Elisabeth Ege

Elisabeth Ege

Direktør for Akan kompetansesenter.
Siviløkonom og master i strategi og ledelse.
Erfaring som rådgiver og leder fra banksektoren, bedriftshelsetjeneste og bedriftsrådgivning.
Arbeidet med ledere og medarbeidere i både store og små virksomheter. De siste årene først og fremst med organisasjonsutvikling og videreutvikling av bedriftskultur.

Sosialt anlagt, glad i å lese. Mor til 2 voksne jenter, konemor og matmor.

nytt år
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege15. januar 2017Legg igjen en kommentar

Nytt år, nye muligheter!

Julen er over og vi er allerede to uker inn i det nye året. Det er på tide å gjøre opp status for fjoråret og starte gjennomføringen av årets planer. Som kjent byr et nytt år på nye muligheter.

For oss i Akan kompetansesenter var fjoråret nok et år hvor vi har møtt og snakket med mange hundre arbeidsplasser gjennom veiledningstelefonen, bedriftsbesøk, nettverk, kurs og konferanser. Denne daglige dialogen er viktig for å få spredt kunnskap og handlingskompetanse om rus- og avhengighetsforebygging. I tillegg er dialogen en viktig forutsetning for at vi skal kunne holde oss oppdatert på arbeidslivets utvikling og behov.

 

Nyheter 2017

I løpet av første kvartal vil Dilemmaverktøy  bli utvidet med tre nye dilemmaer. Ett knyttet til medikamentbruk, ett til pengespillproblematikk og ett til narkotika. Produksjonen er ferdig, kun siste finpuss gjenstår. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon.

E-læring

Sammen med relevante samarbeidspartnere starter vi snart utviklingen av et e-læringskurs for bedriftshelsetjenester. Jeg kan med sikkerhet si at det også vil komme flere digitale kurs og verktøy fra oss i årene som kommer.

 

Ny kunnskap

Vi skal i løpet av første halvår i gang med å innhente kunnskap innenfor enkelte områder. Det gjelder blant annet narkotikabruk og individuelle Akan-avtaler. Vi håper dere som blir kontaktet stiller dere positive til å bidra med viktig informasjon.

 

Evaluering av Akan

For ett år siden informerte jeg om at Akan kompetansesenter skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Arbeidet med evalueringen er nå startet, og vi ser fram til resultatet som skal foreligge i månedsskiftet mai-juni. Resultatet blir et viktig grunnlag for våre veivalg framover.

 

Med ønske om et fremgangsrikt nytt år!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spill
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Pengespill - ingen ordinær vare
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege9. oktober 2016Legg igjen en kommentar

Pengespill – ingen ordinær vare

Det skjer mye på pengespillfronten for tiden. 2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20.000 på tvers av alle sine spill. Hensikten er å forebygge spilleproblemer. Før jul skal Stortinget behandle spørsmålet om mulig lisensordning for pengespill. Da håper jeg politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss og deres pårørende, og det handler om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

 

Mange enkeltskjebner

I den siste befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført av Universitetet i Bergen, på vegne av Lotteri- og stilftelsestilsynet, kom det fram at 34.000 kan karakteriseres som problemspillere, 88.000 spiller med moderat risiko og 293.000 spiller med lav risiko. Tallene antas å være minimumstall. Dette innebærer at vi har minimum 122.000 risiko- eller problemspillere. Det tilsvarer omtrent Bærums innbyggertall, eller alle innbyggerne i Tromsø og Bodø til sammen, for ikke å bli beskyldt for å være navlebeskuende.

Når vi i tillegg vet at de fleste har 3-4 pårørende, betyr det at minimum en halv million av oss er berørt av spillproblemer. Pårørendeproblematikk innebærer redusert livskvalitet som ofte gir seg utslag i sykefravær og nedsatt yteevne på jobb.

 

Det begynte med en telefon fra en hovedtillitsvalgt

Akan kompetansesenters inngang til spillproblemer startet med en telefon fra en hovedtillitsvalgt. Han hadde kommet på jobb og funnet et avskjedsbrev fra en kollega. Kollegaen skrev at han hadde spilt bort lønn på automater, lånt penger av kriminelle og etter hvert mottatt trusler. Historien kom helt ut av det blå for arbeidsplassen, og de kontaktet oss for kunnskap og hjelp. Vi fikk etter hvert flere henvendelser som gjaldt spillproblemer. Vi kartla situasjonen og i 2005 besluttet styret at vi også skulle bistå norske arbeidsplasser med å forebygge og håndtere spillproblemer. Etter den tid har vi mottatt nærmere 300 veiledningssamtaler omhandlende konkrete enkeltpersoner.

 

Konsekvenser for arbeidsplassen

Selv om de som står utenfor arbeidslivet har en større risiko for å utvikle spillproblemer, har vi flere bekreftelser på at spillproblemer er høyst relevant for arbeidsplasser. 83 % av de som ringte inn til Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde  (Samtalestatistikk 2015). Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til.

I boken Spillegalskap: Vår nye landeplage (2003), skriver nestoren gjennom mange år i fagfeltet, Hans Olav Fekjær, følgende: En problemspiller, eller spilleavhengig person, tenker stadig på spill. Han eller hun tenker på forrige spill, planlegger neste spill og tenker på muligheter til å skaffe penger. Dette fører til sterk distraksjon i arbeidet. Det kan også bli fravær for å spille eller for å skaffe penger. Ansatte med pengespillproblemer har store økonomiske problemer og unngår gjerne å være med på sosiale aktiviteter. Ofte følger psykiske belastninger som gir seg utslag som depresjon, lav selvfølelse, søvnmangel og selvmordsfare. En spillavhengig person er mer utsatt for samlivsbrudd og har generelt nedsatt arbeidsevne.

Dette stemmer godt med vår egen studie «Å gamble med jobben» (Buvik 2009) og vår egen praktiske erfaring, som viser at problematisk spillatferd har konsekvenser for arbeidsplassen. Konsekvensene er i hovedsak knyttet opp mot fravær, redusert konsentrasjon og arbeidsevne, sikkerhetsrisiko, økonomiske problemer og økonomisk utroskap.

 

Toppen av isfjellet

Enkelte typer pengespill (spesielt pengespill på Internett) er basert på relativt høye innsatser og hurtig tempo, hvilket kan frembringe store gjeldsproblemer raskt. For noen går det så langt som at de «låner» fra arbeidsgiver. Pengene skal selvsagt tilbakebetales når gevinsten kommer, men det gjør den sjeldent. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca. 10 % av de som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle aktiviteter på arbeidsplassen (i andre studier i andre land fant de 22-37 %). Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som har omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblematikk. Det er naturlig å anta at dette er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

 

Arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker mer kunnskap

Arbeidsplassen er en arena hvor vi treffer hoveddelen av landets voksne befolkning, en arena hvor det er systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det krever kunnskap. Og de siste årene har vi erfart at norske arbeidsplasser ønsker mer kunnskap om spill. Det er bra.

I fjor gjennomførte Akan kompetansesenter 420 bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. I 150 av disse ble vi bedt om å snakke om spill. Ledere, HR, verneombud og andre ressurspersoner ønsker å kjenne til hva denne nye hverdagen gjør med folk. Hva et spillproblem er, hva som utløser et spillproblem og hvordan de kan forebygge spillproblemer på sin arbeidsplass.

 

Forebyggingstiltak – Gevinsten ligger i åpenheten

I vår studie «Problematisk spillatferd i arbeidslivet» (Dahlgren 2012) fant vi at skiftarbeid og omfattende reisevirksomhet er risikofaktorer. Videre fant vi at dialog med leder er viktig for å starte prosessen for å komme seg ut av problemene.

Spillproblemer er enda mer tabubelagt enn alkoholproblemer, først og fremst på grunn av mangelfull kunnskap. Viktige forebyggingsaktiviteter er derfor mer kunnskap og å snakke om temaet på arbeidsplassen. Fordi det bidrar til refleksjon, større åpenhet, øker graden av bekymringsmeldinger og gjør det lettere for den som er i ferd med å utvikle et problem å si ifra. Vi erfarer at Akan-modellen virker like godt for spillproblemer som alkoholproblemer. Oppsummert kan vi si at modellen dreier seg om å ha;

  • tydelige kjøreregler for hva som er greit og ikke greit, samt hva som skal skje dersom noen bryter reglene og hvem som da har ansvar,
  • ledere som er trygge nok til å #TaPraten når de er bekymret for en medarbeider, og
  • et tilbud om hjelp til de som har eller er i ferd med å utvikle et problem. I våre samtaler med virksomheter får vi høre at individuelle Akan-avtalen kombinert med tett oppfølging og eventuelt behandling hindrer frafall også for ansatte med spillproblemer.

Verktøyet jegspiller.no forebygger på to nivåer – individ og virksomhetsnivå. Den ansatte som tar verktøyet i bruk tilegner seg kunnskap om egen spilling. På virksomhetsnivå synes mer åpenhet å være den største gevinsten. SAS Ground Handling og Statoil Drift Sør, som begge testet verktøyet før lansering, bekrefter at bruken har gjort noe med åpenheten. SGH bekrefter også at de har fått flere bekymringsmeldinger, hvilket setter de i stand til å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle spillproblemer på et tidlig tidspunkt.

Hvem i all verden ønsker 62 reklameinnslag for pengespill i timen?

Fristelsene er mangfoldige i denne verden, og pengespill har eksistert siden tidenes morgen. Det nye er lett tilgjengelighet, tempoet og at vi bombarderes med reklame. Fotballhelter og idoler lokker oss i beste sendetid. Jeg har forstått at jeg ikke er alene om å irritere meg over alle reklameinnslagene for pengespill som sendes på TV. På arbeidsplasser møter vi mange som er frustrerte og irriterte. Men reklame virker, og i befolkningsundersøkelsen jeg tidligere har referert til, framkommer det at de mest sårbare spillerne er mest påvirket av reklame. I Akan kompetansesenter er vi derfor meget glade for at Lotteritilsynet har tatt tak i dette problemet. Vi håper de lykkes og at de aktuelle TV-stasjonene etter hvert vil respektere forbudet mot reklame for pengespill i Norge på lik linje med forbudet mot alkoholreklame.

 

Månedlig tapsgrense på 20 000

2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20 000 på tvers av alle sine spill. Dette er visstnok unikt. Denne type tapsgrense er viktig forebygging. Tiden vil vise om beløpet er lavt nok for at det vil utgjøre en forskjell.

 

Det handler om noe større

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk styreleder i Norsk Rikstoto, Jan Petter Sissener, fikk på trykk i DN 1. mars i år. Kronikken er velskrevet og han fastslår at «en lisensmodell for pengespill i Norge ikke vil løse mange problemer, men garantert skape noen nye».

Jeg håper at også politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

Om Norsk Tippings tapgrenser

Befolkningsundersøkelsen

Link til jegspiller.no

#TaPraten

Veileder i Akan-modellen

«Å gamble med jobben»

«Problematisk spillatferd i arbeidslivet»

«Kredittkort og kjærlighet»

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. juli 2016Legg igjen en kommentar

Endelig var det en som så meg!

Uttalelsen kom fra en medarbeider med lang og tro tjeneste i offentlig sektor. Han hadde jobbet ulike steder. Hatt mange ledere og mange kolleger. Men det var konen som ga han «advarslene» da alkoholen etter hvert tok en større og større plass i livet.  Selv om han i flere år alltid var den som drakk seg mest full på sosiale arrangement i jobbsammenheng, var det ingen på jobben som viste interesse for hvordan han egentlig hadde det.  Det var heller ingen som sa noe da sykefraværet knyttet til helger økte og humøret ble mer lunefullt.

Først da han morgenen etter en seminarmiddag møtte i påvirket tilstand til arbeidsøkten dagen etter, satte leder foten ned.

Jeg traff han i et middagsselskap.  Hva skjedde, spurte jeg. Han fortalte at lederen hadde bedt han om å gå på hotellrommet og sove ut rusen, og møte på kontoret til samtale så snart de var tilbake fra turen. Der og da var jeg glad for å kunne få sove videre, fortsatte han. Men jeg var ikke så høy i hatten da jeg vandret til kontoret for å treffe lederen. Jeg var flau, men samtidig veldig glad for å endelig bli sett. Han fortalte at samtalen ble vanskelig, men også god.  Han fikk fortalt at han slet med psyken og at han i økende grad hadde begynt å bruke alkohol som selvmedisinering, ja, faktisk holdt på med dette noen år.  Det var godt å få det fortalt.

Han fortalte videre at flere kolleger i ettertid har fortalt at de lurte på hvordan han egentlig hadde det. Hvorfor sa ikke kollegene mine noe, eller lederne mine, undret han.

Det viser seg at mange vegrer seg for å ta denne nødvendige samtalen.  I en undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av oss i Akan kompetansesenter i februar i år, svarte 2 av 5 ledere at de hadde vært bekymret for at én eller flere medarbeidere drikker for mye alkohol. Av de som hadde vært bekymret svarte hele 40 % at de hadde tatt en prat med vedkommende.  Dessverre svarte hele 1 av 4 at de ikke gjorde noe med det, fordi de ikke visste hva de skulle gjøre. Nesten 1 av 5 svarte at de ikke gjorde noe fordi de synes det er en privatsak.

I samme undersøkelse kom det fram at halvparten av de som opplevde at leder tok en prat reagerte med takknemlighet for å bli sett. Det var også en relativt høy andel som forsøkte å ufarliggjøre situasjonen og som ble skamfulle. Et fåtall reagerte med sinne. Av de som opplevde at en kollega tok en prat svarte nesten 1 av 3 at de ble takknemlige for å bli sett. Halvparten forsøkte å ufarliggjøre situasjonen.

Vi hører mange fortelle at de opplever praten som mislykket fordi de ikke får en innrømmelse fra vedkommende. Men hvorfor skal vi få en innrømmelse? Poenget må være at vi får formidlet vår bekymring, og forteller hva som konkret gjør oss bekymret.  I eksempelet jeg viser til, formidlet leder at det ikke er greit å komme i påvirket tilstand på seminar. Indirekte fortalte han også at seminar er jobb.  Endring i sykefraværet og humørsvingningene kunne lederen tatt opp med medarbeideren på et mye tidligere tidspunkt. Lederen ville neppe fått noen innrømmelse, men han ville gitt tydelige signaler om at han ser sin medarbeider. En prat vil uansett sette i gang tanker hos medarbeideren.

Vår erfaring er at dette i stor grad handler om jobbkultur. I hvilken grad kulturen preges av åpenhet og ledere som har kunnskap og er trygge nok til å ta praten.

I midten av juni presenterte Folkehelseinstituttet en ny undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant norske arbeidstakere.  Undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om regulering av jobbrelatert alkoholbruk, i og utenfor arbeidstiden. I tillegg mente hele 83 % at man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer. Vi tolker dette som en overveldende tilslutning til Akan-modellen som består av kjøreregler som spesifiserer hva som er greit og ikke greit når det gjelder alkoholbruk, ledere som tar praten så tidlig som mulig og et tilbud om hjelp.

Tilbake til medarbeideren i offentlig sektor. Nå er det gått 5 år siden seminaret. Han fortalte meg at han ble tilbudt individuell Akan-avtale. Strukturen i avtalen sammen med rusbehandling og psykologhjelp gjorde nytten for han. Han fortalte meg at han fortsatt går til psykolog, men at alkohol ikke lenger er en del av «behandlingen».  Kona mener vi aldri har hatt det bedre.  Hun tenker nok først og fremst på alkoholen som har mistet sin plass i livet vårt. Men hun er nok ganske fornøyd med at jeg også har gått ned mange kilo, fortalte han med glimt i øyet.

Selv tenker jeg hvor mye usikkerhet, frustrasjon, sorg og sinne både mannen selv, konen og ikke minst barna ville ha vært spart for dersom noen på jobben hadde tatt en prat med han på et mye tidligere tidspunkt. Gevinsten ligger i åpenheten.

Film, tips og råd om hvordan ta praten

Skal du delta på Arendalsuka? Kom og hør sofaprat med Arne Giske konsernsjef i Veidekke, Berit Svendsen adm. dir. i Telenor Norge, Stein Lier-Hansen adm. dir i Norsk Industri og Inger Lise Blyverket direktør i Virke  og delta på vårt miniseminar #TaPraten 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. juni 2016Legg igjen en kommentar

Hva signaliserer jeg om jeg ikke tar praten?

I dag, 8. juni markeres rusfri dag rundt omkring i gater og på torg over hele landet i regi av Frelsesarmeen. Frelsesarmeen ønsker med denne dagen å sette søkelys på hva rusmidler gjør med oss og oppfordrer folk til å avstå fra rus denne dagen. Det skal være en dag for solidaritet og ansvar.

Vi i Akan kompetansesenter har fokus på arbeidsliv og rus. Vår kampanje #TaPraten tidligere i år satte nettopp ansvar på dagsordenen. Alkohol er ikke en privatsak når det går ut over jobben, da har leder en plikt til å bry seg. Du kan se kampanjefilmen her.

Hva er alternativet?
Gjennom livets ulike faser vil de fleste av oss komme borti situasjoner som krever samtaler vi gruer oss til. Det gjelder både i privatlivet og i jobbsammenheng.
Stilt overfor en medarbeider som viser bekymringsfull endring i atferd, og kanskje også prestasjoner, hvilke alternativer har jeg som leder?
Jeg kan be om en prat med medarbeideren og signalisere at jeg er bekymret basert på de konkrete endringene som har skapt bekymringen. Eller jeg kan la være å gjøre noe og håpe at det går over av seg selv.

Men hva signaliserer jeg om jeg ikke gjør noe?

Overfor den det gjelder: Jeg ser deg ikke. Ditt bidrag på bunnlinjen og til arbeidsmiljøet er uansett ikke så viktig. Overfor resten av organisasjonen: Her feier vi vanskelige ting under teppet. Vi snakker ikke om det.

Jeg mener derfor at vi ledere ikke har noe annet alternativ enn å bry oss. Kanskje er det rusproblematikk? Kanskje noe annet. Heldigvis er det ikke min plikt som leder å stille diagnose, det må gjøres av medisinsk kompetanse. Men det er min plikt som leder å se medarbeiderne mine og reagere dersom ting tyder på at de ikke har det så bra.

Bedriftskulturen er viktig
Vi erfarer at bedrifter som klarer å utvikle en kultur med større åpenhet rundt tema rus- og avhengighet, lykkes i å fange opp medarbeidere på et tidligere tidspunkt og dermed stoppe en uheldig utvikling. Også fra forskning vet vi at normene på arbeidsplassen har betydning for arbeidsrelatert rusmiddelbruk.

Dette er noe av grunnen til at vi i Akan kompetansesenter daglig jobber for at arbeidsplasser skal implementere kjøreregler (rusmiddelpolicy) som beskriver bedriftens holdning til rusmiddelbruk. Vår anbefaling er at reglene vedtas i fellesskap mellom ledelse og medarbeidere. Dersom man også beskriver hva som vil skje hvis noen bryter kjørereglene, bidrar de til å skape forutsigbarhet og trygghet for både ledere og ansatte.

Men kjøreregler alene hjelper ikke. De må gjøres kjent og bli retningsgivende i det daglige arbeidet. En effektiv måte å gjøre reglene kjent på er å snakke om dem, for eksempel avdelingsvis, eller på personalmøtet i mindre bedrifter. Det øker både kunnskap og bevissthet.

Mange virksomheter har også positiv erfaring med å diskutere sin reelle alkoholkultur. Stemmer den med det vi beskriver i retningslinjene våre? Vårt verktøy, Dialogverksted, forenkler en slik diskusjon, og mange ledere har fått seg en a-ha opplevelse når de har sett resultatene. Oppstod det virkelig en kritisk situasjon på lageret dagen etter julebordet? Var det så mange som opplevde at sommerfesten gikk utover familien?

Er det avvik mellom «kart og terreng», får man vurdere om ambisjonene i kjørereglene skal justeres, eller om man heller vil iverksette tiltak for å justere kulturen. Skjer dette i et samarbeid mellom ledelse og medarbeidere, er det håp om å få til ønsket endring.

Det er lønnsomt å forebygge rusproblematikk på arbeidsplassen. Det handler om å ta vare på medarbeidere, trygghet på arbeidsplassen, bedriftens økonomi og omdømme. Ha en strålende Rusfri dag 8.juni.

Tips og råd:

 

Dette er Rusfri dag 8. juni:

  • Setter søkelys på hva rusmidler gjør med oss og oppfordrer folk til å avstå fra rus denne dagen.
  • En dag for solidaritet og ansvar.
  • Markeres i hele landet, der de ulike stedene Frelsesarmeen og samarbeidsorganisasjoner holder til. Pluss i alle Fretex-butikker.
  • Markeringen skjer på ulikt vis – noen har konserter og lokalkjente på stands. Felles for alle er at det serveres alkoholfri drikke og at informasjon deles ut.
  • Samarbeidsorganisasjoner: Actis, AV-OG-TIL, Blå Kors, Retretten

Les mer om rusfri dag her

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Ta praten
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. april 2016Legg igjen en kommentar

Hvis du er bekymret, ta praten!

I forbindelse med vårt årsmøte 31. mars lanserte vi forebyggingskampanjen #Ta Praten. Målet med kampanjen er å senke terskelen for å se sin kollega i hverdagen og heller ta en prat for mye enn en for lite, dersom man er bekymret.

Med kampanjefilmen Ta Praten viser vi hva som kan skje hvis vi lar det går for langt:

  • Du får aldri nok bevis
  • Er du bekymret for en kollega, ta praten!
  • Kontakt Akan kompetansesenter for råd og verktøy

Vi håper at flere er med å spre kampanjebudskapet. Vi i Akan kompetansesenter mener at vi kan bidra til å forebygge rusproblematikk på arbeidsplassen hvis vi får senket terskelen for å ta praten med en kollega man er bekymret for. Tor Arne Solbakken, nestleder i LO, uttalte under årsmøtet at det fortsatt er viktig at enkeltindivider blir ivaretatt og tatt hånd om. Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, uttalte at det er viktig å snakke om rus og få mer åpenhet rundt rus i arbeidslivet.

I følge en fersk undersøkelse som ble gjennomført av YouGov, på vegne av Akan kompetansesenter, har:

  • 4 av 10 ledere vært bekymret for at en medarbeider drikker for mye
    • Av disse tok 41 prosent praten med vedkommende
    • Men hele 1 av 4 var usikre på hva de skulle gjøre – så de gjorde ingenting
  • Av de som tok praten, opplevde 1 av 2 at medarbeideren reagerte med takknemlighet for å bli sett

Når det gjelder medarbeidere, har:

  • 1 av 5 vært bekymret for at en kollega drikker for mye
  • Dessverre så mener hele 1 av 3 at dette ikke angår dem, og at de derfor ikke har gjort noe med bekymringen sin

 

Se filmen, og del den gjerne!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Blanke ark og fargestifter
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. januar 2016Legg igjen en kommentar

Nytt år, med blanke ark og fargestifter til

Julen er over og vi er allerede i god gang med 2016. Nytt år gir, som kjent, nye muligheter. Muligheter til å realisere nyttårsforsett for de som har det, og for virksomheter til å nå sine mål. I Akan kompetansesenter skal vi fortsette å tilby ledere og medarbeidere kunnskap og verktøy som setter dere i stand til å hindre og håndtere problematisk rusmiddelbruk og spill på en systematisk og god måte på arbeidsplassen.

I år har vi følgende nyheter å by på:

Nye brosjyrer
Vi har to rykende ferske brosjyrer Til deg som er leder med personalansvar og Veileder i nulltoleranse. Den siste brosjyren er utarbeidet i tett samarbeid med regionale verneombud (RVO) i bygg og anlegg, som også har finansiert den. Brosjyrene vil være en del av RVO-enes HMS-rådgivning.

Ofte stilte spørsmål
Hvis du brukte vår veiledningstjeneste i fjor, fikk du kanskje med deg at vi kartla i hvilken grad dere som bruker veiledningstjenesten var tilfredse med responstid og veiledningen dere fikk. Det var gledelig for oss å se at tilbakemeldingene var svært positive. Vi mottok også noen innspill til forbedringer, som vi tar med oss i vårt videre arbeid. Ett av dem var å publisere spørsmål og svar, av mange omtalt som FAQ – frequently asked questions, for å gi enda lettere tilgang på informasjon mange spør om. Dette vi du snart finne på våre nettsider.

Verktøy for forebygging av spillproblemer
Finansiert av Lotteritilsynet, er vi i gang med å utvikle et verktøy for forebygging av penge- og dataspillproblemer til bruk for ansatte i norske virksomheter. Verktøyet vil gi informasjon om spillproblemer, gi indikasjoner på om arbeidstakeren selv har spillproblemer, samt informasjon og veiledning i hvordan spillproblemer kan håndteres.  For tiden er første versjon til utprøving i to store norske virksomheter. Siste fase, fram til lansering før sommeren, vil verktøyet bli justert i tråd med innspill fra utprøvingen.  Verktøyet vil bli lansert på et seminar før sommeren. Vi kommer tilbake med invitasjon og dato.

ALOR-nettverk utvides stadig
I samarbeid med regionale kompetansesenter rus (KoRUS) og lokale behandlingsaktører tilbyr vi regionale nettverk for arbeidsliv og rus (ALOR). Nettverket er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillinger knyttet til rusbruk og arbeidsliv. Her møtes man for å dele erfaringer og tilegne seg ny kunnskap. Nettverket finnes i Oslo – Akershus, hvor neste samling er 16. februar,  Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Vestfold, Telemark, Buskerud, Alor Agder.  Alor Østfold er under planlegging.

 Evaluering
NHOs årskonferanse, Remix Det nye arbeidslivet, belyste teknologiske muligheter og konsekvensene disse har for arbeidslivet. I tillegg til verktøyet som skal forebygge spillproblemer, har vi så langt utviklet digitale verktøy som Balance, Dilemmaverktøy, og Dialogverksted.

Da Akan fylte 50 år i 2013, fikk vi mye ros for at vi hadde utvikles oss i tråd med arbeidslivets behov.  Det skal vi fortsette med. Vi er derfor glade for at det i statsbudsjettet for 2016 fastslås at Akan skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Selv ser vi muligheter til å bruke teknologi for å tilgjengeliggjøre våre tjenester til langt flere virksomheter. Dette vil være tidseffektivt for både brukerne og oss.

 Med ønske om et godt nytt år og realisering av mange muligheter!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
jul 2015
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege18. desember 2015Legg igjen en kommentar

Snart tennes tusen julelys

Jeg har nettopp kommet inn på kontoret, glad og fornøyd etter å ha arrangert et frokostseminar i samarbeid med gode kolleger i Akan kompetansesenter og vårt referanseråd. Det vil si våre viktige samarbeidspartnere LO, NHO, Spekter, Unio, Virke, KS og YS. Temaet var «Hvordan hindre og håndtere problematisk rusmiddelbruk i arbeidslivet». Til tross for hektisk førjulstid, hadde nærmere 40 ledere og medarbeidere tatt seg tid til å komme. Noen kjente Akan fra før, andre ikke. Vi møtte en gruppe engasjerte og interesserte deltakere.

Tørre å spørre
Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen åpnet seminaret med sitt innlegg «Tørre å spørre». Og det er nettopp det det handler om. Å se hverandre, og tørre å spørre når magefølelsen forteller oss at ikke alt er som det skulle være hos en medarbeider eller kollega. Èn samtale kan endre et helt liv.  Faktisk flere liv, når vi inkluderer pårørende.

«Akan har reddet livet mitt», sa Hanne da jeg traff henne første gang en septemberdag i høst. Hun fortalte om et liv i full jobb med inntak av både alkohol, narkotika og medikamenter. Etter noen år tok leder initiativ til en samtale. «Det at lederen min ga meg en klem og sa – jeg ser noe er galt» ble et vendepunkt for meg, fortalte Hanne.  Hun fikk behandling og tilbud om individuell Akan-avtale. Tiden etter har ikke vært noen dans på roser, men trusselen om å miste jobben, og vissheten om at leder, familie og venner bryr seg om henne, har vært avgjørende for at hun nå har vært rusmiddelfri i nesten tre år.

Det var flott, og utrolig viktig, at Hannes leder tok initiativ til en samtale da hun gjorde det. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på hvor mange sykedager, bekymring og tid som kunne vært spart dersom hun hadde turt å spørre på et mye tidligere tidspunkt! Hanne kunne spart mange helseplager, og familien og venner mange bekymringer.

2015 – et år med stor etterspørsel  og flere nyheter
Vi har en virksomhetsidè som sier at vi skal sette hele det norske arbeidsliv i stand til å forebygge rus og avhengighet slik at sykefravær reduseres, og effektivitet og livskvalitet økes.  Det er derfor svært hyggelig å kunne konstatere at vi ved utgangen av tredje kvartal i år hadde gjennomført 100 flere oppdrag enn på samme tidspunkt i fjor. Vi har også hatt en liten økning i antall veiledningssamtaler, og 50 flere virksomheter har deltatt på våre åpne kurs. 37 % av oppdragene har vært gjennomført hos virksomheter vi ikke hadde hatt kontakt med tidligere.  Vi har også nådd fram til flere små og mellomstore virksomheter.

Synlighet og samarbeid er to av våre tre strategiske bærebjelker. Det er nærliggende å tro at økt etterspørsel er et resultat av at vi har vært mer synlige i sosiale medier og i mediebildet for øvrig. Videre at vi har deltatt på konferanser med innlegg og/eller stand, og vært medarrangører på flere nettverksmøter, som Alor (Arbeidsliv og rus). Høstens ambassadørkampanje har gitt oss «all time high» når det gjelder antall blogglesere, deling av blogger og rekkevidde på Facebook.

Hvem av oss ville ikke hatt konsentrasjonsproblemer dagen etter å ha spilt bort 25.000?
I slutten av november ga vi vårt innspill til høring om mulig lisensordning for pengespill.  Ut fra både et folkehelse- og arbeidslivsperspektiv, er det Akans oppfatning at enerettsmodellen må opprettholdes, og styrkes med flere tiltak, blant annet begrensning av markedsføring av raske spill og stenging av ulovlige nettsider. Slik stenging er allerede gjennomført i flere europeiske land. Vi begrunner våre innspill i erfaringer fra automattiden, vurderinger gjort av Lotteritilsynet og vår egen kunnskap og praktiske erfaring. En lisensordning vil innebære flere tilbydere og dermed flere spill.  Det er nærliggende å tro at jo større tilbudet er, desto flere vil spille, med større utfordringer som en konsekvens også for arbeidslivet.

De tre første kvartalene i år er vi bedt oss om å snakke om spillproblematikk i hele 1 av 3 oppdrag.  Vi erfarer at ledere og ansatte ønsker å lære om fenomenet, og hvordan de skal forebygge spillproblematikk på arbeidsplassen. Vi hører fra dere at ikke bare risikospillere, men også de som spiller med moderat og lav risiko, spiller på en måte som kan gi negative konsekvenser for arbeidsplassen. Mer kunnskap er bra, blant annet fordi det gjør det lettere å tørre å spørre.

Dilemmaverktøy
I april i år lanserte vi Dilemmaverktøy. 9 filmer med dilemmaer, råd og innspill knyttet til bekymring, alkoholkultur, påvirket og bakrus. Interessen for verktøyet har vært stor. Vi får positive tilbakemeldinger på at det er lett å kjenne seg igjen i situasjonene og at verktøyet ufarliggjør tema som ellers kan være vanskelige å diskutere. Les mer om Dilemmaverktøy.

Veileder i Akan-modellen
I november lanserte vi Veileder i Akan-modellen. Vi har justert noen faglige begreper samt våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarsler og oppbevaring av dokumenter. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen, som handler om partssamarbeid og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig. Likeledes er policy som er kjent for alle ansatte, og ledere som tidligst mulig tar tak i bekymringer, fortsatt de sentrale elementene i forebygging etter Akan-modellen. Les mer om Veileder i Akan-modellen.

Grunnkurs med praksisperiode
Senhøstes startet vi en pilot, en ny måte å gjennomføre grunnopplæringen vår på. Piloten kommer i tillegg til vårt ordinære grunnkurs. Tre sammenhengende dager er erstattet med forarbeid og to kursdager med noen måneders mellomrom, og praktisering i virksomheten i mellomtiden.  Vi gjør dette for å tiltrekke oss de som synes det er lenge å være borte fra jobb tre dager i strekk, og fordi vi tror at denne måten skaper bedre forutsetninger for å implementere Akan-modellen i egen virksomhet. I skrivende stund er første kursdag gjennomført. Vi ser fram til fortsettelsen. Les mer om grunnkurs med praksisperiode.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av vår daglige dialog med dere som jobber lokalt ute på den enkelte arbeidsplass. Dere gir oss viktig kunnskap, utfordrer oss og sørger for at vi utvikler oss i tråd med arbeidslivets behov. Spre gjerne informasjonen om Akan og hvordan vi kan bidra til andre, lik oss på Facebook og følg oss på Twitter. Er det noe dere savner eller ikke er tilfredse med, fortell det til oss.

Snart tennes tusen julelys! På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som er ved veis ende, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege10. desember 2015Legg igjen en kommentar

En moderne julefortelling

Desember måned er her.  Julelysene tennes, bordene dekkes og ansatte skal premieres for en god innsats i året som snart er over.  Alkoholen nytes, maten smaker og livet leker. Utover kvelden sløres blikket, gangen blir ustabil og munnen sier ting som lett kan misforstås.

Julebordet er et selvskrevet ritual for de fleste virksomheter i alle bransjer. For mange er dette en svært trivelig tilstelning, mens for andre er julebordet krevende. Noe av grunnen til at ansatte opplever julebordet ulikt kan være alkoholbruken. Alkoholen får oss til å slappe av og senke skuldrene. Alkohol i større mengder, derimot, får oss til å vise en annen side av oss selv, en side som ikke alltid er like positiv.

Det er nok ingen hemmelighet at det skjenkes godt utover det hele land på julebordene som avvikles i november og desember. Dette er et syn som deles av både ledere og medarbeidere. I en undersøkelse som ble gjennomført av Akan kompetansesenter i perioden juni-august i år, kom det frem at så mange som én av to ledere synes noen blir for beruset når jobben inviterer inn til sosiale sammenkomster. I samme undersøkelse sier like mange ansatte det samme. Med andre ord synes altså både ledere og medarbeidere at folk blir for fulle. Det er derfor underlig at dette fortsetter år etter år.

I Akan kompetansesenter mottar vi årlig rundt 800 henvendelser fra ledere og ansatte, mange dreier seg om bekymringer for en konkret medarbeider eller kollega. I julebordstiden er det ikke uvanlig at henvendelsene dreier seg om uønskede situasjoner som har oppstått på julebordet.  Vi hører om krangling, uønskede seksuelle tilnærmelser, slagsmål og høylytte sensitive samtaler på utesteder. De som kontakter oss ønsker veiledning i hvordan de skal gå fram for å unngå slike hendelser i framtiden.

Svaret er mye lettere enn du skulle tro; Det handler ikke om å forby alkohol i sosiale jobbtilstelninger, men om å snakke sammen.

Vi i Akan kompetansesenter oppfordrer virksomheter i alle bransjer til å snakke om hvordan man ønsker å ha det sammen på julebordet og i andre sosiale tilstelninger. Sett det dere blir enige om ned på papiret i form av noen enkle kjøreregler. Hva er greit og ikke greit hos dere med tanke på rusmiddelbruk? Hvordan skal dere få alle til å føle seg inkludert, også de som ikke drikker alkohol? Hva skal skje dersom noen bryter grensene, og hvem har da ansvar for å reagere?

Vi hører fra både store og små virksomheter at en bevisst holdning til disse temaene skaper trygghet og forutsigbarhet for både fellesskapet og den enkelte. En rimelig forsikring for å unngå uønskede situasjoner som kan gå utover arbeidsmiljøet, virksomhetens omdømme og ansattes helse.

 

Eksempler på hva kjøreregler kan inneholde:

  • Sosiale arrangement utenfor arbeidstid skal være inkluderende for alle. Når alkohol serveres skal det alltid være et alkoholfritt alternativ tilgjengelig
  • Vår virksomhet har nulltoleranse til ruspåvirkning på jobb. Dette gjelder alkohol og illegale stoffer
  • Ved representasjon, reiser, kundemøter og andre arbeidsrelaterte anledninger, forventer vi måtehold da de ansatte også i disse situasjonene er å betrakte som representanter for virksomheten
  • Lukt av alkohol og/eller bakrus er uforenlige med å være på jobb.
  • Ved bekymring, mistanke eller brudd på kjørereglene, har nærmeste leder ansvar for å snakke med og følge opp den det gjelder

 

Tips for hyggelig og inkluderende julebord:

  • Snakk på forhånd om hvordan dere vil ha det. Hva er OK, hva er ikke OK
  • Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like lett tilgjengelig som alkoholholdig drikke
  • La andre ting enn drikke være i fokus, f.eks. mat med god kvalitet
  • Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol
  • Dans mer, drikk mindre

 

Dette blogginnlegget ble først publisert på Actis sin blogg. Du finner den flotte bloggen deres på actis.no

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Takk til dere som varslet
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege26. august 2015Legg igjen en kommentar

Takk til dere som varslet!

I forrige uke hadde vi ett innlegg i Adresseavisen i Trondheim.  I dette innlegget påpekte vi at flyet til Air Baltic mest sannsynlig ville tatt av dersom det ikke hadde vært for hotellansatte som varslet. Fortsatt er det slik at mange kvier seg for å si ifra dersom de mistenker rus eller alkohol. Vi mener denne terskelen bør være lavere.

Vi oppfordrer alle virksomheter i alle bransjer til å utarbeide en rusmiddelpolicy, noen kjøreregler, som setter ord på hva som er greit ikke greit med tanke på rusmiddelbruk. Noen fordeler med å ha en rusmiddelpolicy vil eksempelvis være sikkerhet, omdømme, arbeidsmiljø og effektivitet på jobb.

Det var hotellansatte som reagerte og ga uttrykk for sin bekymring, noe som førte til at besetningen til Air Baltic ble fulgt opp og nektet avgang. Men hva hvis vi er bekymret for noen på vår egen arbeidsplass? Hva gjør vi da?

Akan kompetansesenter er daglig i dialog med det norske arbeidslivet og bistår virksomheter med å jobbe rusforebyggende, eller komme i gang med arbeidet. En rusmiddelpolicy vil bidra til å skape en åpen kultur der det er rom for å snakke om ting, både på godt og vondt.

Bekymringer over lengre tid, og mangel på handling, påvirker arbeidsmiljøet negativt. Mangel på handling gjør at et eventuelt rusmiddelproblem vokser seg større. Basert på omtrent 800 veiledningssamtaler og 400 årlige bedriftsbesøk vet vi at det ikke skorter på bekymringer i det norske arbeidsliv. Men dessverre er det få som velger å gjøre noe med bekymringen.  Vi anbefaler ledere å ta den «nødvendige samtalen» så tidlig som mulig. Din rolle som leder er ikke å stille diagnose, men vise at du bryr deg om din medarbeider og peke på hvilke konsekvenser atferden har for arbeidsplassen.  Som nevnt kan slike konsekvenser være sikkerhet, omdømme, arbeidsmiljø eller effektivitet.

Hvis du spør deg selv: hva skal til for at du som kollega føler deg trygg til å reagere? En tydelig rusmiddelpolicy som alle har vært med på å utforme gir den tryggheten du trenger!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter