Posts Tagged ‘rusmiddelbruk’

barn av rusmiddelavhengige
18Camilla Lynne Bakkeng

Camilla Lynne Bakkeng15. april 20161 Kommentar

«Men det verste var å bli sviktet av mamma»

Sitatet er ikke hentet fra en unik historie. Jeg bare hørte det igjen. Og igjen ble jeg rørt av smerten det beskriver. Og bli sviktet av den tryggeste personen i et barns liv må være det største sviket som kan oppleves.

Sitatet taler på vegne av mange barn som har vokst opp med overdreven alkoholbruk eller rusmisbruk i hjemmet. «Det var nå én ting at pappa drakk, at han ble full, at han var rar eller for syk til å være med på danseoppvisningen. Men at mamma ikke tok oss barna og dro fra han, var verre.» Frykten barn føler når mor eller far oppfører seg annerledes enn de pleier på grunn av rus, kan være vanskelig å ta innover seg. Den uforutsigbare oppførselen, de voldsomme humørsvingningene eller kranglingen med den andre forelderen. Skammen er stor, situasjonen er pinlig og ansvaret barna tar på seg for å normalisere familien er større en hva barneskuldre skal bære.

Flere studier viser at barn som vokser opp i hjem preget av rusmiddelmisbruk har forhøyet risiko for en rekke problemer. Dette kan vise seg allerede når barna er små. På skolen kan barna slite med konsentrasjon, læring og sosialisering. Vanskene kan følge barna inn i ungdomsårene. Sammenliknet med andre unge voksne har barn som har vokst opp i en misbrukerfamilie økt risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske problemer. Dette kan gi utslag i depresjon, spiseforstyrrelser og psykosomatiske lidelser hyppigere enn hos normalbefolkningen. De er også i større grad enn andre i risiko for å utvikle egne rusproblemer (Lindgaard, 2006).

Så når mamma og pappa svikter, hvem stiller opp da? Besteforeldre? Naboen? Tante? Læreren? Barnehageassistenten? Det er ofte mange mennesker utenfor familien som ser at noe ikke er greit, som skjønner at barna i familien påvirkes av mors eller fars alkoholbruk, som snakker om det, som til og med synes synd på barna. Det hjelper bare så lite. For jo flere som ser at noe er galt, jo større er sjansen for at ingen tar tak i det. «Det er sikkert noen andre som gjør det.» Men det burde jo vært omvendt, burde det ikke? Jo flere som ser, jo større er muligheten for å få hjelp!

Det er usikkert hvor mange barn i Norge som har det vanskelig på grunn av voksne omsorgspersoners rusmiddelmisbruk. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har beregnet at 50-150 000 barn i Norge lever med foreldre som er avhengige av rusmidler (Rossow, Moan & Natvig, 2009). I en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2011 heter det at 90 000 barn her i landet har minst en forelder som misbruker alkohol og hos 410 000 norske barn har en av foreldrene en psykisk lidelse.

Kollegaen din er ikke bare en kollega. Hun er mor, datter, kone, søster, bestemor, venninne. I det du tar praten med en kollega, og forteller at det du opplever gjør deg bekymret, blir du også barnets stemme. Ved å forebygge og håndtere rusproblematikk i arbeidslivet oppnår vi så mye mer enn en ship-shape kollega på jobb. Din prat med en kollega kan føre til endringer som berører mange i hennes liv. Din prat med kollegaen kan være det dyttet som skulle til for at hun snakket med legen sin, eller kontaktet hjelpeapparat for pårørende.

Målet er ikke å bli terapeut men å fortelle hva du opplever i din relasjon til kollegaen din. Er det konkrete hendelser, eller atferdsendringer som er bakgrunnen for bekymringen tar du det som utgangspunkt i samtalen. Kanskje du kan informere om hvilke hjelpetilbud som finnes for pårørende, og være en støttespiller som går sammen med henne. Det viktigste er at vi bruker arbeidsplassen som arena for å skape åpenhet og et nyansert språk, slik at flere kan får hjelp.

Så hva er vi så redd for? Hvorfor unngår vi å ta praten? Hvordan kan vi forsvare denne unnvikelsen med frykt for å ta feil, når vi vet hvilken frykt barna lever med?  Det tar mange år å erkjenne et alkoholproblem og å søke hjelp. Noen ganger like mange år som det tar for et barn å vokse opp. Barndommen får de ikke tilbake.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter
Sommerferie
2Are Tomasgard

Are Tomasgard26. juni 2015Legg igjen en kommentar

For en del kan det være vanskelig å komme tilbake på jobb etter ferien

Økt alkoholbruk kan skape utfordringer for mange i sommer. For en del kan det være vanskelig å komme tilbake på jobb etter ferien. Det er behov for refleksjon på arbeidsplassene om alkoholkultur og ulike former for avhengighet.

Går utover jobben
Rusmiddelbruk på fritiden er en sak for arbeidsgiverne når det får negative konsekvenser for jobbhverdagen. Akan har utviklet såkalte dilemmaverktøy med tanke på å få opp diskusjonene omkring bruk av alkohol i arbeidslivet. Disse bør virksomheter ta i bruk, da en er tjent med en åpenhet om både skrevne og uskrevne spilleregler på arbeidsplassen.

Dilemmaverktøyet består av filmer, diskusjonstemaer, tips og råd om alkoholbruk og bakrus knyttet til jobben. Målet er å få til refleksjon rundt alkoholkultur, hva som er greit og hva man kan gjøre for å hindre uønskede situasjoner.

Ferien er en tid hvor alkoholforbruket definitivt går opp for de fleste av oss. For de aller fleste byr det ikke på problemer. Selv om prosentandelen som får problemer med alkohol i ferien er liten, er antallet mennesker det handler om likevel veldig stort. Mange rammes indirekte, som barn og ektefeller eller andre som står nært.

Ungdomsfyll
Det kan også være snakk om ungdom som har fått feriepenger for første gang og drar på heisatur med venner. Ungdommer på fylla i utlandet kan gjøre ting de verken har ønske om i edru tilstand eller kontroll over i beruset tilstand. I ytterste konsekvens gjør noen handlinger de må leve med resten av livet.

Refleksjon
Selv om ferien er velfortjent fritid som en disponerer fullt og helt selv, så er det likevel slik at vi skal tilbake i arbeidslivet etter ferien. Da kan det være forskjell mellom de som har brukt ferien til å «lade opp batteriene» gjennom bevisste valg med både opplevelser, stabilitet og hvile – og de som har ruset seg gjennom en ferie som stort sett ikke har handlet om noe annet. Hvilket arbeidsmiljø bidrar vi til og hvordan har vi det selv?

Det er tid for refleksjon og for å ta noen valg i forhold til hvilken sommerferie vi ønsker for oss selv og våre aller nærmeste. Håper denne bloggen har bidratt til refleksjoner.

Med dette ønsker jeg alle en riktig god sommerferie.

Del ...Share on FacebookTweet about this on Twitter