Pengespill

skinbetting
2Magnus Eidem

Magnus Eidem15. oktober 2017Legg igjen en kommentar

Skinbetting – en ny type spillhverdag?

Når vi snakker om spilleproblemer skiller vi ofte mellom penge- og dataspillproblemer. I den senere tid har imidlertid dette skillet blitt noe mer uklart.  Såkalt «skinbetting» illustrerer denne utviklingen, dette er gambling som tar utgangspunkt i et av verdens mest populære dataspill; Counter-Strike: Global Offensive (CS:GO).

 

Markedsverdi og eksklusivitet

I CS:GO, som er et førstepersons skytespill, er «skins» virtuelle gjenstander som kan tilegnes i spillet. Skins er kosmetiske oppgraderinger som gir nytt utseende til våpen og utstyr; kort fortalt blir geværet eller kniven din dekorert med ny farge og nytt mønster. Det er ikke snakk om å kjøpe seg bedre våpen eller andre fordeler i spillet, det er kun snakk om visuelle egenskaper som gir spilleren status. Skins har en reell markedsverdi og det er eksklusiviteten som avgjør verdien. Det er ikke uvanlig at sjeldne skins koster tusenvis av kroner. Skins kan skaffes på flere måter; de kan finnes i spillet, vinnes i turneringssammenheng, utveksles mellom spillere eller kjøpes og selges på internett. Facebook og streamingsider som Twitch er arenaer der kjøp og salg følges, diskuteres og foretas.

I jakten på det kostbare virtuelle ekstrautstyret kan spillere også ty til gambling og det er altså dette vi kaller skinbetting. Dette innebærer at spillere satser skins med tilsvarende verdi, og utfallet på hvem som vinner avgjøres gjennom rene tilfeldighetsspill, slik som myntkast. Ofte er det snakk om store beløp og hurtige trekninger. Kombinert med en stor interesse for CS:GO er det gode grunner til å tenke at dette spenningsaspektet står sterkt i skinbettingen. Både forskning og erfaringer fra behandling av spilleavhengighet viser at nettopp spill med hyppig frekvens er de potensielt sett mest avhengighetsskapende. Veien er kort til flere klassiske kognitive feilslutninger som kan opprettholde den problematiske spillingen; har du vunnet vil du spille videre for å vinne mer, har du tapt vil du spille videre for å vinne tilbake det tapte. Denne dynamikken kjenner vi godt fra spill på Online Casino, noe majoriteten av de som søker hjelp for spilleavhengighet sliter med.

 

Påvirket livet i negativ retning

Våren 2016, da jeg fortsatt jobbet med behandling av spilleavhengige, møtte jeg for første gang en «skinbetter» i behandling. Det var en ung mann som forklarte at skinbettingen hadde gått for langt og han trengte hjelp til å komme seg ut av det. Konsekvensene han opplevde var tilsvarende tradisjonelle pengespillproblemer, det påvirket hele livet negativt. I tillegg til store økonomiske utfordringer gikk det ut over både relasjoner, arbeidsforhold og psykisk helse. Det å være hektet på gambling i CS:GO er det samme som å være hektet på Online Casino, hevdet han. Han snakket av erfaring; tidligere hadde han hatt problemer med nettbaserte gevinstautomater.

I behandlingen kom det fram at han også hadde spilt CS:GO på et høyt nivå. I den senere tid hadde han sluttet med selve dataspillet fordi gamblingen med skins tok overhånd. Han beskrev at skinbetting var enormt og helt ute av kontroll – i tillegg til at det retter seg mot unge mennesker.

 

Kan dataspillingen innebære utstrakt pengespill?

Som andre nettbaserte pengespill, er også skinbetting svært tilgjengelig. Det er lett å overføre penger med Vipps eller andre digitale betalingsløsninger, noe som samtidig gjør transaksjonene mindre synlig og vanskelig å oppdage for de nærmeste. Sett med et pårørendeperspektiv kan det også være vanskelig å oppdage at dataspillingen kan innebære utstrakt pengespill. Dataspill kan for enkelte være en kilde til bekymring og problemer i seg selv, men legg til de økonomiske utfordringene vi kjenner fra pengespillavhengighet og omfanget av negative konsekvenser blir betydelig større.

Et annet problematisk aspekt ved skinbetting er at det foregår via nettsider som ikke opplyser om nasjonalitet, eierforhold eller informasjon om hvem som står bak. Skinbetting er på ingen måte regulerte spill som forholder seg til lovverk eller spillmyndigheter. Siden det heller ikke er krav om ID for å delta, er det grunn til å frykte mørketall hva angår unge mennesker med denne typen spilleproblemer. Om vi skal forstå utviklingen og forebygge spilleproblemer, er det en forutsetning at foreldre, skole, arbeidsliv, støttegrupper og hjelpeapparatet er oppdatert på spillkultur og kjenner til gråsonene mellom gambling og gaming. Her er det rom for å utvikle et usunt forhold til pengespill i ung alder, noe som kan være starten på spilleproblemer man drar med seg videre inn i voksenlivet. Kulturdepartementet har ifølge Stortingsmelding 12 «Alt å vinne, ein ansvarleg og aktiv pengespillpolitikk» (2016-2017) bedt Lotteritilsynet sette ned en tverrfaglig gruppe som skal følge utviklingen av denne type spill. I mellomtiden bør hjelpeapparatet forberede seg på flere henvendelser knyttet til problemer rundt skinbetting.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege25. september 2017Legg igjen en kommentar

Spiller seg fra gård og grunn … og jobben?

Ikke sjeldent kan vi lese i avisen om menn (ja, for enn så lenge er det som regel menn) som har spilt bort både penger og familien. Småbarnsfar Krister spilte seg fra gård og grunn (VG pluss). Tom fikk 2,7 millioner i forbrukslån. Nå er pengene spilt bort (E24). Sigurd spilte bort 420.000 på én dag (nrk.no). Historiene er mange og dramatiske. Det artiklene sjeldent sier noe om er at flere også spiller bort jobben sin.

Tilgjengelig 24/7

Pengespillene er tilgjengelige 24/7. Massiv markedsføring lar oss ikke glemme muligheten vi har til å vinne storgevinsten. «Det er som om en alkoholiker skulle hatt en konstant full lommelerke i lomma døgnet rundt. Sånn er det med disse nye spillene som nettcasino, du har de på mobilen og kan spille 24 timer i døgnet. Du kan trykke 50.000 kroner bare på ett spill om du vil det», sier Arnie Thor Høskildsson til P4.

Sterk økning i antall henvendelser om spillproblemer til vår veiledningstelefon

I Akan kompetansesenter mottar vi årlig mellom 7-800 veiledningstelefoner. Det gjelder spørsmål om håndtering av saker hvor en leder, HR eller en kollega er bekymret for en medarbeider eller kollega. De ønsker tips og råd om hvordan de skal håndtere sin bekymring. Første halvår i år omhandlet flere enn 1 av 10 henvendelser seg om spillproblemer, og antallet var på samme nivå som for hele 2016.

 

Flere i arbeidslivet med spillproblemer?

Betyr det at flere i arbeidslivet har spillproblemer? Eller er det ledere og ansatte som oftere søker råd? Eller en kombinasjon? Det vet vi ikke.

Det vi vet er at Hjelpelinjen for spillavhengige oppgir at 75 % av de som ringte dem i fjor hadde egen lønnsinntekt. Videre at den siste befolkningsundersøkelsen om spillproblemer (UiB 2016) viser at minimum 293.000 er lavrisikospillere, 88.000 spiller med moderat risiko og 34.000 er problemspillere, hvilket representerte en svak økning i problemspillere sammenlignet med forrige undersøkelse.

Det er vanlig å regne med at om lag halvparten av de som er problemspillere er i arbeid.

Fra vår daglige samtaler med arbeidslivet hører vi at ikke bare de som spiller med høy risiko spiller på en måte som går utover jobb, også de som spiller med lav og moderat risiko. Det holder som sagt å spille bort mer enn du har råd til.

 

Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene

Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Problemene vil kunne føre til ineffektivitet, fravær, sikkerhetsrisiko og i verste fall underslag. Pengespillsproblemer kan derfor gi god grunn for bekymring både hos kolleger og ledere. Hvem ville ikke hatt tankene et annet sted enn på jobb dersom du hadde spilt bort mer enn du hadde råd til kvelden i forveien?

Pengespillproblemer er med andre ord noe som berører arbeidslivet. Det er derfor svært bra at mange arbeidsplasser etterspør kunnskap. De siste årene har vi blitt bedt om å snakke om spill i én av tre bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs. Kunnskap gir økt bevissthet. Vi ser derfor på hvordan vi kan bidra til at kunnskap og handlingskompetanse knyttet til spillproblemer kan nå flere i arbeidslivet.

 

Vi har en plikt til å bry oss

Vår klare oppfordring er at du som er bekymret for en medarbeider eller kollega tar en prat når du får «den vonde magefølelsen», for eksempel på grunn av endret væremåte. Pek på hva du konkret ser som gjør deg bekymret. De aller fleste av oss vil heller bli sett enn oversett.

Det er ingen enkel prat å ta, men den er svært viktig. Først og fremst for den det gjelder og hans/hennes pårørende. Men også for arbeidsplassen som sparer tapt effektivitet, irritasjon, sykefravær og uønskede risikosituasjoner. Ja, til og med for samfunnet som sparer helse- og velferdsutgifter.

 

Fire tips for god forebygging av spillproblematikk

  1. Sørg for å få på plass en partsforankret policy for rusmiddelbruk og spill. En policy som sier noe om bedriftens holdning, hva som er greit, hva som skal skje om noen går utover fastsatte rammer og hvem som da har ansvar. Snakk om innholdet og sørg for at det er kjent for alle ansatte.
  2. Tilegne deg kunnskap om spill og sørg for at ledere har trygghet til å kunne «ta praten» når de får «den vonde magefølelsen»
  3. Tilby hjelp til ansatte som utvikler et problem og sørg for at dette er kjent blant ansatte, da det gjør det lettere å gi bekymringsmeldinger
  4. Legge opp til gode økonomirutiner

 

Du finner flere gode råd i Per Bindes artikkel Preventing and responding to gambling-related harm and crime in the workplace , på våre nettsider, og på jegspiller.no

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
livskrise
5Oda Sjøvoll

Oda Sjøvoll7. mai 2017Legg igjen en kommentar

Dråpen som ble til glass

En skilsmisse etter et langt ekteskap var dråpen. Og dråpen ble til glass, fylt til randen. Mange glass. For å få sove, for å døyve smerten og ensomheten, for å få ting på avstand. Livskrisen var et faktum, og alkoholen ble en måte å møte den på. Til en felles skål.

Vi kjenner alle noen som har opplevd at livet butter i mot. Det kan være psykiske plager, fysiske smerter eller at livet tar en vond og uventet retning. Livet blir rett og slett et nummer for stort. Kanskje har vi vært der selv, og vet at det ikke bare er å ta seg sammen. Vanlige mestringsstrategier strekker ikke til, og for noen av oss kan medikamenter, spill eller alkohol bli en måte å mestre på. En strategi for både å døyve og å kunne stå i det som skjer, og kanskje til og med en måte å komme seg på jobb på når det blåser som verst.

At det er både en forståelig og en menneskelig måte å takle en livskrise på gjør det ikke til verken smart eller forsvarlig, snarere tvert imot. Rusproblemer øker risikoen for utvikling av psykiske lidelser, på samme måte som at psykiske lidelser øker risikoen for utvikling av rusproblemer. De breddfulle glassene med rødvin bidrar med andre ord utelukkende til å forsterke problemene, både for deg selv og de rundt deg.

Selv om leveren vår tåler mye, er det ganske sikkert at den psykiske helsen eller relasjonene til våre nærmeste ikke er like hardføre. Jeg har selv stått nær en person som utviklet et alkoholproblem etter en knekk i livet, og jeg kan med hånda på hjertet si at det hadde hjulpet om flere hadde sett hva som foregikk og brydd seg om det de så. Min relasjon til denne personen vil aldri bli den samme, til det er skadene for store og erkjennelsen for fjern.

Men omverdenen vegrer seg ofte for å stille spørsmål og for å være en motsats, i fare for å trå feil eller for åpne en dør det i etterkant er vanskelig å lukke igjen. Vi forstår så altfor godt, syns så altfor synd på, lager så altfor mange unnskyldninger for at akkurat vi ikke skal ta tak i det vi er vitne til. Og hva er det egentlig vi er vitne til? Er det rus eller bare en vanskelig periode, eller er det begge deler? «Hun har vel en fastlege som ser hva som foregår? Det er vel mer naturlig at han eller noen av venninnene hennes snakker med henne. Det vil sikkert bare gjøre ting verre for henne om jeg gjør det.»

En ting er helt sikkert: vi gjør det i alle fall verre om vi ikke tar tak. Da får problemet tid og rom til å utvikle seg, og veien tilbake til et liv uten rus blir lengre og vanskeligere. Det sitter langt inne å erkjenne at du er i ferd med å utvikle et rusproblem, og mulig enda lengre inne å erkjenne at du faktisk har et. Kanskje er det lettere å komme til den erkjennelsen om du har flere rundt deg som støtter og utfordrer deg heller enn forstår og unnskylder deg.

Når du har evig nok med å holde hodet over vann og med å håndtere den krisen du står i, kan du gjøre stor skade på de rundt deg uten at du merker det selv. Da er det viktig at noen rundt tør å være ærlig om det de ser slik at skadene ikke blir helt ødeleggende. For en dag ligger krisen, og forhåpentligvis også rusen, tilbake i tid.

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
myte eller sannhet
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege2. mai 2017Legg igjen en kommentar

Evig eies kun et dårlig rykte – på tide å avkrefte noen myter om Akan

Evig eies kun et dårlig rykte, synger Henning Kvitnes. Jeg liker både teksten, melodien og Kvitnes karakteristiske stemme. Jeg tenker alltid på denne sangen når jeg hører påstander om Akan og Akan-modellen som hverken jeg eller mine kolleger kjenner oss igjen i. Dessverre er det slik at enkelte av disse mytene påvirker Akans rykte i feil retning. I denne bloggen vil jeg derfor avkrefte noen myter og fortelle noen sannheter som styrker Akan-modellen (modellen forklares lenger ned).

 

Myte nr 1: Med Akan-modellen blir det slutt på moroa og alkoholservering på jobbfestene våre

Akan-modellen handler ikke om å telle antall alkoholenheter, men å utvikle en ivaretakende og helsefremmende bedriftskultur. Den enkelte bedrift må selv finne ut av hva som er greit og ikke greit hos dem når det gjelder alkoholservering på jobbfester. Det øker bevisstheten og skaper forutsigbarhet. Når vi blir spurt, anbefaler vi å sørge for et godt og tilgjengelig alkoholfritt alternativ i tillegg til alkohol.

 

Myte nr 2: Akan-modellen fratar arbeidsgiver styringsretten

Selv om en virksomhet følger Akan-modellen, har policy for rusmiddelbruk og spill og tilbyr individuelle Akan-avtaler, er det Arbeidsmiljøloven som gjelder og arbeidsgivers styringsrett.

Policydokumentet bedriften selv har utformet må i alminnelighet følges med hensyn til reaksjoner ved brudd, men i særlige alvorlige tilfeller kan Akan-modellen  fravikes. Akan kompetansesenter har utarbeidet noen anbefalinger for hvordan brudd på  policy skal håndteres for å gi arbeidsgivere de ulike alternative reaksjonene som finnes, slik at det foretas en riktig vurdering og reaksjon i hvert enkelt tilfelle

 

Myte nr 3: Akan-modellen er ressurs- og tidkrevende, kun egnet for store bedrifter

Akan-modellen er fleksibel og egnet for både små og store bedrifter. Den enkelte bedrift velger selv hvordan de ønsker å organisere arbeidet ut fra bedriftens egne forutsetninger og behov. Se side 28 i Veileder i Akan-modellen om du ønsker mer informasjon.

Vi vet alle at det koster langt mer å reparere enn å forebygge. Både på bedriftsnivå og samfunnsnivå. Men vi vet også at det er krevende å jobbe med holdninger, normer og kultur, og at det krever innsats og tålmodighet å jobbe med mennesker. Akan-modellen er en hjelp til å gjøre dette på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Senest i forrige uke var jeg hos en bedrift som fortalte at Akan-arbeidet gir gevinster i form av redusert sykefravær, færre risikosituasjoner og ansatte som får hjelp og dermed kan bli værende å jobb.

 

Myte 4: Man må være medlem for å kunne benytte seg av kompetansesenterets tjenester

Akan er ingen medlemsorganisasjon. Våre tjenester kan benyttes av alle i norsk arbeidsliv uavhengig av rolle, bedriftsstørrelse, bransje, sektor og geografi.

 

Myte 5: Akan – modellen = håndtering av ansatte med alkoholproblemer

I min forrige jobb var jeg i kontakt med mange bedrifter på Østlandet. Da jeg fortalte dem at jeg skulle starte som leder av Akan kompetansesenter reagerte mange med følgende utsagn: «Da håper jeg vi ikke får behov for å kontakte deg mer!» Underforstått, Akan kompetansesenter kontakter vi utelukkende dersom en ansatt får et problem med alkohol eller avhengighet. dessverre er dette en ganske vanlig misforståelse.

Det er riktig at vi tilbyr arbeidslivet veiledning i hvordan håndtere ansatte med rus- og avhengighetsproblemer. Men vi bruker mist like mye tid på å lære bedrifter hvordan de skal forebygge denne type problemer.  I tillegg til alkohol har vi kompetanse på illegale stoffer, medikamenter, spillatferd og doping.

 

Sannhet nr 1: Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere

Heldigvis har vi mange sterke signaler på at Akans rykte er bra. Vi har høy grad av bedrifter som kommer tilbake, men også jevnt tilsig av nye bedrifter og samarbeidspartnere basert på positiv omtale. I juni 2016 lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) resultatene av en undersøkelse om alkohol og arbeidsliv blant arbeidstakere. Der svarte 95 % at de ønsker retningslinjer for alkoholbruk i arbeidstiden, 2 av 3 at de ønsker retningslinjer for drikking i jobbsammenheng utenfor arbeidstiden, og flere en 4 av 5 mener man bør ha ordninger for å hjelpe ansatte med problemer.

Akan-modellen består av tre deler

  1. En partsforankret holdning til bruk av alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og spill (ofte kalt policy eller kjøreregler). Holdningene må gjøres kjent for alle ansatte
  2. Ledere som snakker med medarbeidere de er bekymret for, jo tidligere desto bedre
  3. Et tilbud om hjelp til de som har eller får et problem knyttet til rusmiddelbruk, medikamentbruk og/eller spill

Med utgangspunkt i funnene i FHIs undersøkelse og innholdet i Akan-modellen kan vi fastslå at Akan-modellen er ønsket av norske arbeidstakere.

 

Sannhet nr 2: Akan-modellen er kunnskapsbasert og i tråd med anbefalinger fra svenske praktikere og forskere

Akan-modellen er basert på mer enn 50 års praktisk erfaring. Den er justert i henhold til relevante forskningsresultater, kompetansesenterets egne studier og evalueringer foretatt av andre. Siste justering skjedde i 2015. Da vi hadde en grundig gjennomgang i Akans styre, som består av representanter for LO, NHO og Staten. I tillegg har vi jevnlig kontakt med relevante fagmiljøer.

Høsten 2016 lanserte en gruppe forskere fra Karolinska Instituttet og praktikere fra Sveriges förtagshälsor  «Riktlinjer vid alkoholproblem på arbetsplatsen» . Disse retningslinjene, som inkluderer både forebygging og håndtering av alkoholproblemer på arbeidsplassen, er helt i tråd med Akan-modellen. Policy, partsforankring, ledere som agerer ved mistanke og tilbud om hjelp.

Per Binde er forsker og associate professor ved Universitetet i Gøteborg. Han har forsket på pengespillsproblemer i mange år, blant annet underslag som følge av spillavhengighet. Hans anbefalinger for hvordan arbeidsplasser skal forebygge og håndtere spillproblemer er også helt i tråd med Akan-modellen og våre anbefalinger knyttet til pengespillproblemer.

Avslutningsvis: Evig eies kun et dårlig rykte. Et godt rykte må vi fortjene hver dag!

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
11Nina Ellioth Kvamsdahl

Nina Ellioth Kvamsdahl23. april 2017Legg igjen en kommentar

Anti-Akan…

Jeg var en gang anti-Akan. Men det var da jeg var rusa på alt annet enn livet, og var overbevist om at Akan var en slags avholdsbevegelse jeg ikke ville ha noe å gjøre med. Da jeg innså at jeg hadde et problem, ble jeg nysgjerrig, og da jeg var redd for å miste jobben skjønte jeg at jeg trengte Akan. Da jeg i tillegg fikk være praktikant hos Akan et par år senere, så jeg selv hva de egentlig driver med.

Jeg satte aldri spørsmålstegn ved drikkekulturer eller policys på steder jeg jobbet – jeg var mer opptatt av om det var åpen bar på personalfesten. Jobbet jeg med andre som kunne drikke i takt med meg, følte jeg at her var det en potensiell bestevenn og en jeg kunne le bort skandalene med. Jeg lurer på hvordan flere av dem har det i dag, jeg nådde min bunn i alle fall, og trengte en Akan- avtale for å komme meg opp igjen.

Mange jeg har snakket med syntes det var litt rart at det ble servert vin til maten da jeg var med gjengen fra Akan på julebord. Dette er et prakteksempel på hva mange tror Akan er – en avholdsbevegelse, når det egentlig handler om det å drikke med måte. Akan er ikke imot verken fredagspils, vinlotteri eller øl- smaking som teambuilding, men de ser også alternativer til den tradisjonelle drikkekulturen i norsk arbeidsliv. Akan snakker hver dag på telefonen med både arbeidsgivere og arbeidstageren som er bekymret for seg selv eller andre når det gjelder rus og arbeid. Mange kan nyte et par glass vin uten problemer, men noen kan det ikke – så hvordan kan vi inkludere alle? Akan kan ha svaret.

«Har DU hatt en Akan-avtale?», får jeg ofte høre. En dame i 30 årene er ingen typisk person med en slik avtale. Klisjeen er at det ofte er en eldre mann som har vært alkoholiker i alle år, men som skal prøve å holde på jobben til han blir pensjonist (ikke noe vondt ment mot dere som faller under denne beskrivelsen – dere er alle tøffinger som står i en avtale og vi er på samme lag! #teamakan).

En skriftlig avtale som kan gi en avhengig støtte på arbeidsplassen har ingen aldersgrense. En Akan-avtale krever heller ikke at den det gjelder skal ha hatt et problem i x antall år. En avtale behøver heller ikke være noe man bli prakket på – det er helt normalt å be om en selv. Sliter du, så undersøk om de følger Akan-modellen på din arbeidsplass. Ofte går Akan- arbeidet litt i bølger, men kan fort blomstre opp igjen. I mitt tilfelle hadde de ingen erfaring med Akan, men de satte seg inn i det med stort engasjement og virkelig beundringsverdig entusiasme. Jeg følte at min arbeidsgiver virkelig ville hjelpe meg og brydde seg om meg – vi lærte mye om Akan alle sammen.

Så A’en i Akan står faktisk ikke for avholds! Den burde stå for Alle, Arbeid eller Akkurat det som skal til for å skape en inkluderende arbeidsplass – både for de som kan ta seg fire glass og de som ikke burde ta seg noen. Bortsett fra det så er det ikke så mange regler. Gjør Akan- arbeidet ditt!

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
pengespel
1Lars Petter Degnepoll

Lars Petter Degnepoll2. april 2017Legg igjen en kommentar

Pengespelreklame i beste sendetid

Tenk deg at du slår på tven saman med barna ein ettermiddag. De skal sjå ein fotballkamp, der favorittlaget til guten i huset er eit av laga. Før kampen er det ekspertintervju og kommentarar, men reklamepausen før avspark er full av reklame for øl og brennevin. Favorittlaget tek leiinga rett før pause. Igjen reklame for både øl og brennevin. Klarer du å stå imot?

Denne freistinga vil du ikkje bli utsett for i Norge, i alle fall ikkje på grunn av alkoholreklame. Vi ser at dei utanlandske Tv-kanalane respekterer det norske forbodet mot reklame for alkohol. Men byttar vi ut alkohol med pengespel, er det dessverre ikkje lenger eit tenkt eksempel. Daglig sender kommersielle tv- kanalar reklame for pengespel som ikkje har norsk løyve: Når det er store sportshendingar ser reklametrykket ut til å vere større. Potensielle kundar blir lokka med gratisspel og bonusar av det eine selskapet etter det andre.

Dei utanlandske spelselskapa og tv- kanalane som sender reklamen, utnyttar det såkalla tv-direktivet i Eu- retten. Tv- direktivet legg lovgjevinga i sendarlandet til grunn for kva som kan sendast på TV. Det betyr at ein tv- kanal  som er etablert i Storbritannia sender pengespelreklame derifrå, fordi britisk rett tillet marknadsføring av desse pengespela på tv. Og den utanlandske pengespelbransjen brukar store summar på marknadsføring. I 2015 brukte dei ifølgje Medietilsynet 609 millionar kroner.

Men også Norsk Tipping og Norsk Rikstoto brukar store ressursar på reklame. Du møter reklamen på butikken, på tv, i avisene og på nettet. Dei kan marknadsføre spela sine for å få spelarane til å bruke dei norske lovlege spela framfor dei utanlandske ulovlege, og brukar ikkje gratisspel og bonusar som lokkemiddel. Men også denne lovlege reklamen er eit av punkta som skaper debatt når Stortingsmeldinga «Alt å vinne» om norsk pengespelpolitikk blir diskutert i desse dagar.

Kva får pengespelbransjen for reklamekronene? Kor stort er eigentleg omfanget av reklame for pengespel? Korleis opplever spelarane reklamen? Fører marknadsføringa til at fleire får problem? Vi veit ein del om konsekvensane av marknadsføring, men ikkje nok. Difor er eit av tiltaka i regjeringa sin handlingsplan mot speleproblem forsking på dette området. Lotteritilsynet har nettopp gitt Rambøll Management Consulting oppdraget med å kartlegge omfanget av pengespelreklame retta mot norske forbrukarar- både frå dei lovelge norske operatørane, og dei utanlandske utan norsk løyve. Vi vil vite korleis spelarane opplever reklamen, korleis element i marknadsføringa kan utgjere risikofaktorar for speleproblem og mykje meir. Forskinga skal gjennomførast i løpet av 2017. Lotteritilsynet vil bruke kunnskapen til å prøve å beskytte spelarane endå betre.

For det totale omfanget av pengespelreklame aukar. I 2016 brukte dei utanlandske spelselskapa, igjen ifølgje Medietilsynet, 742 millionar kroner på tv- reklame retta mot Norge. Når det gjeld reklamen som blir sendt frå utlandet, set pengespelselskapa også sin eigen bransjestandard til sides. I Storbritannia har nemleg spelbransjen på eige initiativ forplikta seg til eit såkalla vass-skiljeprinsipp. Pengespelreklame skal hovudsakleg sendast mellom klokka 2100 og 0530, for å beskytte barn og unge. Men Medietilsynet har påvist at tv- kanalane FEM, MAX, TV3 og Viasat4 sendte 71 prosent av all reklame for pengespel før vass-skillet klokka 2100.

Difor vil du framleis kunne møte reklame for pengespel når du skal sjå fotballkamp med barna – sjølv tidleg på ettermiddagen.

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
pengespill på nett
2Magnus Eidem

Magnus Eidem19. mars 2017Legg igjen en kommentar

«Som spilleavhengig er man dømt til å tape, og dessverre taper man mye mer enn pengene»

I 2006 begynte jeg å jobbe med spilleavhengighet ved Sykehuset Innlandet HF. Arbeidet har bestått i å betjene Hjelpelinjen for spilleavhengige og å drive behandling både i grupper og individuelt. De seneste år har jeg vært prosjektleder for Fjernbasert behandling for spilleavhengige, et nasjonalt lavterskeltilbud over internett og telefon. I disse dager slutter jeg som behandler og går over i stillingen som spesialrådgiver ved KoRus-Øst, fortsatt med spillproblematikk som arbeidsområde.

Automatforbudet

For ti år siden var bildet noe annerledes enn i dag, hovedvekten av de som søkte hjelp hadde problemer med gevinstautomatene. Mange beskrev en handletur i butikken som en stor utfordring; trangen til å spille ble uhåndterlig da man fikk øye på maskinene. Klingende mynt akkompagnert av forlokkende vinnermelodier og blinkende lys hadde en unik evne til å fange spillerens oppmerksomhet: «Bare litt» tenkte man – og så var matbudsjettet blåst vekk på noen få trykk. Grunnet omfanget av spilleproblemer og de negative konsekvensene ble automatforbudet omsider innført, dette skjedde 1. juli 2007. Spilleavhengige jublet, flere gråt av glede – nå var problemet borte! At automatene forsvant merket vi også både i behandlingsapparatet og på Hjelpelinjen, antall henvendelser stupte og trafikken til landets selvhjelpsgrupper gikk ned. Så hva nå, hvordan skulle tiden fremover bli? Ville problemene bare flytte seg til nettet? Nettpoker hadde jo allerede begynt å melde seg, men hva med automatene?

Offline til online – fra vondt til verre?

I takt med teknologiske fremskritt og utvikling av digitale plattformer, har økt tilgjengelighet til risikospill blitt en større utfordring enn hva vi så for oss for ti år siden. Majoriteten av de som søker hjelp i dag sliter nemlig også med automatene, forskjellen er at markedet har flyttet seg til internett. Dagens mobiltelefoner og nettbrett gjør at alle har et potensielt online casino innen rekkevidde, parallelt med at ny kreditt kun er noen tastetrykk unna. Nå kan vi sitte foran automaten døgnet rundt; hjemme i vår egen stue, på bussen, i jobbpausen, eller hvor det måtte være – mer skjermet sammenlignet med tiden da man måtte oppsøke automatene på kjøpesenteret. Online gambling gjør også at pengene bare oppleves som tall på skjermen. Det kan av den grunn være vanskelig å forholde seg til pengenes egentlige verdi. En kjent drivkraft som opprettholder en uønsket spilleatferd er å vinne tilbake det tapte, dette utgjør en sårbarhet med tanke på å ta opp lån. Økt tilgang til både vanedannende spill og lånte penger vil dessverre bety økonomisk ruin for stadig flere, ikke uten grunn har kombinasjonen pengespill og forbrukslån vært tema flere ganger på Luksusfellen.

Problematisk reklametrykk

Som spilleavhengig er man dømt til å tape, og dessverre taper man mye mer enn pengene. Skyld og skamfølelsen vil knuse selvbildet, som igjen fører til isolasjon og ensomhet. Bekymringene rundt økonomien og den kronisk dårlige samvittigheten betyr søvnproblemer, angst og depresjoner. Familier går i oppløsning, man får problemer på arbeidsplassen eller skolen. Flere har selvmordstanker. I ren desperasjon kan man se videre spilling som eneste utvei, at man skal rydde opp i økonomien bare man vinner stort nok. Så låner man nye beløp, eller i verste fall begår underslag, man øker innsatsen for så å tape enda mer – dette samtidig som reklamene ruller over tv-skjermen; «SKYND DEG SÅ FÅR DU BONUS, REGISTRER DEG NÅ!» gjerne frontet av en eller annen norsk kjendis.

Tap mest, bli VIP-kunde

Det voldsomme reklametrykket på TV, både fra norske regulerte spill og de uregulerte nett-aktørene, oppleves for spilleavhengige som en konstant vond påminnelse. Likevel er den personlige markedsføringen enda mer problematisk; tilbud om freespins og bonuser renner inn på telefon og e-post. Jeg vil tro at spillselskapet kan se hva enkeltpersoner har spilt for, og tapt over tid, det er derfor sjokkerende å høre om hvordan stortaperne blir ivaretatt som kunder. Det er ikke uvanlig at spilleavhengige har status som VIP-kunder hos spillselskapet. En såkalt lojalitetskoordinator ringer og tilbyr mer penger å spille for, noen får også turer til utlandet – reise og opphold dekkes. Dyre gaver, eksempelvis klokker eller vinflasker, blir levert på døren. Denne form for markedsføring, som i høyeste grad utnytter spilleavhengige, blir også bekreftet av folk som har jobbet i bransjen.

Hvor er moralen?

Av regulerte spill så vet vi at Norsk Tipping har begynt å ringe til såkalte «røde spillere» som et forebyggende tiltak. Heldigvis finnes det også uregulerte aktører som tar problemene på alvor og informerer storspillerne sine om Hjelpelinjen eller andre tiltak, men av samtlige aktører på nett er det langt fra alle som opptrer ansvarlig. Spillselskapene går naturlig nok i forsvar de gangene Lotteritilsynet, politikere eller fagpersoner har kritisert den aggressive markedsføringen. Responsen er ofte basert på at de forholder seg til gjeldende lovverk, altså lovene i det landet de drifter nettcasinoet fra. Ordkrigen og debattene raser, imens sitter de spilleavhengige som passive tilskuere og bryr seg fint lite om lovverket på Malta – de vil jo bare ha fred fra spillselskapene! «Hvor er moralen? Jeg forstår ikke hvordan de kan sove om natta, de fortsetter å gi meg freespins og bonuser selv om jeg har tapt en million og åpenbart har et alvorlig spilleproblem!», sa en ung mann i behandling. Han har et poeng.

Dagens automatmarked oppleves for mange helt ute av kontroll sammenlignet med tiden før automatforbudet – og dette er mennesker som snakker av erfaring. Dyrekjøpt sådan.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Fem tips
10Einar Nilsen

Einar Nilsen12. februar 2017Legg igjen en kommentar

Fem gode tips til årets helsefremmende arbeid

Stadig møter jeg Akan ressurspersoner som føler seg litt alene i bedriftens rusforebyggende arbeid, de vet ikke helt hva de skal finne på. Store budsjetter har de som oftest heller ikke, og antall rus- og avhengighetsforebyggende aktiviteter blir et fåtall. Er du en av dem som trenger inspirasjon? Her får du fem konkrete, kostnadsfrie tips til hva du kan sette på årets agenda.

 

Dilemmaverktøy

Dilemmaverktøy består av filmer og diskusjonstemaer, samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholkultur og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte med å reflektere rundt firmafester, bakrus, påvirkning og samtalen. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Om ikke lenge utvider vi verktøyet til å omhandle spill og medikamentbruk også, så følg med!

Dilemmaverktøy finnes i online-versjon og til nedlastning, og er laget for å kjøre i grupper for å sette i gang refleksjoner og diskusjon.

 

Dialogverksted

Dialogverksted er en måte å diskutere virksomhetens alkoholkultur på, hvor kulturen vurderes i et helse-, miljø-, sikkerhet- og omdømmeperspektiv. Et fargekart genereres på slutten av diskusjonen og viser eventuelle risikosituasjoner.

Dialogverksted kan gjennomføres avdelingsvis, eller med mindre grupper av ansatte med samme rolle eller arbeidsoppgaver. Gruppen blir først enig om å diskutere noen situasjoner hvor det drikkes alkohol sammen i regi av jobben. Deretter skal gruppen vurdere alkoholbruken i de valgte situasjonene ut fra ulike perspektiv som alkoholkonsum, drikkeforventning, fellesskapsfølelse, bedriftens omdømme, kvalitet på arbeidet dagen derpå, sikkerhet og sensitiv informasjon, og til slutt familie og fritid.

Den samlede vurderingen vil vise seg som et fargekart, hvor fargene indikerer hvordan de ansatte opplever alkoholkulturen, og gir innspill til eventuelle behov for justeringer.  Tanken bak Dialogverksted er at bedriftens sosiale situasjoner skal bli enda hyggeligere og mer inkluderende. Du kan lese mer om Dialogverksted og laste ned programmet her.

 

Balance

Balance er et internettbasert program og et helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke, og eventuelt justere, sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholinntak, og kan bidra til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Dersom alkoholvanene er OK, tilbyr Balance også et programspor med råd og øvelser for hvordan takle stress og ha det bedre i hverdagen. Her finnes det med andre ord noe for enhver smak. Balance-programmet har dokumentert effekt.

Balance er kostnadsfritt, lett tilgjengelig, og kan kjøres hvor som helst ved bruk av PC, nettbrett eller smarttelefon. Det kreves kun en nettleser, tilgang til internett og at virksomheten du jobber i inngår en avtale med Akan kompetansesenter om bruk av programmet.  Vi hjelper deg også med markedsføringsmateriell og tips til hvordan du kan implementere dette på best mulig måte på din arbeidsplass.

 

Jeg Spiller

Jegspiller.no er et digitalt program som gir brukeren mulighet til å teste seg selv og sitt forhold til data- og pengespill. Dersom brukeren ønsker det, vil programmet også kunne gi masse nyttig informasjon om data- og pengespill og brukeren får mulighet til å følge med på egen spilling over tid.

Før lansering testet vi programmet på ansatte i en stor bedrift, og fikk strålende tilbakemeldinger.

Verktøyet er utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Vår målsetning med programmet er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved å gjøre relevant informasjon tilgjengelig.

 

Web-appen «Akan på 1-2-3»

Dette er kompetansesenterets nyeste tilbud i verktøykassa. Web-appen skal gi konkrete svar om/når en leder står midt i en vanskelig situasjon, f.eks. en påvirket ansatt på jobb. I kort tekst gis også informasjon om hvordan man kan følge opp enkeltpersoner til endring.

Web-appen gir også gode innspill til hvordan bedriften med enkle grep kan forebygge at slike situasjoner oppstår.

Vår web-app lastes ned på mobil via www.akanapp.no , og egner seg ypperlig for alle typer bransjer, små og store bedrifter.

Thats it!  Fem helt konkrete og kostnadsfrie forslag til aktiviteter for året. Flere og flere bedrifter oppdager nytten av å bruke disse verktøyene. Nå er det kanskje tid for at virksomheten du jobber i tar i bruk ett eller flere av dem? Ring oss på: 22 40 28 00. Vi gleder oss til å høre fra deg!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
spill
31Elisabeth Ege

Elisabeth Ege22. desember 2016Legg igjen en kommentar

Julepresangen

«Julepresangen» er én av mange kjente julesanger skrevet av Alf Prøysen. En koselig sang om vesle Jensemann som snekrer på no’ spennende som snart skal bli presang.

Fredag 16. desember la regjeringen fram stortingsmelding nr. 12 «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk». Regjeringen konkluderer med at dagens enerettsmodell videreføres fordi hensynet til spillavhengige er det viktigste.  For oss i Akan kompetansesenter er dette en julepresang vi er svært glade for!

I vårt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket vi viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

  • obligatorisk overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill
  • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet
  • ulovlige nettsider, og
  • betalingsformidlingsforbudet

Begrunnelsen for våre synspunkter kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

  1. Hensynet til de mest sårbare blant oss og deres pårørende

I siste befolkningsundersøkelse (UIB 2016) fremkommer det at minimum 122.000 er risiko- eller problemspillere. Dette tilsvarer innbyggertallet i min egen hjemkommune, Bærum.  Hver av dem har to til fire pårørende som også i svært stor grad blir berørt. Flere av dem er barn.  Vi er med andre ord mange som er berørt av spillproblemer.

Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent.  For mange av oss er reklameinnslagene kun irritasjon, men sårbare spillerne lar seg mest påvirke! Reklamen fører til at risiko- og problemspillere spiller med høyere risiko, de bruker mer penger. Reklamen gjør spilleren mer positivt innstilt til pengespill, og pengespillreklame ser også ut til å kunne utløse tilbakefall hos noen av dem som sliter med pengespillproblemer. Dette bekreftes både i to befolkningsundersøkelser (UiB 2014 og 2016 på oppdrag for Lotteritilsynet) og av den svenske forskeren Per Binde (2007). Er reklame for statlige aktører som Norsk Tippings og Rikstoto bedre? Ja, fordi deres reklame (i hvertfall så langt) er reklame for mindre avhengighetsskapende spill. Dessuten vil fjerning av markedsføringen fra uregulerte aktører med stor sannsynlighet redusere de statlige aktørenes behov for markedsføring.

I befolkningsundersøkelsen finner vi også at sårbare spillere selv er positive til ansvarlighetsverktøy.

Min kollega Jarle Wangen, seniorrådgiver og satsingsansvarlig for spill i Akan kompetansesenter, var i månedsskriftet gjesteblogger hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Jarle, som har mange års erfaring fra behandling av folk som har brukt tunge narkotiske stoffer før han kom til Akan, valgte følgende overskrift på sin blogg: «Pengespillavhengighet er det råeste og mest destruktive jeg har møtt»  For meg er dette grunn nok til å ha en pengespillpolitikk hvor ansvarlighet og hensynet til spillavhengighet veier tyngst.

  1. Pengespill er ingen ordinær vare

«Det handler om noe større» var overskriften på en kronikk i Dagens Næringsliv fra styreleder Jan Petter Sissener i Norsk Rikstoto 1. mars i år. Han viser til at de som kjenner ham vet at han er tilhenger av å la markedet ordne opp uten at staten blander seg for mye inn, men i pengespillpolitikken er det nødvendig å tenke annerledes. Vi i Akan kompetansesenter er enige. Som alkohol, er pengespill  ingen ordinær vare.

For oss blir det da naturlig at pengespillpolitikken legges tett opp til alkoholpolitikken hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Fordi de disse virkemidlene virker best.

En enerettsmodell med statlige aktører fjerner faren for at avkastningskrav til eieren går på bekostning av ansvarlighet.  Modellen åpner også for rask iverksettelse av endringstiltak dersom det blir nødvendig.

  1. Betydningen for norsk arbeidsliv

Hvilken spillpolitikk vi har er også av stor betydning for arbeidslivet.  Flere enn fire av fem av de som ringte Hjelpelinjen for spillavhengige i 2015 hadde egen lønnsinntekt som sin hovedinntektskilde.

Selv hører vi fra arbeidsplasser at ikke bare problemspillere, men også spillere som spiller med moderat og lav risiko, kan spille på en måte som får konsekvenser for arbeidslivet. Det holder å spille bort mer enn du har råd til. Pengespillproblemer tar fokuset vekk fra arbeidsoppgavene. Jeg har selv møtt håndverkere som påpeker hvilken sikkerhetsrisiko de utgjorde da de kom på jobb etter å ha tapt mer enn de hadde råd til.

For noen går det så langt som at de «låner» av arbeidsgiver. De skal selvsagt betale tilbake når gevinsten kommer i neste spill. Men dessverre kommer sjelden gevinsten. I en svensk studie (Binde 2014) fant man at ca en av ti som søker hjelp for spillproblemer har gjort underslag eller lignende kriminelle handlinger på arbeidsplassen.  Selv har vi i Akan kompetansesenter de senere år vært involvert i rettssaker som omhandlet oppsigelser basert på kriminelle handlinger som tyveri og underslag som følge av pengespillproblemer. Det er naturlig å anta at dette bare er toppen av isfjellet, da de færreste saker går til retten.

De siste tre årene har vi i Akan kompetansesenter merket en markant økning i etterspørselen etter mer kunnskap om spill, spillatferd og spillproblematikk fra partene i arbeidslivet. Vi mottar også årlig noen titalls telefoner fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere/kolleger grunnet arbeidsmessige konsekvenser av spillatferd. De ønsker veiledning om hva de skal gjøre. Og det får de.

Arbeidsplassen er en arena hvor vi har systemer, rutiner og klare roller som gjør det mulig å fange opp problemer tidlig, håndtere dem og reversere utviklingen. Men det forutsetter kunnskap og handlingskompetanse. Vi er derfor glade for den økningen vi ser i etterspørselen etter mer kunnskap.

Flere tiltak iverksatt og intensivert i 2016

Vi ser med glede at flere av innstramningsforslagene vi (og mange andre) ga innspill til, delvis er iverksatt og intensivert i løpet av året.

Norsk Tipping har innført en total tapsgrense på 20.000 kroner i måneden på alle sine spill, unntatt Flax-lodd som kjøpes i kiosken. Ett viktig skritt for å begrense spillproblemer, selv om vi gjerne skulle sett at grensen var lavere. Det er gledelig at Norsk Tipping i november kunne fortelle om gode indikasjoner på at grensen virker på de områdene den skal, blant annet at høyrisikospillere har redusert tapene sine. Vi håper denne utviklingen fortsetter.

Da Lotteritilsynet i juni i år la fram en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Bergen, fortalte Atle Hamar at de ville intensivere sitt arbeid på flere områder, blant annet om ulovlig spillreklame og betalingsformidlingsforbudet. Arbeidet er i full gang. Veldig bra!

I stortingsmelding nr. 12 skriver regjeringen at de vil sende på høring forslag om regelverksendring som kan gjøre forbudet mot betalingsformidling mer effektivt, jobbe for å avgrense TV-reklame fra utlandet og se på mulighet for å gi forbrukerne informasjon om det norske regelverket og at det er ulovlig innhold på nettsiden de ønsker å gå inn på.

«Julepresangen» er overlevert fra regjeringen til behandling i Stortingets Familie- og kulturkomité. I refrenget i sangen om vesle Jensemann, synger vi Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Vi håper (og tror) at flertallet av stortingspolitikerne ser på enerettsmodellen som en «nyttig ting», og innser at spillpolitikk handler om noe langt større enn frie markedskrefter og individets frihet. Det handler om hensynet til de mest risikoutsatte av oss, deres pårørende og om arbeidsplasser. Pengespill er ingen ordinær vare.

På vegne av oss alle i Akan kompetansesenter takker jeg for godt samarbeid i året som snart er omme, og ønsker hver især gledelig jul og alt godt for det nye året!

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
alkohol og kreft
1Anne Lise Ryel

Anne Lise Ryel27. november 2016Legg igjen en kommentar

Vi predikerer ikke null, men noen glass mindre

Dersom alle kutter noen glass, ville vi sett det på kreftstatistikken, skriver generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

I Norge har vi relativt liberale holdninger til alkohol i jobbsammenheng. Det er hyggelig å dele noen glass vin med kollegaer etter jobb, på julebordet eller i middag med gode kunder. Og det er mange som gjør det.  9 av 10 har muligheten til å drikke alkohol i jobbregi, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Men like mange ønsker også retningslinjer for alkoholbruk. Det kan være mange grunner til. De fleste vet at alkohol er avhengighetsskapende, og at det ikke er særlig bra for helsen. Noen har kanskje også hatt negative opplevelser når noen har drukket for mye. Men de færreste vet at dersom alle drakk litt mindre ville vi sett det på kreftstatistikken.

At et relativt stort alkoholforbruk gir økt risiko for kreft har vært kjent i forskningsmiljøene i flere tiår. Etter en grundig gjennomgang av nyere forskning, kan imidlertid flere kreftformer også relateres til et moderat alkoholforbruk.  Det gjelder særlig for brystkreft og tykk- og endetarmskreft. Og dette skjer i en tid hvor vi nyter stadig flere store og gode glass. Alkoholforbruket har faktisk økt med 40 prosent de siste 20 årene, og vinforbruket har tredoblet seg. Alkohol har blitt en naturlig del av mange sosiale begivenheter, og flere av disse kan naturlig nok knyttes til arbeidslivet.

I Kreftforeningen har vi tatt konsekvensene av ny kunnskap. Vi jobber for å forebygge kreft, og mener sammenhengen mellom alkohol og kreft er underkommunisert. Derfor har vi kampanjer for å øke forståelsen i befolkningen. Det betyr ikke at vi retter pekefinger og ber alle droppe alkoholen i hyggelige lag, men kanskje fører kunnskapen til at flere bytter ut noen av vinglassene med noe friskt og alkoholfritt. Og kanskje blir flere arbeidsgivere flinkere til å servere gode alternativer.

Vi i Kreftforeningen er opptatt av å leve som vi predikerer. Dette gjør vi blant annet ved å ha tydelige kjøreregler i tråd med våre holdninger. Vi har selvsagt sosiale samlinger med de ansatte, men alkohol blir aldri da betalt av Kreftforeningen. Konsekvensen er at flere drikker litt mindre. Likevel er det ingenting som tyder på at vi har det mindre hyggelig eller moro, tvert imot. Vi mener at disse grepene bidrar til en god bedriftskultur.

Så alle arbeidsgivere der ute; det er ikke mange grepene som skal til for at vi alle drikker litt mindre – for helsens skyld.

 

 

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter