Arkiv for februar, 2014

21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen21. februar 2014Legg igjen en kommentar

Kort tilbakeblikk på den nasjonale studentkonferansen og veien videre

Februar måned har vært en begivenhetsrik tid for Akan kompetansesenter og Akan studentaktiviteter. Vi har fylt opp en nasjonal studentkonferanse med god nasjonal spredning, samtidig som vi har hatt et svært godt oppmøte på vårt studentnettverksmøte i våre lokaler. Erfaringsutveksling har vært sentralt i disse møtene, og forhåpentligvis har vi evnet å formidle viktigheten og relevansen av rusforebygging i studentsektoren.

På konferansen fikk vi høre en rekke meget gode innlegg. Spesielt interessante var de fra studentene selv. Vi var heldige å få høre gode tips og erfaringer fra Kurt Alexander Bakkevig fra Fadderordningen i Bergen og Benjamin Gjermstad fra QUAK! i Trondheim. Noen av tiltakene som ble nevnt var fadderopplæring, kursing i lykkepromille og innføring av flere alkoholfokusfrie aktiviteter i fadderuken.

Hvert semester gjennomfører vi nettverksmøter for studenter for å kunne sette folk i kontakt med hverandre, og ikke minst få mer kunnskap om hvilke tiltak som kan være aktuelt å sette i gang. Dagen før den nasjonale konferansen her i Oslo samlet vi 20 engasjerte studenter til nettverksmøte. Her ble deltagerne kurset i den nødvendige samtalen og hvordan utforme kjøreregler for alkohol. Men dette møtet er også en viktig arena der studenter med verv kan knytte kontakter og dele erfaringer. Dette er var også noe av hensikten med den nasjonale konferansen. På bakgrunn av studentenes eget ønske ble det opprettet en egen intern Facebookgruppe som heter «fadderuken Norge». Denne er ment for deg som er med i planleggingen eller gjennomføringen av fadderukene på et lærested hvor som helst i Norge. Hvis du som leser denne bloggen synes dette høres ut som noe for deg, så bli med i gruppen så fortsetter vi diskusjonen og erfaringsutvekslingen.

Gitt at vi får til en lignende nasjonal konferanse til neste år, hvor ønsker du at denne konferansen skal holdes? Hva slags temaer eller problemstillinger mener du bør tas opp på denne konferansen? Vi ser frem til å komme i dialog med flere studenter utover året og få innblikk i hva behovene er. Vi sees snart på ditt lærested.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
15Ine Weum

Ine Weum14. februar 2014Legg igjen en kommentar

«Mary Jane» var ikke en kollega …

«Vurderer å teste AM-2233, får gratis prøve. Noen her som har erfaring med det? Hvordan er effekten, og hvordan er det best å ta det?» Sitatet er tatt fra et nettforum, og gir innblikk i en diskusjon om effekter, doseanbefalinger og leverandører. «Sence», «Smoke», «ChillX» og «Mary Jane» er navn på nyere syntetiske cannabinoid produkter som i pulverform blir solgt under navn som JWH-018, JWH-122, JWH-073 og AM-2233.

Som rådgiver i Akan er jeg, naturlig nok, spesielt interessert i rus- og avhengighetsproblematikk. Jeg er lydhør med hensyn til forskningen, samfunnet og arbeidslivets behov for kunnskap. I ulike virksomheter, på tvers av bransjer, er det behov for råd og veiledning både i forebyggende og helsefremmende arbeid, og ikke minst ved oppfølging av ansatte med et rusproblem. Når det gjelder syntetiske illegale stoffer, må jeg se i øynene at jeg stadig løper et skritt etter med kunnskap, og jeg er ikke alene om det.

Som rusmiddel fikk syntetiske cannabinoider først internasjonal oppmerksomhet rundt 2004. Altså er det et relativt nytt fenomen uten lange historiske røtter i vårt samfunn. De siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling, både når det gjelder utvikling av nye psykoaktive stoffer, og nye former for markedsføring. Forskerne ønsker å holde øye med utviklingen, og Akan er avhengig av oppdatert kunnskap. Arbeidslivet må ses i sammenheng med utvikling og endringer i det øvrige samfunnet. Det som bekymrer meg er at cannabis og syntetiske cannabinoider ofte forveksles hos dem jeg møter ute i arbeidslivet. Holdninger til hasj, og «uskyldig» hasjrøyking basert på 1960-tallets hippiekultur, kan lett forenkle den virkeligheten vi har i dag.

Syntetiske cannabinoider er i dag billig, lett tilgjengelig, og gir langt sterkere rusvirkning i små doser enn hva organisk cannabis gir. Flere av «produktene» gir ingen utslag på tester og avgir heller ikke lukt. Gjennom internett er det utviklet en virituell ruskultur, der de forskjellige aktørene eksperimenterer og holder hverandre oppdatert på virkning, leveranser og bruk. Nettbutikkene driver ofte aggressiv markedsføring av sine produkter, og etterligner markedsstrategier fra den legale økonomien. De opererer med kvantumsrabatt, tilbudsordninger, personlige avtaler, leveringsgaranti, kundeservice og fleksible betalingsordninger.

Syntetiske cannabinoider er en av flere grupper stoffer som går under betegnelser som «designer drugs», «nye psykoaktive stoffer», «research chemicals» og «legal highs». Felles for disse stoffgruppene er at de i Norge ikke er lovlige å innføre, besitte, bruke eller omsette. Stoffer som ikke er oppført på narkotikalisten vil i utgangspunktet være underlagt legemiddelloven. Fra 14. februar 2013 er syv undergrupper av syntetiske cannabinoider regulert i ny narkotikaforskrift (SIRUS, 2013).

På veiledningstelefonen til Akan i perioden 2002 til 2012, utgjør i gjennomsnitt halvparten av samtalene som omhandler narkotika bekymring rundt ansattes bruk av cannabis, og særlig hasj. Cannabis (fellesbetegnelse for hasj, marihuana og cannabisolje) har de siste 40 årene vært det mest utbredte illegale narkotiske stoffet i Norge, og da spesielt hasj. Tall fra SIRUS viser at bruken er høy blant unge menn under 30 år, men at det samtidig har vært en svak nedgang i ungdomsgruppen de siste årene. Nyere forskning forteller også at cannabis utgjør en ikke ubetydelig utfordring generelt i den voksne befolkningen, særlig blant menn.

Fordi cannabis er en type narkotika i endring, og det er et voksende marked av mer tilgjengeliggjorte syntetisk framstilte cannabinoider som det er mer begrenset kunnskap om, ønsker Akan å se nærmere på hvilke konsekvenser denne utviklingen har for arbeidslivet. Som rådgiver ønsker jeg å ha en proaktiv holdning til de ulike fenomener innenfor rus, slik at jeg kan gi kunnskapsbaserte råd og god veiledning overfor virksomhetene. Samtidig ser jeg at mye av arbeidet må gjøres internt i de ulike virksomhetene, ved å skape åpenhet og diskusjon rundt temaet rus- og avhengighetsproblematikk. Virksomhetenes HMS-krav, IA-avtalens intensjoner, og et overordnet mål om å skape helsefremmende arbeidsplasser, gjør at Akan til enhver tid jobber aktivt for å kvalitetssikre og tilpasse Akan-modellen i takt med endringer i samfunnet.

Jeg ønsker nyere forskning velkommen, slik at vi kan unngå at arbeidstakere mister jobben på grunn av gale rusvalg. Valg av rusgivende produkter basert på mangelfull kunnskap og aggressiv og misvisende markedsføring.

Kilder: SIRUS Rapport, 2/2013
Sandberg og Pedersen «Cannabiskultur», Universitetsforlaget 2010

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege7. februar 2014Legg igjen en kommentar

La oss ikke gamble på at historien gjentar seg

8 veldedige anerkjente organisasjoner går i bresjen for et nederlandsk spillselskap. Regjeringen skal utrede lisensordning for utenlandske spilleaktører. Per døgn sendes det 384 reklamefilmer for ulovlige spill på TV-kanaler som sender i Norge. I tillegg kommer reklame for Norsk Tippings gamle og nye spill. Forskning fastslår at pengespill på internett er avhengighetsskapende.

Intens markedsføring, nye regler og ny teknikk førte til en eksplosjon i pengespill på 1990-tallet, skriver Gyldendal i sin omtale av Fekjærs bok «Spillegalskap» – vår nye landeplage, som kom ut i 2002. Min påstand er at vi nå står overfor en situasjon med mange likhetstrekk med 1990-tallet som endte med forbud mot enarmede banditter og desslike i 2007.

Spilleproblematikk berører mange flere enn vi liker å snakke om
Nærmere 200 000 medmennesker har et mer eller mindre problematisk forhold til pengespill. Bak hver av disse er det barn, ektefeller, kjærester, foreldre og søsken som blir sterkt berørt. I tillegg påvirkes ledere og kolleger i arbeidslivet. I sum nærmer vi oss nesten én million som i ulik grad blir berørt. I arbeidslivet er det først og fremst risikoaspektet som utpeker seg, faren for underslag.

Økning i antall henvendelser knyttet til spill
Gjennom 2013 har vi mottatt en økning i henvendelser knyttet til spilleproblematikk til vår veiledningstelefon. I tillegg er vi i langt større grad blitt bedt om å snakke om spill når vi er ute på bedriftsbesøk og holder bedriftsinterne kurs. Vi tror dette henger sammen med at i arbeidslivet fanger opp problemer på et relativt tidlig tidspunkt. Vi frykter økningen kan være tegn på en negativ utvikling.

Flere arbeidsrettssaker med spilleproblematikk som tema
Gjennom 2013 har flere arbeidsrettssaker, med pengespill som tema, vært synlige i mediebildet. Vi har kunnet lese om medarbeideren på sykehjemmet som spilte bort både egne og arbeidsplassens penger, og flere lignende historier. Som vi alle vet, løses de fleste sakene på arbeidsplassen. Vi kan anta at sakene som kommer til rettsapparatet bare er toppen av isfjellet.

Flere pengespill gir flere ofre
Vi vet fra forskning og praksis at økt tilbud gir økt forbruk, som igjen fører til flere avhengige. Dette gjelder for alkohol, og for pengespill. Da automatforbudet ble innført i 2007 og tilgangen ble borte, falt antall henvendelser til både oss og Hjelpelinjen for spilleavhengige raskt.

La oss ikke gamble på at historien gjentar seg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter