske.

Fem tips
10Einar Nilsen

Einar Nilsen12. februar 2017Legg igjen en kommentar

Fem gode tips til årets helsefremmende arbeid

Stadig møter jeg Akan ressurspersoner som føler seg litt alene i bedriftens rusforebyggende arbeid, de vet ikke helt hva de skal finne på. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og antall rus- og avhengighetsforebyggende aktiviteter blir et fåtall. Er du en av dem som trenger inspirasjon? Her får du fem konkrete, kostnadsfrie tips til hva du kan sette på årets agenda.

 

Dilemmaverktøy

Dilemmaverktøy består av filmer og diskusjonstemaer, samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholkultur og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte med å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Om ikke lenge utvider vi verktøyet til å omhandle spill og medikamentbruk også, så følg med!

Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang refleksjoner og diskusjon.

 

Dialogverksted

Dialogverksted er en måte å diskutere virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømmeperspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir først enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen vil vise seg som et fargekart, hvor fargene indikerer hvordan de ansatte opplever alkoholkulturen, og gir innspill til eventuelle behov for justeringer.  Tanken bak Dialogverksted er at bedriftens sosiale situasjoner skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

 

Balance

Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholinntak, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er OK, tilbyr Balance også et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Her finnes det med andre ord noe for enhver smak. Balance-programmet har dokumentert effekt.

Balance er kostnadsfritt, lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser, tilgang til internett og at virksomheten du jobber i inngår en avtale med Akan kompetansesenter om bruk av programmet.  Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte på din arbeidsplass.

 

Jeg Spiller

Jegspiller.no er et digitalt program som gir brukeren mulighet til å teste seg selv og sitt forhold til data- og pengespill. Dersom brukeren ønsker det, vil programmet også kunne gi masse nyttig informasjon om data- og pengespill og brukeren får mulighet til å følge med på egen spilling over tid.

Før lansering testet vi programmet på ansatte i en stor bedrift, og fikk strålende tilbakemeldinger.

Verktøyet er utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Vår målsetning med programmet er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved å gjøre relevant informasjon tilgjengelig.

 

Web-appen «Akan på 1-2-3»

Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Web-appen skal gi konkrete svar om/når en leder står midt i en vanskelig situasjon, f.eks. en påvirket ansatt på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan man kan følge opp enkeltpersoner til endring.

Web-appen gir også gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Vår web-app lastes ned på mobil via www.akanapp.no , og egner seg ypperlig for alle typer bransjer, små og store bedrifter.

Thats it!  Fem helt konkrete og kostnadsfrie forslag til aktiviteter for året. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene. Nå er det kanskje tid for at virksomheten du jobber i tar i bruk ett eller flere av dem? Ring oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
10Einar Nilsen

Einar Nilsen2. desember 2016Legg igjen en kommentar

Heisan, hoppsan, knall og fallera…

For noen år siden var jeg med en venninne på julebord, et fantastisk flott julebord faktisk! Jeg har aldri fått servert så mye god julemat noe sted. Det bugnet av ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og mengder med hummer og andre typer skalldyr, og et dessertbord verdig en konge! Arbeidsgiveren hadde ikke spart på ei krone, her var rausheten og takknemligheten over å ha så gode ansatte uten grenser.

Dessverre gjaldt ikke dette bare maten, men alkoholen også. Kvelden begynte bra med nydelig mat og drikke, og mange hyggelige nye bekjentskaper for meg, som knapt nok hadde møtt noen av de andre deltakerne før. Etter etegildet var det tid for DJ, diskomusikk og ikke minst – åpen bar!

Bartenderen svettet så det silte mens han stampet mojitos og caipirinhas med den ene hånda, og mikset klassiske GTs med den andre. DJen pumpet ut dansemusikk, og folk – ja, de danset!

Bør man forsøke spagaten for første gang på julebord? I think not! Det virker sikkert som en god idé der og da, men den stakkars fyren som prøvde seg på å hoppe for så å lande med beina i forskjellige retninger, angret nok litt på det i etterkant, der han havnet på sidelinja med isposene sine. Han var svært tankefull der han satt og ventet på taxien som skulle ta han med til legevakta for å få fikset det som aller troligst var både beinbrudd og avrevne sener. Mulig tankene kom dagene etter, og at han bare var full når jeg tenker etter.

En annen venninne, et annet julebord. Denne gangen uten min tilstedeværelse, men samme julebordsesong. Etter at de hadde danset en god stund, var det en relativt påseilet jente som fant ut at det var lurt å ta av seg de høyhælte skoene. Sikkert en god idé, men det som derimot ikke var fullt så lurt var å danse twist barbeint på svette føtter. Hun twistet en gang, før kneet rett og slett twistet seg ut av ledd. Hun måtte nok revidere ønskelista til jul, jeg regner med at nye korsbånd inntok førsteplassen.

Jeg har ingen anelse om antallet personer som skader seg i løpet av julebordsesongen, men det er nok ikke få det er snakk om. I 2009 utførte rusmiddelforsker Stig Tore Bogstrand ved Folkehelseinstituttet, en studie om pasienter innlagt ved akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus i julebordsesongen. Studien viste at 35 prosent av pasientene som kom inn hadde alkoholpromille ved innleggelse, 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for resten av året. Gjennomsnittspromillen på pasientene var 1,5. Mine to tilfeller bidro med andre ord til, om ikke akkurat denne studien, så i hvert fall til denne mildt sagt uheldige ulykkesstatistikken som sesongen fører med seg.

 

Hvordan arrangere et julebord som blir hyggelig, skadefritt og med lavere grad av fylleangst?

 

Tips 1: Snakk sammen på forhånd om hvordan dere vil ha det

Det er mye hygge forbundet med alkohol, men det er nok ingen hemmelighet at det skjenkes godt utover det hele land på julebordene. Dette er et syn som deles av både ledere og medarbeidere. I en undersøkelse som ble gjennomført av Akan kompetansesenter i 2015, kom det frem at så mange som én av to ledere synes noen blir for beruset når jobben inviterer inn til sosiale sammenkomster. I samme undersøkelse sier like mange ansatte det samme.

Med andre ord synes altså både ledere og medarbeidere at folk blir for fulle. Det er derfor underlig at dette fortsetter år etter år. Snakk sammen i forkant om hvordan dere ønsker å ha det for å sørge for at julebordet blir en morsom affære for alle. En befolkningsundersøkelse om arbeidsliv og rus, utført av Folkehelseinstituttet i 2015, viser at to av tre ønsker noen kjøreregler når det kommer til alkohol. Dette er derfor ikke noe man trenger å være engstelig for å ta opp. Kjøreregler kan dere lese mer om på våre nettsider. Vi har også laget et dilemmaverktøy som hjelper dere med å få i gang diskusjonen.

 

Tips 2: Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like tilgjengelig som alkoholholdig drikke

For mange er julebordet svært morsomt, mens andre opplever det kanskje som krevende. Noe av grunnen til at ansatte opplever julebordet ulikt kan skyldes alkoholbruken og overdreven skjenking. For å unngå at du får både fylleangst og bakrus i julebonus, kan du sørge for at de alkoholfrie alternativene er vel så gode, og tilgjengelige, som de alkoholholdige. Dette øker også sannsynligheten for at flere vil føle seg inkludert. I dag finnes det meget gode alternativer på Vinmonopolet.

 

Tips 3: Dropp spritservering og fri bar

Man klarer seg fint med øl og vin på julebordet, dessuten holder det at arbeidsgiver deler ut noen bonger og lar folk betale drikken utover dette selv.

 

Tips 4: Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol

Hvorfor i all verden må vi spørre folk om hvorfor de ikke drikker? Hva ønsker vi å avdekke? Mange opplever det som ubehagelig å måtte forsvare hvorfor de ikke drikker. La heller dette være en privatsak og noe enhver bestemmer selv. Dette vil garantert gjøre festen hyggeligere for samtlige.

 

Tips 5: Dans mer, drikk mindre

Ironisk nok kan dansing faktisk være bra det, selv om de to forannevnte gjorde seg noen dyrekjøpte erfaringer. Bruk mer tid på dansegulvet enn i baren. Dette vil i tillegg bidra til at ribba du nettopp spiste forbrennes raskere.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Har jeg et problem med rus?
10Einar Nilsen

Einar Nilsen30. oktober 2016Legg igjen en kommentar

«Sorry ass, du har et problem!»

Forrige måned satt jeg ute og tok en øl med en gjeng gamle kompiser og bekjente fra skoledagene. I sånne sammenhenger dreier jo ofte praten seg om hvor man har havnet i livet, hvor mange barn man har, hvor man bor, og hva man jobber med. Mange av disse menneskene har jeg ikke sett på årevis, og det eneste jeg vet om dem er strengt tatt det de legger ut på Facebook. Bilder av byturer, familieferier og chablis i solnedgang kan vel neppe gi noe mer enn et overflatisk bilde. Ofte mistenker jeg at det primært dreier seg om å skape inntrykk, en forskjønnelse av hverdagen og imagebygging. Det tar ikke lang tid før et par av dem begynner å bli rimelig beruset, men tydeligvis ikke fulle nok til å glemme at jeg jobber i Akan kompetansesenter…

 

«Er jeg alkis?»

Som jeg nesten burde forventet, kommer det en ny variant av et spørsmål jeg har fått så mange ganger tidligere i løpet av årene jeg har jobbet i Akan. Denne gangen var det «Jeg drikker én til to kasser øl i uka jeg, så da er jeg alkis da eller? Er jeg avhengig da? Hæ?»

Som sagt, jeg har hørt denne strofen noen ganger før. Alt fra «jeg drikker et glass vin hver dag, er det avhengighetsskapende?» til «Jeg tar seks-sju Valium før frokost, er jeg avhengig?» Det slår meg at vi mennesker er utrolig opptatt av tall og grenseverdier for å definere om vi er noe eller ikke, og vi er veldig opptatt av avhengighetsaspektet knyttet til rus.

Noen spør fordi de lurer, men i situasjonen forrige måned blir jeg litt usikker… Jeg tenker: Hvorfor spør du om det? Er det for å «arrestere» meg som jobber i rusfeltet på noe, eller er det en litt «kjekkas» måte å spørre om noe du faktisk er litt bekymret for? Uansett, jeg må jo forsøke å gi et svar.

 

Problem eller avhengighet?

Tja… Hva om man glemmer ordet «avhengig» for en stund, og heller stiller spørsmålet «har jeg et problem?»

For når er et problem et problem? Er det når drikkingen går ut over helsa di? Når drikkingen går ut over jobben din? Prioriterer du å drikke fremfor andre aktiviteter? For eksempel å gjøre ting med familien din? Med andre ord: Kan du kjøre ungene til trening, eller må bilen stå fordi du har drukket? Eller er du så fyllesjuk på søndag morgen at du ikke kan kjøre guttungen på kamp?

Når man snakker om familie, kolleger og venner… Hvordan er det med familien? Synes de at drikkingen din er et problem? Er de kanskje bekymret over drikkingen din og har bedt deg om å redusere? Må de kjempe en kamp for å få deg til å prioritere annerledes? Hva tror du kollegene dine tenker? Klarer du å passe jobben din, eller må de dekke over for deg og kanskje også gjøre deler av jobben din?

Og ikke minst… Se for deg hvordan du ønsker at livet skal være for deg… «Det gode liv» Føler du at drikkingen kommer i veien for dette?

Det er ikke sikkert mengden og omfanget av drikkingen er avgjørende, men effekten drikkingen har på deg og omgivelsene dine kan ha stor betydning.

Hvis du kan svare ja på flere av disse spørsmålene, så vil jeg si at ja, du har et problem. Om du har en avhengighet til alkohol vet jeg ikke, men sorry ass! Du har et problem!

Shit happens, heldigvis er det hjelp å få!

 

PS: Dersom du har lyst til å sjekke dine egne alkoholvaner, eller ønsker å gi noen andre du bryr deg om muligheten til det, ta en kikk på det kostnadsfrie programmet Balance. Balance gir deg muligheten til å gjøre en rask sjekk helt anonymt, programmet tilbyr også hjelp til å justere vanene dersom det er behov for det.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
engasjement
10Einar Nilsen

Einar Nilsen26. februar 2016Legg igjen en kommentar

Engasjement – Den nye vinen…

Kommunikasjons- og markedsføringsverdenen har alltid vært veldig glad i å spre om seg med et vell av fancy ord, metoder og begreper. Hvert år bringer med seg nye, noen fester seg, og noen forsvinner like fort som de kom. For noen av oss som jobber med nettopp kommunikasjon og markedsføring kan det ofte være litt slitsomt å måtte forholde seg til alle disse nye begrepene, og ofte er det rett og slett gammelt nytt i en ny og flott innpakning. De siste årene har det vært mye snakk om såkalt «content marketing», eller innholdsmarkedsføring på godt norsk. Kort fortalt handler dette om å lage innhold på nettet som engasjerer mottakeren. Nå kan man selvfølgelig si at dette med å lage engasjerende innhold er noe man har holdt på med lenge, og at dette er nok et eksempel på at man pakker inn ting på nytt. Men det har virkelig noe for seg…

Vi er på Facebook, på twitter, på youtube, vi ser TV på nett, vi leser nyheter på nett, kort sagt. Vi tilbringer mye av tiden vår på nettet. Og i en slik digital hverdag hvor vi hele tiden lever med en informasjonsoverload, vil det meste av annonser rett og slett oppfattes som irriterende støy. Mange laster ned programmer som rett og slett fjerner alle annonser på nettsider slik at man skal slippe å se dem. Hvordan skal man da få solgt sine tjenester og sitt budskap? Jo, man bruker heller tid og krefter på å produsere innhold som har en verdi for brukerne, innhold som engasjerer og som blir lest eller sett. Bort med støyen, inn med nytteverdien.

Så vil nok mange lure på hvorfor jeg skriver om dette på akanbloggen? Jo, fordi jeg tror at man kan ha stor nytte av å tenke litt på begrepet innholdsmarkedsføring når man skal jobbe med rus- og spillforebyggende arbeid i en bedrift.

Skal du få til rusforebyggende arbeid og en rusmiddelpolicy som er levende og virkelig etterleves i bedriften, må både ledere og medarbeidere se nytteverdien av dette, at policyen er der nettopp for å ivareta både sikkerhet, omdømme, arbeidsmiljø og individ. Vi i Akan kompetansesenter er nødt til å legge hodene våre i bløt for å finne måter hvor vi kan få ledere og ansatte engasjert og oppleve nytteverdien i det rusforebyggende arbeidet. Vi tar gjerne imot tips og råd!

Akan kompetansesenter har laget verktøy som nettopp skal hjelpe til med å engasjere:

Dialogverksted er et verktøy laget for å kunne gjennomføre en diskusjon blant de ansatte om virksomhetens alkoholkultur, hvor kulturen vurderes i et helse-, arbeidsmiljø-, sikkerhet- og omdømme perspektiv.  Diskusjonen, og de eventuelle problemstillingene, som oppstår i forbindelse med arbeidsrelatert alkoholinntak vil engasjere deltakerne, og erfaringer viser at dette eret godt utgangspunkt for å formulere eller revidere virksomhetens rusmiddelpolicy. Det andre verktøyet vi har, er Dilemmaverktøy. Dette er utviklet for å sette ledere og medarbeidere i stand til å diskutere dilemmaer knyttet til blant annet jobbrelatert alkoholbruk. Dilemmaverktøy består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk og bakrus. Dette verktøyet hjelper til å reflektere rundt det å være bekymret, å være påvirket av alkohol på jobb, alkoholkultur og bakrus. Programmet gir også tips til enkle grep som kan gjøres for å hindre uønskede situasjoner. Lenger ned på siden kan du se en av videoene fra verktøyet

Med andre ord, vi har verktøyene dere kan bruke for å få ledere og ansatte engasjert i rusforebyggende arbeid. Mange av dere har nok skjønt det allerede, denne bloggen er i seg selv et forsøk på innholdsmarkedsføring. Så får vi håpe at dere som leser den har engasjert, og at dere opplever nytteverdi. Og ikke minst at dere har fått lyst til å ta i bruk verktøyene jeg nettopp nevnte.

Lykke til!

 

Video fra Dilemmaverktøy. Se flere på Youtubekanalen vår

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
10Einar Nilsen

Einar Nilsen4. september 2015Legg igjen en kommentar

Tre konkrete og gratis tips til høstens Akan-plan

Igjen var høsten her, og igjen ser det ut til å bli en hektisk periode i kompetansesenteret. Det gjør ikke noe, det er sånn jeg liker å ha det. Det er alltid deilig å brette opp ermene og gyve løs på en ny sesong, lage handlingsplaner som skal iverksettes og gjennomføres før vi kommer til jul. For meg som ikke er spesielt glad i hverken høst eller kaldt vær, hjelper det på å fylle dagene med andre ting for å få tankene på noe annet.

Heldigvis har jeg plenty å sette fingrene i for høsten, men sånn er det ikke nødvendigvis for alle. Stadig møter jeg ledere, Akan-kontakter og andre som ofte er litt ensomme i bedriftens rusforebyggende arbeid, og som ikke helt klarer å finne på noe å sette på sesongens handlingsplan. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og resultatet blir ofte at det ikke blir spesielt mye aktivitet i det hele tatt i det rusforebyggende arbeidet.

Er det ikke da flott at Akan-kompetansesenter har en rekke verktøy som passer perfekt til å sette rett inn i planen? Og som passer for selv de snaueste budsjetter? Her skal dere få tre konkrete, gratis tips til hva man kan sette på høstens agenda:

1. Dilemmaverktøy
Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Dilemmaverktøy består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte i å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen.(hva som er greit og hvilke enkle grep som kan gjøres for å hindre uønskede situasjoner.) Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang tankeprosesser og diskusjon. Du finner verktøyet her.

2.Dialogverksted
Dialogverksted er en måte å gjennomføre en diskusjon om virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømme perspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen av drikkesituasjonene vil deretter vise seg som et fargekart med nyansene grønn, gul og rød. Fargene indikerer hvorvidt gruppen opplever alkoholkulturen som grei, ikke helt grei eller ikke grei i det hele tatt. Fargekartet visualiserer i hvilke situasjoner, eller ut i fra hvilke perspektiver man kan forebygge for å justere praksis. Tanken bak Dialogverksted er at drikkesituasjonene i bedriften skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

3. Balance
Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholkonsum, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er ok, kan også Balance tilby et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Balanceprogrammet har dokumentert effekt.

Balance er lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser og tilgang til internett. Bedriften kan ved å henvende seg til Akan kompetansesenter inngå en avtale om bruk av programmet helt gratis. Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte. Du kan lese mer om Balanceprogrammet her.

Thats it! Tre helt konkrete forslag til aktiviteter for høsten. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene, nå er det kanskje tid for at nettopp dere skal ta ett eller flere av disse i bruk. De er alle gratis, og lett gjennomførbare. Finnes det da noen gode argumenter for ikke å gjøre det? Svaret er nei. Du kan ringe oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Festdekket bord
10Einar Nilsen

Einar Nilsen4. juni 20152 Comments

Godt vertskap – et hyggelig måltid for alle!

Mat er noe alle må ha for å leve, dyr som mennesker. Men vi mennesker har etter hvert utviklet oss litt lenger. Et måltid man deler med andre er ikke bare en nødvendighet, vi knytter ritualer til det og det gir oss en følelse av fellesskap. Mat og drikke er kultur med stor K.

George Bernard Shaw sa en gang så klokt at «Det er ingen kjærlighet mer oppriktig, enn kjærligheten til mat». Man skal ikke ha kjent meg spesielt lenge for å forstå at jeg som Shaw er en håpløs matelsker. Og vi matelskere, vi liker å invitere venner og bekjente hjem til middag nettopp for å gjennomgå alle disse ritualene, og for å oppnå dette fellesskapet, som et virkelig godt måltid med tilhørende drikke gir. Måltidet skal gjøre at gjesten føler seg velkommen, satt pris på og inkludert i «det gode selskap» som det heter.

Men hva om gjesten plutselig av en eller annen grunn ikke ønsker å delta i alle ritualene? Ved for eksempel å takke nei til den gode vinen som er kjøpt inn for anledningen? Hva slags rolle får han eller hun i fellesskapet da? Vil vedkommende fortsatt føle at hans eller hennes tilstedeværelse blir satt pris på rundt bordet? Faren for at vedkommende blir tilskuer snarere enn deltaker er absolutt til stede. Kanskje blir gjesten også nærmest oppfordret til å forklare seg om hvorfor han eller hun velger å ikke drikke.

Vertens rolle er å sørge for at alle som sitter rundt bordet skal føle seg verdsatt og inkludert. Da er det en dårlig idé å bli snurt, for så å løpe i kjelleren for å finne en støvete og lunken flaske eplemost som gikk ut på dato for flere år siden. Eller enda verre, bare fylle det lille Farrisglasset og la det store stå tomt.

En god vert tar høyde for at noen av gjestene vil avstå fra alkohol, selv om man har brukt tid og krefter på å sette sammen den gode vinpakka til maten. At vedkommende ikke ønsker å drikke alkohol, betyr ikke at han eller hun ikke ønsker å delta i festen og heller ønsker å være et helt annet sted. Vedkommende har antakelig en veldig god grunn til å velge å avstå, men vedkommende burde få slippe å måtte komme med en «gyldig» forklaring.

Gjør heller som vert, et poeng av å ha forutsett at noen ikke kom til å drikke og ha noen snadrete alkoholfrie og likeverdige alternativer på lur. Og nei, brus og vann med bobler i er ikke noe jevnbyrdig alternativ. I dag finnes det en masse gode alkoholfrie alternativer som passer til forskjellige typer mat. Bruk fantasien! Er du usikker på hva som passer til hva, har helsenorge.no laget en oversikt over en del av alternativene.

Legger ved en oppskrift på en virgin mojito, så har dere et alternativ til drinkene etter middagen også.

God fest!

 

Virgin Mojito

  • 15 mintblader
  • 1 ts brunt sukker
  • 0,3 dl limejuice
  • 1 ss sterk sukkerlake/sirup
  • Isbiter
  • 1,2 dl kaldt ingefærøl

 

  1. Knus mynten, sukkeret, limejuicen og sirupen sammen i et glass.
  2. Ha i isbiter.
  3. Topp opp med ingefærøl og pynt med et mintblad og en limebåt.
Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Akans veiledningstelefon på 22 40 28 00
10Einar Nilsen

Einar Nilsen13. februar 2015Legg igjen en kommentar

20 år med veiledningstelefonen – En finger i jorda….

Akan kompetansesenter har i mange år drevet veiledningstjeneste for norske virksomheter, og en stor del av dette foregår gjennom veiledningstelefonen vår. Hvert år mottar vi flere hundre telefoner, nå ønsker vi å vite om vår servicegrad er god nok.

I løpet av de ca 20 årene veiledningstelefonen har eksistert, har den for lengst rukket å bli et godt etablert tilbud. Oppskriften har vært den samme siden oppstarten. Det skal alltid være minst én rådgiver tilgjengelig for å hjelpe de som ringer, og betjening av veiledningstelefonen går på rundgang blant rådgiverne.

I 2014 gjennomførte vi  i overkant av 750 veiledningssamtaler. Det høres kanskje ikke mye ut, men det er mange hvis du tar antallet rådgivere og samtalenes lengde med i betraktingen. 75 prosent av de som tar kontakt på veiledningstelefonen søker hjelp med å håndtere en bekymring, mistanke eller et konkret problem. Det omhandler ofte om vanskelige saker, mange samtaler varer derfor i over 30 minutter, ca 10 % over én time.

Vi ønsker å holde en servicegrad og en kvalitet som tilfredsstiller arbeidslivets behov. Alle dere som ringer veiledningstelefonen vil derfor i en periode framover bli oppfordret til å delta i en brukerundersøkelse, som det tar i underkant av to minutter å svare på. Dette håper vi at dere tar dere tid til.

Dersom det skulle vise seg at dere er svært fornøyde med tjenesten er det ingen ting vi blir mer glade for, dersom det skulle vise seg at skoen trykker skal vi gjøre hva vi kan for å bli bedre.  Uansett, man har alltid et forbedringspotensiale.

For å si det som Oliver Cromwell (Engelsk millitær og politisk leder): Den dagen du slutter å bli bedre, den dagen slutter du å være god!

Vi takk på forhånd og er svært spente på tilbakemeldingene deres 🙂

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Sølvi Dahle, daglig leder ved Barnehagen mottar prisen sammen med verneombud Åse Kummervold. Prisen ble i år utdelt av statssekretær i HOD, Cecilie Brein-Karlsen.
10Einar Nilsen

Einar Nilsen28. november 2014Legg igjen en kommentar

Endelig gikk Akanprisen til en liten bedrift!

Vi er akkurat ferdige med Akandagene 2014 og vi sitter nok alle litt småslitne, men absolutt fornøyde med avviklingen og det faglige utbyttet. I går var vi faktisk vitne til at det ble skrevet litt historie i Akan, for første gang ble Akanprisen delt ut til en liten bedrift. Og de var på alle måter en verdig vinner!

Bildet: Sølvi Dahle, daglig leder ved ABC Bakken barnehage mottar prisen sammen med verneombud Åse Kummervold. Prisen ble i år utdelt av statssekretær i HOD, Cecilie Brein-Karlsen.

Noe av det som gjør det ekstra spennende at en liten bedrift vant Akanprisen, er at Akan kompetansesenter i disse dager har spesielt fokus på å nå ut til små- og mellomstore bedrifter. Vi jobber aktivt ut mot bedrifter, organisasjoner og forbund med budskapet «Rus-og spillforebyggende arbeid lønner seg og kan gjøres enkelt».

De små og mellomstore bedriftene utgjør nemlig en stor del av norsk næringsliv. Faktisk har vi ca. 50 000 bedrifter med mellom 5-50 ansatte. De er mange, og de kan være vanskelige å nå ut til. Likevel er det svært viktig at vi finner kanaler der vi treffer dem. Vi vet jo at det også for små og mellomstore virksomheter lønner seg å integrere rusforebygging i det øvrige HMS-arbeidet. Ikke krever det mye ekstraarbeid heller.  Akan-modellen er fleksibel og passer like godt i små og mellomstore bedrifter som i store virksomheter. En god bedriftskultur gir fornøyde medarbeidere, godt omdømme og påvirker bedriftens økonomiske resultat.

Årets vinner av Akanprisen er et veldig godt eksempel på hvordan man kan gjøre det! ABC Bakken Barnehage i Kristiansund er en privat barnehage med 20 ansatte. De har gjennomført en rekke rusforebyggende tiltak internt i virksomheten. Barnehagen har for eksempel utarbeidet kjøreregler. Disse er implementert i personalgruppa gjennom diskusjoner og samtaler om hva som er greit og ikke greit, både i praktisk hverdag i barnehagen og på personalseminarer og studieturer. Hensikten er å redusere drikkepress og ikke minst verne om barnehagens omdømme. Kjørereglene gås igjennom med alle nyansatte.

ABC Bakken barnehage har også gode rutiner for hva som skal skje dersom man fatter mistanke om rus. I denne sammenheng tenker man først og fremst sikkerhet for barna.

Vi ønsker selvfølgelig at alle små og mellomstore bedrifter skal fokusere på rusforebyggende arbeid slik ABC Bakken Barnehage gjør. Som en del av vår satsning på små og mellomstore bedrifter, har vi skreddersydd et ekstra tilbud til disse. Så dersom du som leser er leder av en liten eller en mellomstor bedrift, her er vårt tilbud til deg:

Veiledningstelefonen:
På vår veiledningstelefon, 22 40 28 00, møter du alltid en rådgiver som er klar for en dialog rundt små og store dilemmaer innenfor vårt fagfelt rus og arbeidsliv.

Skreddersydd informasjon:
Små og mellomstore bedrifter har nå fått en egen fane på vår hjemmeside. I nær dialog med representanter fra ulike virksomheter og bransjer, har vi skreddersydd Akan-informasjon for denne målgruppen. Dette finner du her.

Informasjonen fokuserer fremst på veiledning og konkrete tips rundt «Den nødvendige samtalen» og «Kjøreregler».

Vi har også utarbeidet en ny brosjyre «Noen gode råd til deg som er leder i en mindre bedrift». Bestill den fra oss eller last den ned fra vår hjemmeside.

Skreddersydd kursvirksomhet:
I år har vi gjennomført to dager med tre kursomganger: «To timer om rus- og spilleforebyggende arbeid i små og mellomstore bedrifter!». Ny kursomgang kommer 4. februar og 6. mai 2015.

Vi ser et godt samarbeid med landets godkjente bedriftshelsetjenester (BHT) som en forutsetning for og lykkes med å nå flere små- og mellomstore bedrifter så vel kvalitativt som kvantitativt. Akan tilbyr et 3 timers kurs med mulighet for oppdatering og fordypning i Akan-modellen. Vi kommer kostnadsfritt til din BHT med ambisjon om å oppdatere hele virksomhetens kunnskap om rus- og spillforebyggende arbeid mot små og mellomstore bedrifter.

Støtte og veiledning over tid:
Vi har avsatt ekstra personalressurser for satsningsområdet små -og mellomstore bedrifter. Ta kontakt med Akan kompetansesenter for en samtale rundt hvordan vi kan bistå din bedrift. I dialog finner vi ut av hvordan dere kan sette i gang men også følge opp et rus- og spillforebyggende arbeid. Vi vet at det lønner seg!

 

Kanskje blir det din bedrift som vinner Akanprisen neste gang?

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Er du en god kollega eller en muliggjører?
10Einar Nilsen

Einar Nilsen9. oktober 2014Legg igjen en kommentar

Er du en god kollega eller en muliggjører?

For en ukes tid siden hadde jeg et oppdrag i en stor produksjonsbedrift sør i landet. Dette er et skikkelig fabrikkmiljø med det det medfører av tunge maskiner, varme ovner, støv, olje og støy. Som i de fleste andre norske produksjonsbedrifter tar de sikkerhet og arbeidsmiljø på alvor, og anser rusforebyggende arbeid for å være en viktig del av dette.

Jeg antar at det er en tøff jobb de fabrikkansatte har.  Brede ryggtavler, store tatoveringer, trælete hender og furete ansikter kan jo vitne om noe sånt. Kort fortalt: De fleste ser ut som om de kan ha vært ute en vinternatt eller to. En av de ansatte omtalte arbeidsmiljøet som ganske «støvete», og jeg mistenker at det i dette utrykket ligger noe mer enn bare en beskrivelse av mengden svevepartikler i lufta. Jeg ble fortalt at samholdet mellom de ansatte i teamene var ekstremt sterkt, de fleste hadde jobbet sammen i mange år.

Min oppgave var blant annet å snakke om viktigheten av å si ifra, og jeg må ærlig innrømme at jeg anså det som en rimelig tøff oppgave å overbevise disse karene om at det er en god idé å «tyste» på kollegaen sin dersom han skulle komme beruset på jobb.  Og ganske riktig, en del av blikkene jeg fikk, kan i beste fall kalles skeptiske etter hvert som jeg kjørte i gang.

Argumentene jeg møtte for ikke å si noe, var stort sett de samme man møter uansett hvilken bedrift man måtte være i:

  • «Jeg er ikke sikker på om ved kommende har et problem eller ikke»
  • «Jeg vil ikke si noe feil»
  • «Jeg vil ikke skape problemer for vedkommende»
  • «Jeg vil ikke at vedkommende skal miste jobben»

Med andre ord: I situasjoner hvor en kollega kommer beruset på jobb, er faren for at ingen tør å si noe absolutt til stede. Alle har et ansvar for å si ifra, men ingen tør å ta dette ansvaret fordi man er redd for å si noe som er galt eller som vil skape problemer for vedkommende.  Alternativet til å melde fra blir ofte da at man later som man ikke ser problemet, man dekker kanskje over for vedkommende, noen må kanskje til og med gjøre jobben for vedkommende. Resultatet blir at man fort ender opp som muliggjører. Vi gjør det mulig for personen å fortsette og ruse seg, og kanskje vil han fortsette å komme beruset på jobb. Ikke minst gjør vi det mulig for vedkommende å synke lenger og lenger inn i et stadig tyngre misbruk.

I et fabrikkmiljø slik jeg beskriver over vil en beruset person ingen tar tak i selvfølgelig kunne utgjøre en enorm sikkerhetsrisiko, men også en slitasjefaktor på arbeidsmiljøet rundt ham/henne. Man gjør ikke seg selv noen tjeneste ved ikke å melde fra, og man gjør heller ikke vedkommende noe annet enn en stor bjørnetjeneste ved å la ham/henne få fortsette en uheldig utvikling helt til det kanskje blir så galt at vedkommende mister jobben.

For det er ett argument jeg fastholder at selv den mest hardbarka fabrikkarbeider «kjøper» … Akan handler ikke om å ta noen, Akan handler om å ta tak i noen på et så tidlig tidspunkt at vedkommende kan fortsette å være den gode kollegaen i mange år fremover og ikke miste jobben sin. Og det oppnår vi når vi tør å si ifra om det vi som kollega helt konkret observerer. Det er ikke vår jobb som kollega å stille noen diagnose, vår jobb er å være en god kollega som sørger for at en person som sliter får hjelp før det er for sent.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
10Einar Nilsen

Einar Nilsen14. november 2013Legg igjen en kommentar

Balance virker!

Balance virker!Akan tilbyr et webbasert program for test og justering av alkoholvaner som får anerkjennelse i en norsk studie. Resultatene av studien vekker internasjonal oppmerksomhet når de nå er publisert i det velrenommerte fagtidsskriftet Addiction.

Det unike med Balance, som skiller programmet fra de fleste andre alkoholforbrukstester, er at Balance også tilbyr en intensiv selvhjelpsmodul til dem som ønsker å redusere alkoholkonsumet.
Balance er et gratis lavterskeltilbud, og et svært nyttig verktøy for bedrifter som tar rusproblematikk i arbeidslivet på alvor. Å distribuere Balance til ansatte krever svært lite av en virksomhet, samtidig som man når mange med hjelp før det er for sent.

Vi lanserte Balance i 2009. Så langt har omtrent 40 000 arbeidstakere sjekket og reflektert over sitt alkoholforbruk, og over 2 000 mennesker har benyttet seg av tilbudet om hjelp til å justere alkoholvanene sine.  Nye virksomheter og arbeidstakere kommer til hele tiden. Versjon tre av programmet er nylig lansert, og er mer tilgjengelig enn noen gang ettersom det nå også kan brukes på nettbrett og telefon.

Forsker Håvar Brendryen ved SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, har gjennomført en studie som evaluerer effekten av selvhjelpsmodulen i Balanceprogrammet. Resultatene av studien ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Addiction under tittelen: «Balance – a pragmatic randomized controlled trial of an online intensive self-help alcohol intervention.» i slutten av oktober. Håvar Brendryen har skrevet artikkelen i samarbeid med Ingunn Olea Lund, Ayna Johansen, Marianne Riksheim, Sverre Nesvåg og Fanny Duckert.

I korte trekk konkluderer artikkelen med at en gjennomgående tendens er at de som har fått tilbud om intensiv selvhjelp etter hurtigtesten har redusert alkoholkonsumet mer enn gruppen som ikke har fått dette tilbudet. Forskjellen var statistisk signifikant for de fleste sammenligningene, men riktignok ikke for alle.

Studien viser også at noen av dem som fikk tilbud om selvhjelp ikke valgte å ta denne i bruk, eller brukte det så lite at man ikke kunne forvente noen effekt. Dette tolkes som at tilbudet i sin nåværende form ikke passer alle i målgruppen. Jeg tror det er viktig å ha i bakhodet at internettbaserte terapiformer ikke passer for alle, men slik vil det kanskje være med alle former for hjelp eller behandling? Noe passer for enkelte, mens andre finner god hjelp i helt andre tilbud. Heldigvis finnes det flere veier til målet.

Studien viser også noe annet som er svært interessant. Når man sammenligner tallene fra studien med tall fra Akan kompetansesenter, viser det seg at nesten dobbelt så mange velger å fullføre selvhjelpsmodulen når programmet tilbys gjennom arbeidsgiver enn når enkeltpersoner tar i bruk programmet på egen hånd. Dette er etter min mening et svært godt argument for at norske virksomheter skal tilby dette som en del av HMS-tilbudet til sine ansatte, snarere enn å overlate til de ansatte å finne ut av det selv.

En ting er i alle fall sikkert: Balance er et unikt tilbud til arbeidslivet som bidrar til gevinst, Prøv det du også!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter