Nyheter fra Akan kompetansesenter

myte eller sannhet
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege2. mai 2017Legg igjen en kommentar

Evig eies kun et dårlig rykte – på tide å avkrefte noen myter om Akan

Evig eies kun et dårlig rykte, synger Henning Kvitnes. Jeg liker både teksten, melodien og Kvitnes karakteristiske stemme. Jeg tenker alltid på denne sangen når jeg hører påstander om Akan og Akan-modellen som hverken jeg eller mine kolleger kjenner oss igjen i. Dessverre er det slik at enkelte av disse mytene påvirker Akans rykte i feil retning. I denne bloggen vil jeg derfor avkrefte noen myter og fortelle noen sannheter som styrker Akan-modellen (modellen forklares lenger ned).

 

Myte nr 1: Med Akan-modellen blir det slutt på moroa og alkoholservering på jobbfestene våre

Akan-modellen handler ikke om å telle antall alkoholenheter, men å utvikle en ivaretakende og helsefremmende bedriftskultur. Den enkelte bedrift må selv finne ut av hva som er greit og ikke greit hos dem når det gjelder alkoholservering på jobbfester. Det øker bevisstheten og skaper forutsigbarhet. Når vi blir spurt, anbefaler vi å sørge for et godt og tilgjengelig alkoholfritt alternativ i tillegg til alkohol.

 

Myte nr 2: Akan-modellen fratar arbeidsgiver styringsretten

Selv om en virksomhet følger Akan-modellen, har policy for rusmiddelbruk og spill og tilbyr individuelle Akan-avtaler, er det Arbeidsmiljøloven som gjelder og arbeidsgivers styringsrett.

Policydokumentet bedriften selv har utformet må i alminnelighet følges med hensyn til reaksjoner ved brudd, men i særlige alvorlige tilfeller kan Akan-modellen  fravikes. Akan kompetansesenter har utarbeidet noen anbefalinger for hvordan brudd på  policy skal håndteres for å gi arbeidsgivere de ulike alternative reaksjonene som finnes, slik at det foretas en riktig vurdering og reaksjon i hvert enkelt tilfelle

 

Myte nr 3: Akan-modellen er ressurs- og tidkrevende, kun egnet for store bedrifter

Akan-modellen er fleksibel og egnet for både små og store bedrifter. Den enkelte bedrift velger selv hvordan de ønsker å organisere arbeidet ut fra bedriftens egne forutsetninger og behov. Se side 28 i Veileder i Akan-modellen om du ønsker mer informasjon.

Vi vet alle at det koster langt mer å reparere enn å forebygge. Både på bedriftsnivå og samfunnsnivå. Men vi vet også at det er krevende å jobbe med holdninger, normer og kultur, og at det krever innsats og tålmodighet å jobbe med mennesker. Akan-modellen er en hjelp til å gjøre dette på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Senest i forrige uke var jeg hos en bedrift som fortalte at Akan-arbeidet gir gevinster i form av redusert sykefravær, færre risikosituasjoner og ansatte som får hjelp og dermed kan bli værende å jobb.

 

Myte 4: Man må være medlem for å kunne benytte seg av kompetansesenterets tjenester

Akan er ingen medlemsorganisasjon. Våre tjenester kan benyttes av alle i norsk arbeidsliv uavhengig av rolle, bedriftsstørrelse, bransje, sektor og geografi.

 

Myte 5: Akan – modellen = håndtering av ansatte med alkoholproblemer

I min forrige jobb var jeg i kontakt med mange bedrifter på Østlandet. Da jeg fortalte dem at jeg skulle starte som leder av Akan kompetansesenter reagerte mange med følgende utsagn: «Da håper jeg vi ikke får behov for å kontakte deg mer!» Underforstått, Akan kompetansesenter kontakter vi utelukkende dersom en ansatt får et problem med alkohol eller avhengighet. dessverre er dette en ganske vanlig misforståelse.

Det er riktig at vi tilbyr arbeidslivet veiledning i hvordan håndtere ansatte med rus- og avhengighetsproblemer. Men vi bruker mist like mye tid på å lære bedrifter hvordan de skal forebygge denne type problemer.  I tillegg til alkohol har vi kompetanse på illegale stoffer, medikamenter, spillatferd og doping.

 

Sannhet nr 1: Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere

Heldigvis har vi mange sterke signaler på at Akans rykte er bra. Vi har høy grad av bedrifter som kommer tilbake, men også jevnt tilsig av nye bedrifter og samarbeidspartnere basert på positiv omtale. I juni 2016 lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) resultatene av en undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant arbeidstakere. Der svarte 95 % at de ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, 2 av 3 at de ønsker retningslinjer for drikking i jobbsammenheng utenfor arbeidstiden, og flere en 4 av 5 mener man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer.

Akan-modellen består av tre deler

  1. En partsforankret holdning til bruk av alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og spill (ofte kalt policy eller kjøreregler). Holdningene må gjøres kjent for alle ansatte
  2. Ledere som snakker med medarbeidere de er bekymret for, jo tidligere desto bedre
  3. Et tilbud om hjelp til de som har eller får et problem knyttet til rusmiddelbruk, medikamentbruk og/eller spill

Med utgangspunkt i funnene i FHIs undersøkelse og innholdet i Akan-modellen kan vi fastslå at Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere.

 

Sannhet nr 2: Akan-modellen er kunnskapsbasert og i tråd med anbefalinger fra svenske praktikere og forskere

Akan-modellen er basert på mer enn 50 års praktisk erfaring. Den er justert i henhold til relevante forskningsresultater, kompetansesenterets egne studier og evalueringer foretatt av andre. Siste justering skjedde i 2015. Da vi hadde en grundig gjennomgang i Akans styre, som består av representanter for LO, NHO og Staten. I tillegg har vi jevnlig kontakt med relevante fagmiljøer.

Høsten 2016 lanserte en gruppe forskere fra Karolinska Instituttet og praktikere fra Sveriges förtagshälsor  «Riktlinjer vid alkoholproblem på arbetsplatsen» . Disse retningslinjene, som inkluderer både forebygging og håndtering av alkoholproblemer på arbeidsplassen, er helt i tråd med Akan-modellen. Policy, partsforankring, ledere som agerer ved mistanke og tilbud om hjelp.

Per Binde er forsker og associate professor ved Universitetet i Gøteborg. Han har forsket på pengespillsproblemer i mange år, blant annet underslag som følge av spillavhengighet. Hans anbefalinger for hvordan arbeidsplasser skal forebygge og håndtere spillproblemer er også helt i tråd med Akan-modellen og våre anbefalinger knyttet til pengespillproblemer.

Avslutningsvis: Evig eies kun et dårlig rykte. Et godt rykte må vi fortjene hver dag!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Fem tips
10Einar Nilsen

Einar Nilsen12. februar 2017Legg igjen en kommentar

Fem gode tips til årets helsefremmende arbeid

Stadig møter jeg Akan ressurspersoner som føler seg litt alene i bedriftens rusforebyggende arbeid, de vet ikke helt hva de skal finne på. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og antall rus- og avhengighetsforebyggende aktiviteter blir et fåtall. Er du en av dem som trenger inspirasjon? Her får du fem konkrete, kostnadsfrie tips til hva du kan sette på årets agenda.

 

Dilemmaverktøy

Dilemmaverktøy består av filmer og diskusjonstemaer, samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholkultur og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte med å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Om ikke lenge utvider vi verktøyet til å omhandle spill og medikamentbruk også, så følg med!

Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang refleksjoner og diskusjon.

 

Dialogverksted

Dialogverksted er en måte å diskutere virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømmeperspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir først enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen vil vise seg som et fargekart, hvor fargene indikerer hvordan de ansatte opplever alkoholkulturen, og gir innspill til eventuelle behov for justeringer.  Tanken bak Dialogverksted er at bedriftens sosiale situasjoner skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

 

Balance

Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholinntak, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er OK, tilbyr Balance også et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Her finnes det med andre ord noe for enhver smak. Balance-programmet har dokumentert effekt.

Balance er kostnadsfritt, lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser, tilgang til internett og at virksomheten du jobber i inngår en avtale med Akan kompetansesenter om bruk av programmet.  Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte på din arbeidsplass.

 

Jeg Spiller

Jegspiller.no er et digitalt program som gir brukeren mulighet til å teste seg selv og sitt forhold til data- og pengespill. Dersom brukeren ønsker det, vil programmet også kunne gi masse nyttig informasjon om data- og pengespill og brukeren får mulighet til å følge med på egen spilling over tid.

Før lansering testet vi programmet på ansatte i en stor bedrift, og fikk strålende tilbakemeldinger.

Verktøyet er utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Vår målsetning med programmet er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved å gjøre relevant informasjon tilgjengelig.

 

Web-appen «Akan på 1-2-3»

Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Web-appen skal gi konkrete svar om/når en leder står midt i en vanskelig situasjon, f.eks. en påvirket ansatt på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan man kan følge opp enkeltpersoner til endring.

Web-appen gir også gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Vår web-app lastes ned på mobil via www.akanapp.no , og egner seg ypperlig for alle typer bransjer, små og store bedrifter.

Thats it!  Fem helt konkrete og kostnadsfrie forslag til aktiviteter for året. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene. Nå er det kanskje tid for at virksomheten du jobber i tar i bruk ett eller flere av dem? Ring oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
nytt år
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege15. januar 2017Legg igjen en kommentar

Nytt år, nye muligheter!

Julen er over og vi er allerede to uker inn i det nye året. Det er på tide å gjøre opp status for fjoråret og starte gjennomføringen av årets planer. Som kjent byr et nytt år på nye muligheter.

For oss i Akan kompetansesenter var fjoråret nok et år hvor vi har møtt og snakket med mange hundre arbeidsplasser gjennom veiledningstelefonen, bedriftsbesøk, nettverk, kurs og konferanser. Denne daglige dialogen er viktig for å få spredt kunnskap og handlingskompetanse om rus- og avhengighetsforebygging. I tillegg er dialogen en viktig forutsetning for at vi skal kunne holde oss oppdatert på arbeidslivets utvikling og behov.

 

Nyheter 2017

I løpet av første kvartal vil Dilemmaverktøy  bli utvidet med tre nye dilemmaer. Ett knyttet til medikamentbruk, ett til pengespillproblematikk og ett til narkotika. Produksjonen er ferdig, kun siste finpuss gjenstår. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon.

E-læring

Sammen med relevante samarbeidspartnere starter vi snart utviklingen av et e-læringskurs for bedriftshelsetjenester. Jeg kan med sikkerhet si at det også vil komme flere digitale kurs og verktøy fra oss i årene som kommer.

 

Ny kunnskap

Vi skal i løpet av første halvår i gang med å innhente kunnskap innenfor enkelte områder. Det gjelder blant annet narkotikabruk og individuelle Akan-avtaler. Vi håper dere som blir kontaktet stiller dere positive til å bidra med viktig informasjon.

 

Evaluering av Akan

For ett år siden informerte jeg om at Akan kompetansesenter skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Arbeidet med evalueringen er nå startet, og vi ser fram til resultatet som skal foreligge i månedsskiftet mai-juni. Resultatet blir et viktig grunnlag for våre veivalg framover.

 

Med ønske om et fremgangsrikt nytt år!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spill
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
veiledningstelefon
15Ine Weum

Ine Weum23. oktober 2016Legg igjen en kommentar

«Hei, jeg ringer fordi jeg trenger noen å drøfte noe med…»

Dette er ofte inngangen til en samtale om en problemstilling knyttet til rusmiddelbruk eller spill, enten det handler om egne eller andres utfordringer, eller hvordan best løse en situasjon som har oppstått. Å ha noen å drøfte problemstillingen med åpner gjerne for nye spørsmål, men kan også gi svar på hvordan man kan gå videre.

 

Akans veiledningstelefon

Vår veiledningstelefon er til for alle i arbeidslivet. Om du er pårørende, kollega, eller gjennom din nøkkelrolle jobber med mennesker i virksomheten, enten det er innen HR, HMS, som leder, verneombud, tillitsvalgt, Akan-kontakt, bedriftshelsepersonell eller IA-rådgiver. Den er også for deg, om du selv står i en vanskelig situasjon knyttet til eget bruk av rusmidler eller spill.

Felles for de fleste av våre veiledningssamtaler er at bruken av rusmidler eller spill er problematisk, og går ut over noe eller noen, gjerne forbundet med jobb. «Hvordan skal jeg eller vi løse det på best mulig måte?». Du trenger noen å drøfte det med, som har kunnskap og erfaring du kan ha nytte av i det du står i. Samtalene kan også handle om mer strukturelle ting som organisering av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i egen virksomhet, Akan-arbeidet intern, hva som gjelder av lover og forskrifter, eller kanskje drøfting av ideer til en kampanje om rusmiddelbruk eller spill dere skal gjennomføre?

Som rådgiver ser jeg frem til uken med veiledningstelefonen. Ikke fordi jeg sitter inne med alle de riktige svarene eller løsningene, men fordi jeg kommuniserer direkte med deg, har tid til å reflektere over og drøfte det du står i, og fordi jeg med min kompetanse mulig kan bidra til at du bedre forstår, finner en utvei eller løsning.

 

Taushetsplikt

Du kan ringe Akans veiledningstelefon i trygghet om at rådgiveren du blir satt over til har taushetsplikt. Problemstillingene er ofte sammensatte, og kan handle om personsensitive ting. Noen ønsker å være anonyme, og det er greit. Vi behandler alle samtalene konfidensielt.

For råd og veiledning, ring oss på 22 40 28 00

Vi har alltid en rådgiver tilgjengelig på telefon for å kunne hjelpe deg.

Veiledningstelefonen er åpen mandager fra kl. 12.00 og tirsdag–fredag fra kl. 09.00–15.30

(fra om med 15. mai til og med 14. september stenger telefonen kl. 14.30).

Telefontjenesten er gratis og åpen for alle.

Ingen problemstillinger er for små eller for store. Det som er viktig for deg, dine kollegaer eller medarbeidere, er viktig for oss. Veiledningstelefonen er vår temperaturmåler på arbeidslivet. Via deg og vår direkte kommunikasjon, utvikler vi sammen det gode Akan-arbeidet.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Ta praten
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege8. april 2016Legg igjen en kommentar

Hvis du er bekymret, ta praten!

I forbindelse med vårt årsmøte 31. mars lanserte vi forebyggingskampanjen #Ta Praten. Målet med kampanjen er å senke terskelen for å se sin kollega i hverdagen og heller ta en prat for mye enn en for lite, dersom man er bekymret.

Med kampanjefilmen Ta Praten viser vi hva som kan skje hvis vi lar det går for langt:

  • Du får aldri nok bevis
  • Er du bekymret for en kollega, ta praten!
  • Kontakt Akan kompetansesenter for råd og verktøy

Vi håper at flere er med å spre kampanjebudskapet. Vi i Akan kompetansesenter mener at vi kan bidra til å forebygge rusproblematikk på arbeidsplassen hvis vi får senket terskelen for å ta praten med en kollega man er bekymret for. Tor Arne Solbakken, nestleder i LO, uttalte under årsmøtet at det fortsatt er viktig at enkeltindivider blir ivaretatt og tatt hånd om. Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, uttalte at det er viktig å snakke om rus og få mer åpenhet rundt rus i arbeidslivet.

I følge en fersk undersøkelse som ble gjennomført av YouGov, på vegne av Akan kompetansesenter, har:

  • 4 av 10 ledere vært bekymret for at en medarbeider drikker for mye
    • Av disse tok 41 prosent praten med vedkommende
    • Men hele 1 av 4 var usikre på hva de skulle gjøre – så de gjorde ingenting
  • Av de som tok praten, opplevde 1 av 2 at medarbeideren reagerte med takknemlighet for å bli sett

Når det gjelder medarbeidere, har:

  • 1 av 5 vært bekymret for at en kollega drikker for mye
  • Dessverre så mener hele 1 av 3 at dette ikke angår dem, og at de derfor ikke har gjort noe med bekymringen sin

 

Se filmen, og del den gjerne!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
teknologi
19Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng5. februar 2016Legg igjen en kommentar

Roboter, delingsøkonomi og Akan! Er det noe fremtid for Akan?

Ja absolutt! For selv om mye digitaliseres, er det en del ting vi ikke ønsker å overlate til roboter. Myke verdier som empati, gode relasjoner og å se hverandre får kanskje enda større verdi i fremtidens arbeidsliv.

Stiftelsen for Strategisk Forskning (Sverige) spår at 50 % av svenske yrker risikerer å bli digitalisert i løpet de neste 20 årene. Dette vil ramme de lavt utdannede mest. De samme spådommene får det norske arbeidslivet. I følge fremtidsøkonom Anna Fallander (Swedbank) er det viktig å forstå at selv om noen arbeidsplasser forsvinner kommer det andre til. Noen må produsere, betjene og reparere den nye teknologien.

Teknologi kommer ikke – den er her. Roboter er ikke en flopp eller motegreie. Snart har vi alle vår egen avatar. Det er jo helt sprøtt! Men for barn som er i langtidsbehandling på sykehus er det helt fantastisk! En avatar i klasserommet gjør at de kan få med seg undervisningen og se vennene sine fra sykehussengen. Det er ikke noe poeng i å klage eller kjempe i mot teknologiutvikling, det handler om å finne gode måter å anvende det på. Verdens største taxiselskap (Über) eier ikke en eneste bil. Verdens største «hotellkjede» (Airbnb) eier ikke et eneste rom. Verdens mest populære mediekanal Facebook produserer ingenting. Kinas største motorsykkelprodusent har ikke lenger et hovedkontor. De møtes i tehus og på nett, og kjøper inn deler direkte fra ulike produsenter via delingsplattformer. Det fører til lavere kostnader og mer effektive tjenester for kundene.

Så hvordan kan Akan kompetansesenter på en god måte anvende delingsplattformer og ny teknologi med vårt myke tema? Og uten at det bare blir snakk kontrolltiltak som en alkometer-app hvor sjefen kan se deg blåse inn i iPhonen hjemme før du kjører bilen til jobb? (Hvis du synes dette var en knallidé og det rykket i gründerfoten din nå, så kan jeg fortelle deg at dette allerede er i bruk knyttet til behandling.) For Akan sin del handler det om å bruke teknologi for å nå ut til flest mulig med vårt myke budskap. Det å se hverandre og det å være trygg nok til å tørre å spørre når noe ikke er helt greit med en medarbeider, kan ikke automatiseres. Men vi må dele og spre våre ressurser på en smart og effektiv måte for å nå vårt mål om å være et kompetansesenter for hele det norske arbeidsliv. Da kan vi få et langt større nedslagsfelt i norsk arbeidsliv enn vi klarer i dag.

Vi skal digitalisere det vi kan digitalisere! På vår hjemmeside finner dere filmsnutter for dilemmatrening, «test-deg-selv» verktøy med mulighet for oppfølging for justering av høyt alkoholforbruk, stressmestringsprogram, risikoanalyser for alkoholkultur og kurstilbud som kan gjennomføres via video og skype. Denne våren tester vi ut et bevisstgjøringsprogram for spillere med selvtester for dataspill, pengespill og informasjon som etter hvert vil bli åpent for alle.

Tankene til denne bloggen kom etter jeg deltok på Aftenpostens konferanse om «Teknologi og fremtidens arbeidsmarked». En konferanse som i utgangspunktet kunne høres skremmende ut for en Akan-rådgiver, men som endte som en øyeåpner med tanke på hvor vi er i dag og hvor vi skal. Jeg er sikker på at det er behov for Akan i fremtidens arbeidsmarked. Og hvem vet… Innen arbeidsmarkedet er dominert av roboter er de sikkert blitt så menneskelige at de drikker som nordmenn også??

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Blanke ark og fargestifter
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. januar 2016Legg igjen en kommentar

Nytt år, med blanke ark og fargestifter til

Julen er over og vi er allerede i god gang med 2016. Nytt år gir, som kjent, nye muligheter. Muligheter til å realisere nyttårsforsett for de som har det, og for virksomheter til å nå sine mål. I Akan kompetansesenter skal vi fortsette å tilby ledere og medarbeidere kunnskap og verktøy som setter dere i stand til å hindre og håndtere problematisk rusmiddelbruk og spill på en systematisk og god måte på arbeidsplassen.

I år har vi følgende nyheter å by på:

Nye brosjyrer
Vi har to rykende ferske brosjyrer Til deg som er leder med personalansvar og Veileder i nulltoleranse. Den siste brosjyren er utarbeidet i tett samarbeid med regionale verneombud (RVO) i bygg og anlegg, som også har finansiert den. Brosjyrene vil være en del av RVO-enes HMS-rådgivning.

Ofte stilte spørsmål
Hvis du brukte vår veiledningstjeneste i fjor, fikk du kanskje med deg at vi kartla i hvilken grad dere som bruker veiledningstjenesten var tilfredse med responstid og veiledningen dere fikk. Det var gledelig for oss å se at tilbakemeldingene var svært positive. Vi mottok også noen innspill til forbedringer, som vi tar med oss i vårt videre arbeid. Ett av dem var å publisere spørsmål og svar, av mange omtalt som FAQ – frequently asked questions, for å gi enda lettere tilgang på informasjon mange spør om. Dette vi du snart finne på våre nettsider.

Verktøy for forebygging av spillproblemer
Finansiert av Lotteritilsynet, er vi i gang med å utvikle et verktøy for forebygging av penge- og dataspillproblemer til bruk for ansatte i norske virksomheter. Verktøyet vil gi informasjon om spillproblemer, gi indikasjoner på om arbeidstakeren selv har spillproblemer, samt informasjon og veiledning i hvordan spillproblemer kan håndteres.  For tiden er første versjon til utprøving i to store norske virksomheter. Siste fase, fram til lansering før sommeren, vil verktøyet bli justert i tråd med innspill fra utprøvingen.  Verktøyet vil bli lansert på et seminar før sommeren. Vi kommer tilbake med invitasjon og dato.

ALOR-nettverk utvides stadig
I samarbeid med regionale kompetansesenter rus (KoRUS) og lokale behandlingsaktører tilbyr vi regionale nettverk for arbeidsliv og rus (ALOR). Nettverket er for alle som gjennom sin jobb er i kontakt med problemstillinger knyttet til rusbruk og arbeidsliv. Her møtes man for å dele erfaringer og tilegne seg ny kunnskap. Nettverket finnes i Oslo – Akershus, hvor neste samling er 16. februar,  Rogaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Vestfold, Telemark, Buskerud, Alor Agder.  Alor Østfold er under planlegging.

 Evaluering
NHOs årskonferanse, Remix Det nye arbeidslivet, belyste teknologiske muligheter og konsekvensene disse har for arbeidslivet. I tillegg til verktøyet som skal forebygge spillproblemer, har vi så langt utviklet digitale verktøy som Balance, Dilemmaverktøy, og Dialogverksted.

Da Akan fylte 50 år i 2013, fikk vi mye ros for at vi hadde utvikles oss i tråd med arbeidslivets behov.  Det skal vi fortsette med. Vi er derfor glade for at det i statsbudsjettet for 2016 fastslås at Akan skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Selv ser vi muligheter til å bruke teknologi for å tilgjengeliggjøre våre tjenester til langt flere virksomheter. Dette vil være tidseffektivt for både brukerne og oss.

 Med ønske om et godt nytt år og realisering av mange muligheter!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
jul 2015
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege18. desember 2015Legg igjen en kommentar

Snart tennes tusen julelys

Jeg har nettopp kommet inn på kontoret, glad og fornøyd etter å ha arrangert et frokostseminar i samarbeid med gode kolleger i Akan kompetansesenter og vårt referanseråd. Det vil si våre viktige samarbeidspartnere LO, NHO, Spekter, Unio, Virke, KS og YS. Temaet var «Hvordan hindre og håndtere problematisk rusmiddelbruk i arbeidslivet». Til tross for hektisk førjulstid, hadde nærmere 40 ledere og medarbeidere tatt seg tid til å komme. Noen kjente Akan fra før, andre ikke. Vi møtte en gruppe engasjerte og interesserte deltakere.

Tørre å spørre
Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen åpnet seminaret med sitt innlegg «Tørre å spørre». Og det er nettopp det det handler om. Å se hverandre, og tørre å spørre når magefølelsen forteller oss at ikke alt er som det skulle være hos en medarbeider eller kollega. Èn samtale kan endre et helt liv.  Faktisk flere liv, når vi inkluderer pårørende.

«Akan har reddet livet mitt», sa Hanne da jeg traff henne første gang en septemberdag i høst. Hun fortalte om et liv i full jobb med inntak av både alkohol, narkotika og medikamenter. Etter noen år tok leder initiativ til en samtale. «Det at lederen min ga meg en klem og sa – jeg ser noe er galt» ble et vendepunkt for meg, fortalte Hanne.  Hun fikk behandling og tilbud om individuell Akan-avtale. Tiden etter har ikke vært noen dans på roser, men trusselen om å miste jobben, og vissheten om at leder, familie og venner bryr seg om henne, har vært avgjørende for at hun nå har vært rusmiddelfri i nesten tre år.

Det var flott, og utrolig viktig, at Hannes leder tok initiativ til en samtale da hun gjorde det. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på hvor mange sykedager, bekymring og tid som kunne vært spart dersom hun hadde turt å spørre på et mye tidligere tidspunkt! Hanne kunne spart mange helseplager, og familien og venner mange bekymringer.

2015 – et år med stor etterspørsel  og flere nyheter
Vi har en virksomhetsidè som sier at vi skal sette hele det norske arbeidsliv i stand til å forebygge rus og avhengighet slik at sykefravær reduseres, og effektivitet og livskvalitet økes.  Det er derfor svært hyggelig å kunne konstatere at vi ved utgangen av tredje kvartal i år hadde gjennomført 100 flere oppdrag enn på samme tidspunkt i fjor. Vi har også hatt en liten økning i antall veiledningssamtaler, og 50 flere virksomheter har deltatt på våre åpne kurs. 37 % av oppdragene har vært gjennomført hos virksomheter vi ikke hadde hatt kontakt med tidligere.  Vi har også nådd fram til flere små og mellomstore virksomheter.

Synlighet og samarbeid er to av våre tre strategiske bærebjelker. Det er nærliggende å tro at økt etterspørsel er et resultat av at vi har vært mer synlige i sosiale medier og i mediebildet for øvrig. Videre at vi har deltatt på konferanser med innlegg og/eller stand, og vært medarrangører på flere nettverksmøter, som Alor (Arbeidsliv og rus). Høstens ambassadørkampanje har gitt oss «all time high» når det gjelder antall blogglesere, deling av blogger og rekkevidde på Facebook.

Hvem av oss ville ikke hatt konsentrasjonsproblemer dagen etter å ha spilt bort 25.000?
I slutten av november ga vi vårt innspill til høring om mulig lisensordning for pengespill.  Ut fra både et folkehelse- og arbeidslivsperspektiv, er det Akans oppfatning at enerettsmodellen må opprettholdes, og styrkes med flere tiltak, blant annet begrensning av markedsføring av raske spill og stenging av ulovlige nettsider. Slik stenging er allerede gjennomført i flere europeiske land. Vi begrunner våre innspill i erfaringer fra automattiden, vurderinger gjort av Lotteritilsynet og vår egen kunnskap og praktiske erfaring. En lisensordning vil innebære flere tilbydere og dermed flere spill.  Det er nærliggende å tro at jo større tilbudet er, desto flere vil spille, med større utfordringer som en konsekvens også for arbeidslivet.

De tre første kvartalene i år er vi bedt oss om å snakke om spillproblematikk i hele 1 av 3 oppdrag.  Vi erfarer at ledere og ansatte ønsker å lære om fenomenet, og hvordan de skal forebygge spillproblematikk på arbeidsplassen. Vi hører fra dere at ikke bare risikospillere, men også de som spiller med moderat og lav risiko, spiller på en måte som kan gi negative konsekvenser for arbeidsplassen. Mer kunnskap er bra, blant annet fordi det gjør det lettere å tørre å spørre.

Dilemmaverktøy
I april i år lanserte vi Dilemmaverktøy. 9 filmer med dilemmaer, råd og innspill knyttet til bekymring, alkoholkultur, påvirket og bakrus. Interessen for verktøyet har vært stor. Vi får positive tilbakemeldinger på at det er lett å kjenne seg igjen i situasjonene og at verktøyet ufarliggjør tema som ellers kan være vanskelige å diskutere. Les mer om Dilemmaverktøy.

Veileder i Akan-modellen
I november lanserte vi Veileder i Akan-modellen. Vi har justert noen faglige begreper samt våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarsler og oppbevaring av dokumenter. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen, som handler om partssamarbeid og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig. Likeledes er policy som er kjent for alle ansatte, og ledere som tidligst mulig tar tak i bekymringer, fortsatt de sentrale elementene i forebygging etter Akan-modellen. Les mer om Veileder i Akan-modellen.

Grunnkurs med praksisperiode
Senhøstes startet vi en pilot, en ny måte å gjennomføre grunnopplæringen vår på. Piloten kommer i tillegg til vårt ordinære grunnkurs. Tre sammenhengende dager er erstattet med forarbeid og to kursdager med noen måneders mellomrom, og praktisering i virksomheten i mellomtiden.  Vi gjør dette for å tiltrekke oss de som synes det er lenge å være borte fra jobb tre dager i strekk, og fordi vi tror at denne måten skaper bedre forutsetninger for å implementere Akan-modellen i egen virksomhet. I skrivende stund er første kursdag gjennomført. Vi ser fram til fortsettelsen. Les mer om grunnkurs med praksisperiode.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av vår daglige dialog med dere som jobber lokalt ute på den enkelte arbeidsplass. Dere gir oss viktig kunnskap, utfordrer oss og sørger for at vi utvikler oss i tråd med arbeidslivets behov. Spre gjerne informasjonen om Akan og hvordan vi kan bidra til andre, lik oss på Facebook og følg oss på Twitter. Er det noe dere savner eller ikke er tilfredse med, fortell det til oss.

Snart tennes tusen julelys! På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som er ved veis ende, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
19Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng13. november 2015Legg igjen en kommentar

Nye tider – nye trender – ny Veileder

I dag er vi stolte av å lansere vår nye «Veileder i Akan-modellen»! Veilederen er en revidert og forkortet utgave av den tidligere Metodepermen som beskriver forebygging og håndtering av rus- og spillproblematikk i arbeidslivet etter Akan-modellen.

Ny forskning og nye erfaringer, endringer i arbeidslivet generelt, og utvikling av ledelse og HR spesielt samt ny teknologi, har utfordret noen elementer i Akan-modellen som har ført til behov for justeringer og tilpasninger. Erfaringene og kunnskapen vi har tilegnet oss via tett dialog med bedrifter, har ført til behov for å justere noen faglige begreper samt våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarselssystemet og oppbevaring av dokumenter. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen som handler om partssamarbeid og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig.

I revisjonsarbeidet har vi hatt tett samarbeid og konstruktiv dialog med staten (SIRUS), NHO og LO. Staten har via SIRUS bidratt med relevant og oppdatert forskning. NHO og LO har diskutert innholdet internt, samt gjennomgått de juridiske perspektivene.

Ulike bedrifter = ulike policyer
I Veilederen legger vi større vekt på å oppfordre den enkelte bedrift til selv å diskutere holdninger til hva som er akseptabel bruk av rusmidler og spill, og hva som er uakseptabel bruk. Å diskutere «Hvordan ønsker vi å ha det hos oss?» er et enkelt og effektiv grep for å bygge kultur. Slike diskusjoner kan gjennomføres i ulike fora i bedriften og bidra til å sette temaet på agendaen. En policy vil variere ut ifra bedriftens størrelse, bransje, kultur, verdiplattform, yrkesgrupper og arbeidsoppgaver som utføres der. Av den grunn vil reaksjoner og konsekvenser av brudd på policy også variere noe ut ifra en helhetsvurdering, men ved å beskrive reaksjoner i forkant, opplever både ledere og ansatte trygghet og forutsigbarhet. «Det var enklere for meg å reagere med en gang ettersom vi hadde diskutert dette i forkant» hører vi leder ofte si.

Fra «advarselssystem» til ulike reaksjoner basert på en helhetsvurdering
Fra å snakke om «advarselssystemet» som innebar første advarsel ved første brudd, så andre advarsel ved andre brudd og valget mellom en Akan-avtale og ordinær personalsak, beskriver vi nå ulike «reaksjonsformer ved brudd». En reaksjon må henge sammen med avviket eller bruddet, og vil variere fra samtale, hjemsendelse, advarsel eller i ytterste konsekvens oppsigelse. Uansett må det foretas en helhetsvurdering på bakgrunn av situasjonen. «Advarselssystemet» kunne oppfattes noe rigid og som en saksgang som måtte følges uansett. Noen arbeidsgivere har stilt spørsmål om dette undergraver leders styringsrett i særlige alvorlige tilfeller? Vårt svar til det er naturligvis at Arbeidsmiljøloven og leders styringsrett gjelder uansett.

Når vi nå sier «ulike reaksjonsformer ved brudd» i stedet for å snakke om «advarselssystemet» understreker vi at den enkelte bedrift på forhånd må beskrive hva som er akseptabelt og uakseptabelt når det gjelder rusmidler og spill, og samtidig beskrive hvordan brudd skal håndteres. Det vil være ulikheter i hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt basert på arbeidsoppgaver, risiko, yrkesgrupper, lovverk m.m. Ingen saker er like, og det må derfor foretas en helhetsvurdering av hva slags reaksjon som er best egnet. Likevel understreker vi at formålet med å bruke Akan-modellen fortsatt er at man ønsker å tilby hjelp før ansettelsesforholdet vurderes.

Fra sletting av dokumenter til elektroniske personalarkiv
De fleste virksomheter har i dag elektroniske personalarkiv og dette utfordrer muligheter til å makulere dokumentasjon i Akan-saker, altså advarsler og Akan-avtaler. Av den grunn henviser vi nå til Personopplysningsloven og oppfordrer den enkelte virksomhet til å utarbeide gode rutiner for oppbevaring av dokumenter og innsynsrett.

I vår daglige dialog med bedrifter erfarer vi at det er mange måter å løse dette på: Noen virksomheter vi har kontakt med velger fortsatt å oppbevare denne type dokumentasjon i papirformat innelåst i et arkiv, med mulighet for å makulere når Akan-avtalen avsluttes. Dersom Akan-avtalen brytes og saken behandles videre som en ordinær personalsak, fører de dokumentasjonen inn i det elektroniske personalarkivet. Andre bedrifter fører alt elektronisk og lager en rutine på at det noteres at Akan-avtalen er overholdt og avsluttet. Poenget er at dette kan løses på ulike måter så lenge det lages gode og sikre rutiner som ivaretar vedkommende og den sensitive informasjonen som følger av situasjonen.

Til slutt har vi valgt å ikke trykke Veilederen i papirformat, men la den ligge på nettsiden vår i et lese- og utskriftsvennlig format. Det gir oss muligheten til å oppdatere den jevnlig med ny kunnskap, nye verktøy og ikke minst spare noen trær. Veilederen er et levende dokument som vil gjennomgås og revideres med jevne mellomrom. Vi tar gjerne innspill fra dere slik at den kan forbedres ytterligere ved neste revisjon.

Veileder i Akan-modellen.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter