Arkiv for november, 2017

julebord
22Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng26. november 2017Legg igjen en kommentar

«Seks råd til julebordet»

Vi må kunne ta utgangspunkt i at alle, både ledere og ansatte, tar med seg folkeskikken sin på julebord og bidrar til at det blir en hyggelig sammenkomst for alle involverte. Det er likevel slik at halvparten av norske ledere mener at enkeltansatte blir for beruset i jobbrelaterte sosiale situasjoner, i en undersøkelse utført av Akan kompetansesenter i 2015, og det samme sier halvparten av de ansatte.

I en befolkningsundersøkelse utført av Folkehelseinstituttet svarer 7 % at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra kolleger i disse situasjonene. #MeToo-kampanjen viser at seksuell trakassering ofte skjer i arbeidsrelaterte situasjoner, samt i situasjoner der det drikkes alkohol. Dette gir arbeidslivet et særlig ansvar for å løfte temaet og å bidra til økt bevissthet.

På bakgrunn av dette har Akan kompetansesenter utarbeidet seks råd til et inkluderende og hyggelig julebord uten fylleangst:

 

Ha en tydelig holdning.

Vår erfaring er at en tydelig holdning, nedfelt i en policy som er kjent for alle ansatte, er det beste tiltaket for et godt julebord – og for den generelle kulturen på arbeidsplassen. Enkelttiltak forebygger ikke på sikt. Selv om bedriften kun serverer tre glass vin, er det alltid mulig å kjøpe selv. Forventninger må være avklart før julebordet: hvordan vil vi ha det hos oss. Det handler først og fremst om å skape en sosial arena der alle kjenner seg ivaretatte, trygge og inkluderte.

 

Vær bevisst og beredt.

Inntak av alkohol gjør noe med hemningene våre, i større eller mindre grad. Det skjer uavhengig av om vi har et rusproblem eller ikke. Det kan være gøy, det, og bidra til god stemning. Men det kan også føre til problematisk og direkte ufin oppførsel, deriblant seksuell trakassering. #MeToo-kampanjen forsterker behovet for tydelige holdninger og en åpenhetskultur i arbeidslivet. Vær bevisst, ta det på alvor og vær beredt til å håndtere det.

 

Vit hva du som leder gjør når noen trår over grensa.

Trygge ledere tar tak når en ansatte trår over grensa for hva som er greit. Som leder har du ansvar for å ivareta arbeidsplassens omdømme, sikkerhet og arbeidsmiljø. En rusmiddelpolicy bør si noe om hvordan brudd håndteres, og du som leder bør vite hva du skal gjøre i situasjonen. Blir noen overstadig beruset på julebordet? Send vedkommende hjem i en taxi, og ta en prat i etterkant av julebordet. Kanskje er det ikke tydelige brudd, men en dårlig magefølelse? Det er ikke din jobb som leder å stille diagnose eller bevise at vedkommende har et problem, men det er ditt ansvar å reagere når en ansatt trår over grensa, eller når du ser endringer hos en ansatt som kan få negative konsekvenser for arbeidssituasjonen.

 

Gjør det like attraktivt å drikke alkoholfritt.

Sørg for at de alkoholfrie alternativene er vel så gode, og tilgjengelige, som de alkoholholdige. Det øker sannsynligheten for at flere ser på det som et fullgodt alternativ til alkoholen, samt at flere, som av ulike grunner avstår fra alkohol, vil føle seg inkludert i fellesskapet. Halvlunken brus er ikke godt nok når det i dag finnes meget gode alkoholfrie alternativer å få på Vinmonopolet.

 

Ikke spør.

Like viktig som de alkoholfrie alternativene, er det å respektere at folk avstår fra å drikke alkohol. Hvorfor i all verden må vi spørre folk om hvorfor de ikke drikker? Hva ønsker vi å avdekke? Mange opplever det som ubehagelig å måtte forsvare hvorfor de ikke drikker. La heller dette være en privatsak og noe enhver bestemmer selv. Dette vil garantert gjøre festen hyggeligere for samtlige.

 

Dans mer, drikk mindre!

Bruk mer tid på dansegulvet enn i baren, uansett danseferdigheter. Du blir ikke bedre til å danse av å ha en promille i hvert bein, snarere tvert imot. Og kaster du deg ut på dansegulvet, vil i tillegg ribba du nettopp spiste forbrennes raskere.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
for full
18Hans Ole Berg

Hans Ole Berg19. november 2017Legg igjen en kommentar

Hvordan er det å være pårørende når noen blir for full på fest?

Vi bruker gjerne begrepet pårørende når vi snakker om de nærmeste familiemedlemmene til en person som er rusavhengig. De lever kanskje i en av de tøffeste livssituasjoner som finnes. Mange av dem er våre kollegaer på jobb, uten at vi vet om det.

Pårørendes situasjon er et ofte glemt tema, og jeg ble senest denne uken utfordret på om jeg kom til å si noe om pårørende som kollega eller medarbeider på Akan-kurset jeg holdt. Og det hadde jeg i utgangspunktet glemt å planlegge. Men vi fikk snakket litt på temaet likevel. Pårørende til rusavhengige er utvilsomt en «gruppe» som fortjener mye mer oppmerksomhet enn hva de får.

 

Fylla har skylda?

Likevel vil jeg gjerne i denne bloggen rette spørsmålet mot hvordan er det å være på fest, eller kanskje julebord, sammen med din nærmeste kollega, som denne gangen blir litt for full. Kanskje ikke overstadig beruset, men nok til at han, eller hun, sier mange ubehageligheter, oppfører seg ufint overfor venner eller kollegaer, setter deg i en veldig ubehagelig situasjon – kanskje egentlig er ganske slem og så videre. Er det første gangen det skjer, eller er det en gjenganger, men ikke helt hver gang dere er på fest? Er det greit med unnskyldningen at «fylla har skylda»? Hva gjør det med oss å bli behandlet sånn? Hvor skal tålegrensen ligge – vi har vel ikke lyst til å bli for snerpete heller? Hvorfor skal det egentlig være lov å behandle sine medmennesker så hensynsløst og komme unna med å skylde på alkoholen?

 

Alkoholbruk påvirker omgivelsene

Begrepet å være utsatt for «Passiv drikking» blir av og til brukt om hvordan andres alkoholforbruk påvirker omgivelsene.  Man tenker nok lett på pårørende til problemdrikkere i denne sammenheng, men begrepet er minst like aktuelt å kunne bruke ved enkeltepisoder uavhengig av om det foreligger et misbruk eller ei.

Når jeg skriver om dette så får jeg en liten følelse av at jeg kan bli oppfattet som en som er ute etter å dele ut dårlig samvittighet til de som «unner seg en fest». Det er ikke det jeg er ute etter, men er det for mye å forvente at voksne mennesker som egentlig har en del erfaring med alkoholens virkninger, også på sin egen kropp og atferd, skulle tenke seg om en ekstra gang og inkludere sine omgivelser når man planlegger og gleder seg til festen.

Vi vet fra noen forskjellige studier at 17 – 18 % av voksenbefolkningen har et risikofylt alkoholforbruk. «Problemet» med dem er i hovedsak at de ikke selv er klar over at de er i risikogruppen, men i stor grad tror at de drikker som folk flest! Det er kanskje på tide at vi tilbyr Balance på arbeidsplassen igjen, så flere kan få tatt en egensjekk. Du har muligens gjort det før, men ting endrer seg i livet, så prøv igjen.

 

Bruk dilemmaverktøy når dere planlegger julebordet

Julebordsesongen nærmer seg for mange, til glede for de aller fleste, men en del erfarer også at mytene rund julebord av og til fortsatt stemmer. Noen blir for fulle, og noen får det veldig lite hyggelig på grunn av dem. Å bli for full på julebord er ikke noe tegn på at du har alkoholproblemer eller drikker for mye totalt sett, men det ble unektelig for mye der og da. Det er rart at det skal være så vanskelig at vi sammen snakker om dette på forhånd så det kan bli annerledes denne gangen. Og selv om vi har snakket om det, har noen erfart at utpå kvelden så ble det akkurat samme historien som forrige gang likevel. Men ting endrer seg og vi gir ikke opp. Hvis dere skal planlegge julebordet  snart så kan denne korte videofilmen om firmafest i dilemmaverkøy være en oppstart til en diskusjon i personalgruppa.

I Norge drikker de aller fleste av oss på en måte der vi ligger godt under de faregrensene det går an å sette opp. Imidlertid er det nok også ganske mange som har et lite avklart forhold til eget forbruk, de drikker som de selv har lyst til, uten å lytte til sine omgivelser om hvor de synes tålegrensen for forbruket bør ligge.

Det er kanskje behov for å flytte hovedfokus fra den enkeltes helsefaktorer ved alkoholbruk til Ansvarlig Alkoholbruk med fokus på hva ditt forbruk gjør med dine pårørende!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
medikamenter
1Marit Hermansen

Marit Hermansen12. november 2017Legg igjen en kommentar

Du, av alle..

I sommer hadde jeg gleden av å lese Akans og Oda Sjøvolls rapport «Du, av alle».  Oda Sjøvoll hadde intervjuet ti sykepleiere som har mistet sin sykepleierautorisasjon fordi de har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen.  Det var lærerik og gripende lesning om noe av det vanskeligste vi kan komme ut for, både som leger, kolleger, ledere og medmennesker.

 

Flinke fagfolk blir immune

Tittelen på rapporten oppsummerer historiene på en treffende måte. «Du, av alle». Vi er nok flere som kan kjenne på frykten over å feilaktig anklage en kollega for å ha et rusproblem. Og det er lett å gi dyktige kollegaer immunitet mot å overskride grenser. Men å unnlate å ta opp problemene er langt verre. Leger har stor grad av sin identitet knyttet til profesjonen, legerollen og yrket. Dermed blir fallet og skammen så stor hvis man mister legeautorisasjonen.

Vi må ha strenge regler for helsepersonell som misbruker stillingen sin og ruser seg på jobb. Det er alvorlig at pasienter utsettes for fare fordi leger eller sykepleiere ruser seg. Men det er også alvorlig at mennesker går til grunne på grunn av rus. Nettopp fordi det er så dramatisk for både leger og pasientene, er det så utrolig viktig at man forebygger i god tid, og har et godt system for oppfølging og støtte. Vi må både sørge for pasientsikkerheten, men likevel evne å ta vare på kolleger som har havnet i et slikt uføre.

 

Å ivareta mennesket

Denne rapporten er skrevet for å framskaffe kunnskap sånn at vi kan lære. Hvordan kan vi forebygge at ansatte i helsesektoren ruser seg på jobb? Hva er risikofaktorene? Underveis i arbeidet oppdaget forfatteren en dimensjon som ikke var tenkt inn i arbeidet i utgangspunktet. Prosjektet skulle se på bruk og misbruk av medikamenter, og hvordan arbeidslivet kan forebygge at dette skjer. Men de ti informantene hadde behov for å fortelle hvordan de ble møtt av arbeidsgiver da tyveriet ble oppdaget. Og det viste seg at historiene delte seg i to. Den ene var fortellingen om å bli ivaretatt, den andre var fortellingen om å bli det du hadde gjort – en kriminell. Og det var ikke det å miste jobben, eller å bli politianmeldt som gjorde forskjellen, men hvordan de ble møtt som menneske. Alle var helt innforstått med at de hadde gjort noe alvorlig galt, og at det ville føre til sanksjoner – helt berettigede formelle sanksjoner. Men historiene viser at det likevel er mulig å behandles med respekt, se medmennesket og tilby hjelp og støtte.

Rapporten bringer nyttig kunnskap om hvordan rusproblemer kan oppstå. Men kanskje viktigst gir det oss nyttig kunnskap om hvordan vi bør håndtere slike lovbrudd på en ryddig og tydelig måte, samtidig som vi ser medmennesket. For dette er vanskelig. Og derfor må vi øve oss. Vi må trene på å ta den vanskelige samtalen.  Dette er litt som å forberede seg på katastrofer – vi vet ikke når og hvor, men vi vet at det kommer. Og da hjelper det å være forberedt. Å lese denne rapporten kan være et første steg i disse forberedelsene.

All ære til de som har valgt å dele sin historie, til en klok forfatter og til Akan som hjelper oss med disse vanskelige områdene i arbeidslivet.

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
seksuell trakassering
8Hilde Rikter-Svendsen

Hilde Rikter-Svendsen6. november 2017Legg igjen en kommentar

En julebordsesong uten #metoo – er du med?

Skrevet av Hilde Rikter Svendsen, seniorrådgiver Akan kompetansesenter,
og Trine Elise Hammer, Nasjonal koordinator Arbeidstilsynet.

I kjølevannet av #metoo har det nå kommet inn stemmer som mener vi ikke må hause opp tematikken unødig. Den stiller vi oss ikke bak! Vi vil tvert imot legge til noen perspektiv, med forhåpning om at kampanjen og temaet lever videre som et «hot» tema i arbeidslivet. Løft seksuell trakassering inn som et perspektiv når dere planlegger årets julebord: «Hva bør vi tenke på for at dette skal bli et vellykket arrangement både for oss i bedriften og for de som skal «serve» oss på restauranten eller hotellet der vi har booket oss inn.»

«Totalt sett oppgir 4,7 prosent, dvs. om lag 123 000 yrkesaktive, at de en gang i måneden eller mer er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende på arbeidsplassen.» (Faktabok om helse og arbeidsmiljø2015/ utgitt av Stami.

I de individuelle fortellingene som har kommet fram framstår to ting som vi mener underbygger et fortsatt fokus på temaet: seksuell trakassering skjer ofte i arbeidsrelaterte situasjoner og relasjoner der rusmidler kan inngå. I forkant av årets julebordsesong, der mange av oss deltar, vil vi her konkretisere hva vi mener med utgangspunkt i en relevant bransje.

 

Hotell- og restaurantbransjen – en utsatt bransje?

I samarbeid med Arbeidstilsynet har Akan en satsning rettet mot hotell- og restaurantbransjen. Grunnlaget for dette finner vi i rapporten «Bruk av rusmidler, sløvende legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge» ( www.fhi.no Edvardsen m.fl.) Rapporten viser at forbruk av alkohol og illegale stoffer er mer utbredt i serveringsbransjen sammenlignet med andre bransjer. Dette kan relateres til at en stor andel ansatte er yngre enn 30 år.

Ser vi alle yrkesaktive under ett, er det flere kvinner (8 %) enn menn (2 %) som utsettes, og yrkesaktive kvinner i den yngste aldersgruppen (17–24 år) er særlig utsatt (14 %).»

(Faktabok om helse og arbeidsmiljø 2015/ utgitt av Stami)

 

Hotell- og restaurantbransjen kjennetegnes av å ha mange unge ansatte

Hvor lett er det som ung ansatt å verge seg mot uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuelle hentydninger og kommentarer, seksuelt hentydende gester, berøringer og befølinger osv. både i relasjon til kollegaer, ledere og kunder?

Som ansatt i hotell- og restaurantbransjen forventes det også at du deltar på interne arbeidsrelaterte arrangementer der alkohol inngår. Som ansatt skal du dessuten «serve» gjester som i sin tur deltar i arbeidsrelaterte arrangement der alkohol inngår. For oss i Akan som skal bistå norsk arbeidsliv, er det interessant at det i definisjonen av seksuelle trakasseringer inngår uttalte og uuttalte signaler og handlinger fra personer som den utsatte står i et avhengighetsforhold til. Som ansatt står du i et avhengighetsforhold til din arbeidsgiver. I virksomheter innenfor service- og kundebehandling er du som ansatt i et avhengighetsforhold til kunder.

Den svenske «stjernekokken» Leif Mannerstrøms kommentar til pågående debatt illustrerer at svenskene i hvert fall har en vei å gå:

«Man måste ha lite humor». «Det måste få lov att finnas lite skemt, så jævla blodigt allvar kan detta inte vara.»  ( Fra Opinon live, SVT 27.10.17.)

Vår dialog med norsk arbeidsliv tilsier at også vi har en vei å gå. Det finnes fortsatt strukturer der det ene kjønnet dominerer når det gjelder å definere hva som er greit og ikke greit, og der tausheten forventes å råde rundt seksuell trakassering.

Vi mener at pågående kampanje #metoo forsterker og utfordrer Akans og Arbeidstilsynets samarbeid. I Akans anbefalinger presiseres det tydelig hvor viktig det er at bedriften i forkant klargjør hva som er greit og ikke greit i arbeidsrelaterte sammenheng der alkohol inngår.

Arbeidstilsynet har en pågående satsning med fokus på seksuell trakassering.

Sammen kan vi skape et godt arbeidsmiljø

Sammen kan vi løfte seksuell trakassering som et viktig moment når det gjelder å skape en helsefremmende arbeidssituasjon og et godt arbeidsmiljø. Målet er å skape et klima der de ansatte ikke er redde for å fortelle, og der leder støtter den som anser seg for å ha vært utsatt. Opplæring og informasjon er eksempler på tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen. Dette kan igjen bidra til økt bevissthet omkring temaet, samt skape bedre rutiner for varsling og for oppfølging av saker.

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter