SMB

myte eller sannhet
29Elisabeth Ege

Elisabeth Ege2. mai 2017Legg igjen en kommentar

Evig eies kun et dårlig rykte – på tide å avkrefte noen myter om Akan

Evig eies kun et dårlig rykte, synger Henning Kvitnes. Jeg liker både teksten, melodien og Kvitnes karakteristiske stemme. Jeg tenker alltid på denne sangen når jeg hører påstander om Akan og Akan-modellen som hverken jeg eller mine kolleger kjenner oss igjen i. Dessverre er det slik at enkelte av disse mytene påvirker Akans rykte i feil retning. I denne bloggen vil jeg derfor avkrefte noen myter og fortelle noen sannheter som styrker Akan-modellen (modellen forklares lenger ned).

 

Myte nr 1: Med Akan-modellen blir det slutt på moroa og alkoholservering på jobbfestene våre

Akan-modellen handler ikke om å telle antall alkoholenheter, men å utvikle en ivaretakende og helsefremmende bedriftskultur. Den enkelte bedrift må selv finne ut av hva som er greit og ikke greit hos dem når det gjelder alkoholservering på jobbfester. Det øker bevisstheten og skaper forutsigbarhet. Når vi blir spurt, anbefaler vi å sørge for et godt og tilgjengelig alkoholfritt alternativ i tillegg til alkohol.

 

Myte nr 2: Akan-modellen fratar arbeidsgiver styringsretten

Selv om en virksomhet følger Akan-modellen, har policy for rusmiddelbruk og spill og tilbyr individuelle Akan-avtaler, er det Arbeidsmiljøloven som gjelder og arbeidsgivers styringsrett.

Policydokumentet bedriften selv har utformet må i alminnelighet følges med hensyn til reaksjoner ved brudd, men i særlige alvorlige tilfeller kan Akan-modellen  fravikes. Akan kompetansesenter har utarbeidet noen anbefalinger for hvordan brudd på  policy skal håndteres for å gi arbeidsgivere de ulike alternative reaksjonene som finnes, slik at det foretas en riktig vurdering og reaksjon i hvert enkelt tilfelle

 

Myte nr 3: Akan-modellen er ressurs- og tidkrevende, kun egnet for store bedrifter

Akan-modellen er fleksibel og egnet for både små og store bedrifter. Den enkelte bedrift velger selv hvordan de ønsker å organisere arbeidet ut fra bedriftens egne forutsetninger og behov. Se side 28 i Veileder i Akan-modellen om du ønsker mer informasjon.

Vi vet alle at det koster langt mer å reparere enn å forebygge. Både på bedriftsnivå og samfunnsnivå. Men vi vet også at det er krevende å jobbe med holdninger, normer og kultur, og at det krever innsats og tålmodighet å jobbe med mennesker. Akan-modellen er en hjelp til å gjøre dette på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Senest i forrige uke var jeg hos en bedrift som fortalte at Akan-arbeidet gir gevinster i form av redusert sykefravær, færre risikosituasjoner og ansatte som får hjelp og dermed kan bli værende å jobb.

 

Myte 4: Man må være medlem for å kunne benytte seg av kompetansesenterets tjenester

Akan er ingen medlemsorganisasjon. Våre tjenester kan benyttes av alle i norsk arbeidsliv uavhengig av rolle, bedriftsstørrelse, bransje, sektor og geografi.

 

Myte 5: Akan – modellen = håndtering av ansatte med alkoholproblemer

I min forrige jobb var jeg i kontakt med mange bedrifter på Østlandet. Da jeg fortalte dem at jeg skulle starte som leder av Akan kompetansesenter reagerte mange med følgende utsagn: «Da håper jeg vi ikke får behov for å kontakte deg mer!» Underforstått, Akan kompetansesenter kontakter vi utelukkende dersom en ansatt får et problem med alkohol eller avhengighet. dessverre er dette en ganske vanlig misforståelse.

Det er riktig at vi tilbyr arbeidslivet veiledning i hvordan håndtere ansatte med rus- og avhengighetsproblemer. Men vi bruker mist like mye tid på å lære bedrifter hvordan de skal forebygge denne type problemer.  I tillegg til alkohol har vi kompetanse på illegale stoffer, medikamenter, spillatferd og doping.

 

Sannhet nr 1: Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere

Heldigvis har vi mange sterke signaler på at Akans rykte er bra. Vi har høy grad av bedrifter som kommer tilbake, men også jevnt tilsig av nye bedrifter og samarbeidspartnere basert på positiv omtale. I juni 2016 lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) resultatene av en undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant arbeidstakere. Der svarte 95 % at de ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, 2 av 3 at de ønsker retningslinjer for drikking i jobbsammenheng utenfor arbeidstiden, og flere en 4 av 5 mener man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer.

Akan-modellen består av tre deler

  1. En partsforankret holdning til bruk av alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og spill (ofte kalt policy eller kjøreregler). Holdningene må gjøres kjent for alle ansatte
  2. Ledere som snakker med medarbeidere de er bekymret for, jo tidligere desto bedre
  3. Et tilbud om hjelp til de som har eller får et problem knyttet til rusmiddelbruk, medikamentbruk og/eller spill

Med utgangspunkt i funnene i FHIs undersøkelse og innholdet i Akan-modellen kan vi fastslå at Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere.

 

Sannhet nr 2: Akan-modellen er kunnskapsbasert og i tråd med anbefalinger fra svenske praktikere og forskere

Akan-modellen er basert på mer enn 50 års praktisk erfaring. Den er justert i henhold til relevante forskningsresultater, kompetansesenterets egne studier og evalueringer foretatt av andre. Siste justering skjedde i 2015. Da vi hadde en grundig gjennomgang i Akans styre, som består av representanter for LO, NHO og Staten. I tillegg har vi jevnlig kontakt med relevante fagmiljøer.

Høsten 2016 lanserte en gruppe forskere fra Karolinska Instituttet og praktikere fra Sveriges förtagshälsor  «Riktlinjer vid alkoholproblem på arbetsplatsen» . Disse retningslinjene, som inkluderer både forebygging og håndtering av alkoholproblemer på arbeidsplassen, er helt i tråd med Akan-modellen. Policy, partsforankring, ledere som agerer ved mistanke og tilbud om hjelp.

Per Binde er forsker og associate professor ved Universitetet i Gøteborg. Han har forsket på pengespillsproblemer i mange år, blant annet underslag som følge av spillavhengighet. Hans anbefalinger for hvordan arbeidsplasser skal forebygge og håndtere spillproblemer er også helt i tråd med Akan-modellen og våre anbefalinger knyttet til pengespillproblemer.

Avslutningsvis: Evig eies kun et dårlig rykte. Et godt rykte må vi fortjene hver dag!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Fem tips
10Einar Nilsen

Einar Nilsen12. februar 2017Legg igjen en kommentar

Fem gode tips til årets helsefremmende arbeid

Stadig møter jeg Akan ressurspersoner som føler seg litt alene i bedriftens rusforebyggende arbeid, de vet ikke helt hva de skal finne på. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og antall rus- og avhengighetsforebyggende aktiviteter blir et fåtall. Er du en av dem som trenger inspirasjon? Her får du fem konkrete, kostnadsfrie tips til hva du kan sette på årets agenda.

 

Dilemmaverktøy

Dilemmaverktøy består av filmer og diskusjonstemaer, samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholkultur og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte med å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Om ikke lenge utvider vi verktøyet til å omhandle spill og medikamentbruk også, så følg med!

Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang refleksjoner og diskusjon.

 

Dialogverksted

Dialogverksted er en måte å diskutere virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømmeperspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir først enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen vil vise seg som et fargekart, hvor fargene indikerer hvordan de ansatte opplever alkoholkulturen, og gir innspill til eventuelle behov for justeringer.  Tanken bak Dialogverksted er at bedriftens sosiale situasjoner skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

 

Balance

Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholinntak, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er OK, tilbyr Balance også et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Her finnes det med andre ord noe for enhver smak. Balance-programmet har dokumentert effekt.

Balance er kostnadsfritt, lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser, tilgang til internett og at virksomheten du jobber i inngår en avtale med Akan kompetansesenter om bruk av programmet.  Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte på din arbeidsplass.

 

Jeg Spiller

Jegspiller.no er et digitalt program som gir brukeren mulighet til å teste seg selv og sitt forhold til data- og pengespill. Dersom brukeren ønsker det, vil programmet også kunne gi masse nyttig informasjon om data- og pengespill og brukeren får mulighet til å følge med på egen spilling over tid.

Før lansering testet vi programmet på ansatte i en stor bedrift, og fikk strålende tilbakemeldinger.

Verktøyet er utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Vår målsetning med programmet er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved å gjøre relevant informasjon tilgjengelig.

 

Web-appen «Akan på 1-2-3»

Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Web-appen skal gi konkrete svar om/når en leder står midt i en vanskelig situasjon, f.eks. en påvirket ansatt på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan man kan følge opp enkeltpersoner til endring.

Web-appen gir også gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Vår web-app lastes ned på mobil via www.akanapp.no , og egner seg ypperlig for alle typer bransjer, små og store bedrifter.

Thats it!  Fem helt konkrete og kostnadsfrie forslag til aktiviteter for året. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene. Nå er det kanskje tid for at virksomheten du jobber i tar i bruk ett eller flere av dem? Ring oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
17Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng13. november 2015Legg igjen en kommentar

Nye tider – nye trender – ny Veileder

I dag er vi stolte av å lansere vår nye «Veileder i Akan-modellen»! Veilederen er en revidert og forkortet utgave av den tidligere Metodepermen som beskriver forebygging og håndtering av rus- og spillproblematikk i arbeidslivet etter Akan-modellen.

Ny forskning og nye erfaringer, endringer i arbeidslivet generelt, og utvikling av ledelse og HR spesielt samt ny teknologi, har utfordret noen elementer i Akan-modellen som har ført til behov for justeringer og tilpasninger. Erfaringene og kunnskapen vi har tilegnet oss via tett dialog med bedrifter, har ført til behov for å justere noen faglige begreper samt våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarselssystemet og oppbevaring av dokumenter. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen som handler om partssamarbeid og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig.

I revisjonsarbeidet har vi hatt tett samarbeid og konstruktiv dialog med staten (SIRUS), NHO og LO. Staten har via SIRUS bidratt med relevant og oppdatert forskning. NHO og LO har diskutert innholdet internt, samt gjennomgått de juridiske perspektivene.

Ulike bedrifter = ulike policyer
I Veilederen legger vi større vekt på å oppfordre den enkelte bedrift til selv å diskutere holdninger til hva som er akseptabel bruk av rusmidler og spill, og hva som er uakseptabel bruk. Å diskutere «Hvordan ønsker vi å ha det hos oss?» er et enkelt og effektiv grep for å bygge kultur. Slike diskusjoner kan gjennomføres i ulike fora i bedriften og bidra til å sette temaet på agendaen. En policy vil variere ut ifra bedriftens størrelse, bransje, kultur, verdiplattform, yrkesgrupper og arbeidsoppgaver som utføres der. Av den grunn vil reaksjoner og konsekvenser av brudd på policy også variere noe ut ifra en helhetsvurdering, men ved å beskrive reaksjoner i forkant, opplever både ledere og ansatte trygghet og forutsigbarhet. «Det var enklere for meg å reagere med en gang ettersom vi hadde diskutert dette i forkant» hører vi leder ofte si.

Fra «advarselssystem» til ulike reaksjoner basert på en helhetsvurdering
Fra å snakke om «advarselssystemet» som innebar første advarsel ved første brudd, så andre advarsel ved andre brudd og valget mellom en Akan-avtale og ordinær personalsak, beskriver vi nå ulike «reaksjonsformer ved brudd». En reaksjon må henge sammen med avviket eller bruddet, og vil variere fra samtale, hjemsendelse, advarsel eller i ytterste konsekvens oppsigelse. Uansett må det foretas en helhetsvurdering på bakgrunn av situasjonen. «Advarselssystemet» kunne oppfattes noe rigid og som en saksgang som måtte følges uansett. Noen arbeidsgivere har stilt spørsmål om dette undergraver leders styringsrett i særlige alvorlige tilfeller? Vårt svar til det er naturligvis at Arbeidsmiljøloven og leders styringsrett gjelder uansett.

Når vi nå sier «ulike reaksjonsformer ved brudd» i stedet for å snakke om «advarselssystemet» understreker vi at den enkelte bedrift på forhånd må beskrive hva som er akseptabelt og uakseptabelt når det gjelder rusmidler og spill, og samtidig beskrive hvordan brudd skal håndteres. Det vil være ulikheter i hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt basert på arbeidsoppgaver, risiko, yrkesgrupper, lovverk m.m. Ingen saker er like, og det må derfor foretas en helhetsvurdering av hva slags reaksjon som er best egnet. Likevel understreker vi at formålet med å bruke Akan-modellen fortsatt er at man ønsker å tilby hjelp før ansettelsesforholdet vurderes.

Fra sletting av dokumenter til elektroniske personalarkiv
De fleste virksomheter har i dag elektroniske personalarkiv og dette utfordrer muligheter til å makulere dokumentasjon i Akan-saker, altså advarsler og Akan-avtaler. Av den grunn henviser vi nå til Personopplysningsloven og oppfordrer den enkelte virksomhet til å utarbeide gode rutiner for oppbevaring av dokumenter og innsynsrett.

I vår daglige dialog med bedrifter erfarer vi at det er mange måter å løse dette på: Noen virksomheter vi har kontakt med velger fortsatt å oppbevare denne type dokumentasjon i papirformat innelåst i et arkiv, med mulighet for å makulere når Akan-avtalen avsluttes. Dersom Akan-avtalen brytes og saken behandles videre som en ordinær personalsak, fører de dokumentasjonen inn i det elektroniske personalarkivet. Andre bedrifter fører alt elektronisk og lager en rutine på at det noteres at Akan-avtalen er overholdt og avsluttet. Poenget er at dette kan løses på ulike måter så lenge det lages gode og sikre rutiner som ivaretar vedkommende og den sensitive informasjonen som følger av situasjonen.

Til slutt har vi valgt å ikke trykke Veilederen i papirformat, men la den ligge på nettsiden vår i et lese- og utskriftsvennlig format. Det gir oss muligheten til å oppdatere den jevnlig med ny kunnskap, nye verktøy og ikke minst spare noen trær. Veilederen er et levende dokument som vil gjennomgås og revideres med jevne mellomrom. Vi tar gjerne innspill fra dere slik at den kan forbedres ytterligere ved neste revisjon.

Veileder i Akan-modellen.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Ambassadørkampanje
21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen18. september 2015Legg igjen en kommentar

Høstens ambassadører

I løpet av denne høsten skal vi fortsette å lage godt innhold på blogg og våre hjemmesider. I den forbindelse har vi planlagt en ambassadørkampanje, hvor vi skal løfte frem fire ulike virksomheter fra ganske så forskjellige bransjer.

På våre hjemmesider har vi allerede en side der vi har løftet frem noen virksomheter vi mener er gode eksempler på hvordan man kan jobbe rusforebyggende. For de som ikke er kjent med dette, kan dere klikke her for å lese om hvordan eksempelvis Avinor og Elcom jobber.

I tidsperioden oktober- november oppfordrer vi dere til å følge med på bloggen, hjemmesiden vår samt Facebook og Twitter. Vi skal presentere noen virksomheter dere kanskje kjenner til fra før, pluss andre virksomheter dere kanskje ikke kjenner så godt. Tanken, derimot, er å få innblikk i hvordan ulike virksomheter konkret jobber rusforebyggende.

I denne kampanjen skal vi blant annet sette noen ord på hvorfor virksomhetene begynte å jobbe rusforebyggende, hvilke konkrete tiltak de har gjort og høre hvilke tips de har til andre virksomheter.

Som i de fleste bransjer er erfaringsutveksling både viktig og lærerikt og vi har derfor stor tro på denne kampanjen. Forhåpentligvis vil denne kampanjen bidra med idéer til de virksomhetene som enda ikke har kommet i gang med det rusforebyggende arbeidet. For de virksomhetene som allerede jobber aktivt med dette; kanskje dere får noen nye idéer?

Vi har allerede mange gode verktøy som Dilemmaverktøy, Balance og Dialogverksted. Men det kan bli svært interessant å høre mer om hvordan andre har valgt å bruke disse og eventuelt til hvilken effekt.

Følg med!!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
10Einar Nilsen

Einar Nilsen4. september 2015Legg igjen en kommentar

Tre konkrete og gratis tips til høstens Akan-plan

Igjen var høsten her, og igjen ser det ut til å bli en hektisk periode i kompetansesenteret. Det gjør ikke noe, det er sånn jeg liker å ha det. Det er alltid deilig å brette opp ermene og gyve løs på en ny sesong, lage handlingsplaner som skal iverksettes og gjennomføres før vi kommer til jul. For meg som ikke er spesielt glad i hverken høst eller kaldt vær, hjelper det på å fylle dagene med andre ting for å få tankene på noe annet.

Heldigvis har jeg plenty å sette fingrene i for høsten, men sånn er det ikke nødvendigvis for alle. Stadig møter jeg ledere, Akan-kontakter og andre som ofte er litt ensomme i bedriftens rusforebyggende arbeid, og som ikke helt klarer å finne på noe å sette på sesongens handlingsplan. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og resultatet blir ofte at det ikke blir spesielt mye aktivitet i det hele tatt i det rusforebyggende arbeidet.

Er det ikke da flott at Akan-kompetansesenter har en rekke verktøy som passer perfekt til å sette rett inn i planen? Og som passer for selv de snaueste budsjetter? Her skal dere få tre konkrete, gratis tips til hva man kan sette på høstens agenda:

1. Dilemmaverktøy
Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Dilemmaverktøy består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte i å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen.(hva som er greit og hvilke enkle grep som kan gjøres for å hindre uønskede situasjoner.) Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang tankeprosesser og diskusjon. Du finner verktøyet her.

2.Dialogverksted
Dialogverksted er en måte å gjennomføre en diskusjon om virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømme perspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen av drikkesituasjonene vil deretter vise seg som et fargekart med nyansene grønn, gul og rød. Fargene indikerer hvorvidt gruppen opplever alkoholkulturen som grei, ikke helt grei eller ikke grei i det hele tatt. Fargekartet visualiserer i hvilke situasjoner, eller ut i fra hvilke perspektiver man kan forebygge for å justere praksis. Tanken bak Dialogverksted er at drikkesituasjonene i bedriften skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

3. Balance
Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholkonsum, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er ok, kan også Balance tilby et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Balanceprogrammet har dokumentert effekt.

Balance er lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser og tilgang til internett. Bedriften kan ved å henvende seg til Akan kompetansesenter inngå en avtale om bruk av programmet helt gratis. Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte. Du kan lese mer om Balanceprogrammet her.

Thats it! Tre helt konkrete forslag til aktiviteter for høsten. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene, nå er det kanskje tid for at nettopp dere skal ta ett eller flere av disse i bruk. De er alle gratis, og lett gjennomførbare. Finnes det da noen gode argumenter for ikke å gjøre det? Svaret er nei. Du kan ringe oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Sommerferie
2Are Tomasgard

Are Tomasgard26. juni 2015Legg igjen en kommentar

For en del kan det være vanskelig å komme tilbake på jobb etter ferien

Økt alkoholbruk kan skape utfordringer for mange i sommer. For en del kan det være vanskelig å komme tilbake på jobb etter ferien. Det er behov for refleksjon på arbeidsplassene om alkoholkultur og ulike former for avhengighet.

Går utover jobben
Rusmiddelbruk på fritiden er en sak for arbeidsgiverne når det får negative konsekvenser for jobbhverdagen. Akan har utviklet såkalte dilemmaverktøy med tanke på å få opp diskusjonene omkring bruk av alkohol i arbeidslivet. Disse bør virksomheter ta i bruk, da en er tjent med en åpenhet om både skrevne og uskrevne spilleregler på arbeidsplassen.

Dilemmaverktøyet består av filmer, diskusjonstemaer, tips og råd om alkoholbruk og bakrus knyttet til jobben. Målet er å få til refleksjon rundt alkoholkultur, hva som er greit og hva man kan gjøre for å hindre uønskede situasjoner.

Ferien er en tid hvor alkoholforbruket definitivt går opp for de fleste av oss. For de aller fleste byr det ikke på problemer. Selv om prosentandelen som får problemer med alkohol i ferien er liten, er antallet mennesker det handler om likevel veldig stort. Mange rammes indirekte, som barn og ektefeller eller andre som står nært.

Ungdomsfyll
Det kan også være snakk om ungdom som har fått feriepenger for første gang og drar på heisatur med venner. Ungdommer på fylla i utlandet kan gjøre ting de verken har ønske om i edru tilstand eller kontroll over i beruset tilstand. I ytterste konsekvens gjør noen handlinger de må leve med resten av livet.

Refleksjon
Selv om ferien er velfortjent fritid som en disponerer fullt og helt selv, så er det likevel slik at vi skal tilbake i arbeidslivet etter ferien. Da kan det være forskjell mellom de som har brukt ferien til å «lade opp batteriene» gjennom bevisste valg med både opplevelser, stabilitet og hvile – og de som har ruset seg gjennom en ferie som stort sett ikke har handlet om noe annet. Hvilket arbeidsmiljø bidrar vi til og hvordan har vi det selv?

Det er tid for refleksjon og for å ta noen valg i forhold til hvilken sommerferie vi ønsker for oss selv og våre aller nærmeste. Håper denne bloggen har bidratt til refleksjoner.

Med dette ønsker jeg alle en riktig god sommerferie.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
29Elisabeth Ege

Elisabeth Ege10. april 2015Legg igjen en kommentar

Vi venter ikke med å tegne brannforsikring til kontorlokalene står i brann

Tirsdag denne uken var blant annet helseminister Bent Høie, statssekretær Kristian Dahlberg Hauge fra Arbeids og sosial- departementet, direktør for arbeidslivspolitikk Svein Oppegaard fra NHO, samt nestleder Tor Arne Solbakken fra LO samlet i forbindelse med Akan kompetansesenters årsmøte.

Vi i Akan kompetansesenter er glade for at våre eiere stilte med årsmøterepresentanter på toppnivå, og tar det som en bekreftelse på viktigheten av forebygging, og arbeidslivet som en kraftfull arena i denne sammenheng.

I tillegg til de formelle årsmøtesakene, diskuterte deltakerne veien videre for arbeidet med helsefremmende arbeidsplasser og forebygging av rus – og avhengighet i arbeidslivet.

– Vi må fokusere på generelt forbruk, ikke problembruk av alkohol, var en av flere uttalelser helse- og omsorgsminister Bent Høie kom med i møtet

Hans poeng er godt dokumentert gjennom forskning. Sverre Nesvåg har tidligere omtalt dette forholdet, som ofte omtales som forebyggingsparadokset. Forskere ved Sirus (Schou, Storvoll & Moan) bekreftet det samme i fjor. Den største andelen av alkoholrelatert sykefravær kan tilskrives moderate konsumenter, ikke høyrisikogruppene. Dette er et viktig poeng å ta med seg for alle virksomheter.

Partene er godt samstemt når det gjelder Akan. Det er enighet om at kompetansesenteret har en viktig rolle når det gjelder kunnskapsbygging og bevisstgjøring overfor både ledere og tillitsvalgte, men at det er ute på den enkelte arbeidsplass jobben må gjøres.

– Vi vet hva som virker, fortsatte helseministeren. En rusmiddelpolicy som er godt forankret i organisasjonen og kjent blant medarbeiderne

Helseministeren understreket at Akan er statens viktigste virkemiddel når det gjelder rusforebygging i arbeidslivet.

Små- og mellomstore bedrifter (SMB) ble også viet oppmerksomhet. Her ble vi oppfordret til å fortsette satsingen vi har påbegynt, og som vi nå begynner å se resultater av. I løpet av 2014 økte andelen oppdrag blant små og mellomstore bedrifter fra 9 % til 22 %.

Småbedriftslederen mangler støtteressurser som HR og HMS, og blir alene med svært mange oppgaver. Det er utfordrende å ligge i forkant og tenke forebyggende. Allikevel er det slik at forebygging er like relevant for små bedrifter som for store. Det ser vi blant annet gjennom alle veiledningssamtalene vi har med SMB-ledere. Vi opplever at stadig flere ser verdien av å utarbeide kjøreregler (policy) for rusmiddelbruk og spill .  ABC-Bakken barnehage, som vant fjorårets Akan-pris, er et godt eksempel.

Jeg er selv leder for en småbedrift, og har ledererfaring fra både store og små virksomheter. Min påstand er at kjøreregler for rusmiddelbruk og spill forenkler min hverdag som leder. Å utarbeide og gjøre reglene kjent i organisasjonen er lite tidkrevende sammenlignet med gevinsten jeg som leder, og Akan kompetansesenter som arbeidsfellesskap, oppnår; for det første vet nå både medarbeidere og jeg hva som er greit og ikke greit, for det andre vi vet vi hva som skal skje dersom grensene skulle bli brutt og jeg vet hvilket ansvar jeg da har som leder. For det tredje trekker reglene bedriftskulturen vår i en inkluderende og ivaretakende retning.

Jeg har tidligere sett hvor energitappende og tidkrevende det er for ledere å håndtere rusproblematikk dersom man mangler slike kjøreregler, og sier som nestleder i LO, Tor Arne Solbakken; Vi venter ikke med å tegne brannforsikring til kontorlokalene står i brann!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Sølvi Dahle, daglig leder ved Barnehagen mottar prisen sammen med verneombud Åse Kummervold. Prisen ble i år utdelt av statssekretær i HOD, Cecilie Brein-Karlsen.
10Einar Nilsen

Einar Nilsen28. november 2014Legg igjen en kommentar

Endelig gikk Akanprisen til en liten bedrift!

Vi er akkurat ferdige med Akandagene 2014 og vi sitter nok alle litt småslitne, men absolutt fornøyde med avviklingen og det faglige utbyttet. I går var vi faktisk vitne til at det ble skrevet litt historie i Akan, for første gang ble Akanprisen delt ut til en liten bedrift. Og de var på alle måter en verdig vinner!

Bildet: Sølvi Dahle, daglig leder ved ABC Bakken barnehage mottar prisen sammen med verneombud Åse Kummervold. Prisen ble i år utdelt av statssekretær i HOD, Cecilie Brein-Karlsen.

Noe av det som gjør det ekstra spennende at en liten bedrift vant Akanprisen, er at Akan kompetansesenter i disse dager har spesielt fokus på å nå ut til små- og mellomstore bedrifter. Vi jobber aktivt ut mot bedrifter, organisasjoner og forbund med budskapet «Rus-og spillforebyggende arbeid lønner seg og kan gjøres enkelt».

De små og mellomstore bedriftene utgjør nemlig en stor del av norsk næringsliv. Faktisk har vi ca. 50 000 bedrifter med mellom 5-50 ansatte. De er mange, og de kan være vanskelige å nå ut til. Likevel er det svært viktig at vi finner kanaler der vi treffer dem. Vi vet jo at det også for små og mellomstore virksomheter lønner seg å integrere rusforebygging i det øvrige HMS-arbeidet. Ikke krever det mye ekstraarbeid heller.  Akan-modellen er fleksibel og passer like godt i små og mellomstore bedrifter som i store virksomheter. En god bedriftskultur gir fornøyde medarbeidere, godt omdømme og påvirker bedriftens økonomiske resultat.

Årets vinner av Akanprisen er et veldig godt eksempel på hvordan man kan gjøre det! ABC Bakken Barnehage i Kristiansund er en privat barnehage med 20 ansatte. De har gjennomført en rekke rusforebyggende tiltak internt i virksomheten. Barnehagen har for eksempel utarbeidet kjøreregler. Disse er implementert i personalgruppa gjennom diskusjoner og samtaler om hva som er greit og ikke greit, både i praktisk hverdag i barnehagen og på personalseminarer og studieturer. Hensikten er å redusere drikkepress og ikke minst verne om barnehagens omdømme. Kjørereglene gås igjennom med alle nyansatte.

ABC Bakken barnehage har også gode rutiner for hva som skal skje dersom man fatter mistanke om rus. I denne sammenheng tenker man først og fremst sikkerhet for barna.

Vi ønsker selvfølgelig at alle små og mellomstore bedrifter skal fokusere på rusforebyggende arbeid slik ABC Bakken Barnehage gjør. Som en del av vår satsning på små og mellomstore bedrifter, har vi skreddersydd et ekstra tilbud til disse. Så dersom du som leser er leder av en liten eller en mellomstor bedrift, her er vårt tilbud til deg:

Veiledningstelefonen:
På vår veiledningstelefon, 22 40 28 00, møter du alltid en rådgiver som er klar for en dialog rundt små og store dilemmaer innenfor vårt fagfelt rus og arbeidsliv.

Skreddersydd informasjon:
Små og mellomstore bedrifter har nå fått en egen fane på vår hjemmeside. I nær dialog med representanter fra ulike virksomheter og bransjer, har vi skreddersydd Akan-informasjon for denne målgruppen. Dette finner du her.

Informasjonen fokuserer fremst på veiledning og konkrete tips rundt «Den nødvendige samtalen» og «Kjøreregler».

Vi har også utarbeidet en ny brosjyre «Noen gode råd til deg som er leder i en mindre bedrift». Bestill den fra oss eller last den ned fra vår hjemmeside.

Skreddersydd kursvirksomhet:
I år har vi gjennomført to dager med tre kursomganger: «To timer om rus- og spilleforebyggende arbeid i små og mellomstore bedrifter!». Ny kursomgang kommer 4. februar og 6. mai 2015.

Vi ser et godt samarbeid med landets godkjente bedriftshelsetjenester (BHT) som en forutsetning for og lykkes med å nå flere små- og mellomstore bedrifter så vel kvalitativt som kvantitativt. Akan tilbyr et 3 timers kurs med mulighet for oppdatering og fordypning i Akan-modellen. Vi kommer kostnadsfritt til din BHT med ambisjon om å oppdatere hele virksomhetens kunnskap om rus- og spillforebyggende arbeid mot små og mellomstore bedrifter.

Støtte og veiledning over tid:
Vi har avsatt ekstra personalressurser for satsningsområdet små -og mellomstore bedrifter. Ta kontakt med Akan kompetansesenter for en samtale rundt hvordan vi kan bistå din bedrift. I dialog finner vi ut av hvordan dere kan sette i gang men også følge opp et rus- og spillforebyggende arbeid. Vi vet at det lønner seg!

 

Kanskje blir det din bedrift som vinner Akanprisen neste gang?

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
14Ine Weum

Ine Weum11. september 2014Legg igjen en kommentar

Felles innsats i små og mellomstore bedrifter!

Vi skal styrke det rus- og spillforebyggende arbeidet i 50.000 små og mellomstore virksomheter rundt omkring i hele landet, og ser at et godt samarbeid med landets godkjente bedriftshelsetjenester er en forutsetning for å lykkes.

Rusmiddelbruk og bruk av spill er en naturlig del av det psykososiale arbeidsmiljøarbeidet. Akan kompetansesenter utvikler enkle verktøy, tilpasset mindre virksomheter, som lett kan implementeres i internkontrollen for HMS og virksomhetens øvrige IA arbeid.

Daglig får Akan kompetansesenter henvendelser fra fortvilte ledere eller kollegaer, som har en medarbeider eller kollega med et rusmiddel- eller spilleproblem. Et problem som gjerne har fått utvikle seg i stillhet en stund. Henvendelser etter julebord eller firmafester som tok litt av, er heller ikke uvanlig. Hverken leder eller medarbeider er forberedt på at noe slikt kan skje, men opplever et ansvar og et ønske om å bistå, og unngå at liknende skjer igjen. Når skaden allerede har skjedd, er det tidkrevende og kostbart å rette opp. Liknende henvendelser får også bedriftshelsetjenestene.

Å skape en god bedriftskultur med fornøyde medarbeidere, fornøyde kunder og et godt omdømme krever ikke mye ekstraarbeid, selv for en travel leder av en mindre virksomhet. Utarbeidelse av klare kjøreregler for rusmiddelbruk og spilling, forankret gjennom dialog i virksomheten, trygghet til å si fra ved bekymring, og kjennskap til hvor man kan få veiledning og råd, er mye av det som skal til.

Fra nå i høst og videre utover våren 2015, tilbyr vi tre timers bedriftsinternt kurs for alle godkjente bedriftshelsetjenester, helt gratis!

Kursinnhold:

  • Rusmiddelpolicy og kjøreregler
  • Bedriftskultur «Dialogverksted» som metode
  • Tidlig intervensjon «Den nødvendige samtalen»
  • BHT’s rolle rundt en individuell Akan-avtale

Læringsmål:

  • Kjenne til de viktigste rus- og spillforebyggende tiltak i dagens arbeidsliv, og få med seg ideer rundt hvordan disse kan implementeres og gi positive effekter i små og mellomstore virksomheter
  • Ny kunnskap og nye ideer om hvordan bistå og være en ressurs i individuelle Akan-avtaler

Målgruppe:

  • Alle HMS rådgivere i din bedriftshelsetjeneste

Ta kontakt med min kollega Hilde Rikter Svendsen (22 40 28 00), og finn en dato og tid som passer dere. Vi ser frem til et godt samarbeid!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
6Hilde Rikter-Svendsen

Hilde Rikter-Svendsen22. august 2014Legg igjen en kommentar

I hodet på en leder …

Norsk næringsliv består av ca. 50 000 bedrifter med mellom 5-50 ansatte. Vi vet at det også for små og mellomstore bedrifter lønner seg å integrere rusforebygging i øvrig HMS arbeid, og at det ikke krever mye ekstra. Akan er her en god støttespiller og bidrar gjerne i arbeidet!

En leder i en liten eller mellomstor bedrift må ha mange ting i hodet. Hverdagen handler om små og store driftsmessige utfordringer som må håndteres og løses. I tillegg kommer et overordnet ansvar for HMS og personalmessige spørsmålsstillinger, uten egne ansatte med spesialkompetanse rundt dette. I vår dialog med ledere og arbeidstakere blir vi stadig påminnet om den omsorg og omtanke som preger norsk arbeidsliv i forhold til å ta vare på medarbeidere og kollegaer. Vi vet av erfaring at en god bedriftskultur gir fornøyde medarbeidere samt påvirker bedriftens omdømme og økonomiske resultat positivt.

«Som leder i en liten bedrift har jeg nære relasjoner med mine medarbeidere. Vi blir nesten som en familie. Når noe blir vanskelig, er det ikke alltid lett å innta lederrollen. Skulle ønske jeg hadde noen utenforstående å prate med.»

Utsagnet illustrerer mange lederes hverdag og behov. Akan-modellen kvalitetssikrer den vanskelige situasjonen som avhengighetsproblematikk medfører, både for arbeidsgiver, ansatte i virksomheten og den enkelte arbeidstaker som har et rus- eller spillproblem.

Vår «offensiv» mot målgruppen Små og mellomstore bedrifter innbefatter bl.a. følgende:

 

Veiledningstelefonen:

  • På vår veiledningstelefon, 22 40 28 00, møter du alltid en rådgiver som er klar for en dialog rundt små og store dilemmaer innenfor vårt fagfelt rus og arbeidsliv.

 

Skreddersydd informasjon:

  • Små og mellomstore bedrifter har nå fått en egen fane på vår hjemmeside. I nære dialog med representanter fra ulike virksomheter og bransjer, har vi skreddersydd Akan-informasjon for denne målgruppen. www.akan.no / «små og mellomstore bedrifter»

Informasjonen fokuserer fremst på veiledning og konkrete tips rundt «Den nødvendige samtalen» og «Kjøreregler». www.akan.no / «små og mellomstore bedrifter»
Vi har også utarbeidet en ny brosjyre «Noen gode råd til deg som er leder i en mindre bedrift». Bestill den fra oss eller last den ned fra vår hjemmeside.

 

Skreddersydd kursvirksomhet:

  • Våren 2014 gjennomførte vi tre kursomganger: «To timer om rus- og spilleforebyggende arbeid i små og mellomstore bedrifter!». Ny kursomgang 23. september 2014, siste påmelding 16.september 2014.
  • Vi ser et godt samarbeid med landets godkjente BHT som en forutsetning for og lykkes med å nå fler små- og mellomstore bedrifter så vel kvalitativt som kvantitativt. Akan tilbyr et 3 til 6 timers kurs med mulighet for oppdatering og fordypning i Akan modellen. For en symbolsk kostnad kommer vi gjerne til din BHT med ambisjon om å oppdatere hele virksomhetens kunnskap om rusforebyggende arbeid.

 

Støtte og veiledning over tid:

  • Vi har avsatt ekstra personalresurser for satsningsområdet små -og mellomstore bedrifter. Ta kontakt med undertegnede for en samtale rundt hvordan vi kan bistå din bedrift. I dialog finner vi ut av hvordan dere kan sette i gang men også følge opp et rusforebyggende arbeid. Vi vet at det lønner seg!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter