Arkiv for desember, 2016

spill
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
ildsjel
10Jarle Wangen

Jarle Wangen19. desember 2016Legg igjen en kommentar

Hvem er alle disse menneskene?

De burde da ha noe bedre å drive med

Først en liten innrømmelse: jeg har i lang tid hatt et litt vanskelig forhold til begrepet ildsjel. Jeg har noen ganger oppfattet dem som «nyttige idioter», som er med på ansvarsfraskrivelse hos bedrifter eller ledere i forhold til å sette ting i system.  Uttalelser som «den hyggelige fru Hansen er en klippe hos oss, hun tar tak i ting, hun er selveste Akan», har blitt hørt mer enn én gang. En dag er plutselig ikke Fru Hansen der lengre. Hun tok ut AFP og sparepengene sine og sitter på en strandstol utenfor Nice.

Fillern, akkurat nå som vi har så behov for henne!

Jeg har gjentatt til det kjedsommelige at ting må settes i system. Å gjøre seg avhengig av ildsjeler gjør systemet mildest talt sårbart. Som en tidligere kollega av meg pleide å si, med referanse til en samtale med en bedrift: «Akan, nei… hun slutta til påske».

Jeg mener fremdeles at ting må knyttes sammen i et system, men det har utviklet seg en fornyet beundring, eller respekt, hos meg for disse menneskene – ildsjelene. De som frivillig tar på seg en oppgave som mange kvier seg for, gjerne år etter år.  Hvem er disse menneskene som ulønnet tar den tunge, ansvarsfulle oppgaven som tillitsvalgt, verneombud, Akan- kontakt?  Hva er det de vil? Dreier det seg om personlig popularitet? Neppe. De står ofte mellom barken og veden. Pliktfølelse? Kanskje noe. Kan det rett og slett være et engasjement, et livssyn og samfunnssyn som sier at de må delta og vise at de bryr seg?

La meg snu det på hodet – hva hvis ingen var villig til å gjøre det lille, eller store, ekstra? Hva ville det føre til? Ville vi få en verneombudsautomat?  Hva slags arbeidsliv ville vi hatt?

Vi er heldigvis noen raringer i Norge, det å delta ligger visst i folkesjela. Det er spennende å lese statistikk fra Frivillighetnorge.no, der de viser til at 61 prosent av befolkningen bidrar med frivillig arbeid. Dette er høyest i verden, og det er snakk om 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner. Da Røde Kors og VG kjørte en kampanje for å oppmuntre familier til å åpne dørene sine for folk som skulle feire jul alene, var responsen så stor at man manglet folk som trengte en «julefamilie».  I disse dager annonserer unge mennesker på Finn.no, der de tilbyr seg å åpne hjemmene sine for andre unge mennesker som ikke har noen å feire jul og nyttår med.

Hva hadde Akan vært i norsk arbeidsliv dersom ingen engasjerte seg?  Det kanskje hyggeligste og beste med min jobb som rådgiver i Akan, er å treffe nettopp dere som er engasjerte, som vil noe og som gjør det lille ekstra – det kan få stor betydning for noen.

Dere er slettes ingen nyttige idioter.

Men husk! Ting må også settes i system.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
web-app
6Hilde Rikter-Svendsen

Hilde Rikter-Svendsen14. desember 2016Legg igjen en kommentar

Akan på 1-2-3, er det mulig?

Ja, det er det! Se selv gjennom å laste ned vår nyproduserte web-app «Akan på 1-2-3», via www.akanapp.no. Web-appen egner seg ypperlig for alle bransjer, små og store bedrifter, og er et komplement til vår veiledningstelefon 22 40 28 00.

Akan kompetansesenter skal bistå hele det norske arbeidsliv med å forebygge rus -og avhengighetsproblematikk. For å nå ut til flere har vi med støtte fra, og i dialog med, flere aktører innenfor bygg & anlegg produsert en web-app. Denne er først og fremst et lederverktøy som skal gi konkrete råd når en leder står i en vanskelig situasjon, for eksempel dersom en ansatt er påvirket på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan leder kan følge opp enkeltpersoner til endring, slik at vedkommende har mulighet til å beholde jobben. Appen gir dessuten gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Et supplement til kompetansesenterets veiledningstelefon

Men, tenker nok noen – hvordan er det mulig å gi god veiledning i så komplekse situasjoner via en app? Eller, for å sitere George Orwell: «Pass dere for mennesker som reduserer verden til fraser». Dette er gode innspill som inspirerer til litt ettertanke.

Dagens teknologi skaper fantastiske muligheter for å innhente informasjon uansett hva det måtte handle om og hvor du befinner deg når du behøver den. Dette gjelder selvfølgelig også arbeidsrelaterte spørsmål. Jeg leste nylig en artikkel i en svensk avis som hadde som tema «Ny teknologi tilgjengelig for helsepersonell». Her var det beskrevet hvordan leger i dag kan beskrive symptomer og kjapt få oppslag på mulige diagnoser via en database. En lege som ble intervjuet i artikkelen, beskrev at det nylig hadde kommet inn en ung pasient med helt blå legger. Et søk i databasen listet opp mulige diagnoser, de fleste ganske alvorlige. Heldigvis tok legen en prat med pasienten. I dialogen fant man i fellesskap «diagnosen». Det kom frem at pasienten hadde kjøpt seg et par nye jeans som hun hadde hatt på seg hele helgen. Leggene var helt enkelt misfarget av nyinnkjøpte jeans.

Nesten for banalt til å være sant, tenker jeg. Samtidig setter hendelsen fokus på noe helt sentralt – en kortfattet informativ tekst i all ære, men denne skal vel ikke fortrenge erfarings- basert kunnskap og dialog med involverte personer? Nei, det er absolutt ikke vår tanke og intensjon med vårt nye verktøy.

Kjære leser, bruk vår app med fornuft. Dersom informasjonen den gir «skurrer» mot den aktuelle situasjonen og din egen erfaring, ring oss på vår veiledningstelefon, så tar vi en prat!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
medikamenter
5Oda Sjøvoll

Oda Sjøvoll12. desember 2016Legg igjen en kommentar

Tyven, tyven, skal du hete

«Det kunne vært håndtert med bare å si «Ane, jeg er glad i deg, men vi har et kjempeproblem».»   

Akan kompetansesenter lanserte nylig en rapport basert på intervjuer med ti sykepleiere som har mistet autorisasjonen sin som følge av at de har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Flere forteller om en håndtering fra arbeidsgiver som signaliserer at det ikke bare er det de har gjort som er et problem, de selv blir et problem arbeidsgiver ønsker å bli kvitt.

Ane er en av sykepleierne jeg har intervjuet, og hun forteller at hun blir konfrontert med «jaså, er det du som er tyven» da det hun har gjort kommer for en dag. Hun blir sett på som en kriminell, en tyv, og går fra å være en betrodd ansatt til å bli helt uønsket på arbeidsplassen. Hun mener selv at sjokket og sviket ble for stort for arbeidsgiver. «Du, av alle». At det var henne, uten en eneste egenmelding på papiret, som stod bak det massive svinnet på avdelingen, utløste den sterke reaksjonen fra arbeidsgivers side.

«Det er viktig at vi finner ut hvem det er. Ikke fordi vi skal ta vedkommende, men fordi det åpenbart er en person som trenger hjelp». Ingvild, en annen sykepleier som er intervjuet, har ansvar for medisinrommet når hun tar store mengder smertestillende fra arbeidsplassen. Svinnet etterforskes, uten resultater. Det er da sjefen sier disse ordene, at hun mener personen som står bak dette trenger hjelp. Ingvilds omfattende medikamentbruk, som innbefattet både stjeling og reseptforfalskning, kommer til slutt for en dag, men hun mister aldri jobben. Ingvild blir møtt med støtte og ivaretakelse av arbeidsgiver, og blir sett på som en person som har et problem hun trenger hjelp til å komme seg ut av.

Jeg hadde trodd at jeg først og fremst skulle få høre fortellinger om bruk og misbruk av medikamenter, hvordan det startet og utviklet seg, da jeg intervjuet kvinnene i rapporten. Det gjorde jeg også, men det viste seg imidlertid at det aller viktigste for dem var å fortelle om hvordan de ble møtt av arbeidsgiver når det de har gjort kom for en dag. Felles for alle er at måten de ble møtt på har hatt avgjørende betydning for hvordan de har det i dag. Hvorvidt de har blitt behandlet dem som en tyv, en som har gjort noe kriminelt, eller enn en som trenger hjelp og støtte, har fått store følger for hvordan de håndterer og bearbeider det de har gjort.

Ingen av dem vi har snakket med mener at det de har gjort ikke burde få konsekvenser. Tvert i mot, de finner det helt legitimt både å miste jobb og autorisasjon. Det er rett og slett samtalene og møtene med arbeidsgiver som har vært viktigst, og ikke utfallet. Det å bli møtt, eller ikke møtt, med respekt og medmenneskelighet fremstår som utslagsgivende for hvordan de har det med seg selv i etterkant. Skam- og skyldfølelsen tar overhånd når det de har gjort blir oppdaget, og en håndtering som bidrar til at de får beholde et snev av verdighet er av stor betydning for den enkelte.

Det er mulig å finne løsninger som sørger for at både den som har et avhengighetsproblem og arbeidsgiver kommer ut på en god måte. Det vil ikke alltid la seg gjøre, men alle arbeidsgivere har en plikt til å forsøke og ikke minst til å møte ansatte med respekt og medmenneskelighet. Noen ganger er oppsigelse eller avskjed uunngåelig, men vi har alle et ansvar for å behandle folk på en ordentlig måte og ikke ødelegge dem totalt. Det er tross alt først og fremst hvordan den enkelte blir møtt, og ikke utfallet, som er av betydning.

 

Les rapporten «Du, av alle» – Intervjuer med ti sykepleiere som har stjålet og brukt medikamenter

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
alkohol
1Inger Lise Blyverket

Inger Lise Blyverket11. desember 2016Legg igjen en kommentar

Jule(b)rus

Desember er høysesong for mye – også inntak av alkoholholdig drikke midt i uka og sammen med kolleger. Det er julebord med full pakke. Både vorspiel og nachspiel, og masse akevitt midt innimellom. Det er avslutninger for styrer, råd og utvalg – som regel litt mer tilkneppet enn et løssluppent julebord, men nok til at antallet alkoholenheter i løpet av en arbeidsuke er skyhøyt over «normalen». Og i tillegg er det middag ute med gode venninner, gamle studiekamerater, nettverksgruppa. Ja, til og med den faste crosstrainingsgruppa på Sats avrunder et høyintensivt treningshalvår med å møtes på pub.

Du skal være ganske så standhaftig og stinn – ikke bare av julemat – men av viljestyrke, for å komme noenlunde helskinnet gjennom desember måned uten noen gang å merke dagen derpå at det ble litt for mye. Det er samtidig høyt tempo, mange frister og mye som skal i boks eller mål eller land før julen ringes inn. Så verken du eller dine kolleger har tid til at det jobbes for halv maskin eller med jernteppe rundt tinningen akkurat på denne tiden av året.

Men vi vet at det er det som skjer. Alle med noen år bak seg i yrkeslivet har erfart at noen drikker for mye. Noen drikker så mye at de ikke klarer å jobbe med vanlig effektivitet dagen etter, noen drikker så mye at de ikke en gang klarer å komme seg på jobb og noen blir så full på julebordet at verken de selv eller kollegene klarer å møte blikket mandagen etter.

Det er undersøkt også. Og 1 av 3 ledere har opplevd at ansattes alkoholbruk har ført til lavere effektivitet for bedriften. 1 av 4 at ansattes alkoholbruk har ført til høyere sykefravær. 1 av 10 har opplevd redusert omdømme på grunn av alkoholbruk eller at alkoholbruk har utgjort en sikkerhetsrisiko.

Selvsagt kjenner jeg meg igjen. Jeg har vært leder i en del år, og medarbeider i langt flere. Noen «vanskelige samtaler» har jeg tatt men kanskje ikke så mange som jeg eller en medleder av meg burde ha gjort. Ikke alltid har jeg vært første kvinne hjem fra fest heller, selv om krevende jobboppgaver ventet dagen etter. Sånn tror jeg mange av oss har det. Og jeg tror ikke på verken moralske pekefingre eller nulltoleranse i omgang med alkohol. Men det å hevde nettopp det, er typisk for dem som egentlig ikke orker å gjøre noe med det. Og gjøre noe med det – det bør og skal man.

For det første: Dette trenger du ikke en HR-avdeling til å hjelpe deg med. Også i små bedrifter er det mulig å ha en gjennomtenkt holdning til alkohol på jobb. Men sjefen sjøl må selv legge til rette for at det snakkes åpent om hvordan dette bør være på vår arbeidsplass.

For det andre: Gjør det enkelt. Vis – hele året – at i vår bedrift har vi et gjennomtenkt forhold til alkohol og jobb. Det gjøres enklest med å vise i praksis hva man mener. Ingen alkoholholdige gaver verken til egne ansatte eller kunder og samarbeidspartnere. Når jobben spanderer alkohol, er det i avklarte mengder og begrenset til øl/vin. Alkoholfrie drikkevarer er reelle alternativer – og av god kvalitet.

For det tredje: Legg til rette for felles, sosiale aktiviteter som ikke forutsetter eller underforstår alkohol. Vin til maten kan bety akkurat det – og ikke at man starter vorspielet mange timer før og legitimerer nachspiel på rommet i de sene nattetimer.

For det fjerde: Det er mange som til tider strever med eget alkoholforbruk, og det er derfor smart å regne med at de aller fleste ledere trenger å øve på den vanskelige samtalen. Min erfaring er at slike samtaler ikke er riktig så vanskelige som man tror, men de må forberedes, gjennomføres og følges opp – og det kan være godt å ha noen å debriefe med i etterkant.

Til slutt: Det er aldri for seint å ta tak i praksis på egen arbeidsplass. Min erfaring er at de aller fleste setter pris på at bedriften de jobber i er tydelig på hvilke forventninger den har – også til hvordan alkohol skal håndteres i jobbsammenheng.

Riktig god førjulstid!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
10Einar Nilsen

Einar Nilsen2. desember 2016Legg igjen en kommentar

Heisan, hoppsan, knall og fallera…

For noen år siden var jeg med en venninne på julebord, et fantastisk flott julebord faktisk! Jeg har aldri fått servert så mye god julemat noe sted. Det bugnet av ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og mengder med hummer og andre typer skalldyr, og et dessertbord verdig en konge! Arbeidsgiveren hadde ikke spart på ei krone, her var rausheten og takknemligheten over å ha så gode ansatte uten grenser.

Dessverre gjaldt ikke dette bare maten, men alkoholen også. Kvelden begynte bra med nydelig mat og drikke, og mange hyggelige nye bekjentskaper for meg, som knapt nok hadde møtt noen av de andre deltakerne før. Etter etegildet var det tid for DJ, diskomusikk og ikke minst – åpen bar!

Bartenderen svettet så det silte mens han stampet mojitos og caipirinhas med den ene hånda, og mikset klassiske GTs med den andre. DJen pumpet ut dansemusikk, og folk – ja, de danset!

Bør man forsøke spagaten for første gang på julebord? I think not! Det virker sikkert som en god idé der og da, men den stakkars fyren som prøvde seg på å hoppe for så å lande med beina i forskjellige retninger, angret nok litt på det i etterkant, der han havnet på sidelinja med isposene sine. Han var svært tankefull der han satt og ventet på taxien som skulle ta han med til legevakta for å få fikset det som aller troligst var både beinbrudd og avrevne sener. Mulig tankene kom dagene etter, og at han bare var full når jeg tenker etter.

En annen venninne, et annet julebord. Denne gangen uten min tilstedeværelse, men samme julebordsesong. Etter at de hadde danset en god stund, var det en relativt påseilet jente som fant ut at det var lurt å ta av seg de høyhælte skoene. Sikkert en god idé, men det som derimot ikke var fullt så lurt var å danse twist barbeint på svette føtter. Hun twistet en gang, før kneet rett og slett twistet seg ut av ledd. Hun måtte nok revidere ønskelista til jul, jeg regner med at nye korsbånd inntok førsteplassen.

Jeg har ingen anelse om antallet personer som skader seg i løpet av julebordsesongen, men det er nok ikke få det er snakk om. I 2009 utførte rusmiddelforsker Stig Tore Bogstrand ved Folkehelseinstituttet, en studie om pasienter innlagt ved akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus i julebordsesongen. Studien viste at 35 prosent av pasientene som kom inn hadde alkoholpromille ved innleggelse, 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for resten av året. Gjennomsnittspromillen på pasientene var 1,5. Mine to tilfeller bidro med andre ord til, om ikke akkurat denne studien, så i hvert fall til denne mildt sagt uheldige ulykkesstatistikken som sesongen fører med seg.

 

Hvordan arrangere et julebord som blir hyggelig, skadefritt og med lavere grad av fylleangst?

 

Tips 1: Snakk sammen på forhånd om hvordan dere vil ha det

Det er mye hygge forbundet med alkohol, men det er nok ingen hemmelighet at det skjenkes godt utover det hele land på julebordene. Dette er et syn som deles av både ledere og medarbeidere. I en undersøkelse som ble gjennomført av Akan kompetansesenter i 2015, kom det frem at så mange som én av to ledere synes noen blir for beruset når jobben inviterer inn til sosiale sammenkomster. I samme undersøkelse sier like mange ansatte det samme.

Med andre ord synes altså både ledere og medarbeidere at folk blir for fulle. Det er derfor underlig at dette fortsetter år etter år. Snakk sammen i forkant om hvordan dere ønsker å ha det for å sørge for at julebordet blir en morsom affære for alle. En befolkningsundersøkelse om arbeidsliv og rus, utført av Folkehelseinstituttet i 2015, viser at to av tre ønsker noen kjøreregler når det kommer til alkohol. Dette er derfor ikke noe man trenger å være engstelig for å ta opp. Kjøreregler kan dere lese mer om på våre nettsider. Vi har også laget et dilemmaverktøy som hjelper dere med å få i gang diskusjonen.

 

Tips 2: Sørg for at tilbudet om alkoholfri drikke er like tilgjengelig som alkoholholdig drikke

For mange er julebordet svært morsomt, mens andre opplever det kanskje som krevende. Noe av grunnen til at ansatte opplever julebordet ulikt kan skyldes alkoholbruken og overdreven skjenking. For å unngå at du får både fylleangst og bakrus i julebonus, kan du sørge for at de alkoholfrie alternativene er vel så gode, og tilgjengelige, som de alkoholholdige. Dette øker også sannsynligheten for at flere vil føle seg inkludert. I dag finnes det meget gode alternativer på Vinmonopolet.

 

Tips 3: Dropp spritservering og fri bar

Man klarer seg fint med øl og vin på julebordet, dessuten holder det at arbeidsgiver deler ut noen bonger og lar folk betale drikken utover dette selv.

 

Tips 4: Ikke spør andre om hvorfor de ikke drikker alkohol

Hvorfor i all verden må vi spørre folk om hvorfor de ikke drikker? Hva ønsker vi å avdekke? Mange opplever det som ubehagelig å måtte forsvare hvorfor de ikke drikker. La heller dette være en privatsak og noe enhver bestemmer selv. Dette vil garantert gjøre festen hyggeligere for samtlige.

 

Tips 5: Dans mer, drikk mindre

Ironisk nok kan dansing faktisk være bra det, selv om de to forannevnte gjorde seg noen dyrekjøpte erfaringer. Bruk mer tid på dansegulvet enn i baren. Dette vil i tillegg bidra til at ribba du nettopp spiste forbrennes raskere.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter