Elisabeth Ege

Elisabeth Ege

Direktør for Akan kompetansesenter.
Siviløkonom og master i strategi og ledelse.
Erfaring som rådgiver og leder fra banksektoren, bedriftshelsetjeneste og bedriftsrådgivning.
Arbeidet med ledere og medarbeidere i både store og små virksomheter. De siste årene først og fremst med organisasjonsutvikling og videreutvikling av bedriftskultur.

Sosialt anlagt, glad i å lese. Mor til 2 voksne jenter, konemor og matmor.

30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege25. september 2017Legg igjen en kommentar

Spiller seg fra gård og grunn … og jobben?

Ikke sjeldent kan vi lese i avisen om menn (ja, for enn så lenge er det som regel menn) som har spilt bort både penger og familien. Småbarnsfar Krister spilte seg fra gård og grunn (VG pluss). Tom fikk 2,7 millioner i forbrukslån. Nå er pengene spilt bort (E24). Sigurd spilte bort 420.000 på én dag (nrk.no). Historiene er mange og dramatiske. Det artiklene sjeldent sier noe om er at flere også spiller bort jobben sin.

Tilgjengelig 24/7

Pengespillene er tilgjengelige 24/7. Massiv markedsføring lar oss ikke glemme muligheten vi har til å vinne storgevinsten. «Det er som om en alkoholiker skulle hatt en konstant full lommelerke i lomma døgnet rundt. Sånn er det med disse nye spillene som nettcasino, du har de på mobilen og kan spille 24 timer i døgnet. Du kan trykke 50.000 kroner bare på ett spill om du vil det», sier Arnie Thor Høskildsson til P4.

Sterk økning i antall henvendelser om spillproblemer til vår veiledningstelefon

I Akan kompetansesenter mottar vi årlig mellom 7-800 veiledningstelefoner. Det gjelder spørsmål om håndtering av saker hvor en leder, HR eller en kollega er bekymret for en medarbeider eller kollega. De ønsker tips og råd om hvordan de skal håndtere sin bekymring. Første halvår i år omhandlet flere enn 1 av 10 henvendelser seg om spillproblemer, og antallet var på samme nivå som for hele 2016.

 

Flere i arbeidslivet med spillproblemer?

Betyr det at flere i arbeidslivet har spillproblemer? Eller er det ledere og ansatte som oftere søker råd? Eller en kombinasjon? Det vet vi ikke.

Det vi vet er at Hjelpelinjen for spillavhengige oppgir at 75 % av de som ringte dem i fjor hadde egen lønnsinntekt. Videre at den siste befolkningsundersøkelsen om spillproblemer (UiB 2016) viser at minimum 293.000 er lavrisikospillere, 88.000 spiller med moderat risiko og 34.000 er problemspillere, hvilket representerte en svak økning i problemspillere sammenlignet med forrige undersøkelse.

Det er vanlig å regne med at om lag halvparten av de som er problemspillere er i arbeid.

Fra vår daglige samtaler med arbeidslivet hører vi at ikke bare de som spiller med høy risiko spiller på en måte som går utover jobb, også de som spiller med lav og moderat risiko. Det holder som sagt å spille bort mer enn du har råd til.

 

Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene

Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Problemene vil kunne føre til ineffektivitet, fravær, sikkerhetsrisiko og i verste fall underslag. Pengespillsproblemer kan derfor gi god grunn for bekymring både hos kolleger og ledere. Hvem ville ikke hatt tankene et annet sted enn på jobb dersom du hadde spilt bort mer enn du hadde råd til kvelden i forveien?

Pengespillproblemer er med andre ord noe som berører arbeidslivet. Det er derfor svært bra at mange arbeidsplasser etterspør kunnskap. De siste årene har vi blitt bedt om å snakke om spill i én av tre bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. Kunnskap gir økt bevissthet. Vi ser derfor på hvordan vi kan bidra til at kunnskap og handlingskompetanse knyttet til spillproblemer kan nå flere i arbeidslivet.

 

Vi har en plikt til å bry oss

Vår klare oppfordring er at du som er bekymret for en medarbeider eller kollega tar en prat når du får «den vonde magefølelsen», for eksempel på grunn av endret væremåte. Pek på hva du konkret ser som gjør deg bekymret. De aller fleste av oss vil heller bli sett enn oversett.

Det er ingen enkel prat å ta, men den er svært viktig. Først og fremst for den det gjelder og hans/hennes pårørende. Men også for arbeidsplassen som sparer tapt effektivitet, irritasjon, sykefravær og uønskede risikosituasjoner. Ja, til og med for samfunnet som sparer helse- og velferdsutgifter.

 

Fire tips for god forebygging av spillproblematikk

  1. Sørg for å få på plass en partsforankret policy for rusmiddelbruk og spill. En policy som sier noe om bedriftens holdning, hva som er greit, hva som skal skje om noen går utover fastsatte rammer og hvem som da har ansvar. Snakk om innholdet og sørg for at det er kjent for alle ansatte.
  2. Tilegne deg kunnskap om spill og sørg for at ledere har trygghet til å kunne «ta praten» når de får «den vonde magefølelsen»
  3. Tilby hjelp til ansatte som utvikler et problem og sørg for at dette er kjent blant ansatte, da det gjør det lettere å gi bekymringsmeldinger
  4. Legge opp til gode økonomirutiner

 

Du finner flere gode råd i Per Bindes artikkel Preventing and responding to gambling-related harm and crime in the workplace , på våre nettsider, og på jegspiller.no

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Akan-modellen
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege9. juli 2017Legg igjen en kommentar

Ny evaluering viser at Akan er på riktig vei og i takt med arbeidslivet

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert Akan kompetansesenter. Evalueringen var nevnt i statsbudsjettet for 2017, hvor det stod at « Akan skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring».  Nå foreligger resultatet. Vi avsluttet et hektisk første halvår med et frokostseminar på Kulturhuset i Oslo og lansering av rapporten Gjennomgang av Akan – organisering og virkemidler.

Evalueringen gir en kvalitativ vurdering av Akans organisering og virkemidler, hvilke faktorer som fremmer og hemmer implementering og forankring av rusforebygging i arbeidslivet, samt Akans utviklingsmuligheter i framtiden. Proba har intervjuet styrerepresentanter, ansatte i Akan kompetansesenter, utvalgte arbeidslivsaktører og samarbeidspartnere, samt et utvalg virksomheter som har brukt kompetansesenterets tjenester. På en video ,som er publisert på vår Facebookside, kan du blant annet høre representanter for våre eiere uttale seg om funn og anbefalinger.

Mine hovedrefleksjoner

Først og fremst viser gjennomgangen at vi er på riktig vei og har tatt noen viktige og riktige valg de siste årene. Det gjelder spesielt arbeidet med å nå bredere ut i norsk arbeidsliv, hvor strategien har vært synlighet, samarbeid og digitalisering.  Også arbeidet med å forenkle og modernisere Akan-modellen og  Veileder i Akan-modellen som ble ferdigstilt i 2015, har vært viktig. Det er særlig tre forhold jeg legger merke til:

  1. De som er spurt oppfatter Akan-modellen som fleksibel, den kan tilpasses ulike typer arbeidsplasser. De ser ingen alternativ til Akan-modellen.
  2. Det er behov for vår kompetanse og tjenester. De som kjenner oss opplever å få relevante råd, god veiledning og opplæring og at vi har et bredt spekter av virkemidler og verktøy. Vi er blitt mer synlige, men vi må fortsatt stå på for å nå deler av arbeidslivet hvor vi i mindre grad er kjent. Med 16 ansatte, 14 årsverk, er det kanskje ikke så rart at vi ikke når hele arbeidslivet? Vi får imidlertid positiv tilbakemelding på mange av aktivitetene vi har satt i gang de siste årene for å nå små- og mellomstore bedrifter og bransjer som tradisjonelt ikke har benyttet våre tjenester så mye, samt arbeidet med å nå flere gjennom web og sosiale medier og påbegynt digitalisering. Selv har Proba flere anbefalinger til hvordan vi skal lykkes med å nå større deler av arbeidslivet, anbefalinger vi tar med oss i vårt videre arbeid.
  3. Proba anbefaler at vi fortsetter den direkte dialogen med norske arbeidsplasser (førstelinjetjeneste) i kombinasjon med rollen som kompetansesenter. Dette er jeg spesielt glad for, fordi jeg mener det er grunnlaget for hele vår eksistens. Det er dialogen med arbeidslivet som gir oss kunnskap og mulighet til å tilpasse tjenestene til arbeidslivets behov. Henvendelser fra fortvilte ledere og tillitsvalgte var f.eks. hovedårsaken til at Akan tidlig fanget opp spillproblematikkens relevans for arbeidslivet. Dilemmaverktøy , som så langt har hatt flere enn 20.000 besøkende, ville ikke blitt utviklet uten veiledningstjenesten. Uten dialogen med arbeidslivet, vil vår kompetanse raskt forvitre. En av Probas anbefalinger er at vi i større grad systematiserer og dokumenterer kunnskapen fra denne dialogen slik at flere kan dra nytte av den. Vi har noen ideer til hvordan vi skal få dette til.

Veien videre

På frokostseminaret fortalte Helsedirektoratet at de vil gjennomgå rapporten og gi sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Akan kompetansesenters styre har strategisamling i slutten av august. Da vil evalueringens funn og anbefalinger være hovedtema.

En avslappende, solrik og deilig sommer ønskes alle Akanblogg-lesere!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Gå utenom
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege11. juni 2017Legg igjen en kommentar

Gå utenom, Peer, sa Bøygen. Å tørre å bry oss ser ut til å være en bøyg for mange i arbeidslivet. Tre tips for hva du kan gjøre istedenfor å gå utenom.

I Ibsens dikt, Peer Gynt, hører vi om Peer som velger å lytte til Bøygen. Han går utenom. Han flykter fra mor Åse, fra Solveig og fra vanskelige situasjoner gjennom hele livet.  Vi er mange i arbeidslivet som gjør som Peer, vi går utenom. Vi finner gode unnskyldninger for å la være å ta «den nødvendige samtalen» med medarbeideren vi bekymrer oss for. Vi ser, men veien til handling blir lang. Det går utover alle.   

I media kan vi innimellom lese om arbeidstakere som i en sårbar fase i livet utvikler alkoholproblemer. Som regel tar det mange år før de selv søker hjelp, eller arbeidsgiver reagerer.

Hvorfor sa du ikke noe, kan vi lese i Lars Kittilsens bok.

Hvorfor sa de ikke noe, sa Erik Torjussen, da han møtte igjen sine kolleger og de fortalte at du hadde skjønt han hadde et alkoholproblem.(A-magasinet)

«Jeg har vært feig for lenge!» sa en leder som ringte oss på veiledningstelefonen.

Vi i Akan kompetansesenter mottar årlig 7-800 veiledningssamtaler. En stor andel av samtalene mottar vi fra ledere som ønsker råd om hvordan de skal gå fram overfor en medarbeider de bekymrer seg for og hvor de tror det kan dreie seg om rus- eller spillproblemer. Veldig mange venter dessverre altfor lenge, til begeret er overfylt og tålmodigheten slutt.  Det er ofte en dårlig løsning, både for den det gjelder, for pårørende, arbeidsplassen og samfunnet.

 

Tre tips for hva du kan gjøre istedenfor å gå utenom

 

  1. Ta praten – så tidlig som mulig

Jo tidligere en leder tar det vi i Akan kompetansesenter kaller «den nødvendige samtalen», desto bedre. Begrunnelsen er enkel: Har du drukket for mange glass i en kortere periode, har du lettere for å justere alkoholinntaket enn om du har drukket for mange glass i mange år.  Ved å ta praten viser du at du ser din medarbeider og at du bryr deg. De fleste av oss liker bedre å bli sett enn oversett.

 

  1. Ta utgangspunkt i det som bekymrer deg

Mange utsetter samtalen fordi de er redde for å ta feil.  Det er heller ikke uvanlig at ledere ser på samtalen som mislykket fordi de gikk inn i den med hensikt å få medarbeideren til å innrømme sitt alkoholproblem. Det er imidlertid ikke ditt ansvar som leder å stille diagnose eller bevise at medarbeideren har et problem.  Ta heller utgangspunkt i det som bekymrer deg.  Det som gir deg «den vonde magefølelsen»? Endring i atferd? I fravær? I arbeidsprestasjoner? Eller kanskje en kombinasjon av flere ting? Ta utgangspunkt i disse konkrete observasjonene i samtalen med din medarbeider. Vær forberedt på at det må mange samtaler til. Uansett utfall, kan jeg garantere at du har satt i gang tanker hos den det gjelder.  På våre hjemmesider kan du få flere tips og råd om samtalen.

 

  1. Skap en åpen og ivaretakende bedriftskultur

Jeg har vært i bedrifter hvor ledere har omtalt det å gi bekymringsmeldinger som tysting. Jeg vet ikke hva du tenker, men for meg blir dette en oppfordring til å dekke over for en kollega med mulig rus- eller spillproblemer. Med en leder med slike holdninger, ville jeg hjulpet min kollega til å utvikle problemet, istedenfor å komme ut av problemet. Blitt det vi i Akan kompetansesenter kaller «en muliggjører».

Denne lederen er heldigvis unntaket. Vi møter mange flere virksomheter som jobber jevnt og trutt med å bygge en kultur hvor det å komme med bekymringsmeldinger ses på som ivaretakelse og hvor ledere viser vei og tar samtalen på et tidlig tidspunkt. De har en partsforankret policy som sier noe om hvilke prinsipper som gjelder for rusmiddelbruk og spill, hva som skal skje dersom noen bryter disse prinsippene og at leder da har et ansvar. Ved å diskutere policyinnholdet og hva de betyr for den enkelte, skaper det bevissthet og er forebyggende. Vi har mange eksempler på at slike diskusjoner bidrar til en åpen og ivaretakende bedriftskultur som inkluderer støtte og hjelp til de som har behov for det.

 

Litt hjelp på veien

Når du står i valget mellom å gjøre som Peer Gynt eller å trosse Bøygen, kan du tenke på følgende:

  • Av ledere som hadde gjennomført samtale basert på bekymring for ansatt, opplevde én av to at medarbeideren reagerte med takknemlighet for å bli sett (YouGov for Akan kompetansesenter 2015)
  • I undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant arbeidstakere svarte (Folkehelseinstituttet 2016)
    • 2 av 3 at de ønsker retningslinjer for drikking i jobbsammenheng utenfor arbeidstiden
    • 95% ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden
    • 83% mener man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer
  • Ovennevnte tre tips stemmer også godt overens med svenske kunnskapsbaserte råd for forebygging og håndtering av rus- og spillproblemer på svenske arbeidsplasser (Karolinska Instituttet og Sveriges Företagshälsor 2016, Per Binde 2016
  • Dilemmaverktøy (link) inneholder korte filmsnutter med etterfølgende tips og råd for å hjelpe deg i gang med å ta en samtale både på bedriftsnivå (kultur) og individnivå.
  • Link til samtale-temaet og policy på akan.no

På tide å trosse Bøygens oppmuntring til å gå utenom?

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
myte eller sannhet
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege2. mai 2017Legg igjen en kommentar

Evig eies kun et dårlig rykte – på tide å avkrefte noen myter om Akan

Evig eies kun et dårlig rykte, synger Henning Kvitnes. Jeg liker både teksten, melodien og Kvitnes karakteristiske stemme. Jeg tenker alltid på denne sangen når jeg hører påstander om Akan og Akan-modellen som hverken jeg eller mine kolleger kjenner oss igjen i. Dessverre er det slik at enkelte av disse mytene påvirker Akans rykte i feil retning. I denne bloggen vil jeg derfor avkrefte noen myter og fortelle noen sannheter som styrker Akan-modellen (modellen forklares lenger ned).

 

Myte nr 1: Med Akan-modellen blir det slutt på moroa og alkoholservering på jobbfestene våre

Akan-modellen handler ikke om å telle antall alkoholenheter, men å utvikle en ivaretakende og helsefremmende bedriftskultur. Den enkelte bedrift må selv finne ut av hva som er greit og ikke greit hos dem når det gjelder alkoholservering på jobbfester. Det øker bevisstheten og skaper forutsigbarhet. Når vi blir spurt, anbefaler vi å sørge for et godt og tilgjengelig alkoholfritt alternativ i tillegg til alkohol.

 

Myte nr 2: Akan-modellen fratar arbeidsgiver styringsretten

Selv om en virksomhet følger Akan-modellen, har policy for rusmiddelbruk og spill og tilbyr individuelle Akan-avtaler, er det Arbeidsmiljøloven som gjelder og arbeidsgivers styringsrett.

Policydokumentet bedriften selv har utformet må i alminnelighet følges med hensyn til reaksjoner ved brudd, men i særlige alvorlige tilfeller kan Akan-modellen  fravikes. Akan kompetansesenter har utarbeidet noen anbefalinger for hvordan brudd på  policy skal håndteres for å gi arbeidsgivere de ulike alternative reaksjonene som finnes, slik at det foretas en riktig vurdering og reaksjon i hvert enkelt tilfelle

 

Myte nr 3: Akan-modellen er ressurs- og tidkrevende, kun egnet for store bedrifter

Akan-modellen er fleksibel og egnet for både små og store bedrifter. Den enkelte bedrift velger selv hvordan de ønsker å organisere arbeidet ut fra bedriftens egne forutsetninger og behov. Se side 28 i Veileder i Akan-modellen om du ønsker mer informasjon.

Vi vet alle at det koster langt mer å reparere enn å forebygge. Både på bedriftsnivå og samfunnsnivå. Men vi vet også at det er krevende å jobbe med holdninger, normer og kultur, og at det krever innsats og tålmodighet å jobbe med mennesker. Akan-modellen er en hjelp til å gjøre dette på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Senest i forrige uke var jeg hos en bedrift som fortalte at Akan-arbeidet gir gevinster i form av redusert sykefravær, færre risikosituasjoner og ansatte som får hjelp og dermed kan bli værende å jobb.

 

Myte 4: Man må være medlem for å kunne benytte seg av kompetansesenterets tjenester

Akan er ingen medlemsorganisasjon. Våre tjenester kan benyttes av alle i norsk arbeidsliv uavhengig av rolle, bedriftsstørrelse, bransje, sektor og geografi.

 

Myte 5: Akan – modellen = håndtering av ansatte med alkoholproblemer

I min forrige jobb var jeg i kontakt med mange bedrifter på Østlandet. Da jeg fortalte dem at jeg skulle starte som leder av Akan kompetansesenter reagerte mange med følgende utsagn: «Da håper jeg vi ikke får behov for å kontakte deg mer!» Underforstått, Akan kompetansesenter kontakter vi utelukkende dersom en ansatt får et problem med alkohol eller avhengighet. dessverre er dette en ganske vanlig misforståelse.

Det er riktig at vi tilbyr arbeidslivet veiledning i hvordan håndtere ansatte med rus- og avhengighetsproblemer. Men vi bruker mist like mye tid på å lære bedrifter hvordan de skal forebygge denne type problemer.  I tillegg til alkohol har vi kompetanse på illegale stoffer, medikamenter, spillatferd og doping.

 

Sannhet nr 1: Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere

Heldigvis har vi mange sterke signaler på at Akans rykte er bra. Vi har høy grad av bedrifter som kommer tilbake, men også jevnt tilsig av nye bedrifter og samarbeidspartnere basert på positiv omtale. I juni 2016 lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) resultatene av en undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant arbeidstakere. Der svarte 95 % at de ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, 2 av 3 at de ønsker retningslinjer for drikking i jobbsammenheng utenfor arbeidstiden, og flere en 4 av 5 mener man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer.

Akan-modellen består av tre deler

  1. En partsforankret holdning til bruk av alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og spill (ofte kalt policy eller kjøreregler). Holdningene må gjøres kjent for alle ansatte
  2. Ledere som snakker med medarbeidere de er bekymret for, jo tidligere desto bedre
  3. Et tilbud om hjelp til de som har eller får et problem knyttet til rusmiddelbruk, medikamentbruk og/eller spill

Med utgangspunkt i funnene i FHIs undersøkelse og innholdet i Akan-modellen kan vi fastslå at Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere.

 

Sannhet nr 2: Akan-modellen er kunnskapsbasert og i tråd med anbefalinger fra svenske praktikere og forskere

Akan-modellen er basert på mer enn 50 års praktisk erfaring. Den er justert i henhold til relevante forskningsresultater, kompetansesenterets egne studier og evalueringer foretatt av andre. Siste justering skjedde i 2015. Da vi hadde en grundig gjennomgang i Akans styre, som består av representanter for LO, NHO og Staten. I tillegg har vi jevnlig kontakt med relevante fagmiljøer.

Høsten 2016 lanserte en gruppe forskere fra Karolinska Instituttet og praktikere fra Sveriges förtagshälsor  «Riktlinjer vid alkoholproblem på arbetsplatsen» . Disse retningslinjene, som inkluderer både forebygging og håndtering av alkoholproblemer på arbeidsplassen, er helt i tråd med Akan-modellen. Policy, partsforankring, ledere som agerer ved mistanke og tilbud om hjelp.

Per Binde er forsker og associate professor ved Universitetet i Gøteborg. Han har forsket på pengespillsproblemer i mange år, blant annet underslag som følge av spillavhengighet. Hans anbefalinger for hvordan arbeidsplasser skal forebygge og håndtere spillproblemer er også helt i tråd med Akan-modellen og våre anbefalinger knyttet til pengespillproblemer.

Avslutningsvis: Evig eies kun et dårlig rykte. Et godt rykte må vi fortjene hver dag!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
nytt år
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege15. januar 2017Legg igjen en kommentar

Nytt år, nye muligheter!

Julen er over og vi er allerede to uker inn i det nye året. Det er på tide å gjøre opp status for fjoråret og starte gjennomføringen av årets planer. Som kjent byr et nytt år på nye muligheter.

For oss i Akan kompetansesenter var fjoråret nok et år hvor vi har møtt og snakket med mange hundre arbeidsplasser gjennom veiledningstelefonen, bedriftsbesøk, nettverk, kurs og konferanser. Denne daglige dialogen er viktig for å få spredt kunnskap og handlingskompetanse om rus- og avhengighetsforebygging. I tillegg er dialogen en viktig forutsetning for at vi skal kunne holde oss oppdatert på arbeidslivets utvikling og behov.

 

Nyheter 2017

I løpet av første kvartal vil Dilemmaverktøy  bli utvidet med tre nye dilemmaer. Ett knyttet til medikamentbruk, ett til pengespillproblematikk og ett til narkotika. Produksjonen er ferdig, kun siste finpuss gjenstår. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon.

E-læring

Sammen med relevante samarbeidspartnere starter vi snart utviklingen av et e-læringskurs for bedriftshelsetjenester. Jeg kan med sikkerhet si at det også vil komme flere digitale kurs og verktøy fra oss i årene som kommer.

 

Ny kunnskap

Vi skal i løpet av første halvår i gang med å innhente kunnskap innenfor enkelte områder. Det gjelder blant annet narkotikabruk og individuelle Akan-avtaler. Vi håper dere som blir kontaktet stiller dere positive til å bidra med viktig informasjon.

 

Evaluering av Akan

For ett år siden informerte jeg om at Akan kompetansesenter skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Arbeidet med evalueringen er nå startet, og vi ser fram til resultatet som skal foreligge i månedsskiftet mai-juni. Resultatet blir et viktig grunnlag for våre veivalg framover.

 

Med ønske om et fremgangsrikt nytt år!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spill
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Pengespill - ingen ordinær vare
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege9. oktober 2016Legg igjen en kommentar

Pengespill – ingen ordinær vare

Det skjer mye på pengespillfronten for tiden. 2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20.000 på tvers av alle sine spill. Hensikten er å forebygge spilleproblemer. Før jul skal Stortinget behandle spørsmålet om mulig lisensordning for pengespill. Da håper jeg politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss og deres pårørende, og det handler om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

 

Mange enkeltskjebner

I den siste befolkningsundersøkelsen som ble gjennomført av Universitetet i Bergen, på vegne av Lotteri- og stilftelsestilsynet, kom det fram at 34.000 kan karakteriseres som problemspillere, 88.000 spiller med moderat risiko og 293.000 spiller med lav risiko. Tallene antas å være minimumstall. Dette innebærer at vi har minimum 122.000 risiko- eller problemspillere. Det tilsvarer omtrent Bærums innbyggertall, eller alle innbyggerne i Tromsø og Bodø til sammen, for ikke å bli beskyldt for å være navlebeskuende.

Når vi i tillegg vet at de fleste har 3-4 pårørende, betyr det at minimum en halv million av oss er berørt av spillproblemer. Pårørendeproblematikk innebærer redusert livskvalitet som ofte gir seg utslag i sykefravær og nedsatt yteevne på jobb.

 

Det begynte med en telefon fra en hovedtillitsvalgt

Akan kompetansesenters inngang til spillproblemer startet med en telefon fra en hovedtillitsvalgt. Han hadde kommet på jobb og funnet et avskjedsbrev fra en kollega. Kollegaen skrev at han hadde spilt bort lønn på automater, lånt penger av kriminelle og etter hvert mottatt trusler. Historien kom helt ut av det blå for arbeidsplassen, og de kontaktet oss for kunnskap og hjelp. Vi fikk etter hvert flere henvendelser som gjaldt spillproblemer. Vi kartla situasjonen og i 2005 besluttet styret at vi også skulle bistå norske arbeidsplasser med å forebygge og håndtere spillproblemer. Etter den tid har vi mottatt nærmere 300 veiledningssamtaler omhandlende konkrete enkeltpersoner.

 

Konsekvenser for arbeidsplassen

Selv om de som står utenfor arbeidslivet har en større risiko for å utvikle spillproblemer, har vi flere bekreftelser på at spillproblemer er høyst relevant for arbeidsplasser. 83 % av de som ringte inn til Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde  (Samtalestatistikk 2015). Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til.

I boken Spillegalskap: Vår nye landeplage (2003), skriver nestoren gjennom mange år i fagfeltet, Hans Olav Fekjær, følgende: En problemspiller, eller spilleavhengig person, tenker stadig på spill. Han eller hun tenker på forrige spill, planlegger neste spill og tenker på muligheter til å skaffe penger. Dette fører til sterk distraksjon i arbeidet. Det kan også bli fravær for å spille eller for å skaffe penger. Ansatte med pengespillproblemer har store økonomiske problemer og unngår gjerne å være med på sosiale aktiviteter. Ofte følger psykiske belastninger som gir seg utslag som depresjon, lav selvfølelse, søvnmangel og selvmordsfare. En spillavhengig person er mer utsatt for samlivsbrudd og har generelt nedsatt arbeidsevne.

Dette stemmer godt med vår egen studie «Å gamble med jobben» (Buvik 2009) og vår egen praktiske erfaring, som viser at problematisk spillatferd har konsekvenser for arbeidsplassen. Konsekvensene er i hovedsak knyttet opp mot fravær, redusert konsentrasjon og arbeidsevne, sikkerhetsrisiko, økonomiske problemer og økonomisk utroskap.

 

Toppen av isfjellet

Enkelte typer pengespill (spesielt pengespill på Internett) er basert på relativt høye innsatser og hurtig tempo, hvilket kan frembringe store gjeldsproblemer raskt. For noen går det så langt som at de «låner» fra arbeidsgiver. Pengene skal selvsagt tilbakebetales når gevinsten kommer, men det gjør den sjeldent. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca. 10 % av de som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle aktiviteter på arbeidsplassen (i andre studier i andre land fant de 22-37 %). Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som har omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblematikk. Det er naturlig å anta at dette er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

 

Arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker mer kunnskap

Arbeidsplassen er en arena hvor vi treffer hoveddelen av landets voksne befolkning, en arena hvor det er systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det krever kunnskap. Og de siste årene har vi erfart at norske arbeidsplasser ønsker mer kunnskap om spill. Det er bra.

I fjor gjennomførte Akan kompetansesenter 420 bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. I 150 av disse ble vi bedt om å snakke om spill. Ledere, HR, verneombud og andre ressurspersoner ønsker å kjenne til hva denne nye hverdagen gjør med folk. Hva et spillproblem er, hva som utløser et spillproblem og hvordan de kan forebygge spillproblemer på sin arbeidsplass.

 

Forebyggingstiltak – Gevinsten ligger i åpenheten

I vår studie «Problematisk spillatferd i arbeidslivet» (Dahlgren 2012) fant vi at skiftarbeid og omfattende reisevirksomhet er risikofaktorer. Videre fant vi at dialog med leder er viktig for å starte prosessen for å komme seg ut av problemene.

Spillproblemer er enda mer tabubelagt enn alkoholproblemer, først og fremst på grunn av mangelfull kunnskap. Viktige forebyggingsaktiviteter er derfor mer kunnskap og å snakke om temaet på arbeidsplassen. Fordi det bidrar til refleksjon, større åpenhet, øker graden av bekymringsmeldinger og gjør det lettere for den som er i ferd med å utvikle et problem å si ifra. Vi erfarer at Akan-modellen virker like godt for spillproblemer som alkoholproblemer. Oppsummert kan vi si at modellen dreier seg om å ha;

  • tydelige kjøreregler for hva som er greit og ikke greit, samt hva som skal skje dersom noen bryter reglene og hvem som da har ansvar,
  • ledere som er trygge nok til å #TaPraten når de er bekymret for en medarbeider, og
  • et tilbud om hjelp til de som har eller er i ferd med å utvikle et problem. I våre samtaler med virksomheter får vi høre at individuelle Akan-avtalen kombinert med tett oppfølging og eventuelt behandling hindrer frafall også for ansatte med spillproblemer.

Verktøyet jegspiller.no forebygger på to nivåer – individ og virksomhetsnivå. Den ansatte som tar verktøyet i bruk tilegner seg kunnskap om egen spilling. På virksomhetsnivå synes mer åpenhet å være den største gevinsten. SAS Ground Handling og Statoil Drift Sør, som begge testet verktøyet før lansering, bekrefter at bruken har gjort noe med åpenheten. SGH bekrefter også at de har fått flere bekymringsmeldinger, hvilket setter de i stand til å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle spillproblemer på et tidlig tidspunkt.

Hvem i all verden ønsker 62 reklameinnslag for pengespill i timen?

Fristelsene er mangfoldige i denne verden, og pengespill har eksistert siden tidenes morgen. Det nye er lett tilgjengelighet, tempoet og at vi bombarderes med reklame. Fotballhelter og idoler lokker oss i beste sendetid. Jeg har forstått at jeg ikke er alene om å irritere meg over alle reklameinnslagene for pengespill som sendes på TV. På arbeidsplasser møter vi mange som er frustrerte og irriterte. Men reklame virker, og i befolkningsundersøkelsen jeg tidligere har referert til, framkommer det at de mest sårbare spillerne er mest påvirket av reklame. I Akan kompetansesenter er vi derfor meget glade for at Lotteritilsynet har tatt tak i dette problemet. Vi håper de lykkes og at de aktuelle TV-stasjonene etter hvert vil respektere forbudet mot reklame for pengespill i Norge på lik linje med forbudet mot alkoholreklame.

 

Månedlig tapsgrense på 20 000

2. oktober innførte Norsk Tipping en månedlig tapsgrense på kr 20 000 på tvers av alle sine spill. Dette er visstnok unikt. Denne type tapsgrense er viktig forebygging. Tiden vil vise om beløpet er lavt nok for at det vil utgjøre en forskjell.

 

Det handler om noe større

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk styreleder i Norsk Rikstoto, Jan Petter Sissener, fikk på trykk i DN 1. mars i år. Kronikken er velskrevet og han fastslår at «en lisensmodell for pengespill i Norge ikke vil løse mange problemer, men garantert skape noen nye».

Jeg håper at også politikerne på Stortinget innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

Om Norsk Tippings tapgrenser

Befolkningsundersøkelsen

Link til jegspiller.no

#TaPraten

Veileder i Akan-modellen

«Å gamble med jobben»

«Problematisk spillatferd i arbeidslivet»

«Kredittkort og kjærlighet»

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. juli 2016Legg igjen en kommentar

Endelig var det en som så meg!

Uttalelsen kom fra en medarbeider med lang og tro tjeneste i offentlig sektor. Han hadde jobbet ulike steder. Hatt mange ledere og mange kolleger. Men det var konen som ga han «advarslene» da alkoholen etter hvert tok en større og større plass i livet.  Selv om han i flere år alltid var den som drakk seg mest full på sosiale arrangement i jobbsammenheng, var det ingen på jobben som viste interesse for hvordan han egentlig hadde det.  Det var heller ingen som sa noe da sykefraværet knyttet til helger økte og humøret ble mer lunefullt.

Først da han morgenen etter en seminarmiddag møtte i påvirket tilstand til arbeidsøkten dagen etter, satte leder foten ned.

Jeg traff han i et middagsselskap.  Hva skjedde, spurte jeg. Han fortalte at lederen hadde bedt han om å gå på hotellrommet og sove ut rusen, og møte på kontoret til samtale så snart de var tilbake fra turen. Der og da var jeg glad for å kunne få sove videre, fortsatte han. Men jeg var ikke så høy i hatten da jeg vandret til kontoret for å treffe lederen. Jeg var flau, men samtidig veldig glad for å endelig bli sett. Han fortalte at samtalen ble vanskelig, men også god.  Han fikk fortalt at han slet med psyken og at han i økende grad hadde begynt å bruke alkohol som selvmedisinering, ja, faktisk holdt på med dette noen år.  Det var godt å få det fortalt.

Han fortalte videre at flere kolleger i ettertid har fortalt at de lurte på hvordan han egentlig hadde det. Hvorfor sa ikke kollegene mine noe, eller lederne mine, undret han.

Det viser seg at mange vegrer seg for å ta denne nødvendige samtalen.  I en undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av oss i Akan kompetansesenter i februar i år, svarte 2 av 5 ledere at de hadde vært bekymret for at én eller flere medarbeidere drikker for mye alkohol. Av de som hadde vært bekymret svarte hele 40 % at de hadde tatt en prat med vedkommende.  Dessverre svarte hele 1 av 4 at de ikke gjorde noe med det, fordi de ikke visste hva de skulle gjøre. Nesten 1 av 5 svarte at de ikke gjorde noe fordi de synes det er en privatsak.

I samme undersøkelse kom det fram at halvparten av de som opplevde at leder tok en prat reagerte med takknemlighet for å bli sett. Det var også en relativt høy andel som forsøkte å ufarliggjøre situasjonen og som ble skamfulle. Et fåtall reagerte med sinne. Av de som opplevde at en kollega tok en prat svarte nesten 1 av 3 at de ble takknemlige for å bli sett. Halvparten forsøkte å ufarliggjøre situasjonen.

Vi hører mange fortelle at de opplever praten som mislykket fordi de ikke får en innrømmelse fra vedkommende. Men hvorfor skal vi få en innrømmelse? Poenget må være at vi får formidlet vår bekymring, og forteller hva som konkret gjør oss bekymret.  I eksempelet jeg viser til, formidlet leder at det ikke er greit å komme i påvirket tilstand på seminar. Indirekte fortalte han også at seminar er jobb.  Endring i sykefraværet og humørsvingningene kunne lederen tatt opp med medarbeideren på et mye tidligere tidspunkt. Lederen ville neppe fått noen innrømmelse, men han ville gitt tydelige signaler om at han ser sin medarbeider. En prat vil uansett sette i gang tanker hos medarbeideren.

Vår erfaring er at dette i stor grad handler om jobbkultur. I hvilken grad kulturen preges av åpenhet og ledere som har kunnskap og er trygge nok til å ta praten.

I midten av juni presenterte Folkehelseinstituttet en ny undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant norske arbeidstakere.  Undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om regulering av jobbrelatert alkoholbruk, i og utenfor arbeidstiden. I tillegg mente hele 83 % at man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer. Vi tolker dette som en overveldende tilslutning til Akan-modellen som består av kjøreregler som spesifiserer hva som er greit og ikke greit når det gjelder alkoholbruk, ledere som tar praten så tidlig som mulig og et tilbud om hjelp.

Tilbake til medarbeideren i offentlig sektor. Nå er det gått 5 år siden seminaret. Han fortalte meg at han ble tilbudt individuell Akan-avtale. Strukturen i avtalen sammen med rusbehandling og psykologhjelp gjorde nytten for han. Han fortalte meg at han fortsatt går til psykolog, men at alkohol ikke lenger er en del av «behandlingen».  Kona mener vi aldri har hatt det bedre.  Hun tenker nok først og fremst på alkoholen som har mistet sin plass i livet vårt. Men hun er nok ganske fornøyd med at jeg også har gått ned mange kilo, fortalte han med glimt i øyet.

Selv tenker jeg hvor mye usikkerhet, frustrasjon, sorg og sinne både mannen selv, konen og ikke minst barna ville ha vært spart for dersom noen på jobben hadde tatt en prat med han på et mye tidligere tidspunkt. Gevinsten ligger i åpenheten.

Film, tips og råd om hvordan ta praten

Skal du delta på Arendalsuka? Kom og hør sofaprat med Arne Giske konsernsjef i Veidekke, Berit Svendsen adm. dir. i Telenor Norge, Stein Lier-Hansen adm. dir i Norsk Industri og Inger Lise Blyverket direktør i Virke  og delta på vårt miniseminar #TaPraten 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. juni 2016Legg igjen en kommentar

Hva signaliserer jeg om jeg ikke tar praten?

I dag, 8. juni markeres rusfri dag rundt omkring i gater og på torg over hele landet i regi av Frelsesarmeen. Frelsesarmeen ønsker med denne dagen å sette søkelys på hva rusmidler gjør med oss og oppfordrer folk til å avstå fra rus denne dagen. Det skal være en dag for solidaritet og ansvar.

Vi i Akan kompetansesenter har fokus på arbeidsliv og rus. Vår kampanje #TaPraten tidligere i år satte nettopp ansvar på dagsordenen. Alkohol er ikke en privatsak når det går ut over jobben, da har leder en plikt til å bry seg. Du kan se kampanjefilmen her.

Hva er alternativet?
Gjennom livets ulike faser vil de fleste av oss komme borti situasjoner som krever samtaler vi gruer oss til. Det gjelder både i privatlivet og i jobbsammenheng.
Stilt overfor en medarbeider som viser bekymringsfull endring i atferd, og kanskje også prestasjoner, hvilke alternativer har jeg som leder?
Jeg kan be om en prat med medarbeideren og signalisere at jeg er bekymret basert på de konkrete endringene som har skapt bekymringen. Eller jeg kan la være å gjøre noe og håpe at det går over av seg selv.

Men hva signaliserer jeg om jeg ikke gjør noe?

Overfor den det gjelder: Jeg ser deg ikke. Ditt bidrag på bunnlinjen og til arbeidsmiljøet er uansett ikke så viktig. Overfor resten av organisasjonen: Her feier vi vanskelige ting under teppet. Vi snakker ikke om det.

Jeg mener derfor at vi ledere ikke har noe annet alternativ enn å bry oss. Kanskje er det rusproblematikk? Kanskje noe annet. Heldigvis er det ikke min plikt som leder å stille diagnose, det må gjøres av medisinsk kompetanse. Men det er min plikt som leder å se medarbeiderne mine og reagere dersom ting tyder på at de ikke har det så bra.

Bedriftskulturen er viktig
Vi erfarer at bedrifter som klarer å utvikle en kultur med større åpenhet rundt tema rus- og avhengighet, lykkes i å fange opp medarbeidere på et tidligere tidspunkt og dermed stoppe en uheldig utvikling. Også fra forskning vet vi at normene på arbeidsplassen har betydning for arbeidsrelatert rusmiddelbruk.

Dette er noe av grunnen til at vi i Akan kompetansesenter daglig jobber for at arbeidsplasser skal implementere kjøreregler (rusmiddelpolicy) som beskriver bedriftens holdning til rusmiddelbruk. Vår anbefaling er at reglene vedtas i fellesskap mellom ledelse og medarbeidere. Dersom man også beskriver hva som vil skje hvis noen bryter kjørereglene, bidrar de til å skape forutsigbarhet og trygghet for både ledere og ansatte.

Men kjøreregler alene hjelper ikke. De må gjøres kjent og bli retningsgivende i det daglige arbeidet. En effektiv måte å gjøre reglene kjent på er å snakke om dem, for eksempel avdelingsvis, eller på personalmøtet i mindre bedrifter. Det øker både kunnskap og bevissthet.

Mange virksomheter har også positiv erfaring med å diskutere sin reelle alkoholkultur. Stemmer den med det vi beskriver i retningslinjene våre? Vårt verktøy, Dialogverksted, forenkler en slik diskusjon, og mange ledere har fått seg en a-ha opplevelse når de har sett resultatene. Oppstod det virkelig en kritisk situasjon på lageret dagen etter julebordet? Var det så mange som opplevde at sommerfesten gikk utover familien?

Er det avvik mellom «kart og terreng», får man vurdere om ambisjonene i kjørereglene skal justeres, eller om man heller vil iverksette tiltak for å justere kulturen. Skjer dette i et samarbeid mellom ledelse og medarbeidere, er det håp om å få til ønsket endring.

Det er lønnsomt å forebygge rusproblematikk på arbeidsplassen. Det handler om å ta vare på medarbeidere, trygghet på arbeidsplassen, bedriftens økonomi og omdømme. Ha en strålende Rusfri dag 8.juni.

Tips og råd:

 

Dette er Rusfri dag 8. juni:

  • Setter søkelys på hva rusmidler gjør med oss og oppfordrer folk til å avstå fra rus denne dagen.
  • En dag for solidaritet og ansvar.
  • Markeres i hele landet, der de ulike stedene Frelsesarmeen og samarbeidsorganisasjoner holder til. Pluss i alle Fretex-butikker.
  • Markeringen skjer på ulikt vis – noen har konserter og lokalkjente på stands. Felles for alle er at det serveres alkoholfri drikke og at informasjon deles ut.
  • Samarbeidsorganisasjoner: Actis, AV-OG-TIL, Blå Kors, Retretten

Les mer om rusfri dag her

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Ta praten
30Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. april 2016Legg igjen en kommentar

Hvis du er bekymret, ta praten!

I forbindelse med vårt årsmøte 31. mars lanserte vi forebyggingskampanjen #Ta Praten. Målet med kampanjen er å senke terskelen for å se sin kollega i hverdagen og heller ta en prat for mye enn en for lite, dersom man er bekymret.

Med kampanjefilmen Ta Praten viser vi hva som kan skje hvis vi lar det går for langt:

  • Du får aldri nok bevis
  • Er du bekymret for en kollega, ta praten!
  • Kontakt Akan kompetansesenter for råd og verktøy

Vi håper at flere er med å spre kampanjebudskapet. Vi i Akan kompetansesenter mener at vi kan bidra til å forebygge rusproblematikk på arbeidsplassen hvis vi får senket terskelen for å ta praten med en kollega man er bekymret for. Tor Arne Solbakken, nestleder i LO, uttalte under årsmøtet at det fortsatt er viktig at enkeltindivider blir ivaretatt og tatt hånd om. Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, uttalte at det er viktig å snakke om rus og få mer åpenhet rundt rus i arbeidslivet.

I følge en fersk undersøkelse som ble gjennomført av YouGov, på vegne av Akan kompetansesenter, har:

  • 4 av 10 ledere vært bekymret for at en medarbeider drikker for mye
    • Av disse tok 41 prosent praten med vedkommende
    • Men hele 1 av 4 var usikre på hva de skulle gjøre – så de gjorde ingenting
  • Av de som tok praten, opplevde 1 av 2 at medarbeideren reagerte med takknemlighet for å bli sett

Når det gjelder medarbeidere, har:

  • 1 av 5 vært bekymret for at en kollega drikker for mye
  • Dessverre så mener hele 1 av 3 at dette ikke angår dem, og at de derfor ikke har gjort noe med bekymringen sin

 

Se filmen, og del den gjerne!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter