Julebord

10Einar Nilsen

Einar Nilsen2. desember 2016Legg igjen en kommentar

Heisan, hoppsan, knall og fallera…

For noen år siden var jeg med en venninne på julebord, et fantastisk flott julebord faktisk! Jeg har aldri fått servert så mye god julemat noe sted. Det bugnet av ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og mengder med hummer og andre typer skalldyr, og et dessertbord verdig en konge! Arbeidsgiveren hadde ikke spart på ei krone, her var rausheten og takknemligheten over å ha så gode ansatte uten grenser.

Dessverre gjaldt ikke dette bare maten, men alkoholen også. Kvelden begynte bra med nydelig mat og drikke, og mange hyggelige nye bekjentskaper for meg, som knapt nok hadde møtt noen av de andre deltakerne før. Etter etegildet var det tid for DJ, diskomusikk og ikke minst – åpen bar!

Bartenderen svettet så det silte mens han stampet mojitos og caipirinhas med den ene hånda, og mikset klassiske GTs med den andre. DJen pumpet ut dansemusikk, og folk – ja, de danset!

Bør man forsøke spagaten for første gang på julebord? I think not! Det virker sikkert som en god idé der og da, men den stakkars fyren som prøvde seg på å hoppe for så å lande med beina i forskjellige retninger, angret nok litt på det i etterkant, der han havnet på sidelinja med isposene sine. Han var svært tankefull der han satt og ventet på taxien som skulle ta han med til legevakta for å få fikset det som aller troligst var både beinbrudd og avrevne sener. Mulig tankene kom dagene etter, og at han bare var full når jeg tenker etter.

En annen venninne, et annet julebord. Denne gangen uten min tilstedeværelse, men samme julebordsesong. Etter at de hadde danset en god stund, var det en relativt påseilet jente som fant ut at det var lurt å ta av seg de høyhælte skoene. Sikkert en god idé, men det som derimot ikke var fullt så lurt var å danse twist barbeint på svette føtter. Hun twistet en gang, før kneet rett og slett twistet seg ut av ledd. Hun måtte nok revidere ønskelista til jul, jeg regner med at nye korsbånd inntok førsteplassen.

Jeg har ingen anelse om antallet personer som skader seg i løpet av julebordsesongen, men det er nok ikke få det er snakk om. I 2009 utførte rusmiddelforsker Stig Tore Bogstrand ved Folkehelseinstituttet, en studie om pasienter innlagt ved akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus i julebordsesongen. Studien viste at 35 prosent av pasientene som kom inn hadde alkoholpromille ved innleggelse, 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for resten av året. Gjennomsnittspromillen på pasientene var 1,5. Mine to tilfeller bidro med andre ord til, om ikke akkurat denne studien, så i hvert fall til denne mildt sagt uheldige ulykkesstatistikken som sesongen fører med seg.

 

Hvordan arrangere et julebord som blir hyggelig, skadefritt og med lavere grad av fylleangst?

 

Tips 1: Snakk sammen på forhånd om hvordan dere vil ha det

Det er mye hygge forbundet med alkohol, men det er nok ingen hemmelighet at det skjenkes godt utover det hele land på julebordene. Dette er et syn som deles av både ledere og medarbeidere. I en undersøkelse som ble gjennomført av Akan kompetansesenter i 2015, kom det frem at så mange som én av to ledere synes noen blir for beruset når jobben inviterer inn til sosiale sammenkomster. I samme undersøkelse sier like mange ansatte det samme.

Med andre ord synes altså både ledere og medarbeidere at folk blir for fulle. Det er derfor underlig at dette fortsetter år etter år. Snakk sammen i forkant om hvordan dere ønsker å ha det for å sørge for at julebordet blir en morsom affære for alle. En befolkningsundersøkelse om arbeidsliv og rus, utført av Folkehelseinstituttet i 2015, viser at to av tre ønsker noen kjøreregler når det kommer til alkohol. Dette er derfor ikke noe man trenger å være engstelig for å ta opp. Kjøreregler kan dere lese mer om på våre nettsider. Vi har også laget et dilemmaverktøy som hjelper dere med å få i gang diskusjonen.

 

Tips 2: Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like tilgjengelig som alkoholholdig drikke

For mange er julebordet svært morsomt, mens andre opplever det kanskje som krevende. Noe av grunnen til at ansatte opplever julebordet ulikt kan skyldes alkoholbruken og overdreven skjenking. For å unngå at du får både fylleangst og bakrus i julebonus, kan du sørge for at de alkoholfrie alternativene er vel så gode, og tilgjengelige, som de alkoholholdige. Dette øker også sannsynligheten for at flere vil føle seg inkludert. I dag finnes det meget gode alternativer på Vinmonopolet.

 

Tips 3: Dropp spritservering og fri bar

Man klarer seg fint med øl og vin på julebordet, dessuten holder det at arbeidsgiver deler ut noen bonger og lar folk betale drikken utover dette selv.

 

Tips 4: Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol

Hvorfor i all verden må vi spørre folk om hvorfor de ikke drikker? Hva ønsker vi å avdekke? Mange opplever det som ubehagelig å måtte forsvare hvorfor de ikke drikker. La heller dette være en privatsak og noe enhver bestemmer selv. Dette vil garantert gjøre festen hyggeligere for samtlige.

 

Tips 5: Dans mer, drikk mindre

Ironisk nok kan dansing faktisk være bra det, selv om de to forannevnte gjorde seg noen dyrekjøpte erfaringer. Bruk mer tid på dansegulvet enn i baren. Dette vil i tillegg bidra til at ribba du nettopp spiste forbrennes raskere.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
avholds
8Nina Ellioth Kvamsdahl

Nina Ellioth Kvamsdahl13. november 2016Legg igjen en kommentar

Bebis, bil eller bare avholds …?

«Ikke én øl engang?»

Daten min ser på meg med skuffelse og skjønte tydeligvis ikke helt hva jeg mente med avholds på profilen min. Jeg har ikke lyst på én øl… jeg har lyst på tjuetre. Jeg har vært nykter i flere år og selv ikke en kjekk mann kan forandre på det. Å være avholds i en verden av vinkvelder krever ofte en forklaring, noe som strengt tatt ikke burde vært nødvendig

Synes jeg alle rundt meg burde være avholds også? Absolutt ikke! Jeg misunner de som kan kose seg med et par glass vin eller ha det gøy på byen med spennende drinker. Men for meg er det ikke mulig bare å kose seg eller ha det gøy med alkohol – jeg vet det vil ende i katastrofe.

Så nei – jeg forventer ikke at andre skal være avholds. Ikke ser jeg ned på deg heller om du drikker, blir beruset, danser på bordene eller synes en date uten drinker er kjedelig.

Min arbeidsplass tok kontakt med behandlingsplassen jeg var på da jeg kom tilbake til jobb. De ville vite om de kunne fortsette å drikke foran meg, og hvordan de skulle ta tak i situasjoner der både jeg og alkohol skulle være tilstede. Svaret de fikk? Fortsett akkurat som før! Med en Akan-avtale fikk jeg støtten jeg trengte på jobb, men til syvende og sist er det mitt ansvar å holde meg rusfri. En som sier ja til en Akan-avtale velger å forandre seg selv, ikke alt rundt seg eller de andre på jobben.

Til tider har jeg lurt på om jeg skal komme til sosiale sammenkomster med bilnøkkel i hånden eller en pute under magen; de to gyldige grunnene for å be om alkoholfritt. Men jeg har verken bebis eller bil, og velger heller å forklare hvorfor jeg ikke tar en drink, og understreker at jeg synes du skal nyte din. Jeg har tatt mitt valg, også får andre ta sitt.

MEN: Sitter du ved siden av meg på julebordet er det klart du får mine drikkebonger. Våkner du tidlig på en søndag er det bare å ringe, jeg er våken. Inviterer du meg på middag kommer jeg med en spennende gave og ikke en vinflaske. Sender jeg deg en sms sent en fredag er det fordi jeg tenker på deg og ikke fordi promillen ga meg mot til det.

Så, å kjenne en «avholds» kan ha sine fordeler!

Hjertelig hilsen en nykterist <3

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Bøljeband
21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen4. mars 2016Legg igjen en kommentar

Harmoni eller bøljebænd?

Det drikkes ikke i arbeidstiden, det vet vi utmerket godt. Men at det drikkes i tiknytning til arbeidslivet, det er nærmest en forventning.

Jeg har gått lenge på skole, både i Norge og i USA. Jeg har også jobbet i en rekke ulike sommerjobber underveis i studietiden, før jeg begynte i Akan kompetansesenter. For meg var noe som kjøreregler for alkohol helt ukjent. Jeg har erfart svært forskjellige drikkekulturer, fra flatfyll til moderasjon. Men det var ikke før jobben i Akan kompetansesenter at alkohol faktisk ble snakket om. Om hvordan vi ønsker vi å ha det når vi er sammen. Den var ny.

Det er ikke uvanlig at det drikkes i situasjoner som bærer preg av fritid, men som likevel er jobb. Mange er på sommerfester, julefester, lønningspils, kick-offs, seminarer, representasjon osv. Enhver arbeidsplass er unik og det finnes mange arbeidsplasser der ute som har ulik drikkekultur. Hos noen vil det være svært moderat, mens hos andre er det kanskje høy party-faktor. Her gjør jeg ikke opp en mening om at det ene er feil og det andre er riktig. Det skal da være greit å kose seg. Tanken er imidlertid å snakke om forventningene til disse tilstelningene på forkant. Slik at det ikke glir ut, liksom.

Mange syntes festligheter tilknyttet jobb er en hyggelig affære. Andre synes det ikke. Hvis det er slik at noen ansatte velger å bli hjemme fordi de føler seg ekskludert som følge av et stort fokus på eksempelvis alkohol, har kanskje fest-komiteen bommet litt. Men dette vet man ikke før man setter seg ned å prater sammen. Hvordan vil vi ha det hos oss, hva synes vi er trivelig? Kanskje er det slik at både alkohol og alkoholfrie alternativer serveres på lik linje, hvor det er aktivitetene som inntar hovedrollen, mens forfriskningene spiller annenfiolin. Bytter man om på disse er det fort mulig at det blir disharmoni og «bøljebænd».

Ta i bruk «Dilemmaverktøy» for å begynne å diskutere litt rundt dette temaet. I dette verktøyet får du en foilserie med både filmer og spørsmål til diskusjon, samt noen råd og tips. Med andre ord; det blir nesten ikke lettere å begynne å jobbe rusforebyggende.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
29Elisabeth Ege

Elisabeth Ege10. desember 2015Legg igjen en kommentar

En moderne julefortelling

Desember måned er her.  Julelysene tennes, bordene dekkes og ansatte skal premieres for en god innsats i året som snart er over.  Alkoholen nytes, maten smaker og livet leker. Utover kvelden sløres blikket, gangen blir ustabil og munnen sier ting som lett kan misforstås.

Julebordet er et selvskrevet ritual for de fleste virksomheter i alle bransjer. For mange er dette en svært trivelig tilstelning, mens for andre er julebordet krevende. Noe av grunnen til at ansatte opplever julebordet ulikt kan være alkoholbruken. Alkoholen får oss til å slappe av og senke skuldrene. Alkohol i større mengder, derimot, får oss til å vise en annen side av oss selv, en side som ikke alltid er like positiv.

Det er nok ingen hemmelighet at det skjenkes godt utover det hele land på julebordene som avvikles i november og desember. Dette er et syn som deles av både ledere og medarbeidere. I en undersøkelse som ble gjennomført av Akan kompetansesenter i perioden juni-august i år, kom det frem at så mange som én av to ledere synes noen blir for beruset når jobben inviterer inn til sosiale sammenkomster. I samme undersøkelse sier like mange ansatte det samme. Med andre ord synes altså både ledere og medarbeidere at folk blir for fulle. Det er derfor underlig at dette fortsetter år etter år.

I Akan kompetansesenter mottar vi årlig rundt 800 henvendelser fra ledere og ansatte, mange dreier seg om bekymringer for en konkret medarbeider eller kollega. I julebordstiden er det ikke uvanlig at henvendelsene dreier seg om uønskede situasjoner som har oppstått på julebordet.  Vi hører om krangling, uønskede seksuelle tilnærmelser, slagsmål og høylytte sensitive samtaler på utesteder. De som kontakter oss ønsker veiledning i hvordan de skal gå fram for å unngå slike hendelser i framtiden.

Svaret er mye lettere enn du skulle tro; Det handler ikke om å forby alkohol i sosiale jobbtilstelninger, men om å snakke sammen.

Vi i Akan kompetansesenter oppfordrer virksomheter i alle bransjer til å snakke om hvordan man ønsker å ha det sammen på julebordet og i andre sosiale tilstelninger. Sett det dere blir enige om ned på papiret i form av noen enkle kjøreregler. Hva er greit og ikke greit hos dere med tanke på rusmiddelbruk? Hvordan skal dere få alle til å føle seg inkludert, også de som ikke drikker alkohol? Hva skal skje dersom noen bryter grensene, og hvem har da ansvar for å reagere?

Vi hører fra både store og små virksomheter at en bevisst holdning til disse temaene skaper trygghet og forutsigbarhet for både fellesskapet og den enkelte. En rimelig forsikring for å unngå uønskede situasjoner som kan gå utover arbeidsmiljøet, virksomhetens omdømme og ansattes helse.

 

Eksempler på hva kjøreregler kan inneholde:

  • Sosiale arrangement utenfor arbeidstid skal være inkluderende for alle. Når alkohol serveres skal det alltid være et alkoholfritt alternativ tilgjengelig
  • Vår virksomhet har nulltoleranse til ruspåvirkning på jobb. Dette gjelder alkohol og illegale stoffer
  • Ved representasjon, reiser, kundemøter og andre arbeidsrelaterte anledninger, forventer vi måtehold da de ansatte også i disse situasjonene er å betrakte som representanter for virksomheten
  • Lukt av alkohol og/eller bakrus er uforenlige med å være på jobb.
  • Ved bekymring, mistanke eller brudd på kjørereglene, har nærmeste leder ansvar for å snakke med og følge opp den det gjelder

 

Tips for hyggelig og inkluderende julebord:

  • Snakk på forhånd om hvordan dere vil ha det. Hva er OK, hva er ikke OK
  • Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like lett tilgjengelig som alkoholholdig drikke
  • La andre ting enn drikke være i fokus, f.eks. mat med god kvalitet
  • Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol
  • Dans mer, drikk mindre

 

Dette blogginnlegget ble først publisert på Actis sin blogg. Du finner den flotte bloggen deres på actis.no

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
2Are Tomasgard

Are Tomasgard3. desember 2015Legg igjen en kommentar

Dilemmaverktøy som vorspiel til julebordet

Julebordsesongen er i gang. Mange virksomheter viser at de setter pris på sine ansatte og inviterer dem til julebord. Det å samles i selskapelige lag der en lar fagpraten ligge til fordel for sosialt fellesskap og hygge kan være bra for samholdet og lagånden i virksomhetene.

Hyggelig lag
Det serveres god tradisjonsrik norsk julemat i de fleste julebord. Maten er ofte salt og tørsten slukkes gjerne med juleøl, vin, akevitt eller andre alkoholholdige alternativer. Det er ingen tvil om at virksomhetsledere som inviterer sine ansatte til julebord gjør det av god vilje. Det er heller ikke noen tvil om at de fleste ansatte som takker ja til invitasjonen ser på julebordet som en fin tradisjon og at de har stor glede av å delta. Likevel er det grunn til å reflektere litt rundt julebord og bruk av alkohol.

Kan få konsekvenser
En påminnelse dersom julebordet er jobbrelatert, er at det kan det få konsekvenser for den enkelte arbeidstaker dersom hun eller han oppfører seg på en utilbørlig, eller uakseptabel måte. Med tanke på at vi har forskjellig forhold til alkohol og at vi gjerne opptrer ulikt under påvirkning av alkohol, er det greit at både ledelse og de ansatte gjør noen refleksjoner rundt dette før julebordet; gjerne at en blir enige om noen enkle «kjøreregler» i forkant.

Dilemmaverktøy som vorspiel
En artig og enkel måte å sette fokus på uheldige sider rundt bruk av rus i jobbrelatert sammenheng, kan være å ta i bruk Akan kompetansesenter sitt dilemmaverktøy. Dette tar ikke langt tid, men sikrer et bra fokus og refleksjon som forplikter i forkant av f. eks julebord. Dette er et godt forebyggende tiltak, som ikke krever noe annet enn at gruppen sammen setter seg ned og diskuterer videosnuttene som utgjør dilemmaverktøyet.

Forebygging og forpliktelse
Jeg har ikke tro på, og har derfor heller ikke tenkt å rette noen pekefinger mot verken de som arrangerer eller de som deltar på arbeidsrelaterte julebord rundt om i landet. Likevel tror jeg det kan være fornuftig å forebygge eventuelle uønskede hendelser. Potensialet for hendelser som sjikanerende oppførsel, slagsmål og i verste fall kriminell atferd er større i ruspåvirket tilstand, og det harmonerer lite med det ellers så gode HMS-arbeidet en gjør rundt om i norske virksomheter dersom en ikke også satte et felles forebyggende fokus en arena som årets julebord.

 

Til glede for alle
Mitt råd blir derfor enkelt. Ta årets vorespiel til julebordet i sammen noen dager før den store dagen. Kos dere da med Akans dilemmaverktøy, og forsøk å finne svarene sammen. Helst på en måte som forplikter alle til å bidra til at julebordet blir en fantastisk flott opplevelse – for alle!

 

Godt julebord!

 

Are Tomasgard

Styreleder Akan kompetansesenter

(LO- sekretær)

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
17Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng13. november 2015Legg igjen en kommentar

Nye tider – nye trender – ny Veileder

I dag er vi stolte av å lansere vår nye «Veileder i Akan-modellen»! Veilederen er en revidert og forkortet utgave av den tidligere Metodepermen som beskriver forebygging og håndtering av rus- og spillproblematikk i arbeidslivet etter Akan-modellen.

Ny forskning og nye erfaringer, endringer i arbeidslivet generelt, og utvikling av ledelse og HR spesielt samt ny teknologi, har utfordret noen elementer i Akan-modellen som har ført til behov for justeringer og tilpasninger. Erfaringene og kunnskapen vi har tilegnet oss via tett dialog med bedrifter, har ført til behov for å justere noen faglige begreper samt våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarselssystemet og oppbevaring av dokumenter. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen som handler om partssamarbeid og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig.

I revisjonsarbeidet har vi hatt tett samarbeid og konstruktiv dialog med staten (SIRUS), NHO og LO. Staten har via SIRUS bidratt med relevant og oppdatert forskning. NHO og LO har diskutert innholdet internt, samt gjennomgått de juridiske perspektivene.

Ulike bedrifter = ulike policyer
I Veilederen legger vi større vekt på å oppfordre den enkelte bedrift til selv å diskutere holdninger til hva som er akseptabel bruk av rusmidler og spill, og hva som er uakseptabel bruk. Å diskutere «Hvordan ønsker vi å ha det hos oss?» er et enkelt og effektiv grep for å bygge kultur. Slike diskusjoner kan gjennomføres i ulike fora i bedriften og bidra til å sette temaet på agendaen. En policy vil variere ut ifra bedriftens størrelse, bransje, kultur, verdiplattform, yrkesgrupper og arbeidsoppgaver som utføres der. Av den grunn vil reaksjoner og konsekvenser av brudd på policy også variere noe ut ifra en helhetsvurdering, men ved å beskrive reaksjoner i forkant, opplever både ledere og ansatte trygghet og forutsigbarhet. «Det var enklere for meg å reagere med en gang ettersom vi hadde diskutert dette i forkant» hører vi leder ofte si.

Fra «advarselssystem» til ulike reaksjoner basert på en helhetsvurdering
Fra å snakke om «advarselssystemet» som innebar første advarsel ved første brudd, så andre advarsel ved andre brudd og valget mellom en Akan-avtale og ordinær personalsak, beskriver vi nå ulike «reaksjonsformer ved brudd». En reaksjon må henge sammen med avviket eller bruddet, og vil variere fra samtale, hjemsendelse, advarsel eller i ytterste konsekvens oppsigelse. Uansett må det foretas en helhetsvurdering på bakgrunn av situasjonen. «Advarselssystemet» kunne oppfattes noe rigid og som en saksgang som måtte følges uansett. Noen arbeidsgivere har stilt spørsmål om dette undergraver leders styringsrett i særlige alvorlige tilfeller? Vårt svar til det er naturligvis at Arbeidsmiljøloven og leders styringsrett gjelder uansett.

Når vi nå sier «ulike reaksjonsformer ved brudd» i stedet for å snakke om «advarselssystemet» understreker vi at den enkelte bedrift på forhånd må beskrive hva som er akseptabelt og uakseptabelt når det gjelder rusmidler og spill, og samtidig beskrive hvordan brudd skal håndteres. Det vil være ulikheter i hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt basert på arbeidsoppgaver, risiko, yrkesgrupper, lovverk m.m. Ingen saker er like, og det må derfor foretas en helhetsvurdering av hva slags reaksjon som er best egnet. Likevel understreker vi at formålet med å bruke Akan-modellen fortsatt er at man ønsker å tilby hjelp før ansettelsesforholdet vurderes.

Fra sletting av dokumenter til elektroniske personalarkiv
De fleste virksomheter har i dag elektroniske personalarkiv og dette utfordrer muligheter til å makulere dokumentasjon i Akan-saker, altså advarsler og Akan-avtaler. Av den grunn henviser vi nå til Personopplysningsloven og oppfordrer den enkelte virksomhet til å utarbeide gode rutiner for oppbevaring av dokumenter og innsynsrett.

I vår daglige dialog med bedrifter erfarer vi at det er mange måter å løse dette på: Noen virksomheter vi har kontakt med velger fortsatt å oppbevare denne type dokumentasjon i papirformat innelåst i et arkiv, med mulighet for å makulere når Akan-avtalen avsluttes. Dersom Akan-avtalen brytes og saken behandles videre som en ordinær personalsak, fører de dokumentasjonen inn i det elektroniske personalarkivet. Andre bedrifter fører alt elektronisk og lager en rutine på at det noteres at Akan-avtalen er overholdt og avsluttet. Poenget er at dette kan løses på ulike måter så lenge det lages gode og sikre rutiner som ivaretar vedkommende og den sensitive informasjonen som følger av situasjonen.

Til slutt har vi valgt å ikke trykke Veilederen i papirformat, men la den ligge på nettsiden vår i et lese- og utskriftsvennlig format. Det gir oss muligheten til å oppdatere den jevnlig med ny kunnskap, nye verktøy og ikke minst spare noen trær. Veilederen er et levende dokument som vil gjennomgås og revideres med jevne mellomrom. Vi tar gjerne innspill fra dere slik at den kan forbedres ytterligere ved neste revisjon.

Veileder i Akan-modellen.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
10Einar Nilsen

Einar Nilsen4. september 2015Legg igjen en kommentar

Tre konkrete og gratis tips til høstens Akan-plan

Igjen var høsten her, og igjen ser det ut til å bli en hektisk periode i kompetansesenteret. Det gjør ikke noe, det er sånn jeg liker å ha det. Det er alltid deilig å brette opp ermene og gyve løs på en ny sesong, lage handlingsplaner som skal iverksettes og gjennomføres før vi kommer til jul. For meg som ikke er spesielt glad i hverken høst eller kaldt vær, hjelper det på å fylle dagene med andre ting for å få tankene på noe annet.

Heldigvis har jeg plenty å sette fingrene i for høsten, men sånn er det ikke nødvendigvis for alle. Stadig møter jeg ledere, Akan-kontakter og andre som ofte er litt ensomme i bedriftens rusforebyggende arbeid, og som ikke helt klarer å finne på noe å sette på sesongens handlingsplan. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og resultatet blir ofte at det ikke blir spesielt mye aktivitet i det hele tatt i det rusforebyggende arbeidet.

Er det ikke da flott at Akan-kompetansesenter har en rekke verktøy som passer perfekt til å sette rett inn i planen? Og som passer for selv de snaueste budsjetter? Her skal dere få tre konkrete, gratis tips til hva man kan sette på høstens agenda:

1. Dilemmaverktøy
Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Dilemmaverktøy består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte i å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen.(hva som er greit og hvilke enkle grep som kan gjøres for å hindre uønskede situasjoner.) Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang tankeprosesser og diskusjon. Du finner verktøyet her.

2.Dialogverksted
Dialogverksted er en måte å gjennomføre en diskusjon om virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømme perspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen av drikkesituasjonene vil deretter vise seg som et fargekart med nyansene grønn, gul og rød. Fargene indikerer hvorvidt gruppen opplever alkoholkulturen som grei, ikke helt grei eller ikke grei i det hele tatt. Fargekartet visualiserer i hvilke situasjoner, eller ut i fra hvilke perspektiver man kan forebygge for å justere praksis. Tanken bak Dialogverksted er at drikkesituasjonene i bedriften skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

3. Balance
Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholkonsum, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er ok, kan også Balance tilby et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Balanceprogrammet har dokumentert effekt.

Balance er lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser og tilgang til internett. Bedriften kan ved å henvende seg til Akan kompetansesenter inngå en avtale om bruk av programmet helt gratis. Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte. Du kan lese mer om Balanceprogrammet her.

Thats it! Tre helt konkrete forslag til aktiviteter for høsten. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene, nå er det kanskje tid for at nettopp dere skal ta ett eller flere av disse i bruk. De er alle gratis, og lett gjennomførbare. Finnes det da noen gode argumenter for ikke å gjøre det? Svaret er nei. Du kan ringe oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
29Elisabeth Ege

Elisabeth Ege14. november 2014Legg igjen en kommentar

5 tips til et hyggelig julebord

Sesongen for julebord nærmer seg med stormskritt. Førjulstiden er hyggelig, og på mange arbeidsplasser er julebordet et viktig sosialt treffpunkt. Arrangementskomitéen har mye å ta stilling til; Hvor skal vi være? Tradisjonell norsk julemat? Underholdning? Taler? Hva skal vi drikke?

 

La oss stoppe ved dette siste spørsmålet. Hva slags drikkevarer skal vi tilby? Musserende eller gløgg som velkomstdrink? Hvitvin og rødvin eller øl og akevitt til hovedretten? Kaffe med eller uten avec til desserten? Og hvor mye drikke skal arbeidsgiver spandere? Hva med alkoholfrie alternativer?

I Akan kompetansesenter oppfordrer vi bedrifter til å prate om hvordan man ønsker å ha det sammen på julebord og andre sosiale situasjoner. Hva er greit? Hva er ikke greit? Vi kaller dette «den nødvendige diskusjonen». Det er mye hygge ved å ta seg et glass vin med kolleger. Men det er også slik at vi årlig får flere telefoner fra ledere og andre som har opplevd uheldige situasjoner i forbindelse med julebordet/sommerfesten… De ønsker veiledning på hvordan de skal unngå tilsvarende i framtiden.

«Den nødvendige diskusjonen» kan være et grunnlag for å utarbeide kjøreregler (ofte kalt rusmiddelpolicy) og for å kartlegge bedriftens/avdelingens reelle alkoholkultur. Den kan også være en egnet måte å gjøre eksisterende rusmiddelpolicy kjent på. Dialogverksted, er et verktøy som ufarliggjør denne diskusjonen. Les om dialogverksted her

Fordelen er økt forutsigbarhet for både medarbeidere og ledere. Leder får også et grunnlag for å reagere dersom noen bryter reglene. Det er også en gylden mulighet til å tenke på hva som skal til for at alle medarbeidere skal føle seg inkludert, også de som av ulike årsaker ikke drikker alkohol.

Selv har vi i Akan kompetansesenter julebord eller nyttårsfest i tillegg til andre sosiale treffpunkter. Da har vi et viktig prinsipp. Det skal presenteres gode alkoholfrie alternativ i tillegg til de alkoholholdige alternativene. Da tenker vi ikke på Solo eller Farris! Vi tenker på de mange gode alkoholfrie fruktdrikkene som nå finnes, servert i de samme flotte glassene som alkoholvariantene serveres i. Skal dere være på en restaurant eller et hotell. Still krav til dette!

I sin nye praktbok «Tørst», som Frelsesarmeen lanserer i disse dager, er det oppskrifter på alkoholfrie drikker til hverdags og fest. Boken er delikat med flotte bilder, interessante portretter og innbydende oppskrifter. Så når jeg skal invitere kollegene mine til hytta neste gang, så vet jeg hvor jeg skal hente inspirasjon til de alkoholfrie variantene!

5 råd for et hyggelig julebord (uten flau ettersmak):

  1. Snakk på forhånd om hvordan dere vil ha det. Hva er OK, hva er ikke OK
  2. Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like lett tilgjengelig (og kvalitetsmessig like bra) som alkoholholdig drikke
  3. Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol, gi heller et kompliment
  4. La andre ting enn drikke være i fokus, f.eks. mat med god kvalitet
  5. Dans mer, drikk mindre

 

Med ønske om et hyggelig julebord!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren7. november 2014Legg igjen en kommentar

Akan-arbeid og samfunnsansvar – også overfor barn

Årets Akan-dager skal handle om samfunnsansvar, nærmere bestemt de sosiale konsekvensene av rus og avhengighet. For å holde oss til alkohol; alle kan vi forstå de sosiale konsekvensene av stordrikking. Men kan vi, og vil vi, forstå de sosiale konsekvensene av din og min drikking?

Forebyggingsparadokset ble i Akan-sammenheng introdusert av arbeidslivs- og rusforsker Sverre Nesvåg. Det handler kort fortalt om at den samlede skadevirkningen for virksomhetene i større grad kan tilskrives dem som drikker moderat enn dem som drikker mye, rett og slett fordi disse er langt flere. Jeg tenker, uten forskningsmessig belegg, at tilsvarende gjelder sosiale konsekvenser og skadevirkninger.

Utgangspunktet for dette blogginnlegget var at jeg ønsket å skrive om en underkommunisert side ved hvordan barn opplever foreldres alkoholbruk, og da spesielt bruken til de mange som drikker moderat. Har så dette noe med Akan-arbeid å gjøre? Ja, indirekte, og i disse dager direkte når vi nå fokuserer de sosiale konsekvensene av det vi jobber med å bevisstgjøre i virksomhetene.

Tilbake til forebyggingsparadokset, og dem (de som drikker mye) og oss (vi som drikker moderat). Ofte har jeg lest og hørt om utryggheten barn kan oppleve sammen med foreldre som forandrer seg mye når de drikker – eller som i ekstreme tilfeller forlater barna sine alene på hotellrommet i syden mens de selv er ute og fester. Men hvor ofte har jeg lest eller hørt om barns utrygghet over angsten og glefsingen dagen derpå hos foreldre, inkludert meg selv, som med største selvfølge og uten problemer der og da drikker sammen med barna sine? Med forbehold om at jeg hverken er spesielt belest eller har bakgrunn fra rusfeltet; aldri.

Altså: for de fleste av oss tenker jeg at problemet ikke er at drikkingen skaper utrygghet for barna der og da – selv blir jeg stort sett bare litt mer jovial – derimot er det samværet med barna dagen derpå som blir skadelidende. Og det skal ikke nødvendigvis så mye alkohol til; alkoholbruk etterfølges jo gjerne av for lite søvn.

90 prosent av oss drikker alkohol. Det mest interessante med Akan-arbeidet er at det handler om alle, ikke bare de få. Kunnskap om sammenhenger og bevissthet om egne vaner kan gi støtet til bedre selvregulering. Hvis dette også kan gagne det aller mest dyrebare vi har – barna våre – er det en sterk tilleggsmotivasjon for å fortsette å stå på.

 

Fortsatt lykke til i Akan-arbeidet! Og velkommen til Akan-dagene 2014!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Hva hindrer deg, leder?
13Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren18. september 2014Legg igjen en kommentar

Hva hindrer deg, leder?

30 prosent av korttidsfraværet er alkoholrelatert, alkoholbruk koster arbeidslivet 11 milliarder i året, og det er de mange som drikker moderat og ikke de få som drikker mye som er hovedproblemet*. Likevel forholder mange ledere seg ikke til ansattes alkoholbruk annet enn når krisen er et faktum. Forklaringen er nok dels mange lederes forhold til det å være rollemodell også når det gjelder alkoholbruk. Men myter kan også spille en rolle. Her vil noen av dem bli forsøkt avlivet.

Myte: Leder som ved bekymring tar den nødvendige samtalen med ansatte blir dårlig likt.
Fakta: Erfarne tillitsvalgte er samstemte i at ledere som tar tak ved bekymring er de som blir best likt. Og ikke sjelden blir de i ettertid takket av ansatte for det som virkelig ga støtet til endring.

Myte: Leder som ordlegger seg feil i den nødvendige samtalen risikerer å gjøre ubotelig skade på relasjoner.
Fakta: Den nødvendige samtalen vil følges av flere samtaler, og mulige feil kan beklages og rettes opp. En leder som gjør feil og kan beklage dette vil styrke snarere en svekke relasjoner. Alle ledere kan lære basisrepertoaret for samtalen, og gode hjelpere er nærmere enn mange tror, både i bedriftshelsetjenesten og ikke minst på Akans veiledningstelefon.

Myte: Leder må være sikker på at det dreier seg om rus eller spillavhengighet for å kunne ta den nødvendige samtalen.
Fakta: Hvis leder tar samtalen først når han er sikker – er han oftest sent ute. Ofte vet leder ikke hva det dreier seg om, det kan være psykiske plager eller problemer i privatlivet, men erfaring viser at ledere sjelden tar feil ved bekymring. Bekymring knyttet til faktiske observerbare endringer, og kanskje også bekymringsmeldinger fra kolleger, er tilstrekkelig utgangspunkt. Samtalen vil uansett sette i gang en prosess hos den ansatte – og, kan i seg selv være tilstrekkelig til at endring skjer.

Myte: Leder må få en innrømmelse i den nødvendige samtalen.
Fakta: Innrømmelse av et rusproblem kommer ofte ikke engang etter lang tid i behandling. Regelen er at innrømmelse ikke kommer. Men leder skal fastholde sin bekymring inntil det observerbare som var utgangspunktet for samtalen eventuelt forsvinner.

Myte: Leder som ikke ser gjennom fingrene med fyll på julebordet bidrar til å skape en lite attraktiv arbeidsplass.
Fakta: De aller fleste av oss liker ikke fulle folk. Grenser skaper trygghet, også for voksne. Igjen; ledere som tar tak er de som blir best likt.

Myte: Ledere som tar den nødvendige diskusjonen med alle ansatte om alkoholbruk i gråsoner blir sett på festbremser.
Fakta: Alle virksomheter er avhengige av omdømme, kvalitet og riktig håndtering av sensitiv informasjon – for å nevne noen av forholdene som tas opp i den nødvendige diskusjonen, også kalt ‘dialogverkstedet’. Alle ønsker vi oss god ledelse. Det må ikke forveksles med festbremsing.

Myte: Akan-arbeid handler om avhold.
Fakta: Allerede ved stiftelsen i 1963 satte Akans eiere, NHO (den gang NAF) og LO, som betingelse for igangsetting at Akan ikke skulle være en avholdsorganisasjon.

 

Lykke til! Og nøl ikke med å ta kontakt, gjerne anonymt om du ønsker det.

 

* Gjelsvik (2004) og Nesvåg (2005)

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter