Arkiv for desember, 2015

jul 2015
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege18. desember 2015Legg igjen en kommentar

Snart tennes tusen julelys

Jeg har nettopp kommet inn på kontoret, glad og fornøyd etter å ha arrangert et frokostseminar i samarbeid med gode kolleger i Akan kompetansesenter og vårt referanseråd. Det vil si våre viktige samarbeidspartnere LO, NHO, Spekter, Unio, Virke, KS og YS. Temaet var «Hvordan hindre og håndtere problematisk rusmiddelbruk i arbeidslivet». Til tross for hektisk førjulstid, hadde nærmere 40 ledere og medarbeidere tatt seg tid til å komme. Noen kjente Akan fra før, andre ikke. Vi møtte en gruppe engasjerte og interesserte deltakere.

Tørre å spørre
Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen åpnet seminaret med sitt innlegg «Tørre å spørre». Og det er nettopp det det handler om. Å se hverandre, og tørre å spørre når magefølelsen forteller oss at ikke alt er som det skulle være hos en medarbeider eller kollega. Èn samtale kan endre et helt liv.  Faktisk flere liv, når vi inkluderer pårørende.

«Akan har reddet livet mitt», sa Hanne da jeg traff henne første gang en septemberdag i høst. Hun fortalte om et liv i full jobb med inntak av både alkohol, narkotika og medikamenter. Etter noen år tok leder initiativ til en samtale. «Det at lederen min ga meg en klem og sa – jeg ser noe er galt» ble et vendepunkt for meg, fortalte Hanne.  Hun fikk behandling og tilbud om individuell Akan-avtale. Tiden etter har ikke vært noen dans på roser, men trusselen om å miste jobben, og vissheten om at leder, familie og venner bryr seg om henne, har vært avgjørende for at hun nå har vært rusmiddelfri i nesten tre år.

Det var flott, og utrolig viktig, at Hannes leder tok initiativ til en samtale da hun gjorde det. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på hvor mange sykedager, bekymring og tid som kunne vært spart dersom hun hadde turt å spørre på et mye tidligere tidspunkt! Hanne kunne spart mange helseplager, og familien og venner mange bekymringer.

2015 – et år med stor etterspørsel  og flere nyheter
Vi har en virksomhetsidè som sier at vi skal sette hele det norske arbeidsliv i stand til å forebygge rus og avhengighet slik at sykefravær reduseres, og effektivitet og livskvalitet økes.  Det er derfor svært hyggelig å kunne konstatere at vi ved utgangen av tredje kvartal i år hadde gjennomført 100 flere oppdrag enn på samme tidspunkt i fjor. Vi har også hatt en liten økning i antall veiledningssamtaler, og 50 flere virksomheter har deltatt på våre åpne kurs. 37 % av oppdragene har vært gjennomført hos virksomheter vi ikke hadde hatt kontakt med tidligere.  Vi har også nådd fram til flere små og mellomstore virksomheter.

Synlighet og samarbeid er to av våre tre strategiske bærebjelker. Det er nærliggende å tro at økt etterspørsel er et resultat av at vi har vært mer synlige i sosiale medier og i mediebildet for øvrig. Videre at vi har deltatt på konferanser med innlegg og/eller stand, og vært medarrangører på flere nettverksmøter, som Alor (Arbeidsliv og rus). Høstens ambassadørkampanje har gitt oss «all time high» når det gjelder antall blogglesere, deling av blogger og rekkevidde på Facebook.

Hvem av oss ville ikke hatt konsentrasjonsproblemer dagen etter å ha spilt bort 25.000?
I slutten av november ga vi vårt innspill til høring om mulig lisensordning for pengespill.  Ut fra både et folkehelse- og arbeidslivsperspektiv, er det Akans oppfatning at enerettsmodellen må opprettholdes, og styrkes med flere tiltak, blant annet begrensning av markedsføring av raske spill og stenging av ulovlige nettsider. Slik stenging er allerede gjennomført i flere europeiske land. Vi begrunner våre innspill i erfaringer fra automattiden, vurderinger gjort av Lotteritilsynet og vår egen kunnskap og praktiske erfaring. En lisensordning vil innebære flere tilbydere og dermed flere spill.  Det er nærliggende å tro at jo større tilbudet er, desto flere vil spille, med større utfordringer som en konsekvens også for arbeidslivet.

De tre første kvartalene i år er vi bedt oss om å snakke om spillproblematikk i hele 1 av 3 oppdrag.  Vi erfarer at ledere og ansatte ønsker å lære om fenomenet, og hvordan de skal forebygge spillproblematikk på arbeidsplassen. Vi hører fra dere at ikke bare risikospillere, men også de som spiller med moderat og lav risiko, spiller på en måte som kan gi negative konsekvenser for arbeidsplassen. Mer kunnskap er bra, blant annet fordi det gjør det lettere å tørre å spørre.

Dilemmaverktøy
I april i år lanserte vi Dilemmaverktøy. 9 filmer med dilemmaer, råd og innspill knyttet til bekymring, alkoholkultur, påvirket og bakrus. Interessen for verktøyet har vært stor. Vi får positive tilbakemeldinger på at det er lett å kjenne seg igjen i situasjonene og at verktøyet ufarliggjør tema som ellers kan være vanskelige å diskutere. Les mer om Dilemmaverktøy.

Veileder i Akan-modellen
I november lanserte vi Veileder i Akan-modellen. Vi har justert noen faglige begreper samt våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarsler og oppbevaring av dokumenter. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen, som handler om partssamarbeid og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig. Likeledes er policy som er kjent for alle ansatte, og ledere som tidligst mulig tar tak i bekymringer, fortsatt de sentrale elementene i forebygging etter Akan-modellen. Les mer om Veileder i Akan-modellen.

Grunnkurs med praksisperiode
Senhøstes startet vi en pilot, en ny måte å gjennomføre grunnopplæringen vår på. Piloten kommer i tillegg til vårt ordinære grunnkurs. Tre sammenhengende dager er erstattet med forarbeid og to kursdager med noen måneders mellomrom, og praktisering i virksomheten i mellomtiden.  Vi gjør dette for å tiltrekke oss de som synes det er lenge å være borte fra jobb tre dager i strekk, og fordi vi tror at denne måten skaper bedre forutsetninger for å implementere Akan-modellen i egen virksomhet. I skrivende stund er første kursdag gjennomført. Vi ser fram til fortsettelsen. Les mer om grunnkurs med praksisperiode.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av vår daglige dialog med dere som jobber lokalt ute på den enkelte arbeidsplass. Dere gir oss viktig kunnskap, utfordrer oss og sørger for at vi utvikler oss i tråd med arbeidslivets behov. Spre gjerne informasjonen om Akan og hvordan vi kan bidra til andre, lik oss på Facebook og følg oss på Twitter. Er det noe dere savner eller ikke er tilfredse med, fortell det til oss.

Snart tennes tusen julelys! På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som er ved veis ende, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege10. desember 2015Legg igjen en kommentar

En moderne julefortelling

Desember måned er her.  Julelysene tennes, bordene dekkes og ansatte skal premieres for en god innsats i året som snart er over.  Alkoholen nytes, maten smaker og livet leker. Utover kvelden sløres blikket, gangen blir ustabil og munnen sier ting som lett kan misforstås.

Julebordet er et selvskrevet ritual for de fleste virksomheter i alle bransjer. For mange er dette en svært trivelig tilstelning, mens for andre er julebordet krevende. Noe av grunnen til at ansatte opplever julebordet ulikt kan være alkoholbruken. Alkoholen får oss til å slappe av og senke skuldrene. Alkohol i større mengder, derimot, får oss til å vise en annen side av oss selv, en side som ikke alltid er like positiv.

Det er nok ingen hemmelighet at det skjenkes godt utover det hele land på julebordene som avvikles i november og desember. Dette er et syn som deles av både ledere og medarbeidere. I en undersøkelse som ble gjennomført av Akan kompetansesenter i perioden juni-august i år, kom det frem at så mange som én av to ledere synes noen blir for beruset når jobben inviterer inn til sosiale sammenkomster. I samme undersøkelse sier like mange ansatte det samme. Med andre ord synes altså både ledere og medarbeidere at folk blir for fulle. Det er derfor underlig at dette fortsetter år etter år.

I Akan kompetansesenter mottar vi årlig rundt 800 henvendelser fra ledere og ansatte, mange dreier seg om bekymringer for en konkret medarbeider eller kollega. I julebordstiden er det ikke uvanlig at henvendelsene dreier seg om uønskede situasjoner som har oppstått på julebordet.  Vi hører om krangling, uønskede seksuelle tilnærmelser, slagsmål og høylytte sensitive samtaler på utesteder. De som kontakter oss ønsker veiledning i hvordan de skal gå fram for å unngå slike hendelser i framtiden.

Svaret er mye lettere enn du skulle tro; Det handler ikke om å forby alkohol i sosiale jobbtilstelninger, men om å snakke sammen.

Vi i Akan kompetansesenter oppfordrer virksomheter i alle bransjer til å snakke om hvordan man ønsker å ha det sammen på julebordet og i andre sosiale tilstelninger. Sett det dere blir enige om ned på papiret i form av noen enkle kjøreregler. Hva er greit og ikke greit hos dere med tanke på rusmiddelbruk? Hvordan skal dere få alle til å føle seg inkludert, også de som ikke drikker alkohol? Hva skal skje dersom noen bryter grensene, og hvem har da ansvar for å reagere?

Vi hører fra både store og små virksomheter at en bevisst holdning til disse temaene skaper trygghet og forutsigbarhet for både fellesskapet og den enkelte. En rimelig forsikring for å unngå uønskede situasjoner som kan gå utover arbeidsmiljøet, virksomhetens omdømme og ansattes helse.

 

Eksempler på hva kjøreregler kan inneholde:

  • Sosiale arrangement utenfor arbeidstid skal være inkluderende for alle. Når alkohol serveres skal det alltid være et alkoholfritt alternativ tilgjengelig
  • Vår virksomhet har nulltoleranse til ruspåvirkning på jobb. Dette gjelder alkohol og illegale stoffer
  • Ved representasjon, reiser, kundemøter og andre arbeidsrelaterte anledninger, forventer vi måtehold da de ansatte også i disse situasjonene er å betrakte som representanter for virksomheten
  • Lukt av alkohol og/eller bakrus er uforenlige med å være på jobb.
  • Ved bekymring, mistanke eller brudd på kjørereglene, har nærmeste leder ansvar for å snakke med og følge opp den det gjelder

 

Tips for hyggelig og inkluderende julebord:

  • Snakk på forhånd om hvordan dere vil ha det. Hva er OK, hva er ikke OK
  • Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like lett tilgjengelig som alkoholholdig drikke
  • La andre ting enn drikke være i fokus, f.eks. mat med god kvalitet
  • Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol
  • Dans mer, drikk mindre

 

Dette blogginnlegget ble først publisert på Actis sin blogg. Du finner den flotte bloggen deres på actis.no

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
21Pål Henrik Kristiansen

Pål Henrik Kristiansen3. desember 2015Legg igjen en kommentar

«Sikkerhet, punktlighet og service»

Slik lyder mantraet til SAS Ground Handling Norway AS (SGH). SGH er ansvarlig for passasjerservice og lasting/lossing på 15 flyplasser i Norge samt fraktavdelingene på disse. De tre ordene er drivkraften i virksomheten og ligger til bunn for å treffe de riktige beslutningene. Og riktige beslutninger har de tatt; SGH har jobbet strategisk med det rusforebyggende arbeidet og vunnet Akan-prisen 2015.

Flybransjen er en virksomhet i stadig endring og det stilles tøffe krav. Mange ansatte har opp igjennom årene opplevd en usikker fremtid, spesielt med tanke på jobb. Dette sammen med en samfunnsutvikling hvor synet på ulike rusmidler kanskje har blitt mer liberal, opplevde SGH en økning i Akan-saker og bekymringsmeldinger. Dette førte til at man måtte revitalisere Akan-arbeidet, som ikke hadde vært i full fokus i en periode.

«Vi var nødt til å definere formålet med vårt Akan-utvalg og sette alle ledere i stand til å gripe fatt i bekymringer på tidligst mulig tidspunkt,» forteller Anne Westland, HR Manager i SGH.

Akan-arbeidet er partsforankret og toppledelsen er svært engasjerte. SGH har omtrent 3000 ansatte, hvorav 110 av disse er ledere, fordelt på 15 stasjoner i Norge, der Gardermoen er den desidert største stasjonen. Samtlige ledere har blitt kurset i den ”nødvendige samtalen”. SGH ble blant annet så inspirert av Akans nye verktøy «Dilemmaverktøy» at de lagde sine egne videosnutter i situasjoner som var relevant for deres virksomhet

«Vi brukte våre egne ansatte som skuespillere og de var også med og bestemme hvilke situasjoner vi skulle filme. Hele Akan-teamet var med i prosessen, noe som helt klart førte til eierskap til innholdet underveis i innspillingsperioden. Fordi vi ikke har arenaer der vi kan møtes, har vi kompensert ved å benytte disse filmene på intranettet, Facebook og Youtube for å spre oppmerksomhet og få folk til å begynne å snakke om temaene», sier Westland.

Westland opplever at de ansatte er positive til at virksomheten har en rusmiddelpolicy og at denne bidrar til forutsigbarhet med tanke på hva som er forventningene til de som kommer på jobb. Et annet aspekt er at rusmiddelpolicyen sørger for å ivareta hensynet til sikkerheten. Det vil si at det blant annet er uttalt nulltoleranse for å innta rusmidler på jobb, være ruspåvirket eller komme i en tilstand hvor man har ettervirkninger av rusmidler. Det er også slik at illegale rusmidler, på fritiden, er det nulltoleranse for

«Alle nyansatte og lærlinger får innføring i vår rusmiddelpolicy. Videre er det slik at alle ansatte har et eget ID-kort. For å få dette kortet må man sikkerhetsklareres og da må man blant annet signere på at man for eksempel ikke tar illegale stoffer på fritiden. Skulle for eksempel en narkotikahund, som vi har tilstede på flyplassene i ulike sammenhenger, markere på en av de ansatte vil ledelsen automatisk bli varslet», forteller Westland.

SGH er en virksomhet som tar rusforebygging på alvor og jobber målrettet for at temaet er kjent blant ledere og ansatte. I tillegg informerer Westland at de har opprettet et samarbeid med Trasoppklinikken i Oslo som ivaretar medarbeidere som trenger behandling.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
2Are Tomasgard

Are Tomasgard3. desember 2015Legg igjen en kommentar

Dilemmaverktøy som vorspiel til julebordet

Julebordsesongen er i gang. Mange virksomheter viser at de setter pris på sine ansatte og inviterer dem til julebord. Det å samles i selskapelige lag der en lar fagpraten ligge til fordel for sosialt fellesskap og hygge kan være bra for samholdet og lagånden i virksomhetene.

Hyggelig lag
Det serveres god tradisjonsrik norsk julemat i de fleste julebord. Maten er ofte salt og tørsten slukkes gjerne med juleøl, vin, akevitt eller andre alkoholholdige alternativer. Det er ingen tvil om at virksomhetsledere som inviterer sine ansatte til julebord gjør det av god vilje. Det er heller ikke noen tvil om at de fleste ansatte som takker ja til invitasjonen ser på julebordet som en fin tradisjon og at de har stor glede av å delta. Likevel er det grunn til å reflektere litt rundt julebord og bruk av alkohol.

Kan få konsekvenser
En påminnelse dersom julebordet er jobbrelatert, er at det kan det få konsekvenser for den enkelte arbeidstaker dersom hun eller han oppfører seg på en utilbørlig, eller uakseptabel måte. Med tanke på at vi har forskjellig forhold til alkohol og at vi gjerne opptrer ulikt under påvirkning av alkohol, er det greit at både ledelse og de ansatte gjør noen refleksjoner rundt dette før julebordet; gjerne at en blir enige om noen enkle «kjøreregler» i forkant.

Dilemmaverktøy som vorspiel
En artig og enkel måte å sette fokus på uheldige sider rundt bruk av rus i jobbrelatert sammenheng, kan være å ta i bruk Akan kompetansesenter sitt dilemmaverktøy. Dette tar ikke langt tid, men sikrer et bra fokus og refleksjon som forplikter i forkant av f. eks julebord. Dette er et godt forebyggende tiltak, som ikke krever noe annet enn at gruppen sammen setter seg ned og diskuterer videosnuttene som utgjør dilemmaverktøyet.

Forebygging og forpliktelse
Jeg har ikke tro på, og har derfor heller ikke tenkt å rette noen pekefinger mot verken de som arrangerer eller de som deltar på arbeidsrelaterte julebord rundt om i landet. Likevel tror jeg det kan være fornuftig å forebygge eventuelle uønskede hendelser. Potensialet for hendelser som sjikanerende oppførsel, slagsmål og i verste fall kriminell atferd er større i ruspåvirket tilstand, og det harmonerer lite med det ellers så gode HMS-arbeidet en gjør rundt om i norske virksomheter dersom en ikke også satte et felles forebyggende fokus en arena som årets julebord.

 

Til glede for alle
Mitt råd blir derfor enkelt. Ta årets vorespiel til julebordet i sammen noen dager før den store dagen. Kos dere da med Akans dilemmaverktøy, og forsøk å finne svarene sammen. Helst på en måte som forplikter alle til å bidra til at julebordet blir en fantastisk flott opplevelse – for alle!

 

Godt julebord!

 

Are Tomasgard

Styreleder Akan kompetansesenter

(LO- sekretær)

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter