Arkiv for februar, 2016

engasjement
10Einar Nilsen

Einar Nilsen26. februar 2016Legg igjen en kommentar

Engasjement – Den nye vinen…

Kommunikasjons- og markedsføringsverdenen har alltid vært veldig glad i å spre om seg med et vell av fancy ord, metoder og begreper. Hvert år bringer med seg nye, noen fester seg, og noen forsvinner like fort som de kom. For noen av oss som jobber med nettopp kommunikasjon og markedsføring kan det ofte være litt slitsomt å måtte forholde seg til alle disse nye begrepene, og ofte er det rett og slett gammelt nytt i en ny og flott innpakning. De siste årene har det vært mye snakk om såkalt «content marketing», eller innholdsmarkedsføring på godt norsk. Kort fortalt handler dette om å lage innhold på nettet som engasjerer mottakeren. Nå kan man selvfølgelig si at dette med å lage engasjerende innhold er noe man har holdt på med lenge, og at dette er nok et eksempel på at man pakker inn ting på nytt. Men det har virkelig noe for seg…

Vi er på Facebook, på twitter, på youtube, vi ser TV på nett, vi leser nyheter på nett, kort sagt. Vi tilbringer mye av tiden vår på nettet. Og i en slik digital hverdag hvor vi hele tiden lever med en informasjonsoverload, vil det meste av annonser rett og slett oppfattes som irriterende støy. Mange laster ned programmer som rett og slett fjerner alle annonser på nettsider slik at man skal slippe å se dem. Hvordan skal man da få solgt sine tjenester og sitt budskap? Jo, man bruker heller tid og krefter på å produsere innhold som har en verdi for brukerne, innhold som engasjerer og som blir lest eller sett. Bort med støyen, inn med nytteverdien.

Så vil nok mange lure på hvorfor jeg skriver om dette på akanbloggen? Jo, fordi jeg tror at man kan ha stor nytte av å tenke litt på begrepet innholdsmarkedsføring når man skal jobbe med rus- og spillforebyggende arbeid i en bedrift.

Skal du få til rusforebyggende arbeid og en rusmiddelpolicy som er levende og virkelig etterleves i bedriften, må både ledere og medarbeidere se nytteverdien av dette, at policyen er der nettopp for å ivareta både sikkerhet, omdømme, arbeidsmiljø og individ. Vi i Akan kompetansesenter er nødt til å legge hodene våre i bløt for å finne måter hvor vi kan få ledere og ansatte engasjert og oppleve nytteverdien i det rusforebyggende arbeidet. Vi tar gjerne imot tips og råd!

Akan kompetansesenter har laget verktøy som nettopp skal hjelpe til med å engasjere:

Dialogverksted er et verktøy laget for å kunne gjennomføre en diskusjon blant de ansatte om virksomhetens alkoholkultur, hvor kulturen vurderes i et helse-, arbeidsmiljø-, sikkerhet- og omdømme perspektiv.  Diskusjonen, og de eventuelle problemstillingene, som oppstår i forbindelse med arbeidsrelatert alkoholinntak vil engasjere deltakerne, og erfaringer viser at dette eret godt utgangspunkt for å formulere eller revidere virksomhetens rusmiddelpolicy. Det andre verktøyet vi har, er Dilemmaverktøy. Dette er utviklet for å sette ledere og medarbeidere i stand til å diskutere dilemmaer knyttet til blant annet jobbrelatert alkoholbruk. Dilemmaverktøy består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk og bakrus. Dette verktøyet hjelper til å reflektere rundt det å være bekymret, å være påvirket av alkohol på jobb, alkoholkultur og bakrus. Programmet gir også tips til enkle grep som kan gjøres for å hindre uønskede situasjoner. Lenger ned på siden kan du se en av videoene fra verktøyet

Med andre ord, vi har verktøyene dere kan bruke for å få ledere og ansatte engasjert i rusforebyggende arbeid. Mange av dere har nok skjønt det allerede, denne bloggen er i seg selv et forsøk på innholdsmarkedsføring. Så får vi håpe at dere som leser den har engasjert, og at dere opplever nytteverdi. Og ikke minst at dere har fått lyst til å ta i bruk verktøyene jeg nettopp nevnte.

Lykke til!

 

Video fra Dilemmaverktøy. Se flere på Youtubekanalen vår

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
sko
15Ine Weum

Ine Weum19. februar 20161 Kommentar

Kasino, champagne og stiletthæler

Kvinner spiller spill, ja både dataspill og pengespill, og kvinner drikker alkohol! Tro det eller ei – spill er ikke bare en «guttegreie», og det er mange år siden rusmidler i Norge var en del av menns sosiale ritualer alene. Når kvinner tar innpå menn i forbruk, ser vi samtidig en rekke sosiale og helsemessige endringer.

Eksempelvis blir flere norske kvinner innlagt på sykehus med skrumplever og alkoholisk leverskade (2), og stadig flere kvinner ringer Hjelpelinjen med problemer relatert til kasinospill (1). Veien fra bruk til avhengighet er kortere for kvinner enn for menn, og mange kvinner er i tillegg ensomme i sin sykdomsutvikling (2). Og mens kvinnene ser ut til å innhente «kjønnsgapet» til menn, er menn overrepresentert i rusbehandling. Temaet er verdt å diskutere – sammen.

Internasjonale studier på kjønnsforskjeller innen avhengighet kom først i gang på 1990-tallet. At vi kom sent i gang med forskningen har resultert i at vi henger etter med gode behandlingstilbud tilrettelagt for kvinners behov (2). Det samme kan vi tenke gjelder forebyggende tiltak. Det at terskelen for kvinner til å søke hjelp for et rus- eller spilleproblem er høyere enn for menn kan handle om flere ting. Vi tenker oss redselen for å miste omsorgen for barn, og skam og tabu knyttet til å være en «dårlig mor» eller omsorgsperson. Tabu og fordommer er en utfordring innen rus- og avhengighet generelt. Og det hevdes at det er enda verre for kvinner enn for menn å innrømme at kontrollen på forbruket svikter. Men skal vi fortsette å la skam og tabu være årsak til at kvinner kommer sent i behandling?

Mens jeg skriver faller blikket på en nylig utgitt artikkel i kvinnebladet KK (3). Med overskriften «Jeg er en alkis». Den godt voksne sosialantropologen Gunn-Helen Øye, fremstår trygg og avklart i sitt tidligere og nåværende forhold til alkohol. Der hennes manglende kontroll på alkoholforbruket gjorde henne syk, holder hun seg i dag helt unna alkohol etter behandling. Historien er skrevet i dagligdags tale, men ord som «alkis» og alkoholikere hører fortiden til. Jeg synes journalisten bommer med språket. Rusfaglig snubles det også ofte i valg av ord og begreper som fremmedgjør og skaper distanse. «Rusmisbruker, tidligere rusmisbruker». Hvem vil identifisere seg med disse begrepene? For å hindre tabu og fordommer må vi øve språket og finne ordene som inviterer til dialog og samhandling på tvers av kjønn, generasjoner og kultur. Rus- og avhengighetslidelser er sammensatte lidelser, der medvirkning er viktig for å bli frisk. Forebygging og behandling skjer i dialog mellom fag og bruker eller pasient, og mye handler om motivasjon til endring. Språk er makt og kan holde nede, eller gi styrke til å reise seg og gå videre.

«Utad var hun den kule dama som feiret suksessen med champis. Hjemme var sosialantropologen den slitne mammaen som drakk Martini av et kaffekrus ved sandkassen. Det gikk så fryktelig fort. Fra å mestre jobb og småbarn med et glass vin på tirsdag og en salgsfest på torsdag – til alt bare dreide seg om en ting: Å drikke» (3). I en nyere studie av psykologspesialisten Sonja Mellingen, Stiftelsen Bergensklinikkene «A woman left lonely» (2) fremheves den økte sårbarheten kvinner har (jfr menn) for å utvikle uønskede medisinske og sosiale konsekvenser av rusbruk, misbruk og avhengighet. «Det ser ut til at kvinner i større tempo forserer de ulike stadiene i en problemutvikling, og at de på kortere tid går fra vanlig bruk til den første behandlingsepisoden», skriver Melling, og referer til amerikansk forskning fra 2010.

Kvinner drikker alkohol og kvinner spiller. Kvinner gleder seg over det, og kvinner blir syke av det. Skal vi fortsette å la kvinner med rus- eller spilleproblemer lide i stillhet? Kvinner må ses og høres. De må delta i utviklingen av målrettede forebyggende tiltak, og gode tilpassede behandlingstilbud. Jeg ønsker å spre mer kunnskap og stimulere til åpen diskusjon om hvordan vi skal møte helsetrusselen som følge av økt alkoholforbruk, og en spillbransje i vekst. I et språk som ikke moraliserer, men fremmer dialog og motivasjon til å endre kurs. Sammen!

Ps!

Mens vi først er inne på temaet: Forskning viser at Balance gjennomføres av flere kvinner enn menn. Kanskje fordi det er et program man kan følge anonymt? Ved hjelp av Balance kan man sjekke og eventuelt justere sine alkoholvaner, les mer om Balance her

Videre er www.spillbehandling.no et fjernbasert behandlingstilbud der henvisning fra lege ikke er nødvendig. Lavere terskel for å søke hjelp for spilleproblemer finnes ikke! Tilbudet driftes av Sykehuset Innlandet HF.

Kilder:

  1. Lotteritilsynet, februar 2016. «Hjelpelinjen – Er spill blitt et problem?» samtalestatistikk 2015
  2. Melling, Sonja. «A woman left lonely – En studie av kvinner om alkohol, avhengighet og relasjon i behandling» Stiftelsen Bergensklinikkene, 2012
  3. http://www.kk.no/livet/gunn-helen-øye-jeg-er-en-alkis-37112

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spillavhengighet
11Jarle Wangen

Jarle Wangen12. februar 20161 Kommentar

Kredittkort og kjærlighet

«Jeg har funnet ti kredittkort i nattbordskuffen hans, han innrømmer å ha spilt bort cirka en million kroner. Han sier at dette ikke er noe problem, vi refinansierer boliglånet.»

Denne fortellingen kom kjapt fra av en tydelig preget kvinne på Akans veiledningstelefon nylig. En tragisk, men ikke helt ukjent situasjon for oss som jobber med spillproblematikk. Det som satte i gang tanker hos meg var likevel følgende, som kom umiddelbart etter: «Jeg er jo så glad i ham.» Et flott og rørende utsagn. Men hva var det hun ville jeg skulle mene noe om?

Selvfølgelig dette, som jo er umulig å svare på fra mitt ståsted: Om hun skulle stole på ham, om det var lett å slutte å spille? Om jeg trodde det å refinansiere boliglånet kunne være løsningen. Hun gjentok flere ganger at hun var glad i ham og villig til å stille opp, men det var tydelig et lite ‘men’ her, en usikkerhet som helt klart kunne komme til å vokse.  For meg var dette en utfordrende samtale hvor jeg prøvde å veie mine ord. Det ville vært lett å bli moraliserende og si slikt som at «dette må du ikke ha for stor tro på» og så videre. Selvsagt sa jeg ikke det.  Jeg fortalt om hjelpetiltak som www.spillbehandling.no. Prøvde å oppmuntre henne ved å foreslå at hun burde stille noen krav om at han i tillegg til refinansiering burde søke hjelp. Ment som en ekstra trygghet. For lett tilgjengelig hjelp finnes.

Litteraturen og praksis gir like fullt dårlige odds når det kommer til relasjoner og spillavhengighet. Livslange økonomiske utfordringer og det sosiale fallet ved å måtte gå fra bolig og ende i gjeldssaneringsordninger er noe svært mange ikke klarer å stå i. Dette til tross for at de kan akseptere at spillavhengighet kanskje er en lidelse, en sykdom og et kontrolltap. Man er ikke herre i sitt eget mentale hus. At kjærligheten blir satt på prøve er ingen overdrivelse.

Det er dette det handler om, men som det ikke blir skrevet om – spillets bakside. Vi følger med på debatter om norsk spillpolitikk og nye aktører som ønsker lisens. Penger til gode formål. Tenk det. Gode formål. Det forsvarer hvorfor enkelte mister alt og kanskje mer enn alt. Studier viser at penger mange spiller med og bort burde vært brukt til barn, mat, hus og hjem. Hvem er det egentlig som har finansiert den nye flotte treningshallen, deler av kulturhuset? Det er i hvert fall ikke folk med for mye penger.

Det er fort gjort å bli politisk og moralsk for meg som jevnlig møter situasjoner som den beskrevne. Men jeg tror at virkeligheten har en plass i debatten.

Jeg vet ingen ting om hvordan saken endte. Eller ender. Men jeg må innrømme at jeg fikk en ganske dårlig magefølelse for prognosen for det forholdet på sikt, noe jeg selvfølgelig ikke kunne si.

På den annen siden er det nettopp pårørende til spillavhengige som har satt mye av problemstillingen på dagsordenen. De som søkte råd og veiledning. Noen av dem har blitt engasjerte og viktige aktivister.

I dag er det en forening som består av tidligere spillere og pårørende som holder fanen høyt. Sjekk dem ut på www.spillavhengighet.no.

Verden er ikke svart/hvitt, og de som søker hjelp før det er for sent har store muligheter for å komme seg ut av det før alt rakner. Behandling av spillavhengighet er dokumentert virksom. Men likevel får vi slike telefoner fra arbeidsgivere som forteller om økonomisk utroskap, underslag, sikkerhetsproblemer og konsentrasjonsproblemer hos ansatte som har tatt tapt store beløp.

Som en kuriositet kan jeg fortelle at undervisning om spillproblematikk var det enkelttemaet arbeidslivet etterspurte mest fra Akan kompetansesenter i 2015. Trenger vi så flere spilltilbydere i Norge, mer konkurranse i spillmarkedet og flere gode formål som skal finansieres av spill? Jeg sier som den kjente filosof Trond Viggo: tenke sjæl og mene.

Nyttige nettadresser:

www.Spillbehandling.no

www.Spillavhengighet.no

www.Hjelpelinjen.no

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
teknologi
19Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng5. februar 2016Legg igjen en kommentar

Roboter, delingsøkonomi og Akan! Er det noe fremtid for Akan?

Ja absolutt! For selv om mye digitaliseres, er det en del ting vi ikke ønsker å overlate til roboter. Myke verdier som empati, gode relasjoner og å se hverandre får kanskje enda større verdi i fremtidens arbeidsliv.

Stiftelsen for Strategisk Forskning (Sverige) spår at 50 % av svenske yrker risikerer å bli digitalisert i løpet de neste 20 årene. Dette vil ramme de lavt utdannede mest. De samme spådommene får det norske arbeidslivet. I følge fremtidsøkonom Anna Fallander (Swedbank) er det viktig å forstå at selv om noen arbeidsplasser forsvinner kommer det andre til. Noen må produsere, betjene og reparere den nye teknologien.

Teknologi kommer ikke – den er her. Roboter er ikke en flopp eller motegreie. Snart har vi alle vår egen avatar. Det er jo helt sprøtt! Men for barn som er i langtidsbehandling på sykehus er det helt fantastisk! En avatar i klasserommet gjør at de kan få med seg undervisningen og se vennene sine fra sykehussengen. Det er ikke noe poeng i å klage eller kjempe i mot teknologiutvikling, det handler om å finne gode måter å anvende det på. Verdens største taxiselskap (Über) eier ikke en eneste bil. Verdens største «hotellkjede» (Airbnb) eier ikke et eneste rom. Verdens mest populære mediekanal Facebook produserer ingenting. Kinas største motorsykkelprodusent har ikke lenger et hovedkontor. De møtes i tehus og på nett, og kjøper inn deler direkte fra ulike produsenter via delingsplattformer. Det fører til lavere kostnader og mer effektive tjenester for kundene.

Så hvordan kan Akan kompetansesenter på en god måte anvende delingsplattformer og ny teknologi med vårt myke tema? Og uten at det bare blir snakk kontrolltiltak som en alkometer-app hvor sjefen kan se deg blåse inn i iPhonen hjemme før du kjører bilen til jobb? (Hvis du synes dette var en knallidé og det rykket i gründerfoten din nå, så kan jeg fortelle deg at dette allerede er i bruk knyttet til behandling.) For Akan sin del handler det om å bruke teknologi for å nå ut til flest mulig med vårt myke budskap. Det å se hverandre og det å være trygg nok til å tørre å spørre når noe ikke er helt greit med en medarbeider, kan ikke automatiseres. Men vi må dele og spre våre ressurser på en smart og effektiv måte for å nå vårt mål om å være et kompetansesenter for hele det norske arbeidsliv. Da kan vi få et langt større nedslagsfelt i norsk arbeidsliv enn vi klarer i dag.

Vi skal digitalisere det vi kan digitalisere! På vår hjemmeside finner dere filmsnutter for dilemmatrening, «test-deg-selv» verktøy med mulighet for oppfølging for justering av høyt alkoholforbruk, stressmestringsprogram, risikoanalyser for alkoholkultur og kurstilbud som kan gjennomføres via video og skype. Denne våren tester vi ut et bevisstgjøringsprogram for spillere med selvtester for dataspill, pengespill og informasjon som etter hvert vil bli åpent for alle.

Tankene til denne bloggen kom etter jeg deltok på Aftenpostens konferanse om «Teknologi og fremtidens arbeidsmarked». En konferanse som i utgangspunktet kunne høres skremmende ut for en Akan-rådgiver, men som endte som en øyeåpner med tanke på hvor vi er i dag og hvor vi skal. Jeg er sikker på at det er behov for Akan i fremtidens arbeidsmarked. Og hvem vet… Innen arbeidsmarkedet er dominert av roboter er de sikkert blitt så menneskelige at de drikker som nordmenn også??

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter