Arkiv for oktober, 2016

Har jeg et problem med rus?
10Einar Nilsen

Einar Nilsen30. oktober 2016Legg igjen en kommentar

«Sorry ass, du har et problem!»

Forrige måned satt jeg ute og tok en øl med en gjeng gamle kompiser og bekjente fra skoledagene. I sånne sammenhenger dreier jo ofte praten seg om hvor man har havnet i livet, hvor mange barn man har, hvor man bor, og hva man jobber med. Mange av disse menneskene har jeg ikke sett på årevis, og det eneste jeg vet om dem er strengt tatt det de legger ut på Facebook. Bilder av byturer, familieferier og chablis i solnedgang kan vel neppe gi noe mer enn et overflatisk bilde. Ofte mistenker jeg at det primært dreier seg om å skape inntrykk, en forskjønnelse av hverdagen og imagebygging. Det tar ikke lang tid før et par av dem begynner å bli rimelig beruset, men tydeligvis ikke fulle nok til å glemme at jeg jobber i Akan kompetansesenter…

 

«Er jeg alkis?»

Som jeg nesten burde forventet, kommer det en ny variant av et spørsmål jeg har fått så mange ganger tidligere i løpet av årene jeg har jobbet i Akan. Denne gangen var det «Jeg drikker én til to kasser øl i uka jeg, så da er jeg alkis da eller? Er jeg avhengig da? Hæ?»

Som sagt, jeg har hørt denne strofen noen ganger før. Alt fra «jeg drikker et glass vin hver dag, er det avhengighetsskapende?» til «Jeg tar seks-sju Valium før frokost, er jeg avhengig?» Det slår meg at vi mennesker er utrolig opptatt av tall og grenseverdier for å definere om vi er noe eller ikke, og vi er veldig opptatt av avhengighetsaspektet knyttet til rus.

Noen spør fordi de lurer, men i situasjonen forrige måned blir jeg litt usikker… Jeg tenker: Hvorfor spør du om det? Er det for å «arrestere» meg som jobber i rusfeltet på noe, eller er det en litt «kjekkas» måte å spørre om noe du faktisk er litt bekymret for? Uansett, jeg må jo forsøke å gi et svar.

 

Problem eller avhengighet?

Tja… Hva om man glemmer ordet «avhengig» for en stund, og heller stiller spørsmålet «har jeg et problem?»

For når er et problem et problem? Er det når drikkingen går ut over helsa di? Når drikkingen går ut over jobben din? Prioriterer du å drikke fremfor andre aktiviteter? For eksempel å gjøre ting med familien din? Med andre ord: Kan du kjøre ungene til trening, eller må bilen stå fordi du har drukket? Eller er du så fyllesjuk på søndag morgen at du ikke kan kjøre guttungen på kamp?

Når man snakker om familie, kolleger og venner… Hvordan er det med familien? Synes de at drikkingen din er et problem? Er de kanskje bekymret over drikkingen din og har bedt deg om å redusere? Må de kjempe en kamp for å få deg til å prioritere annerledes? Hva tror du kollegene dine tenker? Klarer du å passe jobben din, eller må de dekke over for deg og kanskje også gjøre deler av jobben din?

Og ikke minst… Se for deg hvordan du ønsker at livet skal være for deg… «Det gode liv» Føler du at drikkingen kommer i veien for dette?

Det er ikke sikkert mengden og omfanget av drikkingen er avgjørende, men effekten drikkingen har på deg og omgivelsene dine kan ha stor betydning.

Hvis du kan svare ja på flere av disse spørsmålene, så vil jeg si at ja, du har et problem. Om du har en avhengighet til alkohol vet jeg ikke, men sorry ass! Du har et problem!

Shit happens, heldigvis er det hjelp å få!

 

PS: Dersom du har lyst til å sjekke dine egne alkoholvaner, eller ønsker å gi noen andre du bryr deg om muligheten til det, ta en kikk på det kostnadsfrie programmet Balance. Balance gir deg muligheten til å gjøre en rask sjekk helt anonymt, programmet tilbyr også hjelp til å justere vanene dersom det er behov for det.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
veiledningstelefon
15Ine Weum

Ine Weum23. oktober 2016Legg igjen en kommentar

«Hei, jeg ringer fordi jeg trenger noen å drøfte noe med…»

Dette er ofte inngangen til en samtale om en problemstilling knyttet til rusmiddelbruk eller spill, enten det handler om egne eller andres utfordringer, eller hvordan best løse en situasjon som har oppstått. Å ha noen å drøfte problemstillingen med åpner gjerne for nye spørsmål, men kan også gi svar på hvordan man kan gå videre.

 

Akans veiledningstelefon

Vår veiledningstelefon er til for alle i arbeidslivet. Om du er pårørende, kollega, eller gjennom din nøkkelrolle jobber med mennesker i virksomheten, enten det er innen HR, HMS, som leder, verneombud, tillitsvalgt, Akan-kontakt, bedriftshelsepersonell eller IA-rådgiver. Den er også for deg, om du selv står i en vanskelig situasjon knyttet til eget bruk av rusmidler eller spill.

Felles for de fleste av våre veiledningssamtaler er at bruken av rusmidler eller spill er problematisk, og går ut over noe eller noen, gjerne forbundet med jobb. «Hvordan skal jeg eller vi løse det på best mulig måte?». Du trenger noen å drøfte det med, som har kunnskap og erfaring du kan ha nytte av i det du står i. Samtalene kan også handle om mer strukturelle ting som organisering av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i egen virksomhet, Akan-arbeidet intern, hva som gjelder av lover og forskrifter, eller kanskje drøfting av ideer til en kampanje om rusmiddelbruk eller spill dere skal gjennomføre?

Som rådgiver ser jeg frem til uken med veiledningstelefonen. Ikke fordi jeg sitter inne med alle de riktige svarene eller løsningene, men fordi jeg kommuniserer direkte med deg, har tid til å reflektere over og drøfte det du står i, og fordi jeg med min kompetanse mulig kan bidra til at du bedre forstår, finner en utvei eller løsning.

 

Taushetsplikt

Du kan ringe Akans veiledningstelefon i trygghet om at rådgiveren du blir satt over til har taushetsplikt. Problemstillingene er ofte sammensatte, og kan handle om personsensitive ting. Noen ønsker å være anonyme, og det er greit. Vi behandler alle samtalene konfidensielt.

For råd og veiledning, ring oss på 22 40 28 00

Vi har alltid en rådgiver tilgjengelig på telefon for å kunne hjelpe deg.

Veiledningstelefonen er åpen mandager fra kl. 12.00 og tirsdag–fredag fra kl. 09.00–15.30

(fra om med 15. mai til og med 14. september stenger telefonen kl. 14.30).

Telefontjenesten er gratis og åpen for alle.

Ingen problemstillinger er for små eller for store. Det som er viktig for deg, dine kollegaer eller medarbeidere, er viktig for oss. Veiledningstelefonen er vår temperaturmåler på arbeidslivet. Via deg og vår direkte kommunikasjon, utvikler vi sammen det gode Akan-arbeidet.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
løgner
18Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng16. oktober 2016Legg igjen en kommentar

«Hadde du bare innrømmet dette med en gang, skulle vi hjulpet deg!»

Å lyve i en eller annen grad ligger i menneskets natur. Vi gjør det alle sammen selv om det oftest dreier seg om små hvite løgner og pynting på sannheten. Men uærlighet straffes, særlig hvis det gjelder rusproblematikk.

Fra vi er barn får vi høre at vi må snakke sant. Når sannheten er på bordet er liksom alt greit igjen. Du må i hvert fall ikke lyve, for da altså… Så vokser vi opp og blir kjent med hvite løgner. En hvit løgn er i følge Wikipedia en løgn eller bevisst usann ytring som ikke har til hensikt å gjøre noen skade, men som eksempelvis nyttes for å unngå en ubehagelig situasjon. I motsetning til sorte løgner som er mer alvorlig og har til hensikt å såre eller skade andre, handler hvite løgner mer om at vi overdriver, underdriver, legger på eller trekker fra som det passer seg. Vi lærer oss altså å pynte litt på sannheten for å unngå ubehag for oss selv og noen ganger andre. Av og til for å komme oss ut av en knipe, noen ganger for oppnå noe, andre ganger for å pynte på fasaden eller gjøre oss selv mer interessante.

I sosiale medier gjør vi det hele tiden. Du kan ha hatt den kjipeste helgen eller ferien, men på facebook var den heeeeelt fantastisk. Du kan ha kranglet med ektefellen og synes han er den største idioten i verden. Men hvis det tilfeldigvis er bursdagen hans den dagen, ja da elsker du han så høyt at avstanden til månen visstnok ikke er nok. En bekjent som jobber innen rekruttering forteller at noen cv`er på LinkedIn er så pyntet på at de overhodet ikke matcher den personen som kommer inn til intervju. Men det var jo ikke vondt ment eller ment for å skade noen, så oftest slipper man unna med en unnskyldning. Det er mange grunner til en hvit løgn i ny og ne. Det kan være for å unngå nederlag, fordi sannheten er vond, fordi vi ønsker så sterkt at det var annerledes, eller fordi vi søker bekreftelse og anerkjennelse. Fordi vi ønsker å bli sett. Helt grunnleggende basale behov hos ethvert menneske altså. Amerikansk sosialpsykologisk forskning viser at folk lyver en til to ganger om dagen i samtaler med andre som varer i fire til fem minutter.

Så hvorfor river vi oss i håret over at medarbeidere med et problematisk forhold til rus eller spill ikke bare kan innrømme og fortelle sannheten? Handler det om skuffelsen i det at vi blir løyet for, mer enn det faktiske rusproblemet? Veier opplevelsen av å ha blitt lurt av en betrodd medarbeider som vi har satset på tyngre enn å ivareta ansatte? Det betyr ikke at arbeidsplassen skal godta uakseptabel atferd og brudd på lover eller arbeidsreglement. Nei, tvert i mot. Men har vi en tendens til å belønne sannhet med hjelp og Akan-avtale, og straffe uærlighet med oppsigelse?

Livet kan bli et nummer for stort for oss alle innimellom. Vi velger ulike mestringsstrategier. Vi kjenner ikke alltid innholdet i ryggsekken til kollegaen vår eller årsaken bak problemet. Noen står i en dyp livskrise når et problem avsløres, og måten man blir møtt på av arbeidsgiver kan være helt avgjørende  for veien videre og hvorvidt man kommer ut av det med selvrespekten i behold. Det kan lønne seg å bruke litt tid på den fasen der vi oppdager et problem og tilbyr hjelp. Desperate situasjoner tvinger ofte frem løgner og desperate handlinger.

Rekk opp hånda den av dere som forteller andre, særlig sjefen, det du skammer deg mest over i livet! Hvis du rakk opp hånda, hvilken versjon hadde du fortalt?

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Pengespill - ingen ordinær vare
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege9. oktober 2016Legg igjen en kommentar

Pengespill – ingen ordinær vare

Det skjer mye på pengespillfronten for tiden. 2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20.000 på tvers av alle sine spill. Hensikten er å forebygge spilleproblemer. Før jul skal Stortinget behandle spørsmålet om mulig lisensordning for pengespill. Da håper jeg politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss og deres pårørende, og det handler om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

 

Mange enkeltskjebner

I den siste befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført av Universitetet i Bergen, på vegne av Lotteri- og stilftelsestilsynet, kom det fram at 34.000 kan karakteriseres som problemspillere, 88.000 spiller med moderat risiko og 293.000 spiller med lav risiko. Tallene antas å være minimumstall. Dette innebærer at vi har minimum 122.000 risiko- eller problemspillere. Det tilsvarer omtrent Bærums innbyggertall, eller alle innbyggerne i Tromsø og Bodø til sammen, for ikke å bli beskyldt for å være navlebeskuende.

Når vi i tillegg vet at de fleste har 3-4 pårørende, betyr det at minimum en halv million av oss er berørt av spillproblemer. Pårørendeproblematikk innebærer redusert livskvalitet som ofte gir seg utslag i sykefravær og nedsatt yteevne på jobb.

 

Det begynte med en telefon fra en hovedtillitsvalgt

Akan kompetansesenters inngang til spillproblemer startet med en telefon fra en hovedtillitsvalgt. Han hadde kommet på jobb og funnet et avskjedsbrev fra en kollega. Kollegaen skrev at han hadde spilt bort lønn på automater, lånt penger av kriminelle og etter hvert mottatt trusler. Historien kom helt ut av det blå for arbeidsplassen, og de kontaktet oss for kunnskap og hjelp. Vi fikk etter hvert flere henvendelser som gjaldt spillproblemer. Vi kartla situasjonen og i 2005 besluttet styret at vi også skulle bistå norske arbeidsplasser med å forebygge og håndtere spillproblemer. Etter den tid har vi mottatt nærmere 300 veiledningssamtaler omhandlende konkrete enkeltpersoner.

 

Konsekvenser for arbeidsplassen

Selv om de som står utenfor arbeidslivet har en større risiko for å utvikle spillproblemer, har vi flere bekreftelser på at spillproblemer er høyst relevant for arbeidsplasser. 83 % av de som ringte inn til Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde  (Samtalestatistikk 2015). Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til.

I boken Spillegalskap: Vår nye landeplage (2003), skriver nestoren gjennom mange år i fagfeltet, Hans Olav Fekjær, følgende: En problemspiller, eller spilleavhengig person, tenker stadig på spill. Han eller hun tenker på forrige spill, planlegger neste spill og tenker på muligheter til å skaffe penger. Dette fører til sterk distraksjon i arbeidet. Det kan også bli fravær for å spille eller for å skaffe penger. Ansatte med pengespillproblemer har store økonomiske problemer og unngår gjerne å være med på sosiale aktiviteter. Ofte følger psykiske belastninger som gir seg utslag som depresjon, lav selvfølelse, søvnmangel og selvmordsfare. En spillavhengig person er mer utsatt for samlivsbrudd og har generelt nedsatt arbeidsevne.

Dette stemmer godt med vår egen studie «Å gamble med jobben» (Buvik 2009) og vår egen praktiske erfaring, som viser at problematisk spillatferd har konsekvenser for arbeidsplassen. Konsekvensene er i hovedsak knyttet opp mot fravær, redusert konsentrasjon og arbeidsevne, sikkerhetsrisiko, økonomiske problemer og økonomisk utroskap.

 

Toppen av isfjellet

Enkelte typer pengespill (spesielt pengespill på Internett) er basert på relativt høye innsatser og hurtig tempo, hvilket kan frembringe store gjeldsproblemer raskt. For noen går det så langt som at de «låner» fra arbeidsgiver. Pengene skal selvsagt tilbakebetales når gevinsten kommer, men det gjør den sjeldent. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca. 10 % av de som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle aktiviteter på arbeidsplassen (i andre studier i andre land fant de 22-37 %). Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som har omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblematikk. Det er naturlig å anta at dette er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

 

Arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker mer kunnskap

Arbeidsplassen er en arena hvor vi treffer hoveddelen av landets voksne befolkning, en arena hvor det er systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det krever kunnskap. Og de siste årene har vi erfart at norske arbeidsplasser ønsker mer kunnskap om spill. Det er bra.

I fjor gjennomførte Akan kompetansesenter 420 bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. I 150 av disse ble vi bedt om å snakke om spill. Ledere, HR, verneombud og andre ressurspersoner ønsker å kjenne til hva denne nye hverdagen gjør med folk. Hva et spillproblem er, hva som utløser et spillproblem og hvordan de kan forebygge spillproblemer på sin arbeidsplass.

 

Forebyggingstiltak – Gevinsten ligger i åpenheten

I vår studie «Problematisk spillatferd i arbeidslivet» (Dahlgren 2012) fant vi at skiftarbeid og omfattende reisevirksomhet er risikofaktorer. Videre fant vi at dialog med leder er viktig for å starte prosessen for å komme seg ut av problemene.

Spillproblemer er enda mer tabubelagt enn alkoholproblemer, først og fremst på grunn av mangelfull kunnskap. Viktige forebyggingsaktiviteter er derfor mer kunnskap og å snakke om temaet på arbeidsplassen. Fordi det bidrar til refleksjon, større åpenhet, øker graden av bekymringsmeldinger og gjør det lettere for den som er i ferd med å utvikle et problem å si ifra. Vi erfarer at Akan-modellen virker like godt for spillproblemer som alkoholproblemer. Oppsummert kan vi si at modellen dreier seg om å ha;

  • tydelige kjøreregler for hva som er greit og ikke greit, samt hva som skal skje dersom noen bryter reglene og hvem som da har ansvar,
  • ledere som er trygge nok til å #TaPraten når de er bekymret for en medarbeider, og
  • et tilbud om hjelp til de som har eller er i ferd med å utvikle et problem. I våre samtaler med virksomheter får vi høre at individuelle Akan-avtalen kombinert med tett oppfølging og eventuelt behandling hindrer frafall også for ansatte med spillproblemer.

Verktøyet jegspiller.no forebygger på to nivåer – individ og virksomhetsnivå. Den ansatte som tar verktøyet i bruk tilegner seg kunnskap om egen spilling. På virksomhetsnivå synes mer åpenhet å være den største gevinsten. SAS Ground Handling og Statoil Drift Sør, som begge testet verktøyet før lansering, bekrefter at bruken har gjort noe med åpenheten. SGH bekrefter også at de har fått flere bekymringsmeldinger, hvilket setter de i stand til å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle spillproblemer på et tidlig tidspunkt.

Hvem i all verden ønsker 62 reklameinnslag for pengespill i timen?

Fristelsene er mangfoldige i denne verden, og pengespill har eksistert siden tidenes morgen. Det nye er lett tilgjengelighet, tempoet og at vi bombarderes med reklame. Fotballhelter og idoler lokker oss i beste sendetid. Jeg har forstått at jeg ikke er alene om å irritere meg over alle reklameinnslagene for pengespill som sendes på TV. På arbeidsplasser møter vi mange som er frustrerte og irriterte. Men reklame virker, og i befolkningsundersøkelsen jeg tidligere har referert til, framkommer det at de mest sårbare spillerne er mest påvirket av reklame. I Akan kompetansesenter er vi derfor meget glade for at Lotteritilsynet har tatt tak i dette problemet. Vi håper de lykkes og at de aktuelle TV-stasjonene etter hvert vil respektere forbudet mot reklame for pengespill i Norge på lik linje med forbudet mot alkoholreklame.

 

Månedlig tapsgrense på 20 000

2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20 000 på tvers av alle sine spill. Dette er visstnok unikt. Denne type tapsgrense er viktig forebygging. Tiden vil vise om beløpet er lavt nok for at det vil utgjøre en forskjell.

 

Det handler om noe større

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk styreleder i Norsk Rikstoto, Jan Petter Sissener, fikk på trykk i DN 1. mars i år. Kronikken er velskrevet og han fastslår at «en lisensmodell for pengespill i Norge ikke vil løse mange problemer, men garantert skape noen nye».

Jeg håper at også politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

Om Norsk Tippings tapgrenser

Befolkningsundersøkelsen

Link til jegspiller.no

#TaPraten

Veileder i Akan-modellen

«Å gamble med jobben»

«Problematisk spillatferd i arbeidslivet»

«Kredittkort og kjærlighet»

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter