Arkiv for april, 2015

stopp
1Ingjerd Meen Lorvik

Ingjerd Meen Lorvik30. april 2015Legg igjen en kommentar

Når arbeidsgiver sier stopp, kan snuoperasjonen starte!

Tenker du av og til på hvor viktig arbeidsplassen din er for deg? Har du noen gang vært redd for at kolleger skulle oppdage ting ved deg som ikke måtte komme ledelsen for øye- eller øre og som du gjør store anstrengelser for å skjule? Som du benekter om du blir konfrontert med det? Ville du vurdere å gjøre noe med det dersom arbeidsgiver pekte på at du hadde et problem som var uforenelig med utførelsen av jobben din?

Jobben er utvilsomt et av de viktigste livsområdene for de av oss som er så heldige å ha en. Jobben er så og si grunnlaget for vår økonomiske eksistens, for familiens trygghet, for selvrealisering og sosialt samvær om vi er så heldige å ha en jobb som byr på det. Er det imidlertid noe som truer sikkerheten om at jobben er trygg skaper det angst og uro. For en som regulerer følelser med å drikke for mye alkohol, dope seg ned med medikamenter eller forsvinne inn i «spilleboblen» med ukontrollert penge- eller dataspill er oppskriften for å slippe unna angst og uro nettopp mer av den samme lindrende aktiviteten. Helt til katastrofen kommer, helt til noen setter foten ned og sier: Dette går ikke lenger! Slik kan vi ikke ha det! Slik kan du ikke holde på!

Som mangeårig behandler i rusfeltet er det min erfaring at denne «noen» som setter foten ned for mange av mine pasienter har vært arbeidsgiver. For en med avhengighetsproblem er det bra at arbeidsgiver tar tak og setter foten ned. Arbeidsgiver har autoritet. Arbeidsgiver kan ikke feies av banen slik ektefelle eller foreldre kan. At nettopp arbeidsgiver tar tak i problemet kan bli et vendepunkt som får et skjult og skambelagt problem ut i åpen samtale og dialog. Det kan bli starten på en snuoperasjon. At jobben setter foten ned og krever at de uheldige konsekvensene på jobb av rusmisbruket, medikamentforbruket eller spilleproblemet må opphøre, kan skape en god motivasjon for min pasient til å gjøre en forandring i livet.

Som behandler inviterer jeg arbeidsgiver inn og jeg er jeg alltid glad for tydelig tale. Tydelig tale fra arbeidsgiver om hva som er uakseptabelt på jobb, hva som må endres og hva som er kravene når pasienten skal tilbake på jobben, om de har vært sykmeldt en periode. Samtidig er det nødvendig å diskutere og finne fram til gode og støttende hjelpetiltak for at pasienten skal klare det. En Akan-avtale kan være et slikt tiltak som tilbyr både oppfølging, støtte og som også setter tydelige grenser.

I spesialisthelsetjenesten bruker vi å si at: «Å unnlate å ta tak i noens avhengighetsproblem er å hjelpe dem lenger nedover.» Det vil vi jo ikke. Arbeidsplassen er en viktig aktør for en person med et avhengighetsproblem. At arbeidsplassen setter foten ned kan bli et livsviktig vendepunkt og starten på den snuoperasjonen som er helt nødvendig.

 

INGJERD MEEN LORVIK

Seniorrådgiver, psykologspesialist Borgestadklinikken

Leder Norsk Forening for Spillproblematikk

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Dilemmaverktøy
21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen24. april 2015Legg igjen en kommentar

Hvordan håndterer du disse dilemmaene?

  • Skal man si ifra til leder dersom en kollega møter på jobb i bakrus?
  • Er det greit å drikke seg full sammen med kunder eller forretningsforbindelser?

 

Alkohol er utbredt i Norge og i arbeidslivet har vi mange anledninger til å drikke sammen. Nylig publiserte VG en sak der Jonas Gahr Støre blant annet sa at

  • 40 prosent av alkoholforbruket er knyttet til jobb på ulike måter. Det utløser sykefravær, sykehusinnlegger og psykiske problemer. Alkohol bremser dermed også lønnsomhet og produktivitet i bedriftene våre.

Når såpass mye av alkoholforbruket er knyttet til arbeidslivet er det desto viktigere å kunne sette ord på hva som er greit og ikke greit på arbeidsplassen. Men hvordan kan vi sette i gang med dette, tenker du kanskje?

Du trenger ikke lete etter svaret lenge. I dag lanserer vi nemlig «Dilemmaverktøy» som består av som består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte i å reflektere rundt alkoholkultur, hva som er greit og hvilke enkle grep som kan gjøres for å hindre uønskede situasjoner. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk.

Verktøyet er gratis, lett å bruke og ikke minst er det relevant for små og store virksomheter i alle bransjer. Du finner verktøyet ved å klikke deg inn på www.dilemmaverktoy.no.

Når du får anledning til å prøve verktøyet i din virksomhet, eller bare kikket gjennom det på egen hånd, har vi gjerne lyst til å høre hva du synes. Legg igjen en kommentar da vel på vår Facebook side, Twitter eller på Youtube.

Vi snakkes!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Felleskap
10Jarle Wangen

Jarle Wangen17. april 2015Legg igjen en kommentar

Fellesskapet som metode

Ok, jeg tilstår, tittelen har jeg lånt fra en fagbok som ble gitt ut på begynnelsen av 90-tallet – den omhandlet en terapeutisk modell som hadde nettopp fellesskapet som metode. Min opptatthet av denne tittelen skyldes ønsket om å si noe om hva som er den gode og virksomme Akan-metoden. Vi snakker om partssammensatt arbeid. Ledere og ansatte skal i fellesskap diskutere seg frem til et felles verdigrunnlag og lage et sett med kjøreregler man forventer folk skal forholde seg til. Dessverre viser mine erfaringer at kjørereglene eller rusmiddelpolicyen er et dokument som noen ganger blir glemt eller gjemt og derav ikke får noen relevans. Men det er noe mer, noe større som gjør arbeidsplassen til mulighetenes arena.  Nemlig dette felleskapet som er så viktig for folk. Vi vet mye om hva som skjer med folk som blir stående utenfor og hva som for enkelte er en uoppnåelig drøm. Nemlig å bli en del av et arbeidsfellesskap; arbeidslivet er der vi lever, der vi får frem det beste, og noen ganger det verste i oss. Der skapes det drømmer og visjoner. Vår kreativitet blir satt på prøve, vi deler gleder og sorger. Ofte tilbringer vi mer tid sammen med kollegaer enn med familiemedlemmer og venner.

Vi ser med stor sympati og solidaritet på gode kollegaer som står i livskriser, samlivsbrudd eller rammes av alvorlige sykdommer. Din smerte blir min bekymring. I Akan-språket snakker vi om sosial kontroll som en positiv kraft, vi ser hverandre, støtter hverandre, og noen ganger korrigerer vi hverandre. En felles holdning og felles kultur har stor påvirkningskraft. Kanskje den største i folks liv.  Det er det velfungerende arbeidsfellesskapet som skaper verdier, produktivitet og som kanskje er bedriftens viktigste kapital. Uten oss ingen bedrift.

Jeg er stolt av å tilhøre en verdi eller holdning som vi har i norsk arbeidsliv. Hvor vi sier at det er ingen som ønsker å støte noen ut av arbeidslivet, derimot ønsker vi å inkludere, tilrettelegge, og tilpasse for å få flere med. En tankerekke som også er utgangspunktet for Akan-modellen. For å sitere en kjær pensjonert kollega: «Folk skal få en mulighet til å rydde opp i livet sitt før oppsigelseskortet trekkes».  Vi i Akan kompetansesenter har vært og er opptatt av såkalt beste praksis. Hva er teori, hva er praksis, hva fungerer? Ofte ser jeg de samme mekanismene hos virksomheter som får til en del. Som klarer å fange opp kollegaer og medarbeidere som sliter med livsstilproblemer eller har startet med en ufornuftig selvmedisinering (les: alkohol som trøst og lindring). Disse bedriftene har skjønt hvor viktig du og jeg er, har visst at de vil noe og tør å snakke om bekymringsfulle adferdsmønstre.  De har kanskje til og med klart å knekke noen tabuer vedrørende rusbruk.

Husk vårt slagord «Gevinsten ligger i åpenheten». Noe jeg finner særdeles interessant er enkelte bedrifters visjon om at ingen medarbeidere skal ende opp med et så stort problem at jobben står i fare eller at vi skal benytte oss av individuelle avtaler. Hvis ting går så langt har vi sviktet som ledere eller kollegaer. Fordi ingen ting kommer over natten. Stort sett utvikler ting seg over tid, det være seg alkohol, spilleproblemer eller annet som tapper oss for livskraft.

Jeg er svak for visjonen om fellesskapet, men den krever noe av oss. Den krever at vi nettopp er bevisst og utnytter fordelene ved den, at vi lærer dem opp, får folk med på å gjennomføre dialogverkstedet, tilbyr Balance, utfordrer hverandre på våre felles alkoholvaner, snakker om alkoholbruk generelt.

Jeg mener at arbeidslivet og arbeidsfellesskapet er en unik arena som kan flytte fjell bare vi vet å utnytte det potensialet som ligger i det.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege10. april 2015Legg igjen en kommentar

Vi venter ikke med å tegne brannforsikring til kontorlokalene står i brann

Tirsdag denne uken var blant annet helseminister Bent Høie, statssekretær Kristian Dahlberg Hauge fra Arbeids og sosial- departementet, direktør for arbeidslivspolitikk Svein Oppegaard fra NHO, samt nestleder Tor Arne Solbakken fra LO samlet i forbindelse med Akan kompetansesenters årsmøte.

Vi i Akan kompetansesenter er glade for at våre eiere stilte med årsmøterepresentanter på toppnivå, og tar det som en bekreftelse på viktigheten av forebygging, og arbeidslivet som en kraftfull arena i denne sammenheng.

I tillegg til de formelle årsmøtesakene, diskuterte deltakerne veien videre for arbeidet med helsefremmende arbeidsplasser og forebygging av rus – og avhengighet i arbeidslivet.

– Vi må fokusere på generelt forbruk, ikke problembruk av alkohol, var en av flere uttalelser helse- og omsorgsminister Bent Høie kom med i møtet

Hans poeng er godt dokumentert gjennom forskning. Sverre Nesvåg har tidligere omtalt dette forholdet, som ofte omtales som forebyggingsparadokset. Forskere ved Sirus (Schou, Storvoll & Moan) bekreftet det samme i fjor. Den største andelen av alkoholrelatert sykefravær kan tilskrives moderate konsumenter, ikke høyrisikogruppene. Dette er et viktig poeng å ta med seg for alle virksomheter.

Partene er godt samstemt når det gjelder Akan. Det er enighet om at kompetansesenteret har en viktig rolle når det gjelder kunnskapsbygging og bevisstgjøring overfor både ledere og tillitsvalgte, men at det er ute på den enkelte arbeidsplass jobben må gjøres.

– Vi vet hva som virker, fortsatte helseministeren. En rusmiddelpolicy som er godt forankret i organisasjonen og kjent blant medarbeiderne

Helseministeren understreket at Akan er statens viktigste virkemiddel når det gjelder rusforebygging i arbeidslivet.

Små- og mellomstore bedrifter (SMB) ble også viet oppmerksomhet. Her ble vi oppfordret til å fortsette satsingen vi har påbegynt, og som vi nå begynner å se resultater av. I løpet av 2014 økte andelen oppdrag blant små og mellomstore bedrifter fra 9 % til 22 %.

Småbedriftslederen mangler støtteressurser som HR og HMS, og blir alene med svært mange oppgaver. Det er utfordrende å ligge i forkant og tenke forebyggende. Allikevel er det slik at forebygging er like relevant for små bedrifter som for store. Det ser vi blant annet gjennom alle veiledningssamtalene vi har med SMB-ledere. Vi opplever at stadig flere ser verdien av å utarbeide kjøreregler (policy) for rusmiddelbruk og spill .  ABC-Bakken barnehage, som vant fjorårets Akan-pris, er et godt eksempel.

Jeg er selv leder for en småbedrift, og har ledererfaring fra både store og små virksomheter. Min påstand er at kjøreregler for rusmiddelbruk og spill forenkler min hverdag som leder. Å utarbeide og gjøre reglene kjent i organisasjonen er lite tidkrevende sammenlignet med gevinsten jeg som leder, og Akan kompetansesenter som arbeidsfellesskap, oppnår; for det første vet nå både medarbeidere og jeg hva som er greit og ikke greit, for det andre vi vet vi hva som skal skje dersom grensene skulle bli brutt og jeg vet hvilket ansvar jeg da har som leder. For det tredje trekker reglene bedriftskulturen vår i en inkluderende og ivaretakende retning.

Jeg har tidligere sett hvor energitappende og tidkrevende det er for ledere å håndtere rusproblematikk dersom man mangler slike kjøreregler, og sier som nestleder i LO, Tor Arne Solbakken; Vi venter ikke med å tegne brannforsikring til kontorlokalene står i brann!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter