Posts Tagged ‘pengespill’

pengespill på nett
1Magnus Eidem

Magnus Eidem19. mars 2017Legg igjen en kommentar

«Som spilleavhengig er man dømt til å tape, og dessverre taper man mye mer enn pengene»

I 2006 begynte jeg å jobbe med spilleavhengighet ved Sykehuset Innlandet HF. Arbeidet har bestått i å betjene Hjelpelinjen for spilleavhengige og å drive behandling både i grupper og individuelt. De seneste år har jeg vært prosjektleder for Fjernbasert behandling for spilleavhengige, et nasjonalt lavterskeltilbud over internett og telefon. I disse dager slutter jeg som behandler og går over i stillingen som spesialrådgiver ved KoRus-Øst, fortsatt med spillproblematikk som arbeidsområde.

Automatforbudet

For ti år siden var bildet noe annerledes enn i dag, hovedvekten av de som søkte hjelp hadde problemer med gevinstautomatene. Mange beskrev en handletur i butikken som en stor utfordring; trangen til å spille ble uhåndterlig da man fikk øye på maskinene. Klingende mynt akkompagnert av forlokkende vinnermelodier og blinkende lys hadde en unik evne til å fange spillerens oppmerksomhet: «Bare litt» tenkte man – og så var matbudsjettet blåst vekk på noen få trykk. Grunnet omfanget av spilleproblemer og de negative konsekvensene ble automatforbudet omsider innført, dette skjedde 1. juli 2007. Spilleavhengige jublet, flere gråt av glede – nå var problemet borte! At automatene forsvant merket vi også både i behandlingsapparatet og på Hjelpelinjen, antall henvendelser stupte og trafikken til landets selvhjelpsgrupper gikk ned. Så hva nå, hvordan skulle tiden fremover bli? Ville problemene bare flytte seg til nettet? Nettpoker hadde jo allerede begynt å melde seg, men hva med automatene?

Offline til online – fra vondt til verre?

I takt med teknologiske fremskritt og utvikling av digitale plattformer, har økt tilgjengelighet til risikospill blitt en større utfordring enn hva vi så for oss for ti år siden. Majoriteten av de som søker hjelp i dag sliter nemlig også med automatene, forskjellen er at markedet har flyttet seg til internett. Dagens mobiltelefoner og nettbrett gjør at alle har et potensielt online casino innen rekkevidde, parallelt med at ny kreditt kun er noen tastetrykk unna. Nå kan vi sitte foran automaten døgnet rundt; hjemme i vår egen stue, på bussen, i jobbpausen, eller hvor det måtte være – mer skjermet sammenlignet med tiden da man måtte oppsøke automatene på kjøpesenteret. Online gambling gjør også at pengene bare oppleves som tall på skjermen. Det kan av den grunn være vanskelig å forholde seg til pengenes egentlige verdi. En kjent drivkraft som opprettholder en uønsket spilleatferd er å vinne tilbake det tapte, dette utgjør en sårbarhet med tanke på å ta opp lån. Økt tilgang til både vanedannende spill og lånte penger vil dessverre bety økonomisk ruin for stadig flere, ikke uten grunn har kombinasjonen pengespill og forbrukslån vært tema flere ganger på Luksusfellen.

Problematisk reklametrykk

Som spilleavhengig er man dømt til å tape, og dessverre taper man mye mer enn pengene. Skyld og skamfølelsen vil knuse selvbildet, som igjen fører til isolasjon og ensomhet. Bekymringene rundt økonomien og den kronisk dårlige samvittigheten betyr søvnproblemer, angst og depresjoner. Familier går i oppløsning, man får problemer på arbeidsplassen eller skolen. Flere har selvmordstanker. I ren desperasjon kan man se videre spilling som eneste utvei, at man skal rydde opp i økonomien bare man vinner stort nok. Så låner man nye beløp, eller i verste fall begår underslag, man øker innsatsen for så å tape enda mer – dette samtidig som reklamene ruller over tv-skjermen; «SKYND DEG SÅ FÅR DU BONUS, REGISTRER DEG NÅ!» gjerne frontet av en eller annen norsk kjendis.

Tap mest, bli VIP-kunde

Det voldsomme reklametrykket på TV, både fra norske regulerte spill og de uregulerte nett-aktørene, oppleves for spilleavhengige som en konstant vond påminnelse. Likevel er den personlige markedsføringen enda mer problematisk; tilbud om freespins og bonuser renner inn på telefon og e-post. Jeg vil tro at spillselskapet kan se hva enkeltpersoner har spilt for, og tapt over tid, det er derfor sjokkerende å høre om hvordan stortaperne blir ivaretatt som kunder. Det er ikke uvanlig at spilleavhengige har status som VIP-kunder hos spillselskapet. En såkalt lojalitetskoordinator ringer og tilbyr mer penger å spille for, noen får også turer til utlandet – reise og opphold dekkes. Dyre gaver, eksempelvis klokker eller vinflasker, blir levert på døren. Denne form for markedsføring, som i høyeste grad utnytter spilleavhengige, blir også bekreftet av folk som har jobbet i bransjen.

Hvor er moralen?

Av regulerte spill så vet vi at Norsk Tipping har begynt å ringe til såkalte «røde spillere» som et forebyggende tiltak. Heldigvis finnes det også uregulerte aktører som tar problemene på alvor og informerer storspillerne sine om Hjelpelinjen eller andre tiltak, men av samtlige aktører på nett er det langt fra alle som opptrer ansvarlig. Spillselskapene går naturlig nok i forsvar de gangene Lotteritilsynet, politikere eller fagpersoner har kritisert den aggressive markedsføringen. Responsen er ofte basert på at de forholder seg til gjeldende lovverk, altså lovene i det landet de drifter nettcasinoet fra. Ordkrigen og debattene raser, imens sitter de spilleavhengige som passive tilskuere og bryr seg fint lite om lovverket på Malta – de vil jo bare ha fred fra spillselskapene! «Hvor er moralen? Jeg forstår ikke hvordan de kan sove om natta, de fortsetter å gi meg freespins og bonuser selv om jeg har tapt en million og åpenbart har et alvorlig spilleproblem!», sa en ung mann i behandling. Han har et poeng.

Dagens automatmarked oppleves for mange helt ute av kontroll sammenlignet med tiden før automatforbudet – og dette er mennesker som snakker av erfaring. Dyrekjøpt sådan.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spill
27Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Pengespill - ingen ordinær vare
27Elisabeth Ege

Elisabeth Ege9. oktober 2016Legg igjen en kommentar

Pengespill – ingen ordinær vare

Det skjer mye på pengespillfronten for tiden. 2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20.000 på tvers av alle sine spill. Hensikten er å forebygge spilleproblemer. Før jul skal Stortinget behandle spørsmålet om mulig lisensordning for pengespill. Da håper jeg politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss og deres pårørende, og det handler om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

 

Mange enkeltskjebner

I den siste befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført av Universitetet i Bergen, på vegne av Lotteri- og stilftelsestilsynet, kom det fram at 34.000 kan karakteriseres som problemspillere, 88.000 spiller med moderat risiko og 293.000 spiller med lav risiko. Tallene antas å være minimumstall. Dette innebærer at vi har minimum 122.000 risiko- eller problemspillere. Det tilsvarer omtrent Bærums innbyggertall, eller alle innbyggerne i Tromsø og Bodø til sammen, for ikke å bli beskyldt for å være navlebeskuende.

Når vi i tillegg vet at de fleste har 3-4 pårørende, betyr det at minimum en halv million av oss er berørt av spillproblemer. Pårørendeproblematikk innebærer redusert livskvalitet som ofte gir seg utslag i sykefravær og nedsatt yteevne på jobb.

 

Det begynte med en telefon fra en hovedtillitsvalgt

Akan kompetansesenters inngang til spillproblemer startet med en telefon fra en hovedtillitsvalgt. Han hadde kommet på jobb og funnet et avskjedsbrev fra en kollega. Kollegaen skrev at han hadde spilt bort lønn på automater, lånt penger av kriminelle og etter hvert mottatt trusler. Historien kom helt ut av det blå for arbeidsplassen, og de kontaktet oss for kunnskap og hjelp. Vi fikk etter hvert flere henvendelser som gjaldt spillproblemer. Vi kartla situasjonen og i 2005 besluttet styret at vi også skulle bistå norske arbeidsplasser med å forebygge og håndtere spillproblemer. Etter den tid har vi mottatt nærmere 300 veiledningssamtaler omhandlende konkrete enkeltpersoner.

 

Konsekvenser for arbeidsplassen

Selv om de som står utenfor arbeidslivet har en større risiko for å utvikle spillproblemer, har vi flere bekreftelser på at spillproblemer er høyst relevant for arbeidsplasser. 83 % av de som ringte inn til Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde  (Samtalestatistikk 2015). Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til.

I boken Spillegalskap: Vår nye landeplage (2003), skriver nestoren gjennom mange år i fagfeltet, Hans Olav Fekjær, følgende: En problemspiller, eller spilleavhengig person, tenker stadig på spill. Han eller hun tenker på forrige spill, planlegger neste spill og tenker på muligheter til å skaffe penger. Dette fører til sterk distraksjon i arbeidet. Det kan også bli fravær for å spille eller for å skaffe penger. Ansatte med pengespillproblemer har store økonomiske problemer og unngår gjerne å være med på sosiale aktiviteter. Ofte følger psykiske belastninger som gir seg utslag som depresjon, lav selvfølelse, søvnmangel og selvmordsfare. En spillavhengig person er mer utsatt for samlivsbrudd og har generelt nedsatt arbeidsevne.

Dette stemmer godt med vår egen studie «Å gamble med jobben» (Buvik 2009) og vår egen praktiske erfaring, som viser at problematisk spillatferd har konsekvenser for arbeidsplassen. Konsekvensene er i hovedsak knyttet opp mot fravær, redusert konsentrasjon og arbeidsevne, sikkerhetsrisiko, økonomiske problemer og økonomisk utroskap.

 

Toppen av isfjellet

Enkelte typer pengespill (spesielt pengespill på Internett) er basert på relativt høye innsatser og hurtig tempo, hvilket kan frembringe store gjeldsproblemer raskt. For noen går det så langt som at de «låner» fra arbeidsgiver. Pengene skal selvsagt tilbakebetales når gevinsten kommer, men det gjør den sjeldent. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca. 10 % av de som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle aktiviteter på arbeidsplassen (i andre studier i andre land fant de 22-37 %). Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som har omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblematikk. Det er naturlig å anta at dette er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

 

Arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker mer kunnskap

Arbeidsplassen er en arena hvor vi treffer hoveddelen av landets voksne befolkning, en arena hvor det er systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det krever kunnskap. Og de siste årene har vi erfart at norske arbeidsplasser ønsker mer kunnskap om spill. Det er bra.

I fjor gjennomførte Akan kompetansesenter 420 bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. I 150 av disse ble vi bedt om å snakke om spill. Ledere, HR, verneombud og andre ressurspersoner ønsker å kjenne til hva denne nye hverdagen gjør med folk. Hva et spillproblem er, hva som utløser et spillproblem og hvordan de kan forebygge spillproblemer på sin arbeidsplass.

 

Forebyggingstiltak – Gevinsten ligger i åpenheten

I vår studie «Problematisk spillatferd i arbeidslivet» (Dahlgren 2012) fant vi at skiftarbeid og omfattende reisevirksomhet er risikofaktorer. Videre fant vi at dialog med leder er viktig for å starte prosessen for å komme seg ut av problemene.

Spillproblemer er enda mer tabubelagt enn alkoholproblemer, først og fremst på grunn av mangelfull kunnskap. Viktige forebyggingsaktiviteter er derfor mer kunnskap og å snakke om temaet på arbeidsplassen. Fordi det bidrar til refleksjon, større åpenhet, øker graden av bekymringsmeldinger og gjør det lettere for den som er i ferd med å utvikle et problem å si ifra. Vi erfarer at Akan-modellen virker like godt for spillproblemer som alkoholproblemer. Oppsummert kan vi si at modellen dreier seg om å ha;

  • tydelige kjøreregler for hva som er greit og ikke greit, samt hva som skal skje dersom noen bryter reglene og hvem som da har ansvar,
  • ledere som er trygge nok til å #TaPraten når de er bekymret for en medarbeider, og
  • et tilbud om hjelp til de som har eller er i ferd med å utvikle et problem. I våre samtaler med virksomheter får vi høre at individuelle Akan-avtalen kombinert med tett oppfølging og eventuelt behandling hindrer frafall også for ansatte med spillproblemer.

Verktøyet jegspiller.no forebygger på to nivåer – individ og virksomhetsnivå. Den ansatte som tar verktøyet i bruk tilegner seg kunnskap om egen spilling. På virksomhetsnivå synes mer åpenhet å være den største gevinsten. SAS Ground Handling og Statoil Drift Sør, som begge testet verktøyet før lansering, bekrefter at bruken har gjort noe med åpenheten. SGH bekrefter også at de har fått flere bekymringsmeldinger, hvilket setter de i stand til å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle spillproblemer på et tidlig tidspunkt.

Hvem i all verden ønsker 62 reklameinnslag for pengespill i timen?

Fristelsene er mangfoldige i denne verden, og pengespill har eksistert siden tidenes morgen. Det nye er lett tilgjengelighet, tempoet og at vi bombarderes med reklame. Fotballhelter og idoler lokker oss i beste sendetid. Jeg har forstått at jeg ikke er alene om å irritere meg over alle reklameinnslagene for pengespill som sendes på TV. På arbeidsplasser møter vi mange som er frustrerte og irriterte. Men reklame virker, og i befolkningsundersøkelsen jeg tidligere har referert til, framkommer det at de mest sårbare spillerne er mest påvirket av reklame. I Akan kompetansesenter er vi derfor meget glade for at Lotteritilsynet har tatt tak i dette problemet. Vi håper de lykkes og at de aktuelle TV-stasjonene etter hvert vil respektere forbudet mot reklame for pengespill i Norge på lik linje med forbudet mot alkoholreklame.

 

Månedlig tapsgrense på 20 000

2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20 000 på tvers av alle sine spill. Dette er visstnok unikt. Denne type tapsgrense er viktig forebygging. Tiden vil vise om beløpet er lavt nok for at det vil utgjøre en forskjell.

 

Det handler om noe større

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk styreleder i Norsk Rikstoto, Jan Petter Sissener, fikk på trykk i DN 1. mars i år. Kronikken er velskrevet og han fastslår at «en lisensmodell for pengespill i Norge ikke vil løse mange problemer, men garantert skape noen nye».

Jeg håper at også politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

Om Norsk Tippings tapgrenser

Befolkningsundersøkelsen

Link til jegspiller.no

#TaPraten

Veileder i Akan-modellen

«Å gamble med jobben»

«Problematisk spillatferd i arbeidslivet»

«Kredittkort og kjærlighet»

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
1Pål Fylling Helland

Pål Fylling Helland22. juni 2016Legg igjen en kommentar

Han ber deg om et lån slik at han kan betale gjelden

Se for deg følgende: Du våkner i morgen og ser at din 28 år gamle sønn har sendt deg en epost og forteller deg at han har spilt bort sin unge families penger. Egenkapitalen til leiligheten de ser etter med et ekstra soverom til minstemann er borte. Han ber deg om et lån slik at han kan betale gjelden før hans kone merker noe, hvis ikke tror han at de blir skilt. Bakgrunnen er at han har spilt på nettkasino, men han har nå skjønt hvor destruktivt dette er og har sluttet. Hva skal du gjøre?

Slike dilemmaer kommer inn med jevne mellomrom på min epost på Blå Kors Poliklinikk. Hvordan være i familie med en spiller er ikke akkurat noe vi har lært på skolen, kanskje har man aldri tenkt over at noe slikt kunne skje i det hele tatt. I tillegg til at dette er ukjent farvann, er det sterke følelser involvert som kan gjøre det vanskelig å holde hodet kaldt og ta noen fornuftige valg. Man føler seg ofte sveket, trist, sint, redd og ikke minst kjenner mange på en sterk mistillit. Spilleren kan i sin desperasjon utøve et press på pårørende for å få hjelp til å ordne opp. Mange vegrer seg for å be andre om råd. Spilleproblemer er fortsatt forbundet med mye skam, og det er nesten som denne skammen er ”smittsom” slik at også de rundt spilleren vil holde problemet skjult.

Blå Kors har med støtte fra ExtraStiftelsen utviklet et online selvhjelpsprogram for pårørende til personer med pengespillproblemer. Noe av bakgrunnen for det er at vi så at det var pårørende mer enn spillerne selv som søkte hjelp og informasjon på våre nettsider. I klinikken vår ser vi ikke sjelden at de pårørende har det verre enn spilleren selv, i hvert fall i den første tiden. For spilleren er det ikke sjelden at avsløringen av et spilleproblem oppleves som en lettelse. Man har båret på en vond hemmelighet i lang tid og brukt mye krefter på å skjule problemet. Det å endelig fortelle om det til noen oppleves derfor som noe godt og gjør ofte at man får hjelp og støtte, selv om det selvsagt også betyr at man må møte de negative konsekvensene av spillingen. For pårørende er prosessen nesten motsatt, man aner fred og ingen fare og så kommer avsløringen som et sjokk. Noen har hatt en vag følelse av at noe er galt, man kan ha lurt på om ektefellen er deprimert eller kanskje utro. Prosessen med å bearbeide det som har skjedd begynner i det spilleproblemet blir avslørt, mens for spilleren så har denne prosessen ofte pågått over en tid.

Pårørende til spillere tar ofte på seg mye ansvar, de tar opp gjeld eller bruker sparepengene for å dekke opp kredittlån og hjelper med å styre økonomien til spilleren. Det er naturlig at man stiller opp for å hjelpe sine nærmeste. Men noen ganger kan hjelpen virke mot sin hensikt, når krisen løses minsker også spillerens motivasjon til å ta tak i problemet. Hvis jeg skal gi ett råd så er det å være forsiktig med å løse ting for raskt. Tål å stå i ubehaget med at ting er usikkert en stund, ikke bli stresset av betalingsanmerkninger eller kredittrenter som løper.  Betalingsanmerkninger hindrer spilleren i å ta opp mer gjeld, og kredittrentene er småpenger sammenlignet med hva det faktisk vil koste på lang sikt om spilleren ikke klarer å ta tak i problemet.

Råd til pårørende av spillere har lett for å bli litt moralistiske, og er kanskje preget av en tenkning om at spilleren må ”nå bunnen” og selv innse problemet uten at pårørende kan påvirke denne prosessen. Vårt selvhjelpsprogram prøver å finne en middelvei, og vise hvordan pårørende kan legge til rette for endring ved å ta vare på seg selv, og la spilleren ta ansvar for naturlige konsekvenser av spilleproblemet. Vi prøver også å gi verktøy for å kunne kommunisere når kommunikasjonen har gått i vranglås. Vi har ikke noen oppskrift på hva som er riktig å gjøre, alle situasjoner er til en viss grad unike. Vi prøver å gi noen generelle verktøy som de pårørende kan bruke i sin spesifikke situasjon.

Selvhjelpsprogrammet er ikke åpent lansert ennå, men du kan melde deg på her og få tilgang til en tidlig versjon!

Om online selvhjelp ikke er din greie, kan det være fint å vite at pårørende kan også søke hjelp og behandling på spesialisthelsetjenesten uavhengig av om spilleren selv er i behandling. Besøk oss på blåkorspoliklinikk.no eller sjekk hjelpelinjen.no/behandling.

 

Dersom du ønsker å lære mer om pengespillproblemer har Akan kurs om temaet. Du finner kursene her.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
16Hans Ole Berg

Hans Ole Berg26. oktober 20152 Comments

Vi må tørre å spørre!

Når en kollega ikke lenger fungerer på samme måte som tidligere, trekker seg tilbake, og egentlig ikke er helt den samme som tidligere må vi tørre å spørre hvordan det står til. Det kan dreie seg om spillproblemer!

Jeg var nylig på Alnas konferanse om spill og spillproblem. Alna er Akans søsterorganisasjon i Sverige. Det var nok ikke alt jeg hørte der som var så veldig nytt for meg, men svenskene er gode til å tenke systematisk og få satt fingeren på de mest sentrale hovedpunktene. Det er godt når noen klarer å sette ord på det en ellers tenker.

En policy
Skal vi tenke forebyggende på arbeidsplassen er det å ha en Policy som er tydelig på hvilke holdninger som gjelder på arbeidsplassen, en nødvendig plattform. Policyen skal formidle hvilken kultur vi ønsker å ha og gi klare grenser for hva som er akseptabelt. Å fokusere på spillefri arbeidsplass kan bidra til et klima med mer åpenhet om et tabubelagt tema. Sett tema på dagsorden – begynn å snakk om det.

Kunnskaper
Kunnskap om spillproblematikk er viktig. Begreper som spillegalskap lever fortsatt, og det er vel et ord som gir uttrykk for total mangel på forståelse av kompleksiteten i en avhengighet. Litt kunnskaper kan bety så mye, alle trenger ikke bli eksperter. Kunnskap er også å vite hvor man kan få hjelp og assistanse når det er noe man lurer på. Et prosjekt i regi av alna viser at man får til kulturendringer selv med begrensede opplæringsprogram. Ledere, mellomledere og ansatte-representanter må få litt kursing.

Tør å spørre
Ved at ledere får kunnskaper og har en tydelig policy å vise til, kan man klare å ta den nødvendige samtalen med en ansatt på et tidligere tidspunkt. Man har lært seg hva som kan være tegn på spillavhengighet, at avhengighet er noe annet enn uskikkelighet. Man har forstått viktigheten av samtalen. Ved å beskrive hva en ser, og klar tale på en omsorgsfull måte er det ikke uvanlig at man får til åpenhet fra vedkommende også.  Ofte er det forbundet med mye skamfølelse å ha spillproblemer, så det er viktig å tenke på hvordan man kan ta vare på vedkommende.

Tilby hjelp
Vi har nok kommet lenger i Norge når det gjelder tilbud om profesjonell hjelp for spillavhengighet. Alle ruspoliklinikker i landet skal i praksis ha et tilbud om spillbehandling. Og det å kople inn profesjonell hjelp er viktig. Vi kan tilby mye støtte og oppfølging gjennom å tenke som i tradisjonelle Akan-opplegg, men det er avgjørende at vedkommende også får hjelp fra profesjonelle behandlere. Da er jo dessuten erfaringen at det går veldig bra for de fleste!

I Sverige anslår man at det ukentlig gjøres underslag i svenske virksomheter på grunn av spillavhengighet. Det dreier seg om underslag på alt fra noen hundre tusen til flere millioner, og kan ha pågått fra halvannet til 5 år viser en studie. Så det er snakk om mye penger og store tragedier. Og det handlet ofte om personer der du aldri ville trodd at hadde slike problemer. Man kan ikke se at det egentlig var noen felles personlighetstrekk som lå bak spillingen. Det dreier seg om helt alminnelige kollegaer. Tilfeldigheter med for eksempel stor gevinst ved første gang en spilte, kan ha ført til mer spilling!

Det var med en positiv følelse at vi dro hjem igjen fra konferansen. Vi ligger godt an i Norge med å ha hatt fokus på spillproblematikk i flere år. I behandlingsapparatet vet vi det er mange dyktige behandlere som gir god hjelp. Spillavhengighet har vært en del av Akan i 10 år. Akan har mye kunnskaper på feltet, men vi har kanskje en utfordring med å få informasjon ut til alle norske arbeidsplasser. Men her kan vel dere hjelpe oss – vi må få et så alvorlig problemområde på dagsorden i de virksomheter som ikke allerede har det!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
pengespill på nett
1Rune Mentzoni

Rune Mentzoni6. mars 2015Legg igjen en kommentar

Hvorfor arbeidslivet må følge med på spillproblematikk

Med jevne mellomrom dukker de opp. Sakene hvor enkeltpersoner med tilgang på bedrifters økonomiske midler tar dem ut og taper dem på pengespill. Tidligere denne uken meldte NRK  at en mann i Salten tingrett er dømt til nesten tre års fengsel for underslag av omlag 14 millioner kroner. Pengene ble brukt opp på utenlandske nettcasino. Daglig leder ved den rammede bedriften uttalte at dette er en tung sak både for den dømte, hans familie og for tidligere kollegaer. Saken er langt fra unik, men minner sterkt om en rekke lignende tilfeller fra de siste årene.

For de fleste er pengespill en arena for avkobling og underholdning. Noe som tilfører livet noe positivt. Det kan være spenningen man får av å ta risikable valg i håp om å oppnå gevinst. Eller følelsen av å ha i hvert fall en ørliten mulighet til å kunne slippe unna økonomiske problemer. For noen kan det være en sosial arena hvor man kan utforske interessante spill i samarbeid med eller i vennskapelig konkurranse med andre. Det kan være en god måte å dempe stress på, et sted hvor man i hvert fall en liten stund ikke trenger å tenke på andre problemer som er tilstede enten personlig, i familien eller på jobb. Det skader heller ikke at man ved å spille hos godkjente norske operatører bidrar til å støtte en god sak.

Et mindretall av spillere utvikler dessverre over tid et problematisk forhold til dette som tidligere har vært ren underholdning. I Norge er det beregnet at omlag 22000 personer lider av pengespillproblemer, og i tillegg at omtrent 89000 personer er i risikosonen, hvor noen utfordringer er til stede, men hvor det samlete problemomfanget er noe lavere. I motsetning til hva mange kanskje tror er en høy andel av problemspillerne i jobb, og problemene rammer både dem med lav og høy inntekt. Dette er tegnene som tyder på problemer:

  • Du satser mer enn du har råd til å tape
  • Du føler behov for å stadig øke innsatsen for å oppnå ønsket spenning
  • Du prøver å spille på ny for å vinne tilbake penger du tidligere har tapt
  • Du låner penger eller selger gjenstander for å skaffe midler til spill
  • Du føler selv at du har problem med spill
  • Pengespill forårsaker helseproblemer for deg, som stress eller angst
  • Andre har kritisert spillingen din og sagt at du har et spillproblem
  • Spillingen forårsaker økonomiske problemer for deg eller din familie
  • Du føler dårlig samvittighet for spillingen din

 

Jo flere av disse tegnene som er til stede, jo mer alvorlig regner man problemet for å være. For hver person som rammes av problemene rammes også familie, venner og arbeidsplass.

Ikke alle saker har like stort omfang som underslaget på 14 millioner, men også mindre saker kan ha store konsekvenser om de ikke blir tatt tak i tidlig. Underslag er en mulig konsekvens, men også personalkonflikter, økt sykefravær eller bare redusert effektivitet på jobb kan være resultatet når problemene får lov til å vokse.

Arbeidsplassene har et ansvar her. Et ansvar for å sette seg inn i tegn på problematisk spillatferd. Et ansvar for å våge å ta den vanskelige første samtalen med kollegaer man er bekymret for. For å sette i gang forebyggende tiltak tidlig, slik at gryende problemer ikke får vokse seg store. Først og fremst handler det om å være gode medmennesker for andre som har det vanskelig.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
16Hans Ole Berg

Hans Ole Berg24. oktober 2014Legg igjen en kommentar

Lavterskelbehandling for spillproblemer

Du behøver faktisk ikke gå ut av døra for å få hjelp med spillproblemer. Tilbud om hjelp finnes på nettet, behandlingen og oppfølgingen foregår ved hjelp av telefon og kontakt via nett.

Det er på nettstedet www.spillbehandling.no  du kan finne denne hjelpen. Du trenger ingen henvisning, det trengs ingen diagnose eller andre formaliteter for å gå inn der. Ta en selvtest av dine spillevaner og hvis du ser at det er behov for å gjøre noe, kan du registrere deg. Da blir du oppringt i løpet av to til tre uker for en grundigere kartleggingssamtale for å finne ut av dine hjelpebehov. Kontakten videre foregår på nettet med både lesestoff og tankevekkende kartleggingsverktøy. Selvtesten tar du helt anonymt.

Det er Sykehuset Innlandet som står for tilbudet, som er landsdekkende. Tilbudet er gratis å benytte og er et prosjekt finansiert av Helsedirektoratet.

Erfaringen fra tilbudet er så langt svært gode. Selv om det er en del som faller fra underveis så er det også mange som fullfører og man kan se en markant nedgang i problemer hos de som bruker tilbudet.

Jeg var for noen uker siden på en internasjonal konferanse om spillproblematikk i Helsinki. Problemer knyttet til spillavhengighet er faktisk store i mange land etter hvert. Det som var en gjenganger fra forskerhold når det gjelder behandling var at lett tilgjengelige tilbud som kan komme tidlig inn, gjerne nettbasert, er noe av det som virker bra for den gruppen som kan kalles risikospillere. Bevisstgjøring av egne vaner og hjelp til egenrefleksjon og egne korrigeringer er nøkkelord her. De som har større problemer trenger gjerne mer omfattende behandling og må få det på mer tradisjonelt vis. Se gjerne behandlingstilbudet på www.frittsykehusvalg.no.

På konferansen var det også interessant å høre på psykiater Riccardo Zerbetto fra Italia som drev en annen form for behandling av spillavhengighet.

Hos dr. Zerbetto ble man lagt inn for behandling på et gårdsbruk i Toscana i tre uker. Man la fra seg sin mobil når man kom! Det handler om å finne igjen seg selv – å klare å være i et vakuum – å komme til et vendepunkt i livet,  sa Zerbetto. Både gestaltterapi og daglig gjøremål i huset og på gården var god terapi. Også dr. Zerbetto kunne vise til gode tall når det gjelder bedring av symptomer og sosial fungering i etterstudier.

Dr. Zerbettos annerledeshet – å stoppe opp litt og frigjøre seg fra nettet og sosiale medier for en periode var en spennende tanke. Man kan jo lure på om ikke «nettavhengighet» også er en del av problemene. Men dr. Zerbetto ble imidlertid litt ensom og liten sammen med alle de andre forskerne med sine teknologibaserte terapiformer.

Tre uker på et gårdsbruk i Toscana høres nok fristende ut for mange, men som behandlingsform for spillproblemer vil det ikke være særlig aktuelt for oss i Norge. Tidlig intervensjon – å tenke igjennom sin egen situasjon så tidlig som mulig, er et godt råd. Ved å ta en enkel selvtest, som er lett tilgjengelig, kan alle bli mer klar over hvor en selv står. Er man tidlig ute har man mulighet til å gjøre noen endringer mens en fortsatt har en del kontroll. Og har man behov for hjelp finnes det altså lett tilgjengelig ved å registrere seg på www.spillbehandling.no. For å gjøre det må man kjenne til tilbudet – og her kan vel vi alle som engasjerer oss i Akan-arbeid bidra med å spre informasjon!  En regner at godt over halvparten av alle som spiller for mye er i arbeidslivet!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter