Pengespill

pengespill på nett
1Magnus Eidem

Magnus Eidem19. mars 2017Legg igjen en kommentar

«Som spilleavhengig er man dømt til å tape, og dessverre taper man mye mer enn pengene»

I 2006 begynte jeg å jobbe med spilleavhengighet ved Sykehuset Innlandet HF. Arbeidet har bestått i å betjene Hjelpelinjen for spilleavhengige og å drive behandling både i grupper og individuelt. De seneste år har jeg vært prosjektleder for Fjernbasert behandling for spilleavhengige, et nasjonalt lavterskeltilbud over internett og telefon. I disse dager slutter jeg som behandler og går over i stillingen som spesialrådgiver ved KoRus-Øst, fortsatt med spillproblematikk som arbeidsområde.

Automatforbudet

For ti år siden var bildet noe annerledes enn i dag, hovedvekten av de som søkte hjelp hadde problemer med gevinstautomatene. Mange beskrev en handletur i butikken som en stor utfordring; trangen til å spille ble uhåndterlig da man fikk øye på maskinene. Klingende mynt akkompagnert av forlokkende vinnermelodier og blinkende lys hadde en unik evne til å fange spillerens oppmerksomhet: «Bare litt» tenkte man – og så var matbudsjettet blåst vekk på noen få trykk. Grunnet omfanget av spilleproblemer og de negative konsekvensene ble automatforbudet omsider innført, dette skjedde 1. juli 2007. Spilleavhengige jublet, flere gråt av glede – nå var problemet borte! At automatene forsvant merket vi også både i behandlingsapparatet og på Hjelpelinjen, antall henvendelser stupte og trafikken til landets selvhjelpsgrupper gikk ned. Så hva nå, hvordan skulle tiden fremover bli? Ville problemene bare flytte seg til nettet? Nettpoker hadde jo allerede begynt å melde seg, men hva med automatene?

Offline til online – fra vondt til verre?

I takt med teknologiske fremskritt og utvikling av digitale plattformer, har økt tilgjengelighet til risikospill blitt en større utfordring enn hva vi så for oss for ti år siden. Majoriteten av de som søker hjelp i dag sliter nemlig også med automatene, forskjellen er at markedet har flyttet seg til internett. Dagens mobiltelefoner og nettbrett gjør at alle har et potensielt online casino innen rekkevidde, parallelt med at ny kreditt kun er noen tastetrykk unna. Nå kan vi sitte foran automaten døgnet rundt; hjemme i vår egen stue, på bussen, i jobbpausen, eller hvor det måtte være – mer skjermet sammenlignet med tiden da man måtte oppsøke automatene på kjøpesenteret. Online gambling gjør også at pengene bare oppleves som tall på skjermen. Det kan av den grunn være vanskelig å forholde seg til pengenes egentlige verdi. En kjent drivkraft som opprettholder en uønsket spilleatferd er å vinne tilbake det tapte, dette utgjør en sårbarhet med tanke på å ta opp lån. Økt tilgang til både vanedannende spill og lånte penger vil dessverre bety økonomisk ruin for stadig flere, ikke uten grunn har kombinasjonen pengespill og forbrukslån vært tema flere ganger på Luksusfellen.

Problematisk reklametrykk

Som spilleavhengig er man dømt til å tape, og dessverre taper man mye mer enn pengene. Skyld og skamfølelsen vil knuse selvbildet, som igjen fører til isolasjon og ensomhet. Bekymringene rundt økonomien og den kronisk dårlige samvittigheten betyr søvnproblemer, angst og depresjoner. Familier går i oppløsning, man får problemer på arbeidsplassen eller skolen. Flere har selvmordstanker. I ren desperasjon kan man se videre spilling som eneste utvei, at man skal rydde opp i økonomien bare man vinner stort nok. Så låner man nye beløp, eller i verste fall begår underslag, man øker innsatsen for så å tape enda mer – dette samtidig som reklamene ruller over tv-skjermen; «SKYND DEG SÅ FÅR DU BONUS, REGISTRER DEG NÅ!» gjerne frontet av en eller annen norsk kjendis.

Tap mest, bli VIP-kunde

Det voldsomme reklametrykket på TV, både fra norske regulerte spill og de uregulerte nett-aktørene, oppleves for spilleavhengige som en konstant vond påminnelse. Likevel er den personlige markedsføringen enda mer problematisk; tilbud om freespins og bonuser renner inn på telefon og e-post. Jeg vil tro at spillselskapet kan se hva enkeltpersoner har spilt for, og tapt over tid, det er derfor sjokkerende å høre om hvordan stortaperne blir ivaretatt som kunder. Det er ikke uvanlig at spilleavhengige har status som VIP-kunder hos spillselskapet. En såkalt lojalitetskoordinator ringer og tilbyr mer penger å spille for, noen får også turer til utlandet – reise og opphold dekkes. Dyre gaver, eksempelvis klokker eller vinflasker, blir levert på døren. Denne form for markedsføring, som i høyeste grad utnytter spilleavhengige, blir også bekreftet av folk som har jobbet i bransjen.

Hvor er moralen?

Av regulerte spill så vet vi at Norsk Tipping har begynt å ringe til såkalte «røde spillere» som et forebyggende tiltak. Heldigvis finnes det også uregulerte aktører som tar problemene på alvor og informerer storspillerne sine om Hjelpelinjen eller andre tiltak, men av samtlige aktører på nett er det langt fra alle som opptrer ansvarlig. Spillselskapene går naturlig nok i forsvar de gangene Lotteritilsynet, politikere eller fagpersoner har kritisert den aggressive markedsføringen. Responsen er ofte basert på at de forholder seg til gjeldende lovverk, altså lovene i det landet de drifter nettcasinoet fra. Ordkrigen og debattene raser, imens sitter de spilleavhengige som passive tilskuere og bryr seg fint lite om lovverket på Malta – de vil jo bare ha fred fra spillselskapene! «Hvor er moralen? Jeg forstår ikke hvordan de kan sove om natta, de fortsetter å gi meg freespins og bonuser selv om jeg har tapt en million og åpenbart har et alvorlig spilleproblem!», sa en ung mann i behandling. Han har et poeng.

Dagens automatmarked oppleves for mange helt ute av kontroll sammenlignet med tiden før automatforbudet – og dette er mennesker som snakker av erfaring. Dyrekjøpt sådan.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Fem tips
10Einar Nilsen

Einar Nilsen12. februar 2017Legg igjen en kommentar

Fem gode tips til årets helsefremmende arbeid

Stadig møter jeg Akan ressurspersoner som føler seg litt alene i bedriftens rusforebyggende arbeid, de vet ikke helt hva de skal finne på. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og antall rus- og avhengighetsforebyggende aktiviteter blir et fåtall. Er du en av dem som trenger inspirasjon? Her får du fem konkrete, kostnadsfrie tips til hva du kan sette på årets agenda.

 

Dilemmaverktøy

Dilemmaverktøy består av filmer og diskusjonstemaer, samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholkultur og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte med å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Om ikke lenge utvider vi verktøyet til å omhandle spill og medikamentbruk også, så følg med!

Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang refleksjoner og diskusjon.

 

Dialogverksted

Dialogverksted er en måte å diskutere virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømmeperspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir først enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen vil vise seg som et fargekart, hvor fargene indikerer hvordan de ansatte opplever alkoholkulturen, og gir innspill til eventuelle behov for justeringer.  Tanken bak Dialogverksted er at bedriftens sosiale situasjoner skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

 

Balance

Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholinntak, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er OK, tilbyr Balance også et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Her finnes det med andre ord noe for enhver smak. Balance-programmet har dokumentert effekt.

Balance er kostnadsfritt, lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser, tilgang til internett og at virksomheten du jobber i inngår en avtale med Akan kompetansesenter om bruk av programmet.  Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte på din arbeidsplass.

 

Jeg Spiller

Jegspiller.no er et digitalt program som gir brukeren mulighet til å teste seg selv og sitt forhold til data- og pengespill. Dersom brukeren ønsker det, vil programmet også kunne gi masse nyttig informasjon om data- og pengespill og brukeren får mulighet til å følge med på egen spilling over tid.

Før lansering testet vi programmet på ansatte i en stor bedrift, og fikk strålende tilbakemeldinger.

Verktøyet er utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Vår målsetning med programmet er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved å gjøre relevant informasjon tilgjengelig.

 

Web-appen «Akan på 1-2-3»

Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Web-appen skal gi konkrete svar om/når en leder står midt i en vanskelig situasjon, f.eks. en påvirket ansatt på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan man kan følge opp enkeltpersoner til endring.

Web-appen gir også gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Vår web-app lastes ned på mobil via www.akanapp.no , og egner seg ypperlig for alle typer bransjer, små og store bedrifter.

Thats it!  Fem helt konkrete og kostnadsfrie forslag til aktiviteter for året. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene. Nå er det kanskje tid for at virksomheten du jobber i tar i bruk ett eller flere av dem? Ring oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spill
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
alkohol og kreft
1Anne Lise Ryel

Anne Lise Ryel27. november 2016Legg igjen en kommentar

Vi predikerer ikke null, men noen glass mindre

Dersom alle kutter noen glass, ville vi sett det på kreftstatistikken, skriver generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

I Norge har vi relativt liberale holdninger til alkohol i jobbsammenheng. Det er hyggelig å dele noen glass vin med kollegaer etter jobb, på julebordet eller i middag med gode kunder. Og det er mange som gjør det.  9 av 10 har muligheten til å drikke alkohol i jobbregi, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Men like mange ønsker også retningslinjer for alkoholbruk. Det kan være mange grunner til. De fleste vet at alkohol er avhengighetsskapende, og at det ikke er særlig bra for helsen. Noen har kanskje også hatt negative opplevelser når noen har drukket for mye. Men de færreste vet at dersom alle drakk litt mindre ville vi sett det på kreftstatistikken.

At et relativt stort alkoholforbruk gir økt risiko for kreft har vært kjent i forskningsmiljøene i flere tiår. Etter en grundig gjennomgang av nyere forskning, kan imidlertid flere kreftformer også relateres til et moderat alkoholforbruk.  Det gjelder særlig for brystkreft og tykk- og endetarmskreft. Og dette skjer i en tid hvor vi nyter stadig flere store og gode glass. Alkoholforbruket har faktisk økt med 40 prosent de siste 20 årene, og vinforbruket har tredoblet seg. Alkohol har blitt en naturlig del av mange sosiale begivenheter, og flere av disse kan naturlig nok knyttes til arbeidslivet.

I Kreftforeningen har vi tatt konsekvensene av ny kunnskap. Vi jobber for å forebygge kreft, og mener sammenhengen mellom alkohol og kreft er underkommunisert. Derfor har vi kampanjer for å øke forståelsen i befolkningen. Det betyr ikke at vi retter pekefinger og ber alle droppe alkoholen i hyggelige lag, men kanskje fører kunnskapen til at flere bytter ut noen av vinglassene med noe friskt og alkoholfritt. Og kanskje blir flere arbeidsgivere flinkere til å servere gode alternativer.

Vi i Kreftforeningen er opptatt av å leve som vi predikerer. Dette gjør vi blant annet ved å ha tydelige kjøreregler i tråd med våre holdninger. Vi har selvsagt sosiale samlinger med de ansatte, men alkohol blir aldri da betalt av Kreftforeningen. Konsekvensen er at flere drikker litt mindre. Likevel er det ingenting som tyder på at vi har det mindre hyggelig eller moro, tvert imot. Vi mener at disse grepene bidrar til en god bedriftskultur.

Så alle arbeidsgivere der ute; det er ikke mange grepene som skal til for at vi alle drikker litt mindre – for helsens skyld.

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
20Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen6. november 2016Legg igjen en kommentar

Det er din jobb som leder å ta praten når du er bekymret for en ansatt!

Du er leder og du er bekymret for at en ansatt har problemer knyttet til alkohol. Du har lagt merke til noen endringer på jobb. I tillegg er det noe som ikke er helt som det skal være i sosiale sammenkomster. Skal du gjøre noe? Eller tenker du at det sikkert går over?

 

Alkohol – en privatsak?

En undersøkelse gjennomført av Sentio i mars, på vegne av Akan kompetansesenter, viste at 1 av 4 ledere var usikre på hva de skulle gjøre i situasjoner lignende de beskrevet over, og derfor endte opp med å ikke gjøre noen ting. For deg som er i tvil; i det øyeblikket ansattes alkoholbruk får konsekvenser for de arbeidsoppgavene de er satt til å gjøre, er ikke lenger alkoholbruk et privat anliggende, men din jobb som leder å ta tak i.

Det er muligens i dette krysningspunktet mellom hva som oppleves som privat og hva som er jobbens ansvarsområde, at vegringen for å handle oppstår. Det å skulle mene noe om andres alkoholbruk kan virke skremmende, og mange ledere vet ikke hvordan de skal gå frem for å formidle sin bekymring. Mange er kanskje redde for hvordan den ansatte kommer til å reagere når man tar samtalen. Da kan vi imidlertid informere om at undersøkelsen fra i vår viste at 1 av 2 ansatte reagerte med takknemlighet for å bli sett.  Med andre ord bør ikke du som leder være bekymret for å ta praten. Du gjør faktisk din ansatt en bjørnetjeneste dersom du ikke gjør det.

 

Bygg ned terskelen for å snakke sammen

Mange virksomheter er opptatt av et godt arbeidsmiljø. Vi tilbringer tross alt mange timer sammen på jobb og det er viktig at vi trives i lag med hverandre. På en annen side er det også viktig at det skapes et arbeidsmiljø hvor terskelen er lav med tanke på både å formidle en bekymring, sett fra leders ståsted, men også at ansatte opplever at det er rom for å si ifra selv dersom de har utfordringer i livet.

Det er verdt å merke seg at det er mye en arbeidsplass kan gjøre før problemer oppstår, hvis de overhodet gjør det.  Det å jobbe med Akan er ikke ensbetydende med problemer, misbruk og brannslukking. Det aller viktigste er å jobbe med kulturen på arbeidsplassen og å snakke sammen. Mange arbeidsplasser er svært forskjellige. Noen er nøkterne hva gjelder alkohol. Andre steder er kanskje mer fuktige. Men hva så?

Vi anbefaler virksomheter først og fremst å sette ord på hvordan de vil ha det hos seg. Hva tenker dere er greit, og hva er ikke greit, med tanke på alkohol i sosiale sammenkomster slik som kurs, konferanser og lønningspils? Vi får mange henvendelser på vår veiledningstelefon fra ledere og medarbeidere på bakgrunn av at slike sammenkomster ikke helt har gått etter planen. Men hvordan kan man vite hva «planen» er dersom man ikke har snakket sammen på forkant?

 

Hvis ikke deg, hvem da?

En bekymring kan eksempelvis bunne i endringer i humør, atferd, sykefravær eller jobbprestasjoner. Slike endringer kan skyldes mange andre ting enn problemer knyttet til alkohol, spill eller andre rusmidler. Nettopp derfor er det gunstig å ta en prat så tidlig som mulig, slik at man kan hjelpe/unngå misforståelser/komme tidlig inn…. Som sagt, mange reagerte med takknemlighet når leder tok praten. Hvis ikke du tar praten, hvem gjør det da?

Her kan du få noen nyttige tips til hvordan du kan gjennomføre en slik samtale.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Pengespill - ingen ordinær vare
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege9. oktober 2016Legg igjen en kommentar

Pengespill – ingen ordinær vare

Det skjer mye på pengespillfronten for tiden. 2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20.000 på tvers av alle sine spill. Hensikten er å forebygge spilleproblemer. Før jul skal Stortinget behandle spørsmålet om mulig lisensordning for pengespill. Da håper jeg politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss og deres pårørende, og det handler om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

 

Mange enkeltskjebner

I den siste befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført av Universitetet i Bergen, på vegne av Lotteri- og stilftelsestilsynet, kom det fram at 34.000 kan karakteriseres som problemspillere, 88.000 spiller med moderat risiko og 293.000 spiller med lav risiko. Tallene antas å være minimumstall. Dette innebærer at vi har minimum 122.000 risiko- eller problemspillere. Det tilsvarer omtrent Bærums innbyggertall, eller alle innbyggerne i Tromsø og Bodø til sammen, for ikke å bli beskyldt for å være navlebeskuende.

Når vi i tillegg vet at de fleste har 3-4 pårørende, betyr det at minimum en halv million av oss er berørt av spillproblemer. Pårørendeproblematikk innebærer redusert livskvalitet som ofte gir seg utslag i sykefravær og nedsatt yteevne på jobb.

 

Det begynte med en telefon fra en hovedtillitsvalgt

Akan kompetansesenters inngang til spillproblemer startet med en telefon fra en hovedtillitsvalgt. Han hadde kommet på jobb og funnet et avskjedsbrev fra en kollega. Kollegaen skrev at han hadde spilt bort lønn på automater, lånt penger av kriminelle og etter hvert mottatt trusler. Historien kom helt ut av det blå for arbeidsplassen, og de kontaktet oss for kunnskap og hjelp. Vi fikk etter hvert flere henvendelser som gjaldt spillproblemer. Vi kartla situasjonen og i 2005 besluttet styret at vi også skulle bistå norske arbeidsplasser med å forebygge og håndtere spillproblemer. Etter den tid har vi mottatt nærmere 300 veiledningssamtaler omhandlende konkrete enkeltpersoner.

 

Konsekvenser for arbeidsplassen

Selv om de som står utenfor arbeidslivet har en større risiko for å utvikle spillproblemer, har vi flere bekreftelser på at spillproblemer er høyst relevant for arbeidsplasser. 83 % av de som ringte inn til Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde  (Samtalestatistikk 2015). Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til.

I boken Spillegalskap: Vår nye landeplage (2003), skriver nestoren gjennom mange år i fagfeltet, Hans Olav Fekjær, følgende: En problemspiller, eller spilleavhengig person, tenker stadig på spill. Han eller hun tenker på forrige spill, planlegger neste spill og tenker på muligheter til å skaffe penger. Dette fører til sterk distraksjon i arbeidet. Det kan også bli fravær for å spille eller for å skaffe penger. Ansatte med pengespillproblemer har store økonomiske problemer og unngår gjerne å være med på sosiale aktiviteter. Ofte følger psykiske belastninger som gir seg utslag som depresjon, lav selvfølelse, søvnmangel og selvmordsfare. En spillavhengig person er mer utsatt for samlivsbrudd og har generelt nedsatt arbeidsevne.

Dette stemmer godt med vår egen studie «Å gamble med jobben» (Buvik 2009) og vår egen praktiske erfaring, som viser at problematisk spillatferd har konsekvenser for arbeidsplassen. Konsekvensene er i hovedsak knyttet opp mot fravær, redusert konsentrasjon og arbeidsevne, sikkerhetsrisiko, økonomiske problemer og økonomisk utroskap.

 

Toppen av isfjellet

Enkelte typer pengespill (spesielt pengespill på Internett) er basert på relativt høye innsatser og hurtig tempo, hvilket kan frembringe store gjeldsproblemer raskt. For noen går det så langt som at de «låner» fra arbeidsgiver. Pengene skal selvsagt tilbakebetales når gevinsten kommer, men det gjør den sjeldent. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca. 10 % av de som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle aktiviteter på arbeidsplassen (i andre studier i andre land fant de 22-37 %). Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som har omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblematikk. Det er naturlig å anta at dette er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

 

Arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker mer kunnskap

Arbeidsplassen er en arena hvor vi treffer hoveddelen av landets voksne befolkning, en arena hvor det er systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det krever kunnskap. Og de siste årene har vi erfart at norske arbeidsplasser ønsker mer kunnskap om spill. Det er bra.

I fjor gjennomførte Akan kompetansesenter 420 bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. I 150 av disse ble vi bedt om å snakke om spill. Ledere, HR, verneombud og andre ressurspersoner ønsker å kjenne til hva denne nye hverdagen gjør med folk. Hva et spillproblem er, hva som utløser et spillproblem og hvordan de kan forebygge spillproblemer på sin arbeidsplass.

 

Forebyggingstiltak – Gevinsten ligger i åpenheten

I vår studie «Problematisk spillatferd i arbeidslivet» (Dahlgren 2012) fant vi at skiftarbeid og omfattende reisevirksomhet er risikofaktorer. Videre fant vi at dialog med leder er viktig for å starte prosessen for å komme seg ut av problemene.

Spillproblemer er enda mer tabubelagt enn alkoholproblemer, først og fremst på grunn av mangelfull kunnskap. Viktige forebyggingsaktiviteter er derfor mer kunnskap og å snakke om temaet på arbeidsplassen. Fordi det bidrar til refleksjon, større åpenhet, øker graden av bekymringsmeldinger og gjør det lettere for den som er i ferd med å utvikle et problem å si ifra. Vi erfarer at Akan-modellen virker like godt for spillproblemer som alkoholproblemer. Oppsummert kan vi si at modellen dreier seg om å ha;

  • tydelige kjøreregler for hva som er greit og ikke greit, samt hva som skal skje dersom noen bryter reglene og hvem som da har ansvar,
  • ledere som er trygge nok til å #TaPraten når de er bekymret for en medarbeider, og
  • et tilbud om hjelp til de som har eller er i ferd med å utvikle et problem. I våre samtaler med virksomheter får vi høre at individuelle Akan-avtalen kombinert med tett oppfølging og eventuelt behandling hindrer frafall også for ansatte med spillproblemer.

Verktøyet jegspiller.no forebygger på to nivåer – individ og virksomhetsnivå. Den ansatte som tar verktøyet i bruk tilegner seg kunnskap om egen spilling. På virksomhetsnivå synes mer åpenhet å være den største gevinsten. SAS Ground Handling og Statoil Drift Sør, som begge testet verktøyet før lansering, bekrefter at bruken har gjort noe med åpenheten. SGH bekrefter også at de har fått flere bekymringsmeldinger, hvilket setter de i stand til å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle spillproblemer på et tidlig tidspunkt.

Hvem i all verden ønsker 62 reklameinnslag for pengespill i timen?

Fristelsene er mangfoldige i denne verden, og pengespill har eksistert siden tidenes morgen. Det nye er lett tilgjengelighet, tempoet og at vi bombarderes med reklame. Fotballhelter og idoler lokker oss i beste sendetid. Jeg har forstått at jeg ikke er alene om å irritere meg over alle reklameinnslagene for pengespill som sendes på TV. På arbeidsplasser møter vi mange som er frustrerte og irriterte. Men reklame virker, og i befolkningsundersøkelsen jeg tidligere har referert til, framkommer det at de mest sårbare spillerne er mest påvirket av reklame. I Akan kompetansesenter er vi derfor meget glade for at Lotteritilsynet har tatt tak i dette problemet. Vi håper de lykkes og at de aktuelle TV-stasjonene etter hvert vil respektere forbudet mot reklame for pengespill i Norge på lik linje med forbudet mot alkoholreklame.

 

Månedlig tapsgrense på 20 000

2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20 000 på tvers av alle sine spill. Dette er visstnok unikt. Denne type tapsgrense er viktig forebygging. Tiden vil vise om beløpet er lavt nok for at det vil utgjøre en forskjell.

 

Det handler om noe større

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk styreleder i Norsk Rikstoto, Jan Petter Sissener, fikk på trykk i DN 1. mars i år. Kronikken er velskrevet og han fastslår at «en lisensmodell for pengespill i Norge ikke vil løse mange problemer, men garantert skape noen nye».

Jeg håper at også politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

Om Norsk Tippings tapgrenser

Befolkningsundersøkelsen

Link til jegspiller.no

#TaPraten

Veileder i Akan-modellen

«Å gamble med jobben»

«Problematisk spillatferd i arbeidslivet»

«Kredittkort og kjærlighet»

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
1Pål Fylling Helland

Pål Fylling Helland22. juni 2016Legg igjen en kommentar

Han ber deg om et lån slik at han kan betale gjelden

Se for deg følgende: Du våkner i morgen og ser at din 28 år gamle sønn har sendt deg en epost og forteller deg at han har spilt bort sin unge families penger. Egenkapitalen til leiligheten de ser etter med et ekstra soverom til minstemann er borte. Han ber deg om et lån slik at han kan betale gjelden før hans kone merker noe, hvis ikke tror han at de blir skilt. Bakgrunnen er at han har spilt på nettkasino, men han har nå skjønt hvor destruktivt dette er og har sluttet. Hva skal du gjøre?

Slike dilemmaer kommer inn med jevne mellomrom på min epost på Blå Kors Poliklinikk. Hvordan være i familie med en spiller er ikke akkurat noe vi har lært på skolen, kanskje har man aldri tenkt over at noe slikt kunne skje i det hele tatt. I tillegg til at dette er ukjent farvann, er det sterke følelser involvert som kan gjøre det vanskelig å holde hodet kaldt og ta noen fornuftige valg. Man føler seg ofte sveket, trist, sint, redd og ikke minst kjenner mange på en sterk mistillit. Spilleren kan i sin desperasjon utøve et press på pårørende for å få hjelp til å ordne opp. Mange vegrer seg for å be andre om råd. Spilleproblemer er fortsatt forbundet med mye skam, og det er nesten som denne skammen er ”smittsom” slik at også de rundt spilleren vil holde problemet skjult.

Blå Kors har med støtte fra ExtraStiftelsen utviklet et online selvhjelpsprogram for pårørende til personer med pengespillproblemer. Noe av bakgrunnen for det er at vi så at det var pårørende mer enn spillerne selv som søkte hjelp og informasjon på våre nettsider. I klinikken vår ser vi ikke sjelden at de pårørende har det verre enn spilleren selv, i hvert fall i den første tiden. For spilleren er det ikke sjelden at avsløringen av et spilleproblem oppleves som en lettelse. Man har båret på en vond hemmelighet i lang tid og brukt mye krefter på å skjule problemet. Det å endelig fortelle om det til noen oppleves derfor som noe godt og gjør ofte at man får hjelp og støtte, selv om det selvsagt også betyr at man må møte de negative konsekvensene av spillingen. For pårørende er prosessen nesten motsatt, man aner fred og ingen fare og så kommer avsløringen som et sjokk. Noen har hatt en vag følelse av at noe er galt, man kan ha lurt på om ektefellen er deprimert eller kanskje utro. Prosessen med å bearbeide det som har skjedd begynner i det spilleproblemet blir avslørt, mens for spilleren så har denne prosessen ofte pågått over en tid.

Pårørende til spillere tar ofte på seg mye ansvar, de tar opp gjeld eller bruker sparepengene for å dekke opp kredittlån og hjelper med å styre økonomien til spilleren. Det er naturlig at man stiller opp for å hjelpe sine nærmeste. Men noen ganger kan hjelpen virke mot sin hensikt, når krisen løses minsker også spillerens motivasjon til å ta tak i problemet. Hvis jeg skal gi ett råd så er det å være forsiktig med å løse ting for raskt. Tål å stå i ubehaget med at ting er usikkert en stund, ikke bli stresset av betalingsanmerkninger eller kredittrenter som løper.  Betalingsanmerkninger hindrer spilleren i å ta opp mer gjeld, og kredittrentene er småpenger sammenlignet med hva det faktisk vil koste på lang sikt om spilleren ikke klarer å ta tak i problemet.

Råd til pårørende av spillere har lett for å bli litt moralistiske, og er kanskje preget av en tenkning om at spilleren må ”nå bunnen” og selv innse problemet uten at pårørende kan påvirke denne prosessen. Vårt selvhjelpsprogram prøver å finne en middelvei, og vise hvordan pårørende kan legge til rette for endring ved å ta vare på seg selv, og la spilleren ta ansvar for naturlige konsekvenser av spilleproblemet. Vi prøver også å gi verktøy for å kunne kommunisere når kommunikasjonen har gått i vranglås. Vi har ikke noen oppskrift på hva som er riktig å gjøre, alle situasjoner er til en viss grad unike. Vi prøver å gi noen generelle verktøy som de pårørende kan bruke i sin spesifikke situasjon.

Selvhjelpsprogrammet er ikke åpent lansert ennå, men du kan melde deg på her og få tilgang til en tidlig versjon!

Om online selvhjelp ikke er din greie, kan det være fint å vite at pårørende kan også søke hjelp og behandling på spesialisthelsetjenesten uavhengig av om spilleren selv er i behandling. Besøk oss på blåkorspoliklinikk.no eller sjekk hjelpelinjen.no/behandling.

 

Dersom du ønsker å lære mer om pengespillproblemer har Akan kurs om temaet. Du finner kursene her.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
player
20Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen10. juni 2016Legg igjen en kommentar

How to be a player

Sommeren er her for fullt. Lettkledde mennesker i parken, på strendene og i gatene. Spørsmålet som alle lurer på er selvsagt: «How to be a player»? Om du hittil trodde denne bloggen skulle handle om grisete sjekketriks tar du inderlig feil. Vi lanserte nemlig verktøyet www.jegspiller.no i forrige uke.

Få vil kunne motsi at det å ha oversikt over sine egne spillvaner er særdeles attraktivt. Vårt nye verktøy hjelper deg med nettopp dette. Enten om du er veldig aktiv på nettspill, eller om du sitter foran din stasjonære pc, helt oppslukt i en fantasiverden bedre kjent som World of Warcraft.

Kort fortalt er www.jegspiller.no et verktøy for å lære mer om spillproblematikk, gi indikasjon på om arbeidstakeren selv har spillproblemer, samt informasjon og veiledning om hvordan dette kan håndteres.

Når det gjelder å være en player tenker du kanskje at det er vrient å sjonglere flere ting på en gang. Tvil ikke, mange har en hektisk hverdag og dette bidrar ikke til å gjøre det mer hektisk. Dette verktøyet er helt gratis, og alt du trenger å gjøre er å sende ut lenken www.jegspiller.no til alle dine ansatte, så kan de gå inn helt på egenhånd og selvsagt helt anonymt.

Men er det ikke risikabelt å ha flere jern i ilden på samme tid? Neida, Jegspiller.no kan enkelt brukes alene eller i tillegg til virksomhetens øvrige rusforebyggende tiltak. I løpet av de siste årene har Akan kompetansesenter utviklet flere lavterskeltilbud som enkelt kan brukes om hverandre. Begynner bedriften helt på scratch, kan eksempelvis dilemmaverktøyet brukes, noe som kan resultere i at dere lager noen enkle kjøreregler for rus- og spill. Balance kan brukes om dere ønsker å tilby en sjekk av de ansattes alkoholvaner og oppfølging til de som måtte trenge det. Jegspiller.no føyer seg godt inn i rekken av konkrete verktøy som enkelt, og kostnadsfritt, kan brukes av virksomheter i alle bransjer.

Så hva venter du på? Klikk deg inn på www.jegspiller.no i dag!!!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spillavhengighet
9Jarle Wangen

Jarle Wangen12. februar 20161 Kommentar

Kredittkort og kjærlighet

«Jeg har funnet ti kredittkort i nattbordskuffen hans, han innrømmer å ha spilt bort cirka en million kroner. Han sier at dette ikke er noe problem, vi refinansierer boliglånet.»

Denne fortellingen kom kjapt fra av en tydelig preget kvinne på Akans veiledningstelefon nylig. En tragisk, men ikke helt ukjent situasjon for oss som jobber med spillproblematikk. Det som satte i gang tanker hos meg var likevel følgende, som kom umiddelbart etter: «Jeg er jo så glad i ham.» Et flott og rørende utsagn. Men hva var det hun ville jeg skulle mene noe om?

Selvfølgelig dette, som jo er umulig å svare på fra mitt ståsted: Om hun skulle stole på ham, om det var lett å slutte å spille? Om jeg trodde det å refinansiere boliglånet kunne være løsningen. Hun gjentok flere ganger at hun var glad i ham og villig til å stille opp, men det var tydelig et lite ‘men’ her, en usikkerhet som helt klart kunne komme til å vokse.  For meg var dette en utfordrende samtale hvor jeg prøvde å veie mine ord. Det ville vært lett å bli moraliserende og si slikt som at «dette må du ikke ha for stor tro på» og så videre. Selvsagt sa jeg ikke det.  Jeg fortalt om hjelpetiltak som www.spillbehandling.no. Prøvde å oppmuntre henne ved å foreslå at hun burde stille noen krav om at han i tillegg til refinansiering burde søke hjelp. Ment som en ekstra trygghet. For lett tilgjengelig hjelp finnes.

Litteraturen og praksis gir like fullt dårlige odds når det kommer til relasjoner og spillavhengighet. Livslange økonomiske utfordringer og det sosiale fallet ved å måtte gå fra bolig og ende i gjeldssaneringsordninger er noe svært mange ikke klarer å stå i. Dette til tross for at de kan akseptere at spillavhengighet kanskje er en lidelse, en sykdom og et kontrolltap. Man er ikke herre i sitt eget mentale hus. At kjærligheten blir satt på prøve er ingen overdrivelse.

Det er dette det handler om, men som det ikke blir skrevet om – spillets bakside. Vi følger med på debatter om norsk spillpolitikk og nye aktører som ønsker lisens. Penger til gode formål. Tenk det. Gode formål. Det forsvarer hvorfor enkelte mister alt og kanskje mer enn alt. Studier viser at penger mange spiller med og bort burde vært brukt til barn, mat, hus og hjem. Hvem er det egentlig som har finansiert den nye flotte treningshallen, deler av kulturhuset? Det er i hvert fall ikke folk med for mye penger.

Det er fort gjort å bli politisk og moralsk for meg som jevnlig møter situasjoner som den beskrevne. Men jeg tror at virkeligheten har en plass i debatten.

Jeg vet ingen ting om hvordan saken endte. Eller ender. Men jeg må innrømme at jeg fikk en ganske dårlig magefølelse for prognosen for det forholdet på sikt, noe jeg selvfølgelig ikke kunne si.

På den annen siden er det nettopp pårørende til spillavhengige som har satt mye av problemstillingen på dagsordenen. De som søkte råd og veiledning. Noen av dem har blitt engasjerte og viktige aktivister.

I dag er det en forening som består av tidligere spillere og pårørende som holder fanen høyt. Sjekk dem ut på www.spillavhengighet.no.

Verden er ikke svart/hvitt, og de som søker hjelp før det er for sent har store muligheter for å komme seg ut av det før alt rakner. Behandling av spillavhengighet er dokumentert virksom. Men likevel får vi slike telefoner fra arbeidsgivere som forteller om økonomisk utroskap, underslag, sikkerhetsproblemer og konsentrasjonsproblemer hos ansatte som har tatt tapt store beløp.

Som en kuriositet kan jeg fortelle at undervisning om spillproblematikk var det enkelttemaet arbeidslivet etterspurte mest fra Akan kompetansesenter i 2015. Trenger vi så flere spilltilbydere i Norge, mer konkurranse i spillmarkedet og flere gode formål som skal finansieres av spill? Jeg sier som den kjente filosof Trond Viggo: tenke sjæl og mene.

Nyttige nettadresser:

www.Spillbehandling.no

www.Spillavhengighet.no

www.Hjelpelinjen.no

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
jul 2015
26Elisabeth Ege

Elisabeth Ege18. desember 2015Legg igjen en kommentar

Snart tennes tusen julelys

Jeg har nettopp kommet inn på kontoret, glad og fornøyd etter å ha arrangert et frokostseminar i samarbeid med gode kolleger i Akan kompetansesenter og vårt referanseråd. Det vil si våre viktige samarbeidspartnere LO, NHO, Spekter, Unio, Virke, KS og YS. Temaet var «Hvordan hindre og håndtere problematisk rusmiddelbruk i arbeidslivet». Til tross for hektisk førjulstid, hadde nærmere 40 ledere og medarbeidere tatt seg tid til å komme. Noen kjente Akan fra før, andre ikke. Vi møtte en gruppe engasjerte og interesserte deltakere.

Tørre å spørre
Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen åpnet seminaret med sitt innlegg «Tørre å spørre». Og det er nettopp det det handler om. Å se hverandre, og tørre å spørre når magefølelsen forteller oss at ikke alt er som det skulle være hos en medarbeider eller kollega. Èn samtale kan endre et helt liv.  Faktisk flere liv, når vi inkluderer pårørende.

«Akan har reddet livet mitt», sa Hanne da jeg traff henne første gang en septemberdag i høst. Hun fortalte om et liv i full jobb med inntak av både alkohol, narkotika og medikamenter. Etter noen år tok leder initiativ til en samtale. «Det at lederen min ga meg en klem og sa – jeg ser noe er galt» ble et vendepunkt for meg, fortalte Hanne.  Hun fikk behandling og tilbud om individuell Akan-avtale. Tiden etter har ikke vært noen dans på roser, men trusselen om å miste jobben, og vissheten om at leder, familie og venner bryr seg om henne, har vært avgjørende for at hun nå har vært rusmiddelfri i nesten tre år.

Det var flott, og utrolig viktig, at Hannes leder tok initiativ til en samtale da hun gjorde det. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på hvor mange sykedager, bekymring og tid som kunne vært spart dersom hun hadde turt å spørre på et mye tidligere tidspunkt! Hanne kunne spart mange helseplager, og familien og venner mange bekymringer.

2015 – et år med stor etterspørsel  og flere nyheter
Vi har en virksomhetsidè som sier at vi skal sette hele det norske arbeidsliv i stand til å forebygge rus og avhengighet slik at sykefravær reduseres, og effektivitet og livskvalitet økes.  Det er derfor svært hyggelig å kunne konstatere at vi ved utgangen av tredje kvartal i år hadde gjennomført 100 flere oppdrag enn på samme tidspunkt i fjor. Vi har også hatt en liten økning i antall veiledningssamtaler, og 50 flere virksomheter har deltatt på våre åpne kurs. 37 % av oppdragene har vært gjennomført hos virksomheter vi ikke hadde hatt kontakt med tidligere.  Vi har også nådd fram til flere små og mellomstore virksomheter.

Synlighet og samarbeid er to av våre tre strategiske bærebjelker. Det er nærliggende å tro at økt etterspørsel er et resultat av at vi har vært mer synlige i sosiale medier og i mediebildet for øvrig. Videre at vi har deltatt på konferanser med innlegg og/eller stand, og vært medarrangører på flere nettverksmøter, som Alor (Arbeidsliv og rus). Høstens ambassadørkampanje har gitt oss «all time high» når det gjelder antall blogglesere, deling av blogger og rekkevidde på Facebook.

Hvem av oss ville ikke hatt konsentrasjonsproblemer dagen etter å ha spilt bort 25.000?
I slutten av november ga vi vårt innspill til høring om mulig lisensordning for pengespill.  Ut fra både et folkehelse- og arbeidslivsperspektiv, er det Akans oppfatning at enerettsmodellen må opprettholdes, og styrkes med flere tiltak, blant annet begrensning av markedsføring av raske spill og stenging av ulovlige nettsider. Slik stenging er allerede gjennomført i flere europeiske land. Vi begrunner våre innspill i erfaringer fra automattiden, vurderinger gjort av Lotteritilsynet og vår egen kunnskap og praktiske erfaring. En lisensordning vil innebære flere tilbydere og dermed flere spill.  Det er nærliggende å tro at jo større tilbudet er, desto flere vil spille, med større utfordringer som en konsekvens også for arbeidslivet.

De tre første kvartalene i år er vi bedt oss om å snakke om spillproblematikk i hele 1 av 3 oppdrag.  Vi erfarer at ledere og ansatte ønsker å lære om fenomenet, og hvordan de skal forebygge spillproblematikk på arbeidsplassen. Vi hører fra dere at ikke bare risikospillere, men også de som spiller med moderat og lav risiko, spiller på en måte som kan gi negative konsekvenser for arbeidsplassen. Mer kunnskap er bra, blant annet fordi det gjør det lettere å tørre å spørre.

Dilemmaverktøy
I april i år lanserte vi Dilemmaverktøy. 9 filmer med dilemmaer, råd og innspill knyttet til bekymring, alkoholkultur, påvirket og bakrus. Interessen for verktøyet har vært stor. Vi får positive tilbakemeldinger på at det er lett å kjenne seg igjen i situasjonene og at verktøyet ufarliggjør tema som ellers kan være vanskelige å diskutere. Les mer om Dilemmaverktøy.

Veileder i Akan-modellen
I november lanserte vi Veileder i Akan-modellen. Vi har justert noen faglige begreper samt våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarsler og oppbevaring av dokumenter. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen, som handler om partssamarbeid og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig. Likeledes er policy som er kjent for alle ansatte, og ledere som tidligst mulig tar tak i bekymringer, fortsatt de sentrale elementene i forebygging etter Akan-modellen. Les mer om Veileder i Akan-modellen.

Grunnkurs med praksisperiode
Senhøstes startet vi en pilot, en ny måte å gjennomføre grunnopplæringen vår på. Piloten kommer i tillegg til vårt ordinære grunnkurs. Tre sammenhengende dager er erstattet med forarbeid og to kursdager med noen måneders mellomrom, og praktisering i virksomheten i mellomtiden.  Vi gjør dette for å tiltrekke oss de som synes det er lenge å være borte fra jobb tre dager i strekk, og fordi vi tror at denne måten skaper bedre forutsetninger for å implementere Akan-modellen i egen virksomhet. I skrivende stund er første kursdag gjennomført. Vi ser fram til fortsettelsen. Les mer om grunnkurs med praksisperiode.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av vår daglige dialog med dere som jobber lokalt ute på den enkelte arbeidsplass. Dere gir oss viktig kunnskap, utfordrer oss og sørger for at vi utvikler oss i tråd med arbeidslivets behov. Spre gjerne informasjonen om Akan og hvordan vi kan bidra til andre, lik oss på Facebook og følg oss på Twitter. Er det noe dere savner eller ikke er tilfredse med, fortell det til oss.

Snart tennes tusen julelys! På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som er ved veis ende, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter