Arkiv for mai, 2018

bevis
14Nina Ellioth Kvamsdahl

Nina Ellioth Kvamsdahl27. mai 2018Legg igjen en kommentar

Bevis på tilståelser og tilgivelse

Mistenkes en ansatt for å ha et rusproblem er det lett å gå inn i rollen som etterforsker for å sikre seg bevis før man tar den nødvendige samtalen. Dette er en helt normal reaksjon – samtalen er ikke lett og harde fakta gjør den litt lettere. Problemet derimot er at jakten på bevis kan overskygge det samtalen faktisk skal handle om: omsorg. Så er vi hobbypsykologer eller privatdetektiver?

 

Klemmen stoppet alt forsvar

Jeg var så dårlig da jeg fikk min nødvendige samtale at jeg ikke kan huske om bevis ble lest opp eller ikke. Jeg husker mest bare klemmen jeg fikk av min leder. Den klemmen stoppet alt forsvar, benektelse eller sinne over å bli avslørt. Spillet var over og med det kom en frihet jeg unner alle som sliter. Jeg vet ikke hvordan min samtale ville blitt uten den omsorgen. Veldig mange som sliter med rus har det ikke bra, i det hele tatt! Skjule hvor jævlig livet er blir en rutine og det kan være en vanskelig mur å bryte seg gjennom. En bulldoser gir raskt resultater, men å bryte ned muren litt mer forsiktig kan gjøre det mye lettere på sikt.

 

Skam

Jeg tar ofte del i rollespill for Akan når de holder kurs. Jeg spiller, ikke så tilfeldig, den ansatte med et rusproblem og deltagere er leder eller kollega som skal konfrontere meg etter en fuktig firmafest. Dette rollespillet er perfekt for å trene seg på en slik samtale, men det er fortsatt ikke lett i det hele tatt (og jeg spiller gjerne en ansatt i fullt forsvar). Jeg opplever som tidligere nevnt: alle bevis blir lagt frem. Hva jeg gjorde, hvor mye jeg drakk, hvor pinlig det var for mine kolleger osv. Bevismaterialet kommer på løpende bånd for å sikre seg at man har rett. Jeg kan kjenne på skammen jeg hadde for mange år siden når jeg skal være skuespiller på disse kursene. Skam som ofte gjør at man prøver nekte og blir sint, sur, lei seg og kjemper for å holde tårer tilbake med å spille tøff. Sjelden spør den andre hvordan det egentlig går med meg. Et enkelt spørsmål som kan avsløre så mye mer enn en gjennomgang av en kveld man kanskje ikke en gang husker.

 

Spør om jeg har det bra

Når jeg ruset meg var det å måtte stå for noe jeg hadde gjort i ruset tilstand en bunnløs skam. Jeg kunne berolige meg selv med at det ikke var så ille, men ofte var det faktisk veldig ille. Jeg visste aldri hva jeg skulle si når fakta om min oppførsel kom på bordet. Min oppførsel gikk utover andre uten at dette var meningen. Jeg ga dem rom til å få sagt det som de trengte si, samtidig som jeg ville skrike ut «beklager!» Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde dette. Jeg hater meg selv og har det helt jævlig. Jeg fortjente ikke noen klem selv om det var det jeg ønsket meg aller mest. Jeg mente ikke å være en idiot og ønsket bare mest her i verden å ikke leve det livet jeg levde. Så om en kollega har skjemt ut deg og hele firmaet på en kick-off er det stor sannsynlighet for at dette ikke er handlinger av et menneske som elsker livet, men noen som ikke takler det. Spør om jeg har det bra – bevis har du sikkert nok av.

Privatdetektiv er da kanskje ikke den beste rollen å ta på seg før en nødvendig samtale, men være hobbypsykolog er heller ikke alltid svaret. Mange som sliter trenger profesjonell hjelp og her kan det beste du gjør som leder være å be den ansatte om å oppsøke hjelp. Husk også at du kan ta en telefon til Akan kompetansesenter og forhøre deg om hva du burde gjøre for å hjelpe den ansatte. For til syvende og sist tror jeg de fleste ledere vil akkurat det: hjelpe den ansatte. Og gjør det gjerne med mer følelser enn fakta ❤

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
fredag kveld
1Klemmetvold

Klemmetvold13. mai 2018Legg igjen en kommentar

Hva med fredag kveld?

Medarbeiderne er en liten bedrift som bare ansetter mennesker som har slutta med rus. Vi har hatt et bevisst forhold til rus siden vi starta, men har fortsatt mye å lære. I dag har vi 18 medarbeidere med rusbakgrunn, hvorav 12 har en fast stilling. Alle er ansatt på ordinære vilkår.

I februar inviterte vi Trygve Myhren fra Akan kompetansesenter med på hyttetur for å hjelpe oss med å utvikle og forankre et rusreglement. Trygve var med oss for å fasilitere en diskusjon om hvordan vi forholder oss til rus i Medarbeiderne og hvordan vi ønsker at det skal være. Vi hadde en veldig fin diskusjon og kom frem til et rusreglement som senere har blitt tatt opp og vedtatt på allmøte.

Gjennom å jevnlig diskutere rusproblematikk har vi gjort både ledere og medarbeidere bevisst på hva som er greit og hva som ikke er greit. For eksempel er det i Medarbeiderne uaktuelt med alkohol i jobbsammenheng, og det er ikke greit å invitere kolleger med på fest. Alle vet at å si ifra om at noen har det tøft er å bry seg og flere sier ifra om at de har det vanskelig selv. Å be om hjelp er en åpning til å beholde jobben. Holder man ting hemmelig kan man på sikt ødelegge både for seg selv og andre.

At man ikke skal møte rusa på jobb har vært en selvfølge siden vi starta, men nå har vi blitt enige om at bruk av illegale rusmidler på fritida ikke er forenlig med arbeid hos oss.  Å søke jobb hos oss skal henge sammen med et aktivt valg om å ikke lenger ha illegale rusmidler som en del av livet sitt. Hva du gjør fredag kveld trenger ikke påvirke arbeidsevnen mandag morgen, men det sier noe om hvem du er og hvordan du vil leve. Å røyke hasj fredag kveld kan gå fint én gang, men hva med neste gang?

Vi tror det gir mye bedre forankring når vi diskuterer disse reglene i plenum enn om de kom fra ledelse eller et lite utvalg. Et viktig og grunnleggende prinsipp for oss er at bedriftens mål alltid er at du skal lykkes i å holde deg rusfri og beholde jobben.

Vi tror at det å ha tilknytning til en arbeidsplass som med ujevne mellomrom tar opp rus og rusutfordringer som tema vil kunne være sterkt forebyggende. Vi har ennå mye å lære, men synes det er fint å kunne dele det vi lærer underveis.

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
17Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren6. mai 2018Legg igjen en kommentar

Akan handler i stor grad ikke om rus og avhengighet

«Jeg er ikke særlig opptatt av Akan», sa en HR-sjef til meg nylig. «Ikke jeg heller», svarte jeg, for ikke å si applauderte jeg, for jeg visste hva hun siktet til. «Samtidig er jeg dønn lojal overfor Akan som min arbeidsgiver», la jeg for sikkerhets skyld til.

 

Den paradoksale, nødvendige innsikten

Det HR-sjefen siktet til var at tidlig forebygging av funksjonssvikt og frafall med nødvendighet må handle om å ta tak i observerbare endringer uten å vite årsak. I Akan-modellen er derfor de tre knaggene fravær, arbeidsutførelse og atferd helt sentrale. Altså fakta-endringer i en eller flere av disse over en viss tid.

 

«Når vi vet hva det dreier seg om er vi oftest for sent ute …»

Hvordan ser en spilleavhengig ut? Hvordan se forskjell på en som er i ferd med å utvikle et rus-/avhengighetsproblem og en som sliter med angst eller depresjon? I følge Folkehelseinstituttet sliter om lag halvparten av befolkningen med disse vanligste psykiske plagene i løpet av livet.

Spørsmålene er retoriske. Vi ser som hovedregel ingen forskjell. Skal vi da vente til vi vet hva det dreier seg som, der vi ferdes med ‘Akan-hatten’ på? For Akan handler jo om rus og avhengighet, ikke angst, depresjon, søvnproblemer, utbrenthet, samlivsproblemer, (reaktiverte) traumer og den slags. Eller?

 

Fortsatt står AKAN i veien for Akan

Ikke sjelden møter jeg folk i arbeidslivet som sier «Akan, jo det kjenner vi». Punktum. Og så viser det seg etter en enkel sjekk at de kun forholder seg til Akan som reaktivt system, overhodet ikke proaktivt. Kun halvparten av Akan-modellen i form av ‘Akan på 1-2-3’ følges. Det som mangler er hele 2, altså tidlig samtale ved bekymring, og siste halvdel av 1, det ikke bare å vedta policy/kjøreregler, men også gjøre dem kjent i hele organisasjonen.

Akan skrives ikke lenger med store bokstaver, i tråd med styrevedtak fra 2013. Den symbolske betydningen av denne skriveendringen skal ikke undervurderes. Akan som initialord for ‘Arbeidslivets Komité mot Alkoholisme og Narkomani’ må vi for øvrig helt tilbake til 2003 for å finne.

 

Helheten og enkeltdelene – ja takk, begge deler, pluss litt til!

Det å ha ‘flere hatter’ blir ofte sett som noe negativt i arbeidslivet i form av rollesammenblanding. I det forebyggende og helsefremmende arbeidet, derimot, er vi helt avhengig av flere hatter samtidig. Tenk litt på følgende: Helheten er oftest langt større enn summen av enkeltdelene. Utfordringen er å tenke og se helhet uten å miste enkeltdelene av syne. Det er fullt mulig å se både skogen og alle trærne nesten samtidig, det krever bare litt trening. På samme måte kan du tenke både virksomhetsutvikling, medarbeidervekst, (fysisk og psykisk) helsefremming, forebygging av sykefravær, sykefraværsoppfølging, tilrettelegging og Akan samtidig. Og la oss ikke stikke under en stol det faktum at friske medarbeidere som trives alltid bidrar mer. Alle ønsker vi innerst inne å bidra og gjennom det styrke flokken.

 

Å «kverne fakta»

Fakta er i sin reneste form ubestridelige, og slik også godt utgangspunkt for å kunne enes. Om ikke annet kunne samtykke i en gitt beskrivelse, jamfør mitt tidligere blogginnlegg ‘Kommunikasjonen som forener’.

«Her kverner vi fakta til vi får tilstrekkelig forståelse og kan sette inn riktige tiltak», fortsatte HR-sjefen jeg nevnte i innledningen. «Fakta er aldri feil, og selv de mest krevende sakene finner sin løsning bare en er tålmodig og sterk nok i troen». Hatten av for den!

La oss fylle Akan-slagordet ‘Gevinsten ligger i åpenheten’ også med åpenhet for at vi jobber med hele mennesket, hele arbeidslivet.

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter