Vi må tørre å spørre!

Når en kollega ikke lenger fungerer på samme måte som tidligere, trekker seg tilbake, og egentlig ikke er helt den samme som tidligere må vi tørre å spørre hvordan det står til. Det kan dreie seg om spillproblemer!

Jeg var nylig på Alnas konferanse om spill og spillproblem. Alna er Akans søsterorganisasjon i Sverige. Det var nok ikke alt jeg hørte der som var så veldig nytt for meg, men svenskene er gode til å tenke systematisk og få satt fingeren på de mest sentrale hovedpunktene. Det er godt når noen klarer å sette ord på det en ellers tenker.

En policy
Skal vi tenke forebyggende på arbeidsplassen er det å ha en Policy som er tydelig på hvilke holdninger som gjelder på arbeidsplassen, en nødvendig plattform. Policyen skal formidle hvilken kultur vi ønsker å ha og gi klare grenser for hva som er akseptabelt. Å fokusere på spillefri arbeidsplass kan bidra til et klima med mer åpenhet om et tabubelagt tema. Sett tema på dagsorden – begynn å snakk om det.

Kunnskaper
Kunnskap om spillproblematikk er viktig. Begreper som spillegalskap lever fortsatt, og det er vel et ord som gir uttrykk for total mangel på forståelse av kompleksiteten i en avhengighet. Litt kunnskaper kan bety så mye, alle trenger ikke bli eksperter. Kunnskap er også å vite hvor man kan få hjelp og assistanse når det er noe man lurer på. Et prosjekt i regi av alna viser at man får til kulturendringer selv med begrensede opplæringsprogram. Ledere, mellomledere og ansatte-representanter må få litt kursing.

Tør å spørre
Ved at ledere får kunnskaper og har en tydelig policy å vise til, kan man klare å ta den nødvendige samtalen med en ansatt på et tidligere tidspunkt. Man har lært seg hva som kan være tegn på spillavhengighet, at avhengighet er noe annet enn uskikkelighet. Man har forstått viktigheten av samtalen. Ved å beskrive hva en ser, og klar tale på en omsorgsfull måte er det ikke uvanlig at man får til åpenhet fra vedkommende også.  Ofte er det forbundet med mye skamfølelse å ha spillproblemer, så det er viktig å tenke på hvordan man kan ta vare på vedkommende.

Tilby hjelp
Vi har nok kommet lenger i Norge når det gjelder tilbud om profesjonell hjelp for spillavhengighet. Alle ruspoliklinikker i landet skal i praksis ha et tilbud om spillbehandling. Og det å kople inn profesjonell hjelp er viktig. Vi kan tilby mye støtte og oppfølging gjennom å tenke som i tradisjonelle Akan-opplegg, men det er avgjørende at vedkommende også får hjelp fra profesjonelle behandlere. Da er jo dessuten erfaringen at det går veldig bra for de fleste!

I Sverige anslår man at det ukentlig gjøres underslag i svenske virksomheter på grunn av spillavhengighet. Det dreier seg om underslag på alt fra noen hundre tusen til flere millioner, og kan ha pågått fra halvannet til 5 år viser en studie. Så det er snakk om mye penger og store tragedier. Og det handlet ofte om personer der du aldri ville trodd at hadde slike problemer. Man kan ikke se at det egentlig var noen felles personlighetstrekk som lå bak spillingen. Det dreier seg om helt alminnelige kollegaer. Tilfeldigheter med for eksempel stor gevinst ved første gang en spilte, kan ha ført til mer spilling!

Det var med en positiv følelse at vi dro hjem igjen fra konferansen. Vi ligger godt an i Norge med å ha hatt fokus på spillproblematikk i flere år. I behandlingsapparatet vet vi det er mange dyktige behandlere som gir god hjelp. Spillavhengighet har vært en del av Akan i 10 år. Akan har mye kunnskaper på feltet, men vi har kanskje en utfordring med å få informasjon ut til alle norske arbeidsplasser. Men her kan vel dere hjelpe oss – vi må få et så alvorlig problemområde på dagsorden i de virksomheter som ikke allerede har det!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter